Besøksgård med åndelig besøk

Husrens i Trysil:

Husrenser André Kirsebom har kommet fra Oslo til huset i Trysil der Kathrin Slydal bor, som er initiativtakeren til besøksgården. Han setter seg ned sammen med Kathrins venninne Julien, som hun bygger opp gården sammen med. Kathrin starter med å fortelle om en del ting hun har opplevd de siste to årene siden hun kjøpte gården.

– Det begynte med stemmer. Det hørtes ut som om de kom fra en radio. Jeg hørte dem i bakgrunnen mens jeg satt i stua. Det var tre forskjellige stemmer som snakket. Det var det første uforklarlige jeg opplevde her på gården, forteller hun.
André spør om hun har en radio i huset, men det har hun ikke.
– Jeg prøvde å gå ut av huset for å høre om stemmene kom fra utsiden, men kunne ikke finne noen steder de kom fra. De bare er der!
– Hvorfor tenker du at det er en radio, og hva hører du? Og hvorfor tenker du ikke at det personer som prater? spør André.
– Jeg vet ikke, det hørtes ut som det stod på en radio med mennesker som pratet. Noen ganger i det siste har jeg kunnet høre musikk også, sier Kathrin.
– Og du har fremdeles ingen radio her? spør Andrè.
– Nei, det har jeg ikke, sier Kathrin bestemt.

Unaturlig og litt skremmende

Det er flere ting som er unaturlige og litt skremmende her. Rett etter at hun flyttet inn i februar 2020 skulle hun legge seg. Kathrin lukket igjen PC-en og la seg til å sove. Midt på natta våknet hun av at intro-låten til en tv-serie hun hadde sett på begynte å spille. Hun ville selvfølgelig skru den av, men for første gang måtte hun slå inn pinkoden på PC-en for å komme seg inn på den. Serien var «The Good Doctor».
– Jeg synes det var ganske rart ettersom jeg ikke pleier å bruke pinkode for å komme meg inn på PC-en, forteller Kathrin.

Julien bryter inn.
– Det har også skjedd meg og min samboer Benjamin i huset der vi bor. Hun peker på et hus som ligger litt lenger ned i skråningen. Det har vært mye rart og unaturlig her også. En dag dro paret for å vaske bilen. Da de kom hjem, bestemte de seg for å gå en tur med hundene. Da de gikk forbi bilen så de et lite håndavtrykk på den nyvaskede bilen.

– Vi har av og til besøk av en jente på gården, men denne dagen hadde hun ikke hadde vært her. Hun har heller ikke så små hender. Det var veldig rart, men vi ble ikke redde. Det samme skjedde igjen på vinduet og på et speilet inne i huset. Håndavtrykkene var veldig små, og det kom også et lite avtrykk på speilet i garderoben. Håndavtrykkene har kommer mange steder. Den første uken vi bodde her «så» hundene et eller annet. Blant annet reagerte de på noe i trappene inne i huset. Den ene satt på sofaen og bjeffet en halvtime rett ut i luften på ingenting.

– En annen ting som var særdeles rart, var et brev som flyttet på seg. Brevet var veldig personlig, og jeg hadde gjemt det i en skuff på kjøkkenet. Ingen visste om det. En kveld jeg var ute en tur, var brevet satt opp i en stor lysestake inne på soverommet mitt i 2. etasje da jeg kom hjem, forteller hun.
– Så brevet ble altså flyttet fra kjøkkenet til soverommet? spør André.
– Ja, sier Julien. – Og ingen visste om brevet eller at det lå i skuffen. Jeg hadde ikke sagt det til noen fordi det var så personlig.

Husene de bor i ligger litt unna hverandre, men før i tiden tilhørte de den samme gården. André blir med jentene rundt og titter. Når han kommer tilbake, tar han kontakt med åndene for å se hvem som er på besøk på gården.

Kanaliseringen starter

André føler først en gammel mannlig energi. Det er en høy, slank mann på ca. 180 cm. Han ser kun noen tufser, men han viser at han hadde mye hår med fall tidligere. André får en følelse av at han har bodd på gården. Han sier han ble 83 år. Han forteller at det er mye skog på eiendommen og at dette var en viktig inntektskilde. Han får også en følelse av at eiendommen har vært i familien i generasjoner. Han virker litt nervøs, det er noe som ligger igjen fra tidligere tider.
– Kan du forstå noe av dette? spør André og ser på Kathrin.
Hun nikker bekreftende.
– Mannen snakker også om en jente som pleide å bo her tidligere som vil prate med oss. Han kjente godt til henne, men vi skal komme tilbake til jenta senere. La oss først høre hva mannen har å si. Kathrin, kan du skjønne at denne mannen hadde to søsken?
– Ja, en søster og en bror. Jeg kjenner godt til søsteren, hun lever ennå. Vi kjøpte stedet av datteren til mannen, forteller Kathrin.

Ensom og tilbaketrukket

Mannen viser André at det er et vann i nærheten, og snakker om at fiske var viktig for gården.
Begge jentene smiler bekreftende og forteller at det ligger et vann like i nærheten og de forstår godt det med fiske.– Jeg får opp ensomhet. Han bodde alene her i huset. Jeg får opp en at det var en skilsmisse som var årsaken. Kathrin nikker bekreftende.

– Det er ensomt, men han likte å være tilbaketrukket. Kan du også forstå at det har vært konflikter mellom ham og datteren som bodde i huset nedenfor, der Julien bor nå. Selv om det var kjærlighet mellom dem, prøvde de å overse hverandre. Det var mange harde ord og konflikter. Han er litt lei seg for dette og for at stedet ser ut som det gjør. Det skulle vært bedre vedlikeholdt. Men på den annen siden var det jo kanskje bra siden det gjorde at du fikk kjøpt stedet til en god pris.
– Det stemmer, sier Kathrin og smiler.

Må pusse opp huset

André får inn at mannen er glad for at Kathrin kjøpte stedet, for datteren til mannen ville ikke ha det. For henne var det en del dårlige minner og dårlig energi her på grunn av all kranglingen. Nå som hun har tatt over, er det blitt god energi her. Han bryr seg fremdeles, for gården var livet hans. Han hadde flere småjobber, drev med litt kjøring og jobbet på sagbruket.

– Så får jeg inn at han hadde problemer med å snakke på slutten. Jeg merker det siden jeg får problemer med å snakke nå, sier André, som begynner å stamme slik som mannen gjorde på slutten. Han renser stemmen og forteller at mannen har mye han vil fortelle.

– Han ønsker deg lykke til med gården, Kathrin. Han sier at du må pusse opp, og han ønsker å komme med noen forslag. Mannen tar med seg André bort til vinduet og sammen ser de på et hus litt nedenfor. Det er den delen av gården der Julien og samboeren bor.
– Det må pusses opp og males. Mal gjerne husene i sterke farger, han vet at du liker det. Bruk forskjellige farger på bygningene, gjerne flere på hver vegg. Lag det til en egen opplevelse for de som skal komme på besøk på gården. En opplevelse som sprer undring og glede.

Videre forteller han at han synes det er fint med alle dyrene, og fiskedammen på gården er fin. Men det er viktig at det er fisk i dammen slik at de som kommer på besøk kan fange fisk. Han snakker om å lage turløyper som kan bli til en slags orientering med oppgaver som kan løses underveis. Barn og unge liker å «knekke nøtter». Mellom husene er det en gressplen som kan brukes til aktiviteter, spill og lek.

Mannen forteller at åndene har mange gode råd om hvordan gården kan drives. Men det viktigste er den positive energien som nå er på stedet. Så trekker han seg tilbake for vi skal få snakke med jenta som besøker huset.

Fra eldre tider

André sier det kommer inn en jente. Hun viser seg som 4-5 år gammel, for det var den beste tiden i hennes korte liv. Hun hører til på gården, men er fra eldre tider.
– Hun er en generasjoner eldre enn mannen vi hadde kontakt med. Dere kjenner ikke henne, men om dere snakker med søsteren til han som bodde her, vil hun ha kjennskap til jenta. Det er i hvert fall det hun forteller meg, sier André og tar slurk vann og en kort pause for å få bedre kontakt med jenta.

– Hun viser meg at hun løper rundt i området. Hun døde ganske ung, rundt 8 år gammel, men hun liker best å vise seg som en femåring.
– Det vil passe med håndavtrykkene, sier Kathrine.

– Hun innrømmer at det er hun som laget dem. Hun var født et annet sted, men familien flyttet hit da hun var ung. Hun er fylt av glede. Hun døde fordi hun var syk og ikke fikk i seg nok næring. Nå er hun opptatt av å hjelpe mennesker og hun elsker å følge med på hva dere gjør her på gården. Hun liker at du har så god energi, Kathrin. Hun vil hjelpe deg.
Begge åndene som har kommet gjennom vil hjelpe med gården. De ønsker at det skal bli en god besøksgård for unge mennesker. Jenta snakker om at det også kan være et sted der det åndelige får lov til å være naturlig, litt som det var med Marcello Haugen. Hun snakker om en spirituell gård og at det kan lages et eget sted der man kan meditere. Marcello laget en kirke. Det er ikke det som skal være her, men en slags delvis åpen paviljong i vikingstil med en bålplass. Et sted som kan fremme åndelighet, meditasjon og spirituelle samtaler. Hun ber om å få stikke innom og komme med forslag til dere. Prøve å sette ideer i hodene deres. Jenta vil være her mest, mens mannen bare kommer på besøk en sjelden gang.

Mormor til Kathrin

Den unge jenta trekker seg tilbake, og André får inn en eldre dame. Hun er rundt 160 høy og er ganske rund i formene. Hun sier hun er oldemoren til Kathrin, som traff henne da hun var liten.
– Hun døde da du var to år. Kan det stemme?
Kathrin nikker og bekrefter dette. Hun forteller videre at hun kom fra utkanten av en liten by. Det er landlig, men tettere bebygd enn her. Mer som et villastrøk. Hun sier det var rundt Hamar. Kathrin bekrefter dette og sier at det var i Ringsaker som ligger rett ved Hamar.

– Hun har passet på deg når du har trengt det gjennom livet. Oldemor forteller en historie fra du var 7 år. Du var ute og syklet alene. Så kjørte du i grøften, falt av sykkelen og vred benet kraftig. Du vet ikke hvordan du skal komme deg hjem. Men så føler du en «kraft», benet blir mindre vondt og du kommer deg hjem. Det var oldemor som var med deg og hjalp deg da.
Kathrin husker godt hendelsen og er glad for hjelpen hun fikk.

Oldemor vil snakke om mat og matlaging på gården. Mat er viktig for en besøksgård. Hun ønsker å inspirere med mat og mener de bør finne «en lokal Brimi».
– Dere kjenner til den kjente kokken Brimi?
Begge jentene nikker.
– Dere trenger en som kan lære dere opp. Det er fint om folk kan spise tradisjonell og lokal mat. En som kan hjelpe dere til å finne ut hva slags mat dere vil ha her. Hun sier en blanding av vanlig mat og vegetar. Begynn å bygge opp urtehager og gro vekster som dere kan bruke i maten på gården.
Kathrin forteller at de allerede har snakket om en kjøkkenhage de har lyst til å lage.
– Oldemor sier at det er bra, men husk å ikke gape over for mye. Dyrene og de besøkene som kommer vil kreve mye tid, og dere kan ikke gjøre alt på en gang.

Julien får besøk

Så ber André om at det kommer noen fra åndeverden som kan snakke med Julien. Når han først er her som medium, er det hyggelig at begge får besøk fra hver sin familie.

– Nå kommer det en eldre mann til meg. Han hadde hodesmerter mot slutten av livet. Mannen er høy, slank og familie. Han sier han er din bestefar. Kan du skjønne at han elsket å gå i fjellet? Han følte seg som en vandrer. Jeg ser han bor i en liten by, kan du forstå dette Julien?
Hun nikker og sier ja.
– Jeg føler jeg er i Nord-Italia, sør for Milano. Han elsket byen og familien. Han jobbet i en landsby med å han fikse ting. Han har en blanding av butikk og verksted. Folk kommer dit med ting han skal reparere og han laget ting av både tre og metall.
Julien nikker og forteller at hun forstår dette.

– Dette er på din bestefars morsside. Han hadde tre barn. Jeg forstår at dere var veldig glade i hverandre og han elsket å vise deg ting og ta deg med på turer. Så viser han meg ekorn som dere må ha likt veldig godt. Han er også opptatt av mat og vil snakke om dette. Man skulle tro at han ville komme med pizza siden han er fra Italia, men han viser en slags lefse eller pannekake med grønnsaker. Han forteller meg at du også lager norske pannekaker, Julien. Men han ber deg om å gå tilbake til de gamle oppskriftene som han pleide å lage. Han sier at det var mer spesielt, og kan bli en slags signaturrett for stedet. Han foreslår at dere kjøper en stekeplate til pannekaker. Sett den ut med røre og forskjellige ingredienser man kan ha i pannekakene. Da kan folk være med og lage maten selv. Det er viktig å involvere de besøkende og alle liker pannekaker, sier han.
Uttalelsen får Kathrin og Julien til å smile.

Må besøke mormoren i Italia

André forteller til Julien at han er den som er nærmest og som besøker deg oftest. Han forteller at han ikke snakket så mye engelsk som vi snakker sammen nå, men han kunne flytende tysk med aksent.
Julien nikker og spør om han alltid med henne.
Han er ikke alltid det, men han er ofte i nærheten. Han liker å reise. Han besøker Julien og stedet han bodde i Italia og mange andre steder. Han elsket å være sammen med unge mennesker og vise dem hva han jobbet med da han levde. Morfar liker fremdeles å dele sin kunnskap.
– Spør han når du trenger hjelp. Du trenger bare å finne roen for å snakke med han. Du er spirituelt åpen og kan få kontakt med ham når du sitter stille. Han forteller meg at du av og til er flink til å sitte i stillheten, forteller André.

Morfar synes også det er fint at du er i Norge, men hold kontakten med familien i Italia. Spesielt med mormor som lever. Hun har vondt i magen for tiden og har gått noe ned i vekt. Bestefar sier at mormor er veldig pratsom. Han liker at du holder kontakten med henne og han sier du snart kan dra på å besøke til Italia igjen. Du holder vel kontakt med henne?
Det bekrefter Julien.

Morfaren takker for seg og trekker seg tilbake. Kanaliseringen er over for denne gang. André spør om jentene føler at de har fått noen gode råd fra åndene, noe de bekrefter.

André ønsker dem lykke til med driften av besøksgården og sier at åndene inviterer ham tilbake for å se hvordan det går. Men først må de komme i gang og få litt erfaring. Åndene vil være med dem og hjelpe dem. Om de vil, kan de få mye hjelp med utviklingen av besøksgården.

Les også: