Skip to main content
Mat tilberedt i mikrobølgeovn har kanskje fått et ufortjent dårlig rykte, blant annet fordi man ved riktig bruk bevarer næringsstoffene i grønnsaker bedre enn ved koking av mat.

Mikromat: Ufortjent frynsete rykte?

Mange har i lang tid vært veldig skeptiske mot bruk av mikrobølgeovn, fordi de mener det ødelegger næringsstoffene i mat og noen er redde for stråling. Mye av dette er ubegrunnet og ikke dokumentert i studier.

Da mikrobølgeovner ble allemannseie i norske hjem på 1980-tallet, var det en del debatter om strålingsfaren, risikoen for lekkasje av mikrobølger og om mikrobølgemat var skadelig fra helsen. Debatten stilnet med god grunn, fordi det var ikke noe solid forksning som kunne bekrefte bekymringene. Likevel førte det til en at mikrobølgeovnen fikk et mye dårligere rykte enn den har fortjent.

Bevarer mer av næringsstoffene

Faktisk er det vist i flere studier at når grønnsaker dampes i mikrobølgeovn, så bevares mer av næringsstoffene enn om de kokes, dampes og stekes. Det er mindre næringsstoffer som forsvinner under oppvarming fordi prosessen går raskere. Oppvarming av mat i mikrobølgeovn er heller ikke helseskadelig med tanke på stråling. Men det finnes ikke sikre vitenskapelige holdepunkter for helseeffekter forårsaket av slike felt som man kan bli eksponert for i dagliglivet (NHI).

Mikrobølger varmer maten raskt fra innsiden, noe som faktisk er mer skånsomt enn koking og steking. Dette bevarer flere vannløselige vitaminer som vitamin C og B, fordi oppvarmingstiden er kortere og mindre næring forsvinner i kokevannet.

– Mange blir overrasket når de hører dette, men mikrobølgeovn er en av de mest skånsomme metodene for å tilberede grønnsaker og potet, sier Iselin Bogstrand Sagen, ernæringsrådgiver i Opplysningskontoret for frukt og grønt (på bildet ovenfor). 

Forskning både i Norge og utlandet viser at maten blir sunnere når den varmes i mikroen, og næringsstoffene bevares i større grad. Ved hurtig oppvarming til riktig temperatur, når mikrobølgene inn til kjernen av grønnsaker med en gang, og gjør oppvarmingen raskere.

Matforskningsinstituttet Nofima har publisert en god artikkel om dette, her kalt Mange europeere mangler kunnskap om mikrobølgebruk.

– Vi har dokumentert at grønnsaker kokt i mikrobølgeovn beholder næringsstoffene bedre enn om den blir kokt i vann. I tillegg beholder den fargen og konsistensen bedre, forteller seniorforsker Dagbjørn Skipnes i Nofima.

Han mener at mikrobølgeovnens frynsete rykte er ufortjent, og at det skyldes manglende kunnskap om tilberedning av mat i mikrobølgeovn.

Trygg å bruke

Ifølge anerkjente kilder som Verdens helseorganisasjon (WHO) og Folkehelseinstituttet (FHI), er det ingen bevis for at mikrobølgeovner er helseskadelige ved normal bruk. Det finnes heller ingen dokumenterte helsefarer ved å stå i nærheten av en fungerende mikrobølgeovn.

Mikrobølgeovner bruker ikke-ioniserende stråling til å varme opp mat, og disse er innestengt i ovnsrommet og aktiveres kun under selve oppvarmingen av maten. Disse får vannmolekylene i maten til å vibrere, noe som skaper og sprer varme raskt videre rundt i maten.

Moderne mikrobølgeovner er nøye konstruert for å holde strålingen innelukket. De har metallvegger og et finmasket nettingmønster i døren som hindrer stråling i å slippe ut. Dersom døren ikke lukkes ordentlig, vil ovnen ikke fungere. Strålingen stopper øyeblikkelig når ovnen slås av eller døren åpnes.

– Frekvensen man bruker når man varmer mat med mikrobølger er ikke-ioniserende, noe som blant annet betyr at det ikke er igjen noen mikrobølger i maten når ovnen er skrudd av, sier mikrobølgeforsker Birgitta Raaholt ved RISE. 

Det vi heller bør bry oss om er å ikke bruke full styrke for lenge, da det lett fører til at maten blir brent. For brent mat bør vi unngå å spise. Da kan det være veldig lurt å lese mikrobølgeovnens bruksanvisning for forskjellige typer matretter.

Mange som er opptatt av naturlig livsstil og helse velger likevel å begrense bruken av mikrobølgeovn. Dette handler gjerne mer om energi – kanskje el-overfølsomhet, følelser, nærvær og intensjon enn vitenskapelig verifiserte fakta. Det å varme mat sakte på komfyren kan føles mer jordende, nærende og bevisst tilstedeværende – og det er absolutt lov å følge sin egen intuisjon og livsstil!

Slik tilbereder du grønnsaker i mikrobølgeovn:

Hvor lenge og på hvilken effekt du skal tilberede grønnsakene og potetene i mikroen avhenger av mengde størrelse og vekt. Derfor kan det være litt vrient å treffe riktig i starten. Her er noen råd om dette:

  • Rens og kutt grønnsakene i passe biter. 
  • Legg dem i en bolle som tåler mikro, tilsett 1–2 spiseskjeer vann og litt salt. 
  • Dekk til med plastfolie eller en asjett som lokk. 
  • Kjør på 600 watt i 2–4 minutter, avhengig av type og mengde grønnsaker. Sjekk med en gaffel om de er møre – juster tiden om nødvendig. 

Skal du tilberede grønnsaker til mange er det like greit å dampe vanlig på rist i en kjele med lokk på.

Mikrobølgeovnen er også super for å bake poteter og søtpoteter. Prikk hull i poteten med en gaffel og varm på 600 watt i 5–10 minutter, avhengig av størrelsen. Ønsker du ekstra god smak, kan du gratinere poteten i ovnen etterpå for å få sprø skorpe – også kjent som «double baked potato».

Tips for trygg bruk av mikrobølgeovn:

  • Ikke bruk ødelagte ovner. Hvis døren ikke lukker ordentlig, bør ovnen repareres eller erstattes.
  • Bruk godkjente beholdere. Plastbeholdere som ikke er laget for mikrobølgeovn kan lekke kjemikalier når de varmes opp.
  • Morsmelk og tåtelflasker med melk bør ikke varmes i mikrobølgeovn. Studier har vist at oppvarming av morsmelk i mikrobølgeovn, spesielt ved høy varme, kan redusere aktiviteten i immunforsvaret, som IgA og lysozym. I en studie publisert i Pediatrics (1992), ble det vist at mikrobølgeoppvarming av morsmelk ved høy temperatur kunne føre til betydelig tap av viktige antistoffer og til og med mulige kjemiske endringer. Melk kan få kan også den få ujevn temperatur i mikrobølgeovn, noe som kan gi varme «hotspots» og brannskader i barnets munn.

Kilder:

Flere saker om mat og tilberedning:

Sunn og rask matlaging med airfryer

Slik lager du «verdens sunneste rett»

Bli friskere og gladere med fermentert mat


For å lese resten av denne artikkelen må du bli abonnent.

Er du allerede abonnent? Logg inn her.

Medium Digital

Fra kr. 39,- / mnd

  Fri tilgang til Medium +

  Tilgang til digitale magasiner

Medium Magasin

Fra kr. 449,- / år

  6 utgaver i året

  Mediums årshoroshop inkludert

Medium Komplett

Fra kr. 59,- / mnd

  Fri tilgang til Medium +

  Tilgang til digitale magasiner

  6 utgaver i året


Jeg har jobbet som journalist i Medium siden 2007 og som redaktør siden 2014. Jeg er utdannet journalist, biopat og polaritetsterapeut.
    0
    Handlekurv
    Handlekurven din er tom
      Kalkuler frakt
      Bruk kode