– Det viktigste er å bli trygg på seg selv

I dag er det retningsgivende at «alt som kan telles har verdi», ifølge Jakobsen.
– Det mest verdifulle – menneskemøtet – kan ikke kvantifiseres på samme måte.

Relasjonskompetanse er kunnskap, ferdigheter, evner og holdninger som etablerer, utvikler, vedlikeholder og reparerer relasjoner mellom mennesker. I 2024 ga Jakobsen ut boka Jeg ser deg – hvordan relasjonskompetanse fremmer læring, mestring og trivsel, på Flux forlag.

Lettlest og personlig

Boka har en lettlest og personlig stil. Den henvender seg særlig til lærere og lærerstudenter, men er interessant lesning også for allmennheten. Boka gir verdifulle perspektiver og innsikter blant annet til de av oss som har hatt dels dårlige erfaringer med skolevesenet.
I dette intervjuet formidler Jakobsen essensen av boka, som er relevant i mange situasjoner der mennesker samarbeider og lærer.
– Mange ansatte hadde fått mye større tillit til lederne sine hvis lederne ikke hele tiden prøvde å være perfekte, sier Jakobsen som et eksempel.

Sårbarhet som styrke

Han understreker verdien av sårbarhet, inklusive å kunne innrømme at man innimellom tar feil.
– Det handler ikke om svakhet, det er en styrke. Jeg kan tidvis gråte foran elevene hvis noe berører meg. Det er sunt for elevene. Det er viktig å kunne vise at man blir trist, sint eller glad. Mye skade blir gjort ut fra ideen om at vi skal te oss, og at eksempelvis den ansatte skal prøve å tekkes lederen, som man ikke helt vet hvem er fordi vedkommende gjemmer seg bak en maske av perfeksjon, sier Jakobsen.
Han holder ofte foredrag både for skoler og næringslivet. Visjonen hans er å støtte ledere og folk med ansvar til å tørre å være mer i den emosjonelle delen av seg selv i møte med andre mennesker.

Verktøykasse for relasjonsompetanse

Det er internasjonalt anerkjent at gode relasjoner fremmer læring. Relasjonskompetanse som lærer innebærer å evne å se hver enkelt elev som et helt menneske og fremme hver enkelt sine ressurser. Læreren etablerer et emosjonelt bånd gjennom repeterende tillitvekkende handlinger. Man vektlegger å finne møtepunkter for dialog, vise interesse for hvem hver elev er også utenfor det faglige.

– Alle elever har talenter som ikke nødvendigvis måles gjennom skolefagene. Man må jobbe systematisk og helhetlig for å oppnå gode relasjoner, og det krever gode verktøy og øving. Relasjonskompetanse fremmer læring, mestring og trivsel, understreker Jakobsen, som er oppvokst på Bømlo, et lite sted på Vestlandet. Etter videregående flyttet han til Oslo, der han bodde i 20 år. I dag bor han i Moss sammen med kona og deres tre sønner. Han har jobbet som lærer 21 år i strekk.

Jakobsen har fått høre at «relasjonskompetanse ligger så lett for deg, Gunnar, du som er så utadvendt». For ham er det to forskjellige ting.
– Sosial kompetanse kan gjøre det mer naturlig å ta plass og å være sosialt aktiv. Relasjonskompetanse handler spesifikt om å skape trygge og tillitsfulle relasjoner. Det kan man øve på. Gjennom bevisst bruk av spesifikke verktøy kan man skape det rommet der du og den andre møtes på en måte som gjør at den andre blir tryggere.

«Jeg merker raskt hvis noe ikke fungerer bra. Da er det ofte noe jeg har gjort som fungerer dårlig. Da har jeg erfart at det å kjefte på uønsket adferd oftest ikke gjør situasjonen bedre».
– Gunnar Jakobsen

Trygghet og læring

Når relasjonen mellom lærer og elev er trygg, blir relasjonen læringsfremmende. Er relasjonen utrygg, blir den læringshindrende. Sistnevnte betyr ikke at læring opphører, men at det blir vanskeligere, fordi eleven har så mye konflikt i hodet.

– Eleven kan baske med tanker som «liker læreren meg? Passer læreren på at de andre ikke kommenterer feilene mine? Jeg skulle ønske at læreren visste at det er mye krangling hjemme nå, men jeg tør ikke si det». Disse tankene tar mye plass og svekker læringsprosessen.

Relasjonskompetanse begynner med enkle ting, som å si hei og å si den andres navn. Det er viktig på arbeidsplasser.
– Man skaper et mellommenneskelig rom der du kan møte den andre som ikke handler om jobb, men om å få lov til å være sårbar og et helt menneske.
Jakobsen vektlegger viktigheten av tillit.
– Det er kjempeviktig å få elevene til å føle at de kan stole på meg. Det er ikke noe feil i å si at jeg blir glad i elevene og de blir glade i meg. En person du blir glad i, stoler du på og lar deg påvirke av.

Ledelse gjennom eksempel

Jakobsen jobber gjennom modellering. Han kan ikke kjefte fram ønsket oppførsel, men han kan vise den.

– Det kan være alt fra å vise et følelsesregister slik at elevene blir trygge på å gjøre det samme, til å vise sunne holdninger og adferd – eksempelvis å påpeke det elevene får til framfor hva de ikke får til. Da unngår jeg klisjeen «læreren som bare leter etter feil». Der har ledere mye å gå på. Mange mennesker er for flinke til å legge merke til hva andre gjør som man ikke ville gjort selv.

Lærere som jobber relasjonelt får mange ressurser og erfaringer de kan dele med andre yrkesgrupper, slik som bedriftsledere.
– Lærere er på en intens læringsarena. Elevene er ærlige, særlig i den kollektive responsen. Jeg merker raskt hvis noe ikke fungerer bra. Da er det ofte noe jeg har gjort som fungerer dårlig. Da har jeg erfart at det å kjefte på uønsket adferd oftest ikke gjør situasjonen bedre.

Proaktiv ledelse

Jakobsen skiller mellom reaktiv og proaktiv ledelse.
– Proaktiv betyr å jobbe i forkant. Det er mindre tærende på egen psyke. Når jeg snakker om dette, spør andre lærere hvordan jeg får tid til å være proaktiv. Jeg tar meg tid. Samtidig får jeg verdifull tid i andre enden. Alt etterpå blir mindre belastende.

Eksempelvis ringer han alle foreldrene før skolestart når han begynner som klasseforstander for en ny klasse.

– Det er for å skape den første spiren til trygghet. Det tar 2–3 timer. Da får jeg en foreldregruppe der jeg starter på pluss. Å ta første samtalen først når det er oppstått konflikt, er mye mer utmattende. Prinsippet om å være proaktiv er overførbart til mange livsområder.

Boka er utgitt på Flux forlag, som er opptatt av dialogbegrepet.
– Det er mange paralleller mellom dialog som holdning og metode, og relasjonskompetanse. Holdningen er ikke å vinne eller overbevise, snarere å lytte og oppnå en felles forståelse der alle har noe å bidra med.

I politikken er retorikken langt unna dialog.
– Det handler om å provosere og å vinne debatter. Dialog handler ikke om å vinne. Alle bidrar til å belyse et gitt tema fra forskjellige vinkler der alle får utvidet sin forståelse.

Involverer hele gruppen

I mange lærings- og drøftingsarenaer er det en utfordring at noen få mennesker står for mesteparten av snakkingen, og at de som er mer sjenerte og introverte i liten grad bidrar. Dette er noe Jakobsen er bevisst. Han ønsker at flest mulig skal delta. «Helklassesamtalen» er et sentralt verktøy.
– Først snakker elevene to-og-to. Deretter i grupper på fire, eventuelt etterfulgt av grupper på seks eller åtte. Så møtes hele klassen i plenum.
Metoden er dialogisk i natur.
– Den starter med at alle får noen minutter til å tenke på egenhånd. Metoden går vekk fra tradisjonen der læreren spør «hvem vil svare» og så rekker de fem faste opp hånda. De 25 andre blir mistenkt for at de ikke kan det. Det kan like godt handle om at de ikke tør.

Varmer opp deltakerne

Helklassesamtalen er en trappetrinns-modell som handler om å gradvis bygge opp samtalen. Det er tryggere å snakke med sidemannen din enn med hele klassen, og deretter i grupper på fire.
– Når hele klassen til slutt møtes, er det antakelig ikke 30 stykker som rekker opp hånda, men du får mange flere enn fem. Klassen får varmet seg opp. Så mange meninger som mulig får selvtilliten til å bli uttalt høy.
Prinsippet er overførbart til møtepraksisen på arbeidsplasser.
– Mange sjenerte og introverte har de aller beste ideene, men bedriften får aldri vite om dem fordi man ikke har skapt rommet der de kan bli nevnt i det hele tatt.

Personlig og praksisnær

Det var viktig for Jakobsen at boka ikke utelukkende skulle være teoretisk med stadige henvisninger til forskning.
– Jeg har med det også. Samtidig som jeg brukte min egen historie til å sette teorien inn i en praksisnær tilnærming til relasjonskompetanse.

Han har fått tilbakemeldinger fra lærere som har hørt begrepet før, men ikke presentert på en så personlig og håndgripelig måte.
– En nyutdannet lærer sa at boka mi skilte seg ut ved at han følte han er med meg inn i klasserommet. Boka inkluderer min personlige reise som lærer, der jeg også viser sårbarhet.

Som nyutdannet lærer trodde han alt lå til rette for at det skulle gå bra.
– Jeg er utadvendt og sosialt kompetent. Jeg trodde jeg skulle gå inn i klasserommet og at det ville gå bra av seg selv. Det var en tøff og bratt læringskurve der det tok lang tid å finne ut hvordan jeg kunne bygge en god relasjon til elevene.

Grunnleggende menneskeverd

Elevene skal føle seg sett, anerkjent og oppleve at de er verdifulle, understreker Jakobsen. Han underviser blant annet i matte, et fag som mange strever med.
– Det er essensielt at elevene får innprentet at de er grunnleggende verdifulle som mennesker også når de faglige målene ikke nås. Hvis ikke blir faget en arena der de stadig får innprentet at det er noe galt med dem.

Grunnskolen pluss videregående utgjør til sammen 13 års skolegang.
– Hvis prestasjon blir det eneste viktige, er det mange som ikke klarer å gå på skolen og ikke klarer å fullføre. Hvis voksne hadde blitt fratatt muligheten til å føle at de er verdifulle og har meningsfulle liv, så hadde de forlatt situasjonen. Det kan ikke elevene.

– Hva legger du i begrepet livsmestring, som har blitt et eget fag på skolen? 
– Livsmestring er et dannelsesprosjekt som skolen har som mandat å utøve, men som har tapt terreng. Vi skal utdanne og danne eleven i samarbeid med foreldrene. Livsmestring er for meg et annet ord for dannelse. Livsmestring handler om å stole på seg selv, tro at man er god nok og tørre å vise sårbarhet i møte med andre mennesker. Være i stand til livet. Matte, norsk og engelsk kan ikke i seg selv sørge for det.

Prestisje kontra autentisitet

Han synes det er problematisk at yrkesfag taper terreng.
– Byggebransjen får ikke nok lærlinger. Mange søker statusyrker som advokat og lege. Martin Lykke Trier, som uttaler seg i boka mi, var en klassisk superelev. Han hadde mange venner, var god i fotball og fikk gode karakterer. Han ønsket ikke å følge de klassiske prestisjeyrkene, han hadde lyst til å bli kokk. Et viktig aspekt av relasjonen til meg var at jeg støttet ham til å finne motet til å følge sin genuine retning.

Skolens vektlegging av teoritunge fag gjør at det for mange føles vanskelig å forfølge en drøm og et yrke som ikke gir økonomisk eller akademisk prestisje.
– Det er vanskelig for elevene å tørre det. Dette handler for meg om livsmestring – å tørre å følge sin autentiske vei i livet. Velger de noe som ikke gir prestisje, vil de bli sett som «mislykkede» selv om de velger det som er i tråd med deres ønsker og evner.

Styrt av økonomi

De siste 20–25 årene er skolen nærmest blitt en bedrift, ifølge Jakobsen.
– Elevene er som en humankapital og skolens mandat er å produsere arbeidstakere som kan bidra til samfunnsøkonomien. Måling av teoretiske ferdigheter står sentralt.
Nesten ingen av de politiske partiene stiller spørsmål ved dette.
– Innholdet i skolen kan redefineres. Historisk har vi hatt en skole for kirken, en skole for demokratiet og nå en skole for prestasjon. Det har vært forskjellige bolker i skolehistorien ut fra hva som ble sett på som skolens viktigste samfunnsoppdrag.

Både på skolen og blant voksne er det for stort fokus på å påpeke feil, ifølge Jakobsen.
– Når noen har gjort feil, så vet de det ofte allerede. Med det enorme fokuset på å påpeke det selvfølgelige, oppstår det skam. «Jeg gjorde en feil nå, det burde ikke ha skjedd. Jeg vet om det selv, og omgivelsene påpeker det i tillegg.» Da kan skamfølelsen skade oss.
Skam over tid er kanskje det mest tærende følelsen vi kan ha, ifølge Jakobsen.
– Har man gjort en feil kan man føle skyld over den spesifikke hendelsen. Skam går mer inn i kjernen vår der man skammer seg over den man er. Det er viktig å få fram denne forskjellen.

Bevisst bekreftelse

Å bekrefte elevene er viktig for at skammen ikke skal ta så stor plass.
– Vi er mye mer mottakelige for kritikk enn ros. Noen hevder at forholdet mellom kritikk og ros er syv til en, altså at vi trenger å få syv komplimenter for å kunne tåle ett kritisk innspill. Andre hevder at forholdet er ti til en. Det er vanskelig å finne den balansen. Med mindre vi eksplisitt anerkjenner hva vi gjør bra, er det lett å tenke at alt som er bra tas som en selvfølge.

Før hver skoledag velger han ut seks elever som han skal legge godt merke til og gi genuine komplimenter og anerkjennelse til, slik at alle føler seg sett og validert når uka er omme. Det å validere andre kan altså innebære et aktivt valg og en struktur.
– Anmerkningssystemet handler om å systematisk dokumentere ting som elevene ikke får til. Jeg vet at noen elever har en hjemmesituasjon der det å komme tidsnok på skolen tre ganger i uka er en bragd. Fordi det tas for gitt å komme tidsnok, er det ingen som synliggjør den bragden.

Velg din påvirkning

I møte med andre mennesker stiller han seg selv spørsmålet «er jeg et menneske som skaper og forsterker sår, eller en som leger sår?» Mange foreldre har selv negative erfaringer fra skolen og kan være skeptiske til læreren. Da blir det viktig for Jakobsen å vise at «jeg er et voksent menneske som lapper sår og som vil barnet ditt vel.»
– Eksempelvis kan jeg ringe hjem og si at «barnet ditt var så fint i dag og stod opp for vennen sin, det vil jeg du skal vite.» Det betyr masse for skeptiske foreldre. Som lærer bør man være var på dette.
Det samme prinsippet gjelder for ledere.

I ledelsessammenheng må man i møte med nye arbeidstakere huske at vedkommende kanskje har med seg erfaringer fra dårlige arbeidsmiljøer, råder Jakobsen.
– De kan være reserverte, usikre og mangle selvtillit. Ofte handler ikke dette om deg som leder eller kollega. Det kan handle om tidligere erfaringer. Pass på hvordan du velger å møte andre. Det vil alltid være verdifullt. Da kan du være med på å oppheve det som var negativt fremfor å forsterke det ved å gå i reaksjon og ta ting personlig.

Å forsvare egen adferd ut fra hva andre gjør er ikke konstruktivt.
– Noen har store sår og trenger å bli møtt på en måte som kan øke evnen til å stole på andre. Jeg kan alltid påvirke hvordan jeg selv er i møte med andre. Jeg har et aktivt valg om å påvirke positivt eller negativt. Enten å forsterke de negative mønstrene fra fortiden, eller være med på å gi nye, positive erfaringer.

Individ og fellesskap

– Hva tenker du om viktigheten av å møte, se og styrke individet parallelt med å skape og opprettholde sterke og konstruktive fellesskap?
– Fellesskap og individualitet kan gjensidig nære hverandre. I vår tilsynelatende individualistiske tidsalder er det paradoksalt nok fortsatt viktig for de fleste elever å ikke skille seg for mye ut i frykt for å miste tilhørighet. Det er samtidig et overfladisk fellesskap. Før var det mer fokus på hva man kan gi til fellesskapet. Nå er spørsmålet snarere «hva kan fellesskapet gi til meg»?

Blir den tankegangen for rådende, vil fellesskapet smuldre opp, fortsetter Jakobsen.
– Hvis man ikke gir noe input, kan ikke fellesskapet gi noe output. I dag er det ofte for stor vekt på relasjonen til en selv. Vi trenger andres input. Når vi gir anerkjennelse til hverandre, så blir dette en positiv adferd som brer om seg.

Det er viktig å ta vare på seg selv for å også kunne ta vare på andre, ifølge Jakobsen.
– Vi må samtidig passe på at vi også tar vare på verdien av å finne en god og meningsfull tilhørighet, som ikke står i motsetning til at alle finner sin unike vei i livet, avslutter den engasjerte læreren.

Relaterte saker:

Emosjonell intelligens kan øke livskvaliteten

Verdien av emosjonell intelligens

Relasjonell mindfulness

Den gode samtalen: Kunsten å skape en god dialog