Mening, kjærlighet og tenåringspsykologi

Bilder: Privat og stock photos

Gjennom psykospirituelle retreater omkring «kjærlighetsproblemet» søker han å løse opp i disse sårene. Da tilgjengeliggjøres mer kjærlige relasjoner, men enda viktigere – man kan skape et liv med dyp personlig mening, hevder han.

Sår fra barndommen

– Sårene handler sjelden om at noen knuste hjertet ditt eller bedro deg som voksen, de stammer stort sett fra barndommen, sier Abrams.

– Når en fem-åring for eksempel føler at han ikke elskes for den han er, men i henhold til hans evne til å etterstrebe foreldrenes idealer, så kan det føles som en selvutslettelse. Hvis vi kan validere denne opplevelsen – fra ståstedet av den følelsesmessige modenheten vi har tilgang til som voksen – kan såret og de tilhørende psykologiske strategiene endres, sier Abrams, som har bakgrunn som Jungiansk orientert psykoterapeut.

Retreatene går over fem–sju dager og har atten–tjue deltakere. Abrams skapte formatet da han på 1990-tallet underviste ved Esalen Institute i California – mest kjent som arnested for mange av de nye, radikale terapiformene på 1970- og 1980-tallet. Han bor nå på Bali og gjør mye av arbeidet derfra, men reiser vanligvis også tre måneder årlig for å holde retreater i USA, Australia, Europa med mer.

Skaper ubevisste strategier

I barndommen, når vi er følelsesmessig umodne, trekker vi ofte uheldige konklusjoner om hvordan vi kan stoppe psykologisk smerte, hevder han.

– Fordi vi ikke vil kjenne på smerten, forblir vi også ubevisste om strategiene vi har skapt for å unngå den. Som voksne lever mange av oss fortsatt ut fra strategier skapt i barndommen. Det er en oppskrift på fiasko i parforhold og relasjoner. Derfor er avdekking av dette en viktig del av arbeidet mitt.

Sjamanreise som diagnostisk verktøy

Retreatene begynner med en sjamanreise for å komme i kontakt med uforløste opplevelser fra barndommen. Abrams bruker da arbeid med dyp pust i kombinasjon med musikk for å frambringe en ikke-ordinær bevissthetstilstand.

– Man kommer inn i en drømmetilstand, der minner og indre bilder kommer opp. Slik får deltakerne materiale å jobbe med.

I sjamanreisen, og gjennom arbeid med indre bilder generelt, er han opptatt av to former for informasjon. Det første er det rent diagnostiske – det gir et innblikk i hva som er viktig å jobbe med akkurat nå. Den andre typen informasjon, som deltakerne kan styrke forbindelsen til over tid, er indre veiledning eller intuisjon. Som gruppeleder tar han utgangspunkt i det som kommer fram i deltakernes indre.

– Jeg lytter til hva vedkommendes psyke sier. Da påprakker jeg ikke en teori, jeg følger deltakerens egen indre verden. Når vi lærer oss å gjøre dette med oss selv, muliggjøres en opplevelse av psykologisk sunnhet og velbefinnende, selv i møte med vanskelige livssituasjoner.

Psykologiske sår validert av gruppa

Resten av retreatet jobber han individuelt med hver deltakers opplevelse, under støtte og bevitnelse fra resten av gruppa.

– Som barn erfarte vi ofte at opplevelsene våre ikke ble validert. Vi ble gjerne ikke speilet av de viktige menneskene i livet vårt. Å bli validert av gruppa blir derfor en helende prosess. Det psykologiske materialet anerkjennes og bevitnes, slik at personen kan å gi slipp på det.

– Strategiene vi skapte som barn begynner å transformeres når de bevisstgjøres, sier Abrams, som forteller at dette kan innebære sterke uttrykk av følelser, men ikke nødvendigvis. Han ser ikke dette som en nødvendig ingrediens man bør etterstrebe.

– Sterkt følelsesuttrykk kan føre til en lettelse, men ikke nødvendigvis en forløsning. Det indre trykket kan lett bygge seg opp igjen. Hvis vi derimot kan jorde materialet i hverdagslivet, i følelser og i relasjoner – da kan det endre seg.

Psykospirituell åpning som motvekt til selvopptatthet

Gjennom store deler av livet går vi ubevisste om de psykologiske sårene og strategiene våre. I den forstand representerer arbeidet en psykologisk oppvåkning, ifølge Abrams. Deltakerne våkner ofte også opp til en opplevelse av noe som er større enn dem selv. Terapeuten opplever at mange av de uforløste barndomsopplevelsene har gjort oss veldig selvopptatte.

– Ikke bare på en egoistisk måte, men også på en forvirret måte der mye tid og krefter går med til å streve med vår identitet og vår plass i verden. Når vi faller på plass og dette begynner å slippe taket, får vi større evne til å ta inn andre aspekter av tilværelsen.

Dette er en psykospirituell åpning, ifølge Abrams, der vi blir tilgjengelige for de filosofiske dilemmaene ved å være menneske og å stille de «rette» spørsmålene, heller enn «hvordan kan jeg motta kjærlighet fra verden?»

– Barndomsopplevelser har ofte svekket evnen vår til å elske oss selv, eller vi har blitt formet til å bli elsket for det vi gjør og skapt et falskt selv for å motta det vi tror er kjærlighet. Dette er del av det «narsissistiske problemet», hevder Abrams, som ønsker å støtte deltakerne til å fri seg fra den selvopptatte tilstanden der de er oppslukt av et negativt selvbilde og andres anerkjennelse. Slik kan de tre mer fullt inn i livet.

Integrasjon av vår personlige historie

Terapeutisk vektlegger han å lytte til deltakernes livshistorier.

– Det er viktig for meg å få en forståelse av de store linjene, og jeg lytter også til måten de forteller historiene på. Hvis man er en god lytter, kan man høre på hvilke tidspunkt vedkommende trakk noen usanne konklusjoner om seg selv og livet. Jeg stiller da spørsmål for å gå dypere inn i det.

– Dette skiller seg fra terapeutiske tilnærminger der holdningen er «drop the story» og følelsesuttrykk prioriteres. Å gå inn i deltakernes livshistorier sees da som en blindvei. Det høres ut som du snarere bruker deltakernes selvbiografiske utleveringer som en inngangsport til noe større?

– Både hjertet og sinnet må være til stede. Du kan ikke bare si «drop the story, bare vær til stede i hjertet». For personen som lever den fortellingen kan en slik beskjed være ganske grusom å få. De må erkjenne at det er en verdifull essens i deres selvbiografi, en gave de kan oppdage. Det blir for new age-aktig å si «drop the story». Jeg jobber langsiktig.

En integrert helhet

– Det høres ut som du ønsker at sinnet og hjertet skal fungere som en integrert helhet?

– Mange vektlegger emosjoner, fordi det er veldig lett å akkumulere emosjonell baggasje – men jobben er ikke å bare kvitte seg med dette, og så er du ok. Emosjoner er ikke det egentlige problemet. Jeg skiller mellom følelser og emosjoner. Følelser er din subjektive opplevelse, hvordan ting påvirker deg. Emosjoner er snarere en kroppslig respons. Jeg har opplæring innen bio-energetisk analyse, en metode der vi jobber med motstanden og armeringen som finnes i kroppen. Jeg bruker dette verktøyet hvis jeg ser det kan være til nytte for deltakeren, men jeg gjør ikke et stort nummer ut av det.

Artikkelen er basert på utdrag fra en lengre artikkel publisert i Visjon i 2017.