Kunsten å være sann mot deg selv: Følg dine drømmer!

Livsreisen artikkelserie, del 11 av 12

Skal vi tro det vitenskapelige verdensbildet som dominerer store deler av kulturen i vår tid, er livet en ren tilfeldighet. Alt oppstod etter en stor eksplosjon. Gjennom en lang prosess av prøving og feiling har vi nå en ordnet, harmonisk verden med en ufattelig skjønnhet og fullkommenhet hvor barn fødes, naturen springer ut om våren, fugler flyr på himmelen, ungdommen forelsker seg, sædcellen finner fortsatt eggcellen, klesvasken tørker fordi vann fordamper, månelyset skinner ved fullmåne og solen står opp hver eneste dag. Selvsagt bare tilfeldig. Gi apekatter hver sin skiftenøkkel og god tid så blir det nok en datamaskin til slutt, skal vi tro vitenskapen. All skapelse i verden har en plan, bare ikke den største skapelsen av dem alle.

Tilfeldighetenes meningsløshet

Kristendommen var tidlig ute med å fremstille mennesket som en mislykket, forkvaklet syndig og fortapt skapning som bør skamme seg for å være til. Det samme evangeliet er resirkulert i vitenskapen og deres fantasihimmel om milliarder av galakser hvor mennesket er redusert til et betydningsløst fnugg i universet.

Denne såkalte vitenskapelige verden er helt uten mening. Mange sliter følgelig med å finne mål og retning med sitt eget liv i en så meningsløs verden. Det beste man kan håpe på er å bli en vellykket forbruker og et tilpasningsdyktig nummer i massen, en god skattebetaler og et velsmurt tannhjul i samfunnsmaskineriet. Ut over det består livets løpehjul i å tilfredsstille den enkeltes forventninger med varierende høyde på hvor listen legges for personlig lykke. For de fleste er det å få seg en rimelig godt betalt jobb, få tak over hodet, mat på bordet og ta hånd om den kontinuerlige strømmen av utgifter.

Det meste av livet går med til å overleve. Helgene, ferier eller pensjonisttilværelsen er luftegården hvor man kan se litt blå himmel og dyrke sine egne interesser. Her føler mange at de feilet. Tok ikke de riktige valgene. Fulgte bare strømmen og lyttet ikke til den indre stemmen som fortalte dem hva de egentlig skulle med livet sitt.

Hvor ble det av sjelen?

Kristendommens menneskesyn er ikke så mye bedre. Der i gården er også livet rimelig vilkårlig. Verden har riktignok gudommelig design og naturen er ikke fullt så kaotisk, men menneskets rolle i skaperverket forblir noe uklart etter at Adam og Eva ble kastet ut paradis. Det gis anerkjennelse til at mennesket har en sjel, og når vi dør forlater sjelen kroppen for å reise videre til himmelen. Vel og merke for dem som har reisepapirene og passet i orden ved å ha sagt ja til Jesus. Andre må belage seg på å bli hentet til nærmeste underjordiske torturkammer for evig pine og fortapelse. Denne kombinasjonen av hat og kjærlighet virker noe dysfunksjonell og reiser tvil om denne gudens mentale helse. Men dette har mange vært begeistret for gjennom det meste av historien, så det kan ikke være så galt at det ikke godt for noe.

Sjelens tilstedeværelse i kristendommen er et stort pluss, særlig i forhold til vitenskapen som er kjemisk renset for den minste antydning til at mennesket er annet enn en biologisk maskin. Kristendommen unnlater likevel å fortelle hvordan sjelen kommer inn i kroppen i første omgang. Denne logiske bristen og halvkvedede visen om vår sjelelige identitet amputerer perspektivet på en personlig mening med livet. Det fordekker sannheten om at vi er sjelelige vesener som har kommet inn i denne verden av en bestemt grunn, har oppgaver vi skal utføre og at det er en plan med våre liv.

Du har levd før

Dette er bedre ivaretatt i buddhismen og hinduismen hvor tanken om sjelevandring og reinkarnasjon er like opplagt som at vann er vannrett. Overraskende mange tror også på reinkarnasjon i den vestlige verden. Ifølge undersøkelser gjelder det én av fire nordmenn. Andelen er høyere hos kvinner, hvor én av tre tror de har levd før, mens blant menn tror én av fem på reinkarnasjon.

Med reinkarnasjon er livet ingen tilfeldighet. Alt har sin «dharma» eller iboende natur. Alle har sin bestemte plass i det store livshjulet. Hver enkelt av oss er en individuell sjel. Vi er på en lang reise av utvikling, modning og vekst gjennom mange liv. Vi kommer inn i denne verden for å lære. Vi er på skolen. Hver enkelt har et personlig tilrettelagt pensum og vi blir gitt utfordringer gjennom livet og går opp til eksamen hver dag.

Fra dette perspektivet blir det faktisk mulig å gå galt i byen, havne på feil hylle, bo hvor en ikke trives, ha venner med dårlig innflytelse, slikke sjefen opp etter ryggen, hyle med ulvene, ha de politisk korrekte meningene, ikke bruke prevensjon når man skal, tilhøre den forbannede kompakte majoritet, velge pengene og ikke frihet, være for feig til å si sin mening, vende kappen etter vinden, ende opp i parforhold som ikke fungerer, leve andres liv og ikke sitt eget.

«Det er bedre å leve sitt eget liv dårlig enn å leve andres liv godt.»

Bhagavad Gita

Finn din plass i hønsegården

Vi har en medfødt sjelelig konstitusjon ut fra livets tre kvaliteter. De kalles for de tre gunaene; sattva, rajas og tamas. De kan kort beskrives som informasjon, energi og stoff. Alle livets fenomener består av en sammensetning av disse tre kvalitetene i ulike kombinasjoner.

På et personlig plan er sattva opplysning, kreativitet og inspirasjon. Rajas er energi, aggressivitet og rastløshet. Tamas er motstand, sløvhet og ubevissthet. Vi er alle en ulik sammensetning av disse kvalitetene. Det bidrar til å gi alle ulike interesser, talenter, preferanser og muligheter i livet.

På samme måte som bikuber, maurtuer og ulveflokker har en sosial orden, gjelder det også i den menneskelige hønsegården. Personer dominert av sattva blir kunstnere, intellektuelle, lærere, leger, prester, forfattere, musikere og andre yrker med bidrag til samfunnet gjennom ideer, kunnskap og kreativitet. De som er dominert av sattva og rajas blir planleggere, politikere, ledere, arkitekter, ingeniører og advokater for å opprettholde ro og orden. Den neste gruppen er dominert av rajas og tamas. De skaper rikdom og verdier og blir forretningsfolk, kjøpmenn, bønder og produsenter av varer og tjenester. Den siste gruppen er arbeidere dominert av tamas. De bidrar i serviceyrkene og der det er behov for manuelt og fysisk arbeid.

Rigiditet og frihet

Ikke alle samfunn har tilstrekkelig sosial mobilitet til at alle havner på den samfunnshyllen de hører hjemme. I India hvor denne forståelsen kommer fra, har det resultert i et rigid kastesystem basert på arv og familietilknytning og ikke på medfødte kvalifikasjoner. Reproduksjonen av inkompetanse og undertrykkelsen av de talentfulle som dette fører til, har gjort det indiske samfunnet til en håpløs hengemyr av fattigdom, korrupsjon og kaos. Turister får ikke øye på dette ved første øyekast, men indere flest har for lengst gitt opp håpet og skylder på skjebnen og høyere makter.

Historisk har Europa hatt tilsvarende rigiditet hvor skomakeren ble ved sin lest og ungdommen fulgte i foreldrenes fotspor. Den vestlige verden i moderne tid har brutt ned aristokratiske privilegier og klasseforskjeller og skapt et samfunn med like muligheter for de fleste. Samfunnet har i den grad gått til den andre ytterlighet og sydd puter under armene til et nivå hvor det er blitt lettere å leve på sosiale støtteordninger enn å bruke sine potensialer og indre ressurser.

Hvor er min plass?

Den oppvoksende generasjonen er i dag sterkt handikappet av foreldre som har lest for mange selvutviklingsbøker og dyrket seg selv i alt for lang tid. Barn tar skade av å bli slått og straffet som de gjorde i gamle dager, men å rose dem opp i skyene, fortelle dem at hver eneste barnetegning er en ny Picasso og bli fortalt at de er elsket i annenhver setning er nesten like skadelig. For stor selvtillit er bare dårlig selvtillit med omvendt fortegn. Problemet med dette er at alle skal bli noe stort, redde verden og gjøre en forskjell.

Slike idealer kombinert med en selvoppfattelse ute av proporsjoner kan gjøre det vanskelig å finne sin retning livet. Det kan forstyrre utdannelse og yrkesvalg og føre til frustrasjon og skuffelse ved ikke å lytte tilstrekkelig til sitt indre om hva en egentlig vil bruke livet sitt til.

«Den oppvoksende generasjonen er i dag sterkt handikappet av foreldre som har lest for mange selvutviklingsbøker og dyrket seg selv i alt for lang tid.»

Christian Paaske

Livets sykluser

Slik blomster spirer, blomstrer, visner og dør, er livet en lignende syklus. Livet består av tre perioder. Begynnelsen, midten og slutten. Hver periode er en Saturn-syklus på omtrentlig 28 år. Det vil si den tiden Saturn bruker på en runde gjennom de 12 stjernetegnene. Hvert 28. år kommer Saturn tilbake til der den var da du ble født og innleder en ny runde i livet. Hver slik runde kan igjen deles inn i 7-årsperioder og ofte med viktige skift og forandringer.

Den første perioden er barndom, ungdom, oppvekst og utdannelse. Det er som regel den mest dramatiske med de størst forandringene og som en berg- og dalbane med de største susene fordi du prøver den for første gang. Når denne perioden er slutt og en ny runde begynner i 28-årsalderen, banker Saturn på døren og krever at du bestemmer deg for hvordan ditt voksne liv skal se ut i de neste 28 årene. Naturlig nok er det her meningen å stifte familie, få barn og bidra til samfunnet. For mange står denne midterste delen av livet som den viktigste. Her gjelder det å finne sin plass i hønsegården, komme på riktig vagle og bidra med det man kom inn i verden for å realisere. Det er den andre runden i livets berg- og dalbane, oftest med et litt roligere tempo, men dramatiske overraskelser kan forekomme, som skilsmisse, ulykker, arbeidsledighet og andre kriser.

I den siste runden – som franskmennene kaller den tredje alder – får samfunnet og den ytre verden mindre interesse. Oppmerksomheten rettes innover og innleder den siste fasen av livet beregnet på refleksjon, oppsummering og en dypere forståelse av meningen med livet og hvem du egentlig er. Fra et sjelelig perspektiv er dette den viktigste perioden som de fleste i vår kultur sjeldent kommer i gang med. Når pensjonsalderen kommer og man endelig får fri, er de fleste så utmattet, bedøvet av underholdning og så kvernet opp av systemet at de ligner en kjøttdeig der de ligger slapt henslengt i tv-stolen inntil de tar kvelden.

Lytt til ditt indre kompass

Mange kommer inn i denne verden for å utføre en spesiell oppgave, men ender opp med å gjøre alt mulig annet. Hvor enn prisverdig og hvor mye det reddet verden, var det likevel mislykket dersom man ikke gjorde den oppgaven man kom for å løse.

Vi har alle et indre kompass som veileder oss når vi ikke lenger følger vår livsplan. Mange er flinke til å lytte, følge hjertet og leve i sine lykkelige liv svarende til deres forventninger uten for mange humper i veien. De kommer inn i livets sirkusmanesje, bukker, går rundt, bukker og går ut igjen. Andre tar ikke signalene og da kommer problemene. Gud hvisker nemlig først med stille stemme. Så litt høyere. Dersom man fortsatt ikke hører etter, kaster han med murstein.

Man vet når man er på rett hylle i livet. Det vekker glede, tilfredshet og livet går sin rolige og stille gang. Dette kan forandre seg. Ikke alle liv går på skinner. Det kan komme perioder i livet hvor man må skifte kurs og foreta små eller store forandringer. Oftest er det utløst av en krise. De færreste forlater komfortsonen frivillig.

Dypest sett vet du i ditt indre hva som er riktig, men listen er lang av alt som kan forhindre deg i å være sann mot deg selv. Lytt gjerne til råd fra venner, synske, astrologer, coacher, livsveiledere og andre som mener de vet hva som er best for deg. La det forbli råd og ikke gi fra deg makten til å bestemme over ditt eget liv.

Det er ingen enkel oppskrift på å løse valgets kvaler når du befinner deg ved et veiskille i livet. Stol på det indre kompasset. Overkom frykten, sikt til ditt høyeste mål og følg det som får ditt hjerte til å synge.

«Man vet når man er på rett hylle i livet. Det vekker glede, tilfredshet og livet
går sin rolige og stille gang»

Christian Paaske

Livsreisen ‒ Veien blir til mens du går

Livets reise består av 12 livsområder – et langt løp fra start til mål. Her er oppturer og nedturer, sorger og gleder, seier og tap, begrensning og frihet. Vi ser på kartet du trenger for å mestre de ulike områdene på livets reise.

1. Velkommen til livet! Veien som blir til mens du går. Om å forstå seg selv.
2. Verdien av verdier: Kunsten å sette pris på livet og seg selv.
3. Hold styr på tankene: Hva er sinnet og hvor kommer tankene fra?
4. Menneskespillet er ikke for pingler. Slik finner du veien til frihet.
5. Familie ‒ livets begynnelse og slutt. Om å pleie sine røtter, forstå sin barndom og kunsten å skape hjem og familie.
6. Livet er verdt å leve – til forsvar for livet! Om å finne livsgnist, kreativitet og skape nytt liv.
7. Slik finner du balanse i hverdagen. Om å takle hverdagen, helsen, finne den gylne middelvei og nyte de små øyeblikkene.
8. Å finne kjærligheten i seg selv.
9. Slik mestrer du sex, forvandling, død og kunsten å gi slipp.
10. Fra kunnskap til visdom: Slik går du «all in» på din åndelige reise
11. Kunsten å være sann mot deg selv: Følg dine drømmer!
12. Frigjøringen – livets ultimate mål. Om frigjøring og å bli uteksaminert fra livets skole.