Steg for steg ut av sorgen og tilbake til livet

Hele verden raste sammen for Susanne da hun mistet moren sin i 2011. Moren var hennes ubetingede kjærlighet i livet, hun var klippen i livet og den som samlet alle i familien. Nå var hun plutselig borte. Hvordan skulle hun holde ut livet videre? Susanne gikk fullstendig ned i sorgen, nærmest isolerte seg i barndomshjemmet og bestemte seg for å gjøre alt hun kunne for å finne ut hvor moren egentlig hadde dratt. For hun måtte jo finnes et eller annet sted?

Etter hvert fant Susanne ut at yoga ble en stor del av redningen. Steg for steg reiste det henne opp igjen etter morens dødsfall, så hun kunne få lov til å blomstre igjen.

– Yoga ble min terapi fra tidlig i sorgprosessen. Det ble mitt sted å gå til for å føle, for å være med sorgen min. Det var som om yogaen ble en del av mine grunnleggende behov, like viktig som mat og søvn, sier Susanne.

Våren 2024 gav hun ut boken Sorgyoga: 7 sorghjertesteg til helhetlig helse. Det er en vakker håndbok med kloke ord om sorg og fine øvelser, skrevet for å hjelpe oss å møte sorg med egenkjærlighet og nærende yoga.

Susanne ble kjent med yoga mens hun var student i Phoenix i USA, hvor hun tok en bachelor i psykologi og sosiologi ved Arizona State University. Den første yogaklassen hun deltok på var bikramyoga i 2006, og hun elsket det! Nå underviser hun yoga ved Bikram Yoga Studio på Bislett i Oslo og flere andre studio. Siden 2017 har hun også undervist yoga for innsatte i Oslo fengsel, med tittelen Gangsteryoga, i regi av Back in the Ring som hun er en del av.

Fant styrke med yoga

Også før morens bortgang har yoga hjulpet Susanne ut av sorg. Mens hun bodde i USA for å studere var hun gift. Men da de kom hjem fra USA og studiene i 2008, viste det seg at han var utro med en på jobben og forholdet måtte avsluttes etter 9 ½ år. Det var han hun trodde hun skulle stifte familie med, så hun gikk helt ned i kjelleren.

På det tidspunktet hadde hun allerede vurdert å ta Bikram Teacher Training i Mexico, men hadde droppet det for å unngå å være borte fra mannen så lenge. Hun syntes også det var for dyrt. Men da hun nevnte dette for moren, var svaret klart: «Det skal du gjøre. Dette er medisin for deg. Hvis du hadde vært fysisk syk, ville jeg hjulpet deg med medisin. Nå er du emosjonelt syk. Dette skal du.»

Dermed dro hun til Mexico og fikk ni intense uker på instruktørutdannelsen hos Bikram Choudhury – mannen som grunnla bikram yoga for rundt 40 år siden. Dette er et sett med 26 yogaøvelser og 2 pusteøvelser som praktiseres i et varmt rom på 42 varmegrader med 40 prosent luftfuktighet.

– Det er det beste jeg har opplevd. Det var helt fantastisk. Jeg gråt hver eneste lørdag, fordi det var den eneste dagen jeg hadde tid til det, forteller Susanne. Samtidig ble hun sterkere, og det er nettopp dette hun begynte å forstå jo mer hun praktiserte yoga – at egentlig har vi enormt mye kraft i oss selv.
– Da jeg kom tilbake, husket jeg at jeg følte: «Hvilken mann?! Hvem er han?» sier hun og ler godt. Med yoga hadde hun funnet roen og følte seg fysisk og psykisk sterk igjen.

Susanne dro tilbake til Norge med ny glød og følte at hun hadde superkrefter. Hun startet firmaet Yogapowers som selvstendig næringsdrivende yogainstruktør og underviste på ulike studio i Oslo. I begynnelsen jobbet hun som førskolelærer i barnehage, før hun hoppet uti det og ble yogalærer på fulltid.

Les også: De syv sorghjertestegene

Verden kollapset, universet ekspanderte

Men så brøt alt sammen ned igjen, mye mer enn før, da moren døde 5. januar 2011. Bare én måned senere skulle Bikram Yoga Oslo på Bislett åpnes, og Susanne skulle begynne å undervise. Studioet åpnet uten henne, for hun ble sykemeldt i lang tid.    

– Samtidig som jeg følte at verden kollapset, følte jeg at universet ekspanderte, sier Susanne, som alltid har vært spirituelt interessert. – Jeg husker jeg hadde min første Louise Hay-bok Du kan helbrede ditt liv da jeg var 14 år. Hun snakker veldig mye om tankens kraft og gav meg oppgaver som jeg gjorde, forteller hun.

«Sorgen er din læremester. Sorgen gir mulighet til innsikt du ellers ikke har. Lytt til hva sorgen har å si. Den har et budskap til deg.»
Susanne Wilhelmsen i boken Sorgyoga

Morens død åpnet opp for det spirituelle igjen, og Susanne ble veldig opptatt av å finne ut hvor moren faktisk er. Hun søkte svar på: Hva er meningen med alt? Hvorfor er jeg her? Skal jeg leve uten mamma? Hvordan i huleste skal jeg klare det?

– Mamma var min ubetingede kjærlighet. Jeg hadde ingen krangler med mamma. Mamma visste alt om meg. Hun var bare ro, hun var alltid der. Mamma var skikkelig stabil på alle mulige måter, hun var fantastisk. Hun var der for alle.

Selv om mange trøstet henne med å si at «mammaen din er med deg», tok det årevis før Susanne selv følte at dette stemmer. Hun snakket med flere medium, healere og prøvde alt for å finne svar. En av dem bekreftet veldig sterkt at moren står bak ryggen hennes hele tiden.

– Nå vet jeg at mamma er med meg. Når jeg ser tegn som hvite fjær og sommerfugler, da vet jeg at mamma kommer. Jeg ser det når jeg trenger det, og jeg føler jeg får svar når jeg snakker med henne i meditasjon.

La sorgen få tid og rom

Noe Susanne synes var spesielt vanskelig under sorgen, var å omgås andre mennesker som ikke helt skjønte hva hun gikk igjennom. Tiden gikk, og selv om folk kunne vise forståelse kunne de også spørre: «Hvor lenge er det siden hun døde?» Da Susanne svarte og fikk et litt slapt «å ja» tilbake, gav det følelsen av at hun burde vært ferdig med sorgen for lenge siden.

– Man kunne bare gitt meg en klem og sagt: «Så vondt å høre at du føler det slik.» Ikke bare uttrykke at jeg må tilbake, videre og fikse. Slike ting gjør nesten at du graver deg enda mer ned. Jeg gravde meg mer ned og isolerte meg, fordi jeg følte at jeg nesten ikke kunne snakke om mamma. Man føler seg nesten mislykket og skamfull. Er det ikke lov å sørge lenger?

Ved siden av å bruke yoga som verktøy, begynte hun å skrive – både for å få ut sorgen, bearbeide og forstå hvem hun er nå. Flere år senere resulterte det i boken Sorgyoga (2024).

– Man må nesten finne seg selv litt på nytt, uansett hvilken sorg det er. Jeg skrev denne boken på grunn av det som skjedde med mamma, selv om jeg også har opplevd kjærlighetssorg, slektninger som har dødd og en venninne som døde. Men mammas død slo meg rett ned i bakken og traumatiserte meg, men som samtidig også vekket meg, sier hun.

Hennes inntrykk er at mange prøver å kategorisere sorg, for eksempel som om det er verre å miste et barn enn det er å miste et annet familiemedlem eller et kjæledyr.

– Skal jeg ikke sørge så mye hvis jeg ikke har mistet et barn? Det blir rart og dumt. Du kan ikke sammenligne sorg. Sorg er sorg uansett for den personen, og det er viktig at man blir sett og hørt for det, synes jeg.

Sorgarbeid i Sedona

Av en venninne fikk Susanne boken Bearing the Unbearable av Joanne Cacciatore, som virkelig traff. Den inspirerte henne til å dra tilbake til Arizona for å ta et kurs i sorgarbeid der de bruker yoga og dyr som en del av terapien.

Kursets leder, Joanne Cacciatore, opplevde dyp sorg da hun mistet et barn i forbindelse med fødsel. Nå hjelper hun andre med å bearbeide sorg gjennom organisasjonen MISS Foundation og Selah Carefarm. Dette er et samfunn i Sedona som hjelper både traumatiserte dyr og mennesker som er i sorg.

– Hun tar vare på dyr som ikke har hatt det bra eller som folk ikke vil ha lenger. De tar vare på mennesker og de er sammen med dyrene. Det er et magisk sted. Det å gi videre til andre er viktig når man har kommet litt videre i sin sorgprosess. Da kan du «pay it forward» og det er karma yoga der du hjelper videre uten å forvente noe tilbake, av ren medfølelse og godhet, sier Susanne.

Ubetinget kjærlighet fra Elvis

Under den tyngste sorgen gikk Susanne til fastlegen sin hver uke, fordi hun syntes det var veldig fint å prate med han. Denne legen har hun hatt helt siden hun var 18 år. Hans råd var at hun skulle skaffe seg en romkamerat og en hund. Det ble til at hun skaffet seg hunden Elvis, en sprek og nydelig chihuahua som er oppkalt etter artisten moren likte så godt.

– Elvis kom til meg, han reddet meg. Da måtte jeg opp av sengen og ut på tur. Han måtte ha kjærlighet, mat og luft. En hund er helt avhengig av deg og gir deg ubetinget kjærlighet. Det får deg ut, og så må du snakke med andre hundeeiere. Du har ikke noe valg. Jeg har hatt mange flotte og dype samtaler med folk jeg møter med Elvis, smiler Susanne.

Yogaterapi, steg for steg

Helt fra starten av sorgprosessen møtte Susanne opp og gjorde yoga for seg selv, som deltaker.  

– Jeg bare stod eller satt på matten, og selv om jeg bare satt og gråt så møtte jeg opp for meg selv og sorgen. Det yoga gjør fysisk sett er at du møter deg selv på alle måter. Du møter kroppen din med alle følelsene inni seg, som da får beveget seg. Ved at du gjør øvelsene så får også følelsene beveget seg og du får grått masse. Spesielt åpninger i brystet kan gjøre dette, sier Susanne.

Dette er øvelser der du bøyer skuldrene og hodet bakover og skyter brystet fremover eller oppover. Du puster deg igjennom og kobler deg på både pusten og kroppen, slik at du hjelper deg selv til å gå ut av tankekjør og inn i kroppen og følelsene.

– Når man får åpnet opp, åpner man også opp for følelsene. De kommer seg ut, og det er sunt å gråte. Da får du ut spenninger, og du får ut frustrasjon og sinne. Hele følelsesregisteret kan komme opp når du er i sorg.

Susanne vet hvordan tankekjør styrer følelsene under sorg. Før tenkte hun stadig på: «Hvor er mamma?» Bare noen sa ordet «mamma», var det som om kroppen frøs.

– Når du får beveget kroppen, får alle følelsene også beveget seg så de ikke begynner å sette seg fast. Når følelser setter seg fast i kroppen, tror jeg det kommer ut som sykdom og plager.

Syv sorghjertesteg

Omtrent etter et år i sorg følte Susanne seg klar til å undervise igjen. Nå forstår hun hvordan yoga faktisk kan hjelpe oss i sorg, og for å dele dette med andre har hun laget syv sorghjertesteg. Akkurat som vi har Fjellvettregler for å overleve når vi går tur i fjellet, har Susanne laget disse stegene for å vise hva vi kan gjøre selv for å overleve sorg og forhåpentligvis få oss til å blomstre igjen.

– Jeg tror på at man kan blomstre igjen. Der er jeg nå, selv om jeg også kan gråte og jeg savner mamma. Men jeg har henne med meg på en annen måte nå og det gir meg en ro, sier hun.
Inspirasjonen til å sorghjertestegene har hun hentet fra både yogafilosofien om chakraene og fra psykologien, blant annet Abraham Maslows behovspyramide.

– Jeg kan ikke fikse sorgen din, for den må du stå i selv. Man må finne sin vei. Slik er det også i yoga. Du må møte opp, stå i posisjonene og puste i det som er. Yogaen forbereder deg på livet. Du vil føle mestring i at du gjør så godt du kan, så når livet slår deg ned husker du: «Å ja, jeg må puste, stå i det, være i det og la det få bevege seg gjennom meg». Yoga er litt som en mikroverden, slik at du skal takle makroverden. Du lærer å stå i det som skjer, sier Susanne.

Under øvelsene lærer du mye om deg selv; Når du faller ut, prøver du igjen eller gir du opp med en gang? Tenker du: «Jeg klarer ingenting» eller tenker du: «jeg prøver igjen».

– Det er mye lærdom i bare det å møte opp for deg selv. Det er også speil inne i studio, så du møter virkelig deg selv på alle mulige måter. Det gode, det vonde og det dårlige – alle aspekter av deg selv. Sorgen kan være en læremester, den gir deg en sjanse til å gjøre endringer i livet du ellers kanskje ikke ville tatt. Du må finne deg selv på nytt: Hvem er jeg uten denne personen, tingen eller situasjonen. Sorgen kan derfor også være magisk, når du er klar for å se det. Sorgen kan være en læremester, avslutter Susanne.

Les også:

De syv sorghjertestegene