Nærhet og parforhold er komplisert
– Hvis man forteller om noe vanskelig på Facebook, får man masse hjerter i respons. De kan være halvfølte, ektefølte eller ikke følte i det hele tatt. Det er ikke det samme som når et annet menneske sitter nær deg, og kjenner på smerten sammen med deg, sier Henningsen.
Boka Nærhet i tastenes tid kom ut i 2017 og tar for seg mange former for nærhet. Artikkelen du nå leser fokuserer spesifikt på parforhold.
Uklare grenser med digital kommunikasjon

Vi kan ha forskjellige typer nærhet med andre, eksempelvis fysisk, mental og følelsesmessig nærhet. I boka nevnes en mann som følte han var utro hvis han hadde en veldig berikende intellektuell samtale med en annen kvinne enn partneren. Forfatteren har ikke et entydig svar på om dette er utroskap eller ikke, og synes disse grensene særlig blir vanskelige i forbindelse med chatting.
Hun kjenner mange kvinner i parforhold som har chattet med en ukjent mann. De har tillagt mannen egenskaper han ikke har, og forelsket seg i en fyr de aldri har møtt.
– Er det utroskap? Det kommer an på hva man chatter om. Er det av seksuell art? Er det et vennskap? Det er vanskelig å svare på, men det er klart at nærheten som vi kjenner til den andre – som vi ikke har møtt – er bygget på ustø grunn.
Et indre følelseskompass
– Noen som chatter har kanskje unnlatt å jobbe med utfordringer i parforholdet via en åpen og ærlig dialog med partneren. Så prøver de å fylle noen av de umøtte behovene via chatten i stedet. Da blir det kanskje en form for utroskap?
– Ja, det blir det. Til syvende og sist kjenner man på det selv, at man har vondt i magen, at man går bak ryggen på noen, chatter på do og så videre. Hemmelighold er en viktig indikator. For meg ville det være en verre form for svik hvis min mann begynte å gjøre noe bak ryggen min, skjule det og lyve om det, enn om han sa at han har ligget med en annen.
Det viktigste er at vi navigerer etter et indre følelseskompass, synes Henningsen.
– Nærmer jeg meg grensen til å gjøre noe som ikke er bra, får jeg fysiske signaler som forteller meg dette. Det spiller ikke så stor rolle hva handlingen er, følelsen av at det er noe som skurrer er viktigere. Jeg tror mer på å navigere etter det, enn noen absolutte regler. Parforhold har forskjellige normer og regler innad for hva som er greit og ikke greit. Sånn bør det være.
For liten frihet i tradisjonell monogami?
Polyamori er å ha åpne forhold. Man har romantiske og seksuelle relasjoner til mer enn én person av gangen, og alle involverte vet om dette. Henningsen skriver at disse parene i noen tilfeller er mer fornøyde enn monogame par. Det skyldes ikke nødvendigvis friheten i det seksuelle, men bedre og mer åpen kommunikasjon.
– Av den grunn kan åpenhet til andre enn partneren potensielt bane vei for enda større nærhet til partneren. Monogami blir stadig mer uforståelig for meg – at vi på 2000-tallet skal gifte oss rundt 25-års alder, og så skal vi henge alt romantisk, seksuelt og vennskapelig på det ene mennesket. Det virker helt surrealistisk, selv om jeg på mange måter gjør det selv. Mange er enige om at det er noe snålt der, likevel lever vi slik og tror at det er den eneste rette måten å leve på.
Hun får stadig mer tro på å gi hverandre frihet i parforhold på alle mulige måter, heller enn å tvangsmessig si «du skal gjøre det, ikke det» og så videre.

– Det er fint å ha de grensene, og innenfor grensene kan man gjøre som man vil. Samtidig blir ting ofte veldig spennende når det er forbudt – den berømte forbudte frukten.
Eksempelvis kom en mann hjem til kona og sa: «jeg er redd jeg har blitt rammet av en voldsom forelskelse.» Så inviterte kona den andre kvinnen hjem.
– Det gled over i vennskap – som det ofte gjør. Jeg håper vi i hvert fall kan snakke mer om disse tingene, heller enn å bli helt rigide. Jeg tror det kunne redde en del parforhold hvis man klarer å åpne opp litt om slike tema. Da tror jeg man kunne få en ny dybde og ikke være så redde.
Praktiske løsninger og moralisme
En av Henningsens venninner har et forhold til en gift mann, der kona hans støtter dette.
– Ekteparet er veldig glad i hverandre og er gode venner. De bor på gård sammen og har ikke lyst til å bryte opp – de ønsker at barna skal kunne bo der. Samtidig har han en elskerinne, som kommer på besøk jevnlig. For ekteparet er ikke dette et problem, men omverdenen er helt i harnisk. Jeg blir veldig provosert av at folk skal bry seg med hvordan andre lever. Så lenge ingen tar skade av slike løsninger, skyldes slike angrep en toskete moral som ikke har rot i noe som helst. I stedet skal man rive barna opp fra hjemmet, veksle mellom to bosteder og så videre, og det skal være bedre?
Dynamikken mellom menn og kvinner
Er det alltid et seksuelt element i dynamikken mellom menn og kvinner, selv når man bare er venner? Ja, hevder Henningsen i boka. Igjen opplever hun at løsningen er å snakke mer om dette, så det blir mindre tabu. Det betyr ikke at det seksuelle må tas ut i handling.
– Jeg liker å kommunisere med menn i større grad enn med kvinner, selv om jeg har mange gode venninner også. Mannen min liker å kommunisere med kvinner. Da tenker jeg «hvorfor skulle den kontakten begrense seg til eksklusivt oss to?»
Hun anser mannen sin som sin beste venn, som hun kan snakke om absolutt alt med. Relasjonen bærer stadig mer preg av en sjelsforbindelse etter hvert som de har kjent hverandre lenge.
– Denne mentale nærheten har ført til en trygghet mellom oss. I begynnelsen var jeg veldig forelsket i ham og var kjempesjalu. Men nå er jeg trygg på at vi har noe dypere enn fysisk tiltrekning. Og vi har kommet oss gjennom tøffe perioder sammen. Om man kan være i et forhold over tid og akseptere at alt er i endring hele tiden, kan det bli en helt ny dybde og nærhet. Det fysiske kan oppleves mindre viktig, uten at man trenger å engste seg. Graden av fysisk kontakt kan variere – i et hvert parforhold og i ulike faser. Her er det bare paret selv som som vet «fasiten».
Urealistiske seksuelle forventninger
– Tilsynelatende framstilles det som et ideal at den type sex man har på begynnelsen av et forhold, skal vare nærmest hele livet. Det er kanskje urealistisk for de aller fleste?
– Absolutt. Vi bombarderes av VG-artikler – så mye sex skal vi ha og så videre. Mange par opplever at de etter hvert har sex mye sjeldnere, kanskje de til og med ikke lenger har sex. De lever utmerket godt med det. Der må man få lov til å velge selv. Heller enn at det legges press på en og man begynner å analysere forhold som det ikke er noe galt med i det hele tatt, ut fra sånne kriterier.
Les mer:
antisupermamma.no
flux.no
Artikkelen er basert på utdrag fra et lengre intervju publisert i Magasinet Visjon i 2018.
Kristine «Antisupermamma» Henningsen
- Blogger, lager podcasts og foredrag som Antisupermamma.
- Født 1974, oppvokst i Oslo.
- Har mann og tre barn.
- Har bodd flere år utenlands, blant annet i Spania og Panama.
- Utdannet journalist og gestaltterapeut.
- Har skrevet tekster for magasiner, aviser og fagblader i snart 20 år.
- Har siden 2012 skrevet 27 egne bøker (mange av bøkene er relativt korte), hvorav mange er romaner for henholdsvis ungdom og voksne.
- Har jobbet i radio, som voice-over, lydbok-innleser og reklame-stemme.
- Behersker også grunnleggende tegnspråk, har jobbet som begravelsesagent, på storkjøkken og som produksjonsassistent på en TV-dokumentar.
- Er spaltist for VG (Familieklubben) samt = Oslo.

I Henningsens virke under Antisuper-paraplyen ser gjennomgangstemaet ut til å være: Hvordan kan vi forholde oss til oss selv og andre slik vi faktisk er – i all vår ufullkommenhet og i møte med livets uforutsigbarhet – og leve godt med det?
For å lese resten av denne artikkelen må du bli abonnent.

Medium Digital
Fri tilgang til Medium +
Tilgang til digitale magasiner

Medium Magasin
6 utgaver i året
Mediums årshoroshop inkludert

Medium Komplett
Fri tilgang til Medium +
Tilgang til digitale magasiner
6 utgaver i året