Den første boken til Swami Janakananda innledet et langt virke med dynamiske yogakurs og etableringen av Skandinavisk yoga- og meditasjonsskole. Her har utallige kursdeltakere fått et dyptgående og ofte transformerende møte med yoga og meditasjon i kontrast til overfladiskheten som preger deler av dagens yogaundervisning som følge av populariseringen og masseutbredelsen de senere årene.

Yoga-revolusjonen

Yoga har vært gjennom en stille revolusjon fra å være noe ukjent, mystisk og eksotisk til å bli en anerkjent og etablert treningsform og vei til åndelig søken og selverkjennelse. Fra de fjerneste avkroker fra Indias bortgjemte fjellområder, jungler og stille steder hvor yogier, asketer og vise har levd tilbaketrukket i tusenvis av år, har kunnskapen om yoga i moderne tid spredd seg til store deler av verden.

En av pionerene som brakte yoga til Skandinavia på midten av 1970-tallet, var en ung danske som etter sitt Indiaopphold fikk navnet Swami Janakananda. Swami er ikke fornavnet, men en tittel som gis etter å ha blitt innvidd i en indisk munkeorden og deretter viet sitt liv til enkelhet, tjeneste, selvrealisering og å dele sin kunnskap med andre.

Få har hatt større innflytelse på utbredelsen av yoga og meditasjon i vår kant av verden. Han har utdannet hundrevis av yogalærere, ledet utallige intensive 3-måneders fordypningskurs og stått for en vitalisering av yoga og meditasjon tilpasset vår tid.
I de indre skoger i Syd-Sverige etablerte han et kurs- og retreatsted tilrettelagt for mer intensive kurser fra 14 dager til tre måneder, samt en mer grundig trening etter den indiske ashram-modellen som del av en flerårig yogalærerutdannelse.

Mitt første møte swamien

Dem som forventet avslapning og stille dager med fred, ro og fuglesang fikk seg et brått møte med en form for yoga langt fra slike forestillinger på Håå kursgård i Småland i Sverige. Alle var ikke like godt forberedt på et tettpakket program fra grytidlig morgen til sent på kveld med undervisning, dynamiske yogaklasser, lange meditasjoner, streng disiplin, enkel mat og arbeid i skog og mark.

Heller ikke jeg da jeg innfant meg på dette kursstedet en solfylt sommerdag i 1977. Jeg var fersk student, 23 år gammel og hadde det siste året praktisert yoga daglig etter en bok. Forventningene var store til å møte en ekte yogi og til de neste 14 dagene i optimale omgivelser blant likesinnede og med fullt fokus på yoga.

Den første kvelden samlet kursets 30 deltakere seg i det blåmalte undervisningsrommet. Minimalistisk innredet uten møbler, enkle rislamper i taket, et blankslipt tregulv og oransje yogamatter.

Vi satt i en sirkel på hver vår matte. Solen var gått ned og skumringen pakket rommet i dempet mørke. Spent ventet vi på at kurslederen skulle innfinne seg på den eneste ledige yogamatten i rommet på det ovale podiet på den ene endeveggen. På hver side satt to oransjekledde yogalæreraspiranter andektig, og på veggen hang bildet av en indisk guru, eller mer nøyaktig Swami Janakanandas lærer – Swami Satyananda.

Med ett ble stillheten brutt av et voldsomt bulder fra løpende fottrinn stormende ned en trapp. Like etter gikk døren opp. Konturene av en liten kropp i mørket som beveget seg lynraskt opp på podiet og som spratt inn i lotusstilling med korslagte ben og rett rygg. Stillheten fortsatte, men rommet ble fylt av en intens elektrisk spenning som ikke var der tidligere. 

Deretter ønsket han alle velkommen like kjapt som han løp ned trappene. Stemmen vibrerte gjennom rommet på en blanding av dansk og svensk, svingende på en høyfrekvent energi av klarhet og intensitet som overrasket, forbløffet og fascinerte. 

I dagene som fulgte fikk vi se mer til denne karismatiske og energiske oransjekledde yogien. Han var høyt og lavt, tok sin lærerrolle på alvor og som en levende sirkelsag skar han gjennom kursdeltakernes motstand, treghet og inngrodde tankemønstre, samtidig som han presset oss til å yte langt mer enn vi trodde var mulig.

Det ble intense og lærerike 14 dager med et stort utbytte som tok min yogapraksis til helt nye høyder. Jeg tilhørte den halvdelen av deltakerne som gjennomførte kurset, de andre falt fra underveis. Det ble for tøft. Mange hadde ikke lest brosjyren grundig nok hvor programmet var detaljert beskrevet. Andre forstod ikke instruksjonen som yogien gjentok hyppig på svensk og med sterkt dansk tonefall:

– Du måste akseptere at du er her just nu!

Et intenst kurs

Kurset ga mersmak, og etter halvannet år var jeg tilbake på kursstedet klar for 3-måneders kurset. En aura av mystikk omgir dette kurset da innlæringen av den dyptgående meditasjonsteknikken kriya yoga er hemmelig. Mest for elevens eget utbytte for å møte teknikken med et åpent sinn og uten forutsatte forestillinger, men også for å bevare kraften i senere praksis. Innlæringen skjer i isolerte omgivelser, beskyttet og avskåret fra omverdenen i et tre måneders forløp. Den første måneden er forberedelse. Den neste måneden foregår i full taushet fra elevenes side, og den siste måneden er praktisering og etablering av teknikken.

Også her falt mange fra og jeg var igjen blant den halvdelen som fullførte løpet. Det var utfordrende for alle, og jeg husker en episode hvor forskjellig vi kunne oppleve det.

Like etter en flere timers lang meditasjon åpner swamien gardinene i det mørklagte rommet, slipper den lave januarsolen inn og ber alle om å gå bort til vinduene og se ut over de snødekte markene under den klare blå vinterhimmelen. En spontan glede fylte meg, men forstyrres av at han som står ved siden av meg er i en helt annen sinnstilstand. Tårene triller ned kinnene og han makter ikke å holde gråten tilbake. Neste dag var han reist.

En annen gikk det bedre med. Han kom seg gjennom kurset ved at han hver dag sa til seg selv:

– Jeg reiser hjem i morgen.

Tettere på swamien

Yoga er ofte beskrevet som en enveiskjørt vei. Har man først opplevd den indre gleden gjennom yoga, er det ofte ingen vei tilbake. Jeg fortsatte derfor med yogalærerutdannelse de neste årene, flyttet inn i bofellesskapet og ble del av lærergruppen som drev kursstedet og de øvrige av skolens avdelinger i ulike byer i Skandinavia.

Etter endt utdannelse forlot jeg skolen og startet i 1985 mitt eget yogasenter i Stavanger. Takket være skolens trening og fordypning hadde jeg fått yoga og meditasjon tilstrekkelig inn i ryggmargen til å undervise i de neste 20 årene og er fortsatt levende opptatt av yogaens ultimate mål av selverkjennelse og frigjøring.

Denne 5-årsperioden brakte meg nærmere swamien. Under hans lederskap av yogalærergruppen ble vi fulgt adskillig tettere opp med langt færre mentale gjemmesteder og hyppig korrigert når vi mistet fokus. I hans første år som yogalærer var han alltid smilende, hyggelig og imøtekommende inntil hans lærer sa til ham at det gikk ikke lenger. Dersom han skulle utdanne yogalærere og lede en ashram måtte han legge om stilen.

– Ved den minste feil skal du reagere emosjonelt så sterkt som overhodet mulig! Denne instruksjonen fulgte han. Tidvis resulterte det i utblåsninger med en ofte sjokkartet effekt. Stormen gikk imidlertid raskt over for i neste øyeblikk å møte et varmt smil som om ingenting var hendt. Det skjerpet oppmerksomheten, men oftest viste han en adskillig lunere side full av inspirasjon, kreativitet og en god dose humor.

Han dempet seg også med årene og langt færre forlot kursene. Men også elevene forandret seg. I de første årene var det nesten umulig å få elevene til å sitte stille i meditasjon. Som med den berømte hundrede apekatt-effekten så det ut til å skje en kollektiv læreprosess. I takt med at meditasjon ble stadig mer utbredt, falt de fleste til ro i meditasjon langt raskere enn tidligere.  

Intuitiv tankeleser

Han var årvåkent til stede og overrasket ofte med intuitivt å fange opp tankene som var i omløp, dog med begrensningen av at han ikke visste hvem som tenkte dem, hvilket ofte var en fordel. For eksempel en kveld jeg satt alene i yogarommet for å meditere. Alt var mørk og stille med unntak av et svakt sus fra det nyinstallerte ventilasjonsanlegget. Som en dråpe treffer vannflaten og sprer ringer i vannet oppstod en like stille tanke og spredde seg i eteren;

– Jeg skulle ønske at ventilasjonsanlegg kunne stanse. Så stanset det – som om noen hadde skrudd av en bryter. Det passet fint og meditasjonen kunne fortette uforstyrret. Neste morgen kom swamien farende, opphisset og utbrøt i kjent temperamentsfull stil;

– Hvem har sendt negative tanker til ventilasjonsanlegget? Det viste seg at en motor i anlegget hadde brutt sammen. Det lot seg heldigvis reparere uten at synderen meldte seg før nå.

Kunsten å oppleve

Mye vann har rent under broen siden Swami Janakananda startet sin undervisning på midten av 1970-tallet. Yoga har vært gjennom en forvandlingsprosess i samfunnet og kulturen og swamien selv har et langt liv dedikert til å undervise i yoga og meditasjon å se tilbake på. Dette gir boken innsikt i og tar leseren med på en reise inn i yogaens verden slik Swami Janakananda oppfatter og har formidlet den.

Swami Janakananda er først og fremst en praktiker. Han vil at vi skal møte yoga med et åpent sinn, fri fra forventninger, idealer og forestillinger. Opplevelsene gjennom størst mulig tilstedeværelse er nøkkelen til klarhet, åpenhet og ren væren – den jeg egentlig er, eller som den avsluttende instruksjonen i dybdeavspenningen yoga nidra utrykker det – bevisstheten som hviler i seg selv.

Dette er også det tantriske perspektivet. Det er en gren av yoga som vektlegger å møte, konfrontere og snarere leve ut sinnets innhold av begjær, lengsler, motstand og frykt fremfor å undertrykke det. Tantra er derfor langt mer enn raffinert sex slik det ofte blir oppfattet, men en holdning av hvordan møte alle utfordringer både i meditasjon og i sitt eget liv.

Den direkte veien av opplevelse

Teorier, tolkninger og meninger kan lett komme i veien for den direkte veien av opplevelse. Følgelig er boken ment å gi leseren opplevelser fremfor teorier. Den er derfor også fylt med en rekke praktiske instruksjoner i avspenning, yogastillinger og meditasjoner, samt QR-koder som riktignok fjerner leseren fra boken og over på internett, men med en rekke instruksjoner i øvelser og meditasjoner leseren kan ha glede av på egenhånd.

Før han ble yogi, var han kunstner, og opptatt av pantomime. På en måte har han brakt denne ordløse kunstformen videre inn i sin yogaundervisning ved å legge vekt på deltakernes egne opplevelser fremfor mange ord og forklaringer. I sin læretid i India hadde han under en meditasjon en visjon som ga ham klarhet på hans livsvalg. En dansk skuespiller han kjente fra teaterverdenen stilte ham et spørsmål; – Vil du bruke livet ditt til å underholde borgerskapet med teateropplevelser, eller vil du lære andre å oppleve? Kunstens rolle er å gi opplevelser, men å styrke selve evnen til å oppleve er kanskje en enda større kunst og ble det perspektivet han siden har gitt sitt liv.

Opplevelser vs. kunnskap

Opplevelser og oppmerksomhet som nøkkelen til visdom og erkjennelse er en utbredt oppfattelse i yoga og i den moderne åndelige verden. Det er en viss fare forbundet med denne noe anti-intellektuelle holdningen verdt å reflektere over. Det har ført til at mange nokså ukritisk tok imot mange av guruene som fulgte med i importen av yoga.

Få taklet fristelsene av penger, sex, makt og berømmelse, med utallige guruskandaler til følge. Disipler som måtte leve i sølibat under en guru med et blomstrende sexliv på bakrommet. Eller disipler som levde under spartanske og hardt arbeidende forhold mens guruen hadde 96 Rolls Royce i garasjen, hvilket var tilfellet for Bhagwan Shree Rajneesh, også senere kalt Osho inntil guruimperiet hans kollapset. Her gikk mange med bind for øynene og færre kunne kanskje havnet i denne honningfellen om fornuften hadde blitt lyttet til mer enn følelsene? 

Åndelig fjellklatring

Et for stort fokus på opplevelser kan også resultere i en form for åndelig fjellklatring hvor spesielle opplevelser blir målestokk på hvor høyt opp i fjellveggen man har kommet. Man er neppe på nivå med gallionsfigurene i den åndelige verden som Buddha, Jesus, Krishna og andre selvlysende mestre på toppen, men er tross alt kommer lenger enn dem som ikke mediterer eller ens elever som en nå er yogalærer for, slik jeg var. Med indre opplevelser, energi, utstråling og karisma som den harde valuta i denne form for åndelig materialisme skaper det uunngåelig en statuspyramide og medfølgende arroganse eller selvforakt alt etter hvem en ser opp eller ned på i åndshierarkiet.  

Andre er imidlertid av den oppfatning at teoretisk forståelse har en sentral rolle i yoga. Kunnskap og forståelse hjalp i hvert fall meg å bli kvitt mitt åndssnobberi og avsluttet min åndelige fjellklatring, vel vitende at det ikke er egoet som blir frigjort, men det er omvendt, bevisstheten blir fri fra egoet og den imaginære personen jeg tror jeg er.

Denne sammenblandingen av bevisstheten med den personen jeg tror jeg er kalles uvitenhet og er det grunnleggende problemet. Uvitenhet fjernes ikke gjennom å stå på hodet eller spise vegetarmat, men gjennom kunnskap.

Synspunktet at opplevelser viser vei til kunnskap har mye for seg, men som vei til selvrealisering og frigjøring er det snarere unntaket enn regelen. Ramana Maharshi er et slikt unntak. Som skolegutt la han seg ned på gulvet og forestilte seg at han var død med en dyp transformerende selverkjennelse til følge. Deretter forlot han barndomshjemmet og mediterte i flere år ved foten av det berømte Arunachala-fjellet i Sør-India og ble senere en av Indias mest berømte åndelige mestere. 

Tilbake til røttene

En lignende oppfordring om å stanse helt opp, legge oss ned på gulvet på en madrass og praktisere den aller enkleste yogastillingen av dem alle, savasan – også kalt dødsstille – har Swami Janakananda et spesielt forhold til.

Det var hans første møte med yoga. 8 år gammel var han et rastløst og urolig barn med litt for mange lopper i blodet. I dag ville han antagelig fått diagnosen ADHD, men den gangen visste huslegen bedre. Han instruerte ham i å ligge hver dag på ryggen, helt stille og urørlig på et underlag på gulvet med armene ned langs sidene, føttene lett adskilt og lukkede øyne. I 10-15 minutter skulle han bare være stille. Det ble hjelpen som skulle til. Trolig vekket det også en dyp gjenkjennelse og vage minner fra tidligere liv av å ha vært en yogi og som slo ut i full blomst senere i livet.

Dette utgangspunktet tar han nå videre, går langt mer detaljert til verks og gjør det til et hovedtema og tittel på boken. Den heter følgelig på dansk, Giv slip, om dyp tantrisk yoga og meditasjon. Her inviteres leseren til en større fordypning hvor oppmerksomheten rettes mot detaljene for å gi tilgang til sinnets finere lag, kroppens subtile energi og dypere meditative tilstander.

Boken er en oppfordring og inspirasjon til å bruke konkrete teknikker av avspenning og yogastillinger, blandet med kunst, illustrasjoner og en rekke biografiske skildringer spredd gjennom teksten av Swami Janakanandas egne personlige erfaringer særlig i India, men også gjennom det meste av livet som aktiv lærer.

Fremfor teorier om yoga, er boken snarere en mosaikk med praktisk visdom og en invitasjon til en vandring gjennom et landskap hvor leseren fristilles til å stole på egne indre opplevelser og den enkeltes vei til seg selv. Egentlig er det ingen slik vei fordi det er ingenting jeg kan gjøre for å bli det jeg allerede er. Eller med hans egne ord:

«Jeg snakker altså ikke om din personlighet, din posisjon i livet eller din stilling, ditt kjønn eller din alder, din nasjonalitet eller om du er rik eller fattig, men om den du egentlig er: Bevisstheten som har opplevd de forskjellige livsavsnitt eller alderstrinn, fra den tidlige barndom til din nåværende alder. Kroppen har forandret seg gjennom årene, din forståelse har endret seg og noen av dine meninger. Men den som bak det hele har opplevd det – den du egentlig er – bevisstheten endrer seg ikke. I livets kino er du tilskueren. Du ser karma-filmen om livet ditt! Dette er ikke filosofi – du tenker ikke, du vurderer ikke – du opplever mens du er. Så hvis du nå tenker på hvem du er, så vend straks tilbake: Merk etter, opplev, den du er, at du er – vær!»

«Giv slip, om dyp tantrisk yoga og meditasjon»
Swami Janakananda
Förlaget Bindu 2023
368 sider

Les mer om yoga her:

Hjelpen opp fra dypet: Steg for steg ut av sorgen og tilbake til livet.

Yogafilosofi fra Jessica Winderl: En moderne yogis forvandling

Bruker kundaliniyoga som medisin

Yogaens skjulte visdom og oppdagelsen av deg selv

Vekk kundalinikraften på en trygg måte