Husrens i indre Østfold: Folksomt i det lille røde huset
Regnet pisker ned på ruta og sola skinner utålmodig i små glimt gjennom de mørke skyene. Vi passerer åker og eng mens vi kjører mot Mysen i indre Østfold. Det er stille og rolig, og høsten har satt sitt preg på trærne rundt oss. Vi går ut av bilen og ser oss litt rundt, smiler litt av det lille røde huset som skiller seg ut blant de andre husene.
Her bor ekteparet Jeanett og Knut Remi Martinsen og den vesle hunden som møter oss i hagen. Det lille huset er på bare 60 m2 og har en koselig uteplass der hunden holder til. Det var Jeanett som kontaktet Medium og husrenser André Kirsebom, siden de opplever mye aktivitet inne i det vesle huset.

Redd for baderommet
Husrenser André Kirsebom og fotograf og medium Rebecca Byers blir tatt godt imot av ekteparet Martinsen som bor i huset. Hunden logrer og hilser oss velkommen. Vi blir vist inn i stuen og kaffen står på kaffetrakteren.
– Det er ikke hver gang denne fungerer, sier Jeanett og peker på kaffetrakteren.
– Bra de lar den fungere i dag da. Jeg er kaffetørst, sier André.
Vi setter oss i sofaen og Jeanett forteller hva hun har opplevd. Hun beskriver at hun har hatt problemer med komfyren og kaffetrakteren. Hun har også følt at hun har blitt beglodd i gangen.
– Jeg ble låst inne på badet en gang, sier hun og blir litt alvorlig i blikket.
– Hva skjedde? spør André.
– Jeg var på vei ut av badet, men dørhåndtaket satt helt fast! Jeg ble så redd, jeg kom meg ikke ut og fikk panikk. André lytter og spør om det var noe galt med låsen.
– Nei, vi har ikke lås på døra, det var som om noen stengte meg inne. Jeanett ser på Knut Remi som rister på hodet. Jeanett opplevde at hun en annen gang på badet hørte at noen sa «hallo!» og Rebecca og André ser forskrekkelsen hun ennå får når hun snakker om det.
– Mannen min pleier ikke å komme hjem på den tiden da jeg hørte dette. Likevel så jeg etter, men det var ikke ingen der, forteller Jeanett og griper hånden til Knut Remi. André spør om Knut Remi har opplevd noe lignende.
– Nei. Det er mest Jeanett som opplever disse tingene. Det eneste jeg opplever er at jeg kan høre lyder som ikke har vært her tidligere. Det er jo et gammelt hus, men jeg hører mest banking i veggene, sier han.
– Jeg dusjer med døra åpen nå! Tør ikke å lukke døren, tenker på at jeg kan bli stengt inne igjen, sier Jeanett, og setter seg enda mer nærmere Knut Remi. – Hunden vår stirrer ofte i luften på «ingenting» og kan oppføre seg som om det er noen i huset, forteller paret.
Energiavtrykk
Tv-en deres pleier å skru seg av og på av seg selv, og for noen uker siden hørte de at noe ble kastet mot veggen der bilen står. André forklarer ekteparet at det kan finnes forskjellige ting i huset. Det vanligste er energiavtrykk og besøk av ånder. Dette kan være familie, venner eller folk som har bodd i huset tidligere. Energiavtrykk er energi som er igjen fra personer som har gått over, eller energi fra personer som lever i huset nå, altså ikke ånder. Når personer har sterke følelser, kan dette settes igjen som avtrykk. Noen eksempler på slike følelser kan være glede, sorg eller smerte.
André reiser seg opp og forteller at han og Rebecca skal ta seg en runde i huset for å kjenne etter energier. I gangen blir Rebecca noe svimmel og kan kjenne på en ustø gange. Hun og André går mot soverommet og føler at det er litt ulik energi på hver sin kant av sengen.

– Disse energiavtrykkene er fra de som bor her og har ikke noe med åndelig aktivitet å gjøre. Jeg fornemmer en mann her. Han pleier å gå inn og ut av døra og peker mot utgangsdøra, sier André. Rebecca er enig, og de går utover mot kjøkkenet igjen. Paret følger spent med og venter i stuen.
Kanalisering
Vi beveger oss inn i stuen igjen og medium Rebecca kjenner nærværet av en ånd som kommer til henne mellom stua og kjøkkenet. André setter seg ned og tar en slurk av kaffen. Han begynner med kanaliseringen av en av åndene som han traff da de gikk gjennom huset.
– Jeg har med meg en person som gir meg smerter i vristen og hånden sin, sier André og tar seg rundt håndleddet. – Det er en dame her. Jeg ser henne som litt lavere enn meg. Håret er halvlangt og grått, og hun har problemer med å gå siden hun har problemer med det høyre kneet, sier han og tar på sitt eget høyre kne. André ser på Knut Remi og Jeanett. Han mener denne damen tilhører en av dem. Knut Remi rister på hodet siden han ikke kjenner henne igjen.
– Det må være noen i din familie, sier Knut Remi. Jeanett nikker og sier hun kan kjenne igjen damen som André beskriver. Jeanett mener dette må være hennes mormor.
– Denne damen var veldig aktiv da hun levde, fortsetter André. Jeanett nikker bekreftende.
– Hun fikk problemer med pusten og noe hun slet med en god stund før hun gikk over. Men hun formidler at hun hadde en naturlig alderdom og død. Kan du forstå at denne damen jobbet med en slags type produksjon eller produserte noe da hun var yngre? Jeg har en følelse av at hun drev en liten bedrift?
Jeanett husker ikke med det første, det kan ha vært da hun var yngre, men hun skal sjekke med sin mor. André setter seg ned i stolen.
– Det er litt avstand mellom der hvor hun bodde og der hvor du bor. Jeanett nikker bekreftende og smiler forsiktig.
– Din mormor snakker om sin mann og at han er ensom?
– Ja, sier Jeanett og feller en tåre.
– Hun er mye på besøk hos deg og hos sin mann. Hun prøver å trøste ham, men er veldig usikker på om han fanger opp hennes tilstedeværelse eller ikke, sier André.
– Han er veldig ensom etter at min mormor gikk bort. Han sørger seg nesten i hjel, sier Jeanett med gråten i halsen.
– Mormor sier at hun kom fra et sted nord for Lillehammer og at hun har et forhold til tettstedet Sjoa. Jeanett nikker og smiler til Knut Remi.
– Det stemmer, bekrefter hun.

– Jeg ser en tobakkspakke, gul nummer 3. Din mormor viser meg at hun røkte denne tobakken.
– Ja! Er det derfor jeg lukter tobakkslukt her inne i stua, sier Jeanett og ser spørrende på André.
– Ja. Det er hennes måte å si at hun er her på.
– Og jeg som alltid tenkt at det har vært noe Knut Remi har røyket, men han røyker jo ikke slik tobakk, sier Jeanett og begynner å le.
Vil ikke ha besøk
Mormor nevner også at noen som heter Kari og Kåre er relevant for henne. Det er folk hun har truffet på den andre siden. Jeanett kjenner dem ikke, men sier at hun skal sjekke.
Solen har gått ned utenfor vinduet og det har kommet et grålig skjær inn i den vesle stua. Vi får litt mer kaffe og setter oss til rette for å høre mer hva mormor har å si.
– Dere må dra opp til mannen min, han har det ikke greit alene, kommer det fra mormor.
– Vi har prøvd, men han vil ikke ha besøk, sier Jeanett.
– Dere må besøke ham selv om han ikke vil. Dere må stå utenfor døren til han åpner. Han er ensom og sørger, insisterer mormor.
Han trenger å få høre at hun som ånd besøker ham og passer på ham. Han har merket noe, men er usikker på hva det er og tør ikke snakke om det åndelige han opplever, forklarer mediet.
Brunt hus

– Kan du forstå et brunt hus i forhold til din mormor og morfar?
– Jeg vet at det har vært brunt tidligere, sier Jeanett. Knut Remi retter seg opp i sofaen og kikker ivrig på Jeanett. Det fine været er blitt erstattet med duskregn som setter sitt preg på vinduene.
– Din mormor forteller at din morfar har vondt i kneet sitt og at hun har vært hjemme hos din morfar og flyttet på noen glass for å vise at hun er der og gjøre seg til kjenne, sier André.
– Jeg vet ikke noe om det. Vi har ikke sett morfar på en stund, kommer det fra Jeanett.
– Hovedårsaken til at det har skjedd så mye åndelig aktivitet her hjemme hos dere, er fordi din morfar trenger hjelp! Kan dere forstå dette, sier André og ser spørrende på ekteparet.
– Men han vil jo ikke ha besøk, gjentar Jeanett.
– Din mormor forteller om en delfiakake. Dere må bake og ta den med til morfar! Jeanett og Knut Remi ser overrasket ut.
– Akkurat den kaken pleide vi å lage sammen og morfar elsket den kaken, sier Jeanett.
– Det er derfor dere må lage den og bruke den som en inngangsbillett inn til din morfar slik at dere får kontakt og kan trøste ham.
Hjelper hverandre i åndeverden
– Det er også en annen energi her i huset, sier André, og reiser seg opp fra trestolen han sitter på. Han får kontakt med mannen som både Rebecca og André la merke til i gangen i det vesle huset.
– Denne mannen hører til huset her og han har hjulpet mormoren din å komme gjennom til dere. Jeanett og Knut Remi ser overrasket ut.
– Det er slik at man hjelper hverandre i åndeverden. Litt som vi mennesker hjelper hverandre i denne verden. Din mormor har fått hjelp av denne mannen, som har en sterkere energi til å komme gjennom. Det er han som sørger for røyklukten og det er han som har tuklet med kaffetrakteren og komfyren. Jeanett og Knut Remi begynner å le og synes det hele er ganske interessant. Hun har gjort det på den måten for at det skulle bli veldig tydelig.
– Jeg skal snakke mer med mannen som er på besøk her nå, sier André. – Når jeg tar kontakt ser jeg at han er høy og slank, gammel og vi skal tilbake i tid. André blir med ett veldig hes i stemmen og ser ut av vinduet. Rebecca bemerker at han blir hes.
– Hva skjedde nå, André? Stemmen din forandrer seg.
– Ja, jeg føler jeg blir eldre og får mye hesere stemme. Jeg blir hes i stemmen fordi han er så nær. Knut Remi og Jeanett smiler og synes det er artig.

– Kan du forstå at det har vært en gård lenger opp på den andre siden her, sier André og peker i retning bak huset. – Dette huset skal ha blitt brukt som kårbolig og litt som verksted. Da vi var i kjelleren så jeg også at det var krukker med honning der tidligere, akkurat som det ble lagret honning her, sier André. Jeanett og Knut Remi ser spørrende på hverandre.
– Jeg har prøvd å finne ut hva det har vært her tidligere, men har ikke kommet til bunns i dette helt enda, sier Jeanett.
– Mannen har ikke så mye med dere å gjøre. Han har vært her for å hjelpe mormoren din, og han har vært veldig opptatt av dette stedet og hvordan det går her, forteller André og setter seg ned på stolen igjen.
– Er han sint på oss? Han virker så streng, spør Jeanett.
– Nei, overhodet ikke. Grunnen til at dere får den følelsen er at dere ikke har skjønt hvem det er, og dette har vært utrygt for dere og det kan da oppfattes som negativt. Mannen har sin egen familie å passe på og han vil trekke seg tilbake nå som mormoren din har kommet gjennom. Han røykte også, så noe av den tobakkslukten dere har kjent kan også komme fra ham, men denne har en sterkere lukt, for han røkte pipe, sier André. Ekteparet nikker.
Kjøkkenet
– Det er rolig på kjøkkenet nå, sier André og peker mot kjøkkenet som ligger like ved stuen.
– Jeg skal høre mer om denne komfyren siden han har vært med på å påvirke de elektriske tingene på kjøkkenet.
– Det går jo på meg, jeg jobber mye på kjøkkenet og jeg får ikke laget maten en gang, sier Jeanett med store øyne.
– Det er en beskjed i dette. Din morfar trenger mer mat. Kan du forstå blomsterknopper, spesielt hestehov og prestekraver? André ser på Jeanett.
– Jeg lærte mye om blomster som ung pike, sier Jeanett.
– Mormor forteller at hun synes du bør bruke mer tid på drivhus og blomster. Du sier til deg selv at du ikke kan dette, men din mormor lærte deg mye da du var ung. Hun vil at du skal få «grønne fingre». Du kan mer enn du tror og det vil gi deg mye glede i hverdagen. Hun sier du skal lese deg opp og bli flinkere enn du var før.
Jeanett ser bort på Knut Remi og minner ham på at dette nevnte hun jo for ikke lenge siden da de snakket om å få et drivhus.
Allergiplager
– Kan du forstå at du har hatt en del plager med allergi, kommer det fra André. Jeanett begynner å le og forteller at hun må vaske huset hele tiden fordi hun sliter med allergi.
– Din mormor forteller at du har jobbet i en klesbutikk tidligere, og da slet du ikke så mye med allergi. Allergien utløses ofte av dine forventninger til at du skal få det og at du har hatt disse plagene i mange år. Ikke all allergi kommer på grunn av støv og andre saker som trigger det. Når en forventer at allergien skal komme, har man så mye fokus på det at man blir for sensitiv. Sensitiviteten er med på å forverre symptomene. Tenk at du skal bli bedre og at allergien er på vei til å forsvinne. Da vil du kanskje plages mindre. Jeanett ser overrasket ut, men nikker til det mormoren kommer med.
– Det å begynne med blomster og få deg en hobby kan gjøre at du glemmer allergien og får andre ting å tenke på, sier André. Knut Remi er enig og ønsker at Jeanett skal få seg en hobby hun kan trives med.
– Mormoren til Jeanett forteller også at Knut Remi har noen plager med det venstre øyet sitt.
– Ja, det stemmer, jeg ble skadet for en tid tilbake, sier han.
– Prøv å få litt healing på øyet, er rådet.
– Har mormor det bra nå, spør Jeanett med tårer i øynene.
– Ja, det har hun. Hun er ofte på besøk hjemme hos din mor som hun ønsker å snakke med. Kan du skjønne at din mor har en tendens til å leve bakover i tid, og at hun synes det er vanskelig å gi slipp på ting?
– Ja, det stemmer, kommer det fra Jeanett. – Kan du se hva min mamma gjør hver dag, spør hun?
– Nei, jeg kan ikke se det, men din mormor gjør det og passer på. Hun har ikke tenkt å snakke om din mor, hun mener at dere må holde fokus på dere selv og gjøre positive ting i hverdagen. Paret sitter tett sammen i sofaen og holder rundt hverandre.
Farmoren kommer også
Rebecca reiser seg opp og sier at hun har med seg en dame.
– Damen jeg har med meg er rask til bens. Hun har mellomblondt hår og er opptatt av å ha det ryddig rundt seg. Jeg ser at hun løser kryssord og hun gjør dette til og med stående. Hun har problem med spiserøret og går alltid med et gullsmykke rundt halsen. Hvem av dere kjenner igjen denne damen, spør Rebecca?
– Det høres ut som min farmor sier Jeanett.
– Du kunne alltid stole på henne, forteller Rebecca. – Din farmor sier at du fortsatt kan skrive brev til henne. Skriv hva som plager deg så skal hun hjelpe deg. Noen ganger holder hun en hånd på skulderen din.
– Det er så rart du sier dette. Jeg føler av og til at noen holder på skulderen min. Rebecca setter seg ned i stolen og Jeanett spør om det er mulig å få kontakt med en spesiell mann.
– Jeg skal se om han kommer, sier Rebecca.
– Denne mannen som kommer nå døde brått. Han har skjegg og var mørk i håret. Kan dette stemme spør Rebecca.
– Ja, det stemmer, kommer det fra Jeanett. Rebecca retter seg opp i stolen.
– Han var mye ute og kjørte bil og drev stadig med nye prosjekter. Han er ikke så ofte på besøk hos dere. Han er ikke helt klar for å gi beskjeder til deg enda. Han er redd for at det vil bli for emosjonelt for deg. Han vil ikke at du skal tenke så mye på ham, men ha fokus på ditt eget liv. Selv om han ikke vil snakke så mye, forteller han at han er veldig glad i deg, sier Rebecca. Jeanett tørker noen tårer og sier at denne mannen var som en bror for henne selv om det var hennes fetter.
Rolig og avslappet energi
Det er blitt en rolig og avslappet energi i huset. Knut Remi og Jeanett føler seg tryggere i huset nå som de vet hvem som har vært på besøk. Ved utgangen tester André at platene på komfyren nå fungerer som de skal.
– Neimen har du sett, sier Jeanett og smiler. – Nå kan jeg lage mat igjen, sier hun og titter på Knut Remi som ser fornøyd ut. Vi blir fulgt ut av paret og hilser på hunden som har våket over huset mens vi har hatt en god husrens hjemme hos familien Martinsen.
En uke etter besøket kan paret fortelle oss dette.
«Hei! Jeg spurte min mor om hvem Kari og Kåre er. Det er tante og onkel til mamma. Det er ikke rart at de er mye sammen. Vi skal også besøke morfar denne uken».
Ønsker du en gratis husrens? Ta kontakt på mail@aspirit.no.
For å lese resten av denne artikkelen må du bli abonnent.

Medium Digital
Fri tilgang til Medium +
Tilgang til digitale magasiner

Medium Magasin
6 utgaver i året
Mediums årshoroshop inkludert

Medium Komplett
Fri tilgang til Medium +
Tilgang til digitale magasiner
6 utgaver i året