Adrian arvet farens hus i Ytre Enebakk – et hjem som rommer mer enn bare minner. Etter uforklarlige lyder og en vedvarende følelse av ikke å være alene, ba han Medium om hjelp til å forstå hva som skjuler seg i huset.

Hører skritt i trappen og stemmer fra fortiden

Uforklarlige lyder, skritt i trappen og en vedvarende følelse av å bli sett har gjort hverdagen urolig. Spenningen i huset har satt seg i kroppen, og Adrian kjenner seg stadig mer anspent. Nå har han bedt Medium om hjelp til å finne ut hva som skjuler seg bak opplevelsene.

Etter at Adrian flyttet inn i huset han arvet i Ytre Enebakk, har han fått fornemmelser av at han ikke er alene i huset. Han føler at noen ser på ham, og han hører skritt og lyder både fra stua og fra trappa i gangen. I tillegg skimter han skikkelser rundt seg når han sitter i sofaen og skal slappe av. Skuldrene er litt høye, og Adrian har blitt anspent av stemningen i huset.

Han er usikker på om det han opplever i huset er av god eller ond art, og føler seg ofte tynget. Han har derfor kontaktet Medium for å få hjelp til å forstå hva som foregår i huset.

Medium har gjentatte ganger forsøkt å avtale tidspunkt for å dra på husrensen i Enebakk, men flere ganger har det blitt avlyst i siste liten på grunn av situasjoner som har oppstått underveis. Rebecca Byers og Anette Flesjø går og småprater om dette i oktobersola på vei oppover gata der huset til Adrian ligger. Innerst i veien ligger det. Vi trenger ikke å sjekke adressen, vi kjenner på oss at det er her vi skal. Litt etterpå kommer også Jenny Sørensen som også skal være med på husrensen.

Kjenner på et mørke

Adrian tar oss imot ved inngangsdøra. Vi henger av oss yttertøyet og går opp trappa til stua. I trappa hører vi med en gang lyden av tunge mannsskritt ved siden av våre egne. I stua er gardinene trukket for på noen av vinduene, men med så mange vinduer som det er i denne stua, flommer lyset inn i hele rommet. Likevel kjenner vi på et mørke med gang vi kommer inn i rommet.

– Hører du gjøkuret? spør Anette mens Adrian er på kjøkkenet og lager kaffe.

– Ja, jeg hører klokka slår høyt, svarer Rebecca.

Vi går innover i stua mot spisebordet. Rundt hjørnet ser vi et gjøkur på veggen. Uret går ikke, men vi hører det godt begge to. Det er åndeverden som har begynt å kommunisere.

***Gjøkuret på veggen står stille, men lydene lever videre. For Adrian ble klokka et tydelig tegn på at huset rommer mer enn det øyet kan se.***

Adrian serverer sterk kaffe og vi setter oss ned og prater litt om hva han opplever i huset.– Jeg ser så mange skikkelser her at det er plagsomt. Jeg føler at jeg blir sett på og at de nesten følger etter meg.

Adrian synes det er en «bråkete» energi i huset, og er usikker på om det bare er ham selv som er i huset eller om det er mange flere.

– Jeg føler meg ikke akkurat alene her, sier han.

Ånder på besøk

Vi forteller hvordan vi gjør en husrens. Vi starter med å kjenne på energiene på stedet. Energiene kan være både avtrykk og ånder. Avtrykk er energiavtrykk som vi kan merke etter tidligere hendelser og følelser. Vi kan ikke kommunisere med avtrykk. Ved sterke følelsesmessige hendelser kan det skapes sterke avtrykk. Ånder kan vi kommunisere med.

Vi starter på runden rundt i huset og kjenner på energiene. Vi kommer i kontakt med åndene i huset som vi både ser og hører med en gang. Det er en dame som snakker om uret og om møblene, og en mann som tydelig kommer frem i etasjen oppe. I tillegg er det en katt fra åndeverden som smyger seg rundt beina våre.

– Får du ofte vondt i hodet når du er her? Jeg kjenner det er avtrykk her, luften føles som seige vegger og at jeg får vondt i hodet, sier Jenny.

Adrian bekrefter at han sliter med det.

**Medium Jenny Sørensen er også med på denne husrensen, sammen med Anette Flesjø og Rebecca Byers.**

Arvet farens hus

Anette får opp en følelse av en mann som hun tror er faren til Adrian. Han forteller mye om huset, og at Adrian har arvet det fra han.

– Det er alltid litt rart her etter at pappa døde og jeg tok over, nikker Adrian.

I tillegg til faren som kommer på besøk fra åndeverden, er det også avtrykk etter den siste tiden hans her, fortsetter Anette.

– Jeg kjenner at han var syk og at det er energiavtrykk etter en periode som var tung for ham, med redsel og håpløshet knyttet til sykdommen. Vi kan jobbe litt med å rense dette avtrykket etterpå. Men først skal vi la faren din få snakke. Han forteller at han hadde en vanskelig sykdom, og at det var det han døde av.

Anette beskriver hvordan faren ble påvirket av sykdommen, med flere av plagene som Adrian kjenner igjen.

– Jeg kjenner også at jeg blir helt stiv i fingrene. Det må ha vært vanskelig for ham å bruke hendene, sier Anette og viser med hendene.

Adrian nikker bekreftende. Han kjenner også igjen de karakteristiske hendene som faren viser gjennom Anettes.

– Jeg får så lyst til å se på fuglene! Han vil bort og se på fuglene i vinduet. Han tar meg med bort hit, sier Anette, og går bort til vinduet, tar gardinen til side og kikker ut.

– Ja, sier Adrian og ler. – Han satt ofte der og så ut av vinduet og på fuglene. Han var glad i fugler. Han gav de mat der ute.

***Anette Flesjø får kontakt med det hun tror er Adrians far.***

Ønsker kontakt med Adrian

Anette fortsetter med å fortelle at faren ønsker kontakt med Adrian.

– Han har hatt lyst til å si til deg at han er her. Han lager litt lyd og bevegelse for at du skal se ham. Han går i trappa og rundt i stua ofte for å få din oppmerksomhet. Han forteller at han vil at du skal ta vare på huset hans, sier Anette.

Adrian nikker noe overrasket, og forteller at han har vært litt usikker på hva han skulle gjøre med huset han arvet.

– Faren din viser meg at han har tatt vare på huset, skiftet lister og vinduer, han måler opp og viser meg alt. Jeg hører han sier at han ikke bygde huset, han kjøpte det.

– Det stemmer. Han var flink med vedlikehold også, sier Adrian.

– Faren din forteller at han og moren din ble skilt. Han forteller at hun tok med seg deg og at og du flyttet ut. Han er veldig lei seg for at forholdet gikk i stykker og at de ble skilt.

– Jeg ville egentlig ikke flytte, men måtte bo et annet sted da de ble skilt, nikker Adrian.

Faren ønsker nå at Adrian skal se på huset som sitt eget hjem. Han oppfordrer derfor sønnen til å ta eierskap til huset og gjøre det til sitt eget. Når han forteller om hvordan planløsningene bør gjøres om, ler Adrian litt og forteller at faren hadde flere tegninger av akkurat denne løsningen.

– Han takker for at du hjalp til da han var syk, men samtidig ser jeg at han var så syk at han ikke ville vise deg det. Men han fikk hjelp også av en annen mann. Han snakker om en mann som kommer opp her. Han handla og kom med poser. Jeg hører han trampa opp med sko og støvler på, sier Anette.

– Det var farfar som kom og hjalp til med å handle. Han kom alltid inn med skoa på, sier Adrian.

**Adrian følger spent med mens Anette i bakgrunnen kanaliserer faren hans.**

Anette forteller videre at faren takker farfaren din for at han hjalp med det praktiske, og sier at han ikke var så god på å beskrive hva han følte. Faren oppmuntrer Adrian til å begynne med å sette ord på følelser og opplevelser, og at Adrian må gi seg selv muligheten til å rydde opp i vanskelige følelser når det skjer ting i livet.

– Nå gratulerer han deg med ny bil. Det synes han er bra, sier Anette. Faren snakker videre om bilen og mener det er en fin mulighet for Adrian å dra innom steder for å ordne litt på bilen, få kontakt med kompiser og komme seg ut.

Adrian bekrefter at han kjøpte ny bil for ikke lenge siden.

Bestemoren kommer også på besøk

Rebecca har lenge hatt med seg en dame og hun begynner å beskrive henne og hvordan hun gikk og beveget seg. Hun beskriver at hun ble en eldre dame, hvordan hun pleide å kle seg og hvordan hun la håret sitt. Rebecca spør om Adrian kjenner henne igjen som sin bestemor.

Han nikker og bekrefter dette, men er litt overrasket.

– Er hun her også? Det hadde jeg ikke trodd!

– Du har arvet møblene hennes, sier Rebecca.

– Og gjøkuret som har laget mye lyd her også. bestemoren din kikker ofte inn på kjøkkenet. Hun følger med på hva du lager. Hun snakker om at du har litt for enkelt kosthold, og oppfordrer deg til å variere litt mer på kjøkkenet.

Etter at Adrian flyttet inn i huset han arvet i Ytre Enebakk, har han fått fornemmelser av at han ikke er alene i huset. Han føler at noen ser på ham, og han hører skritt og lyder både fra stua og fra trappa i gangen.

Adrian bekrefter det Rebecca sier, og er ikke fremmed for at bestemoren kan ha rett i at kostholdet har potensiale for mer variasjon. Bestemoren forteller videre om at ikke alle venner har vist seg å være ekte venner, og minner Adrian på at han har et vinnende vesen og er en som folk kan prate med. Rebekka ler og sier at bestemoren er veldig tydelig på at Adrian må få seg en kjæreste.

– Hun synes ikke du skal være ensom og at nå er det på tide! Hun viser seg med en kjole og er yngre nå. Hun er litt fin. Hun synes du må finne deg en dame, en som er litt elegant sånn som hun selv var, fortsetter Rebecca. Hun viser meg da hun møtte din bestefar. Det virker som han var i militæret da de traff hverandre.

– Jeg kjenner ikke så godt til detaljene i historien, men de traff hverandre på den tiden. Jeg tror det var da han var på sesjon, svarer Adrian.

– Bestemor sier at han var veldig kjekk, han bestefaren din. Hun synes at du må kle deg opp og komme deg ut, avslutter Rebecca.

Koselig besøk av pus

Katten som vi merket da vi kom inn huset kommer nå tydelig frem. Han dulter borti bena våre. Rebecca beskriver det som en katt som har bodd her inntil nylig, og Adrian kjenner igjen katten sin.

– Jeg gravla pusen forrige uke. Den ble over 20 år gammel. Det er hyggelig å kjenne at den også er her.

Renser energien

Vi avslutter husrensen med å rense avtrykkene i rommet. Det er avtrykk i stua som vi kan kjenne på som litt «tung» energi. Farens følelser og opplevelser fra den siste sykdomstiden, kombinert med bekymringen og anspentheten som Adrian har kjent på, har bidratt til dette. Vi setter oss ned og jobber med energien sammen.

Rebecca sier høyt hvordan vi visualiserer lys og flytter det fra rom til rom i huset slik at vi sammen renser energiavtrykkene. Umiddelbart kan vi merke en forbedring i energien – det er som om noe «letter».

Opplevelsene etterpå

Senere på kvelden samme dag som vi var på husrens får vi en hyggelig SMS fra Adrian.

«Takk for at dere var her. Dere gjorde en skikkelig bra jobb. Det er fint å ha pappa og besta innom, og der føles lettere å være her nå».

Vi snakker også sammen på telefon et par uker senere om hvordan det har vært i den siste tiden. Fornemmelsen Adrian har hatt i huset av ikke å være alene, har vist seg å stemme. Det er blitt litt roligere, men han kan fortsett se og høre skikkelser. Nå vet han at det er åndeverden som kommuniserer, og han føler seg trygg på at det ikke er noe ondt i huset. Adrian har også fulgt flere av rådene han fikk av «sine» i åndeverden.