Tekst: Thorbjørn R. Johansen
Da sorgterapeut William J. Peters for 20 år siden arbeidet som frivillig på en hospiceavdeling på et sykehus i San Francisco, hadde han en helt spesiell opplevelse. Imens han satt og leste Jack London høyt for en pasient, Ron, i livets sluttfase, skjønte han plutselig at han fløt over kroppen sin. Han så bort på Ron som opplevde det samme. Blikkene deres møttes, Rons øyne tindret, ansiktet var et stort smil, kroppen virket sunn og levende, i dyp motsetning til skallet av et menneske som gled inn og ut av bevisstheten i sengen. Noen øyeblikk senere var Peters tilbake i den fysiske kroppen sin hvor han fortsatte å lese for Ron som lå med lukkende øyne. Kort tid etterpå døde han.
Denne og lignende opplevelser med døende og deres pårørende i årene som fulgte, inspirerte Peters til å studere fenomenet systematisk gjennom samtaler og intervjuer med foreldre og pårørende som hadde opplevd traumatiske dødsfall, som ulykker, selvmord, overdoser, og ellers dødsfall gjennom mer naturlig årsaker som alderdom og sykdom.
Et fellestrekk som gikk igjen i Peters studie var en forbindelse eller en kontakt mellom den levende og den døende i selve dødsøyeblikket som ikke kunne forklares fysisk. Peters kaller opplevelsen delt dødsopplevelse (DDO), et begrep som første gang ble brukt av dr. Raymond Moody i hans bok Glimpses of Eternity fra 2010. Fenomenet er viet liten oppmerksomhet. I tillegg til Moody beskrev dr. William Barret opplevelsen i sin bok Deathbed Visions fra 1926, og i nyere tid har nevropsykologen Peter Fenwick og Elizabeth Fenwick samlet lignende historier fra England.
Alle spørsmålene som dukket opp og alle vitnesbyrdene fra mennesker som hadde erfart en DDO førte til at Peters i 2013 startet Shared Crossing Research Initiative. Dette er en ideell organisasjon hvor målet er å samle, sammenligne og analysere opplevelser i livets sluttfase og deres terapeutiske verdi for pasienter, deres familier og helsefagarbeidere.
Organisasjonens definisjon på en DDO er: «En opplevelse som skjer når et menneske på et vis føler at det har deltatt i et døende menneskes overgang fra dette fysiske livet til det neste, hva det enn er.»
Det første omfattende DDO studiet
I 2022 utkom Peters’ At Heaven’s Door som er resultatet av samtaler med nærmere tusen mennesker som har vært en del av Peters forskningsprosjekt. Boken er det første omfattende studiet om de ulike sidene ved DDO og gir et overbevisende bidrag til en bredere forståelse av menneskenaturen.
I motsetning til nær-døden-opplevelser som er subjektive vitnesbyrd om menneskers opplevelser på dødens terskel, mennesker som overlever møtet med døden, forteller en DDO at døden kan være en objektiv, mellommenneskelig hendelse som kan deles med mennesker som står deg nær og som er i ferd med å dø. Noe som gjør det vanskelig å bortforklare fenomenet som mangel på oksygen til hjernen, terminale hallusinasjoner forårsaket av sterke opioider, delirium eller gradvis opphør av vitale kroppslige funksjoner. Det er verdt å merke seg at flere av forklaringene også brukes på nær-døden-opplevelsen.
Alle har selvfølgelig ikke en DDO når et menneske man er glad i dør, men i de nærmere 1000 historiene som Peters og hans kollegaer studerte og sammenlignet var det flere markante likhetstrekk. Det mest vanlige var en visjon av den døende (88 prosent) som oftest forekom yngre, og også det å møte ikke-levende skikkelser som kunne være avdøde slektninger eller venner.
Noen ganger var ikke den levende personen klar over deres kjæres nært forestående død og fikk først vite om deres bortgang senere. Flere visjoner fant sted på fysisk avstand fra den døende personen. De var tydelig gjenkjennelige og hadde en fysisk fremtoning eller en mer flytende konsentrasjon av energi. Noen beskrev skikkelsene som engler.
Et hyppig forekommende fenomen i studien var et transcendent, strålende lys som var helt annerledes enn sollys eller kunstig lys. Mange så sjelen forlate kroppen, ofte beskrevet som en synlig damplignende essens som steg opp fra den fysiske kroppen. Enkelte så vakre, overjordiske omgivelser av paradislignende hager, og noen så seg selv ferdes høyt over jordkloden.
«DDO gir håp om at vi på et dypere plan er spirituelle skapninger, og at bevisstheten er noe langt mer enn biokjemiske prosesser i hjernen.»
− Torbjørn R. Johansen
Femten prosent av de som ble intervjuet fortalte at de fulgte eller ledet den døende gjennom dødsprosessen. Da var det vanlig å komme fram til en grense som ikke kunne passeres, ofte en port, vegg eller dør, hvor du ble møtt av et vesen som ikke tillot deg å gå videre.
Livsforvandlende kraft
Alle de solid dokumenterte historiene i Peters bok forteller oss at det er en voldsom emosjonell kraft i en DDO. En kraft som får en varig, livsforvandlende betydning for et menneske som opplever dette.
Hele 87 prosent av de som ble intervjuet forteller at opplevelsen hadde overbevist dem om det finnes et godt liv etter døden. Mer enn 69 prosent sa at sorgen over tapet av et menneske som sto deg nær ble enten lindret eller helt borte. Dødsfrykten opphørte for 52 prosent. En av personene Peters intervjuet sa:
− Det gav meg fred å vite at far var der han ønsket å være. I stedet for å sørge over ham kan jeg sørge over mitt eget tap. Jeg kan være trist for at far ikke er her, men jeg føler sterkt at han er et godt sted og at han er lykkelig, at han blir tatt vare på og er omgitt av kjærlighet.
Nærmere 30 prosent som var med i undersøkelsen sa at de ikke hadde fortalt noen om opplevelsen tidligere, i frykt for avvisning og latterliggjøring. Det å kunne fortelle om den, være åpen og føle at noen tok dem på alvor, hadde gitt dem betydelig terapeutisk verdi og en dyp helende virkning.
William J. Peters forskningsprosjekt åpner store perspektiver og gir håp om at vi er sterkere knyttet til våre kjære enn vår materialistiske kultur forteller oss. Ingen dør alene. DDO gir håp om at vi på et dypere plan er spirituelle skapninger, og at bevisstheten er noe langt mer enn biokjemiske prosesser i hjernen.
Om artikkelforfatteren:
Thorbjørn R. Johansen (73) er skribent og pensjonist. Han skrev en del artikler i Visjon som ble nedlagt (og kjøpt av Sanavia/Medium), samt noen artikler i Vårt Land og i noen mindre tidsskrifter.
− Jeg har vært dypt interessert i det spirituelle hele livet. Reiser til India, Østen og Egypt har nok formet min måte å tenke på, og ellers dyptgående studier av nær-døden-opplevelser, sier han. For øyeblikket (november 2022) er han i Marokko.
Les også:
