Familien Øveråsen tok kontakt med bladet Medium og håper nå på å få svar på det uforklarlige. De som skal ta turen til familien for å undersøke saken, er husrenser og sertifisert medium André Kirsebom og fotograf, sertifisert medium og husrenser Rebecca Byers.

– Tror du vi kommer frem til Elverum i dette været, spør Rebecca.

– Ja, vi får da håpe det, sier André og setter seg inn i bilen.

Snøen laver ned. Østlandet våkner opp med et teppe av hvitt, og det går noe sakte frem til familien Øveråsen nord for Elverum. Vi må kjøre inn i de dypeste skoger for å komme frem til den gamle gården som er fra 1907. Huset ligger midt i skogen på en plass som heter Hernes, en av de større bygdene i Elverum kommune med ca. 1400 innbyggere.

– Så stille det er her, sier Rebecca.

– Ja, nå er vi på landet, sier André med et smil og smeller igjen døra på bilen.

Vi blir møtt i døra av ei blid dame som heter Marte og mannen hennes Ulf. Katten Milo kommer løpende mot oss og det virker som han har mye å fortelle.

– Fortell meg alt du vet, sier Rebecca til katten med et smil.

– Dyr får med seg det meste som skjer, de er veldig spirituelle og kan se energier, forklarer Rebecca og klapper katten forsiktig.

I huset bor Marte, hennes mann Ulf og barn som er der tidvis. Ulf er sønn av tidligere ordfører. Huset har hatt mange beboere opp gjennom årene. På denne husrensen har vi også med Ayla som bodde her for noen år siden. Huset er pusset opp i lyse farger både innvendig og utvendig. Vi får kaffe og småkaker når vi kommer inn. Familien og Ayla er ivrige etter å fortelle:

– Det er ikke bare vi voksne som har opplevd ting her, et av barna har også det. De har sett lys i luften og ildkuler utenfor vinduet her, sier Marte og peker bort mot vinduet i stua som går ut mot veien.

– Kan det ha vært en bil som kjørte forbi og som reflekterte lyset, spør André.

– Nei, det har vi faktisk testet ut med vår egen bil og det er ikke mulig at det samme lyset kan reflektere på samme måte, det er faktisk fysisk umulig. Og lys fra en bil vil ikke danse i luften, forklarer Marte.Det var Marte som tok imot Medium da vi besøkte familien og huset deres på Elverum.

– Grunnen til at jeg spør, er fordi det er alltid viktig å finne logiske forklaringer på ting. Derfor stiller jeg kritiske spørsmål. Det bør alle som opplever noe unaturlig, forklarer André.

– Det har vi gjort, men vi finner ingen forklaring, sier Ulf.

Vi lener oss tilbake i sofaen, skjenker litt kaffe og hører på resten av historien.

– Dette med ildkulene skjedde i høst. Det var jeg som så det først, men jeg fortalte det ikke til barna. En kveld jeg var på jobb sendte den eldste datteren på 14 år meg en melding og sa at hun så en ildkule danse mellom to av byggene på gården. Jeg så det en gang til etter dette. Så gikk det et par uker før Ulf opplevde det, og jeg så det samme en gang til. Jeg ringte faktisk til Norsk Romsenter for å høre om det var flere som hadde opplevd det og om dette kunne forklares, men det kunne det altså ikke. De må ha trodd jeg var helt gal, ler Marte og titter bort på Ayla.

Banking i vegger

Ulf og Marte har bodd i huset i et år. De kjøpte det av Ayla som de har nå blitt gode venner med. Marte tenker det er naturlig at man fort finner tonen når man opplever det samme i huset.

– Det er stadig banking i vegger. Vi kan høre det både ute og inne. Når vi er ute er det som om det er inne – og omvendt. Ulf demonstrerer og banker nokså hardt i veggen.

– Det er en ganske høy lyd, så jeg kan forstå at dette er rart for dere. Det tyder på en intelligens, at det er en ånd som prøver å få kontakt. En av de første historiene som omhandler kontakt med åndeverden, handler faktisk om banking i vegger. Da skal vi tilbake til 1848 i New York hvor åndeverden tok kontakt med mennesker i huset ved å bruke bankelyder. Det er det vi regner som starten for den moderne spiritualismen, forklarer Rebecca.

Det har sluttet å snø og sola titter forsiktig frem inn i den lille stua.

– Av og til kan jeg føle når Ulf er på vei hjem, akkurat som jeg bare vet det! Er det da åndeverden som forteller meg dette, spør Marte.

– Det kan være åndeverden som forteller deg det, men det kan også være noe som heter telepati. Telepati vil si at du kan merke at noen tenker på deg og det å komme hjem. Hvis du er åpen for det, så er det normalt å kunne kjenne ting på kroppen og eller vite ting på forhånd, forklarer André.

– Jeg følte en helt enorm varme inn i hele kroppen min en gang jeg hadde en lengere telefonsamtale med Ayla. Det var en god varme, men det føltes likevel veldig rart, forklarer Marte og ser spørrende på Rebecca.

– Det kan ha vært en ånd som var i nærheten av deg når du snakket med henne, eller energiavtrykk, men det skal vi finne ut av, forklarer Rebecca.

Energiavtrykk

Vi skal se nærmere på dette. André forklarer at i et hus kan det være forskjellige ting. Ånder så klart, ånder som tilhører huset, stedet eller ånder som hører til de som bor her. Det kan også være energiavtrykk fra tidligere beboere og energiavtrykk til de som bor her nå. Energiavtrykk kan sammenliknes med et fingeravtrykk. Når vi tar på et glass, etterlater vi oss fingeravtrykk på glasset. På samme måten kan energier etterlate seg avtrykk på steder. Det er alltid en hensikt med hva som skjer. Det er på tide å ta turen gjennom huset for å undersøke. Katten Milo følger etter. Vi beveger oss først sakte inn på soverommet.

– Jeg kan kjenne noe ved vinduet her. Det er akkurat som om jeg får vondt i magen, men det føles mer ut som et avtrykk. Jeg får også noe hodepine her, sier Rebecca og tar seg til hodet mens André sier han også føler det samme.

– Det er energi i gangen mellom rommene. Det er som å stå på en båt. Da vi kjørte opp gårdsplassen, så jeg en mann i vinduet. Jeg lurer på om det er han jeg kan kjenne her i gangen, sier Rebecca.

– Jeg kan også kjenne en mann, kanskje vi har med oss den samme mannen, sier André med et smil, mens Rebecca mener det også være en helt annen mann, at det kanskje er to menn. Vi beveger oss ut i stua igjen. Ulf, Marte og Ayla sitter spent i sofaen.

– Kjente dere noe? Spør Marte.

– Ja, det er klart. Vi har begge fått med oss en mann, men om det er samme mann gjenstår å se, sier André.

Mageproblemer

– Hvem av dere har mageproblemer, spør Rebecca, og titter bort på Ulf og Marte, som ser spørrende på hverandre.

– Ingen av oss, sier Marte.

– Kan det være meg? Selv om jeg bodde her for over et år siden, spør Ayla.

– Ja, det kan stemme. Hvis du har hatt mye smerter og vært mye syk, så sitter det igjen som et energiavtrykk inne på soverommet, forklarer Rebecca.

– Jeg merket jo veldig mye da jeg bodde her. Jeg fikk klare bilder og følte jeg stadig kunne ha en samtale med han som bodde her tidligere, forklarer Ayla.

– Vi kan også kjenne noe smerter i nakken og hodet, sier André.

– Ja, det kan stemme det også. Jeg slet mye med helsen da jeg bodde her, sier Ayla og stryker Milo over ryggen.

– Vi er alle laget av energi og energien vil alltid påvirke de som flytter inn i huset. Energier påvirker andre mennesker, til og med det vi tenker påvirker andre rundt oss, forklarer André.

– Vi merker også litt tung energi på kjøkkenet, forteller Ulf.

– Den samme energien som er på soverommet, er også på kjøkkenet, forklarer André.

– Jeg synes det var så vanskelig å lage mat i den perioden hvor jeg var så syk, så det kan forklare hvorfor energien henger igjen både på soverommet og på kjøkkenet sier Ayla.

Starter kanaliseringen

André reiser seg opp og starter en kanalisering.

– Jeg har med meg en mann. Det er en eldre mann som er rundt 180 cm høy, og jeg ser han som en normalt bygget mann. Jeg ser han i 50 årene, og jeg får noen problemer med kneet. Han viser meg skogen, og forteller han var veldig glad i å være ute.

André ser spørrende på Ayla, Ulf og Marte.

– Jeg kan kjenne igjen en sånn mann ut ifra mitt eget klarsyn da jeg bodde her, sier Ayla.

– Jeg får også en følelse av at han hadde sterk tilknytning til stedet og vi skal langt tilbake i tid. Dette kan ha vært en skogseiendom tidligere. Han forklarer at han jobbet med skogen her tidligere. Han viser meg også litt lenger inn i skogen til en bekk. Fra den bekken renner vannet videre nedover til en større innsjø, sier André og spør Ayla om hun forstår dette.

– Ja, det stemmer. Jeg pleier å gå tur i skogen, og der er det en bekk som jeg pleier å sitte ved. Jeg kan også forstå det du sier om mannen ut fra det jeg selv har sett. Jeg har alltid følt at det har vært noen med meg på tur når jeg har gått sammen med hundene mine, så det er helt utrolig at du sier dette, sier Ayla.

– Da du pusset opp huset her, fant du noe fiskeutstyr? Kan du skjønne det, spør André

– Ja, det stemmer, jeg fant det.
– Det var hans utstyr som du fant og han vil fortelle deg at han liker å bli med deg på tur i skogen så du slipper å gå alene. Han viser meg også at du pleier å gå opp på noen fjellknauser med hundene og at det er det noen helleristninger i steinene som han vil vise deg, så se etter dem neste gang du går tur.

Ayla smiler og nikker bekreftende.

Fysiske tegn

André forklarer at selv om Ayla har flyttet, er han med henne og ønsker å følge med på hvordan det går. Han liker å gå tur med henne i skogen. Åndene kan komme på besøk når de har lyst, selv om de ikke hadde tilknytning til andre da de levde.

– Han viser meg at du kan få et trykk i skulderen når du er ute på tur, kan du skjønne det Ayla, spør André.

– Ja, det stemmer, men jeg synes det er rart fordi jeg har ingen problemer med den, sier Ayla og tar seg til den ene skulderen.

– Det er hans måte å si at han er med deg på. Noen ganger kan åndeverden gi fysiske tegn på kroppen som forteller at de er med oss, forklarer André, som setter seg ned. Stemningen er lett og ledig i den lille stua. Milo har klatret opp på fanget til Ulf og titter på fuglene som svever utenfor. Rebecca reiser seg opp og virker utålmodig med å sette i gang kanaliseringen.

– Jeg har med meg en mann, men det er ikke den samme mannen som André fikk inn. Jeg føler jeg blir dratt ut i gangen, og jeg føler at en mann ofte står og ser på hva dere gjør her i huset. Han liker å følge med, for å si det sånn. Jeg så ham i vinduet da vi kom ut av bilen tidligere. Han viser seg i grå dress og ser ordentlig ut. Jeg ser ham i 70-årene, forklarer Rebecca.

Alle tre følger spent med og prøver å tenke etter om det er noen de kan kjenne igjen.

– Jeg får følelsen av at han i sine yngre dager var en energisk person som likte å være ute. Han var flink til å prate for seg og han var leder. Jeg ser ham som en mann som var stolt over jobben sin og jobbet på kontor. Han hadde også flere under seg, det vil si han var sjef der, sier Rebecca.

– Jeg kan kjenne igjen det du sier. Det høres ut som min far, svarer Ulf med et forsiktig smil.

– Hjemme hos denne mannen var det kona som var sjefen, det er helt sikkert. Han synes du har brukt mye penger i det siste, og ønsker å minne deg om at det er viktig å ha orden på pengene sier Rebecca.

Ulf og Marte ler.

– Ja, vi kan kjenne oss igjen, sier Marte.

– Vær flinkere til å spise sammen og kos dere mer med måltidene. Det er viktig å sette av tid til hverandre. Din far passer på dere og ønsker alt godt for dere. Det er også han som bruker strukturene i veggene for å lage bankelyder. Bankingen kommer i perioder hvor det kan være uenigheter i huset og han ønsker å bryte opp akkurat dette, sier Rebecca.

Streng mormor kommer

Marte og Ulf ser på hverandre og kan forstå dette. André reiser seg opp fra sofaen.

– Nå kommer det inn en dame her! Dere har mye besøk i huset. Hun elsket å være på kjøkkenet. Jeg ser store, gamle kasseroller rundt henne. Det ser ut som kjøkken på en skole eller en restaurant. Hun var en person som var omsorgsfull, men kunne være ganske streng til tider. Strengheten som lå der var ikke alltid var like godt mottatt, sier André.

Det blir med ett helt stille i stua.

– Jeg må tenke litt mer etter, men det føles ut som min mormor, sier Marte.

– Jeg ser også at hun bodde på skolen, sier André.

– Ja, det stemmer, og hun vasket på skolen, sier Marte.

– Kan du skjønne at det er rundt fem år siden hun døde?

– Ja, det stemmer, sier Marte.

– Det er hun som gir deg den varme følelsen du får når du snakker med Ayla på telefonen. Da er hun ofte nære deg og vil støtte deg. Du har ikke bare Ayla som støtte, men også henne. Hun ønsker at du skal være ærlig med deg selv og skrive ned argumenter når du diskuterer viktige ting og tar avgjørelser. Skriv de ned for da kan du se tilbake på dem hvis du plutselig er i tvil en gang. Hun respekterer dine valg og ønsker. Hun vil du skal ha et godt liv og at du skal se tilbake på livet og leve godt med de valgene du gjør, forklarer André.

– Det er godt å høre at jeg får støtte fra mormor, sier Marte og lener seg bak i sofaen.

Ildkulene i luften

Det har begynt å bli mørkere utenfor. Ayla setter frem noen kaker.

– Når det gjelder ildkulene dere har sett i luften utenfor, så er det mormor som sendte dere dem. Hun har fått hjelp av bestefaren til Ulf slik at dere skulle se dem. Det handler om beskjeder som de ønsker å gi, og det er jo derfor vi er her i dag. Ildkulene handler om at barn skal lære å finne sin egen styrke. De skal finne sin egen styrke, for ungdomstiden kan være veldig tøff. Mormor ønsker å hjelpe barna til å finne styrken i livet, og det er derfor barna også har sett fenomenet. Mormor forteller meg også at de har sett lys på natten, sier André.

– Ja, det stemmer at barna har fortalt at de har sett lys på natten, sier Ulf.

– Jeg kan også se en stjernehimmel rundt det ene barnet. Kan du skjønne det Ulf?

– Ja, jeg kjøpte en selvlysende fluoriserende stjernehimmel til min eldste datter til jul sier Ulf og smiler.

Ayla tar nå ordet og forteller om sine tidligere opplevelser rundt huset.

– Jeg føler jeg ofte har med meg mannen som bodde her tidligere, sier hun.

– Det forstår jeg, men jeg får også inn din far. Han ønsker mer kontakt med deg. Han har stor kjærlighet til deg. André tar seg til halsen og reiser seg opp. Kan du forstå at han hadde problemer med halsen?

– Ja, det kan jeg skjønne med min far, sier Ayla.

– Han er med deg, men han er også med flere i familien. Det er en uro hjemme som gjør at du føler andre enn din far. Åndeverden velger hvem de skal besøke. Det er ikke sånn at de er med oss hele tiden, men de kan spesielt komme i perioder hvor vi har det vanskelig. De kommer når man spør etter dem spesielt. Be om at din far skal komme oftere, så gjør han det, forklarer André til Ayla.

Det er blitt sent på dagen og ute har det begynt å mørkne. Ayla, Marte og Ulf er overrasket at det kom så mange fra åndeverden på besøk til dem i dag.

– Nå håper jeg det blir litt roligere her, sier Marte og følger oss ut i gangen.

– Ja, det skal bli roligere hos dere nå, forklarer Rebecca og tar på seg jakka.

André og Rebecca setter seg i bilen og vender snuta mot Oslo og ser seg fornøyd med husrensen for denne gang.

Relaterte saker:

Husrens i Rakkestad: Nytt liv på gammel gård

Husrens på Aurskog: Boksesekken som lever sitt eget liv!