Den livsviktige frykten

Frykt er en av de aller eldste følelsene vi har, men også en av de vanligste og viktigste følelsene både hos mennesker og dyr. Det er ubehagelig, og man føler seg rett og slett ganske dårlig. Men dersom vi ikke hadde hatt frykt, ville vi antageligvis ikke overlevd!

Frykten hjalp oss for eksempel til å komme oss vekk fra rovdyr og andre trusler før i tiden. Frykt kan beskrives som en redsel, engstelse eller angst/uro som oppstår når en fare er nær, den kan komme nærmest «ut av det blå» og uten logiske forklaringer. Når vi kommer i en situasjon der vi kjenner på frykt, vil kroppen gjøre alt den kan for å komme tilbake i den trygge tilstanden igjen, og det er da vi opplever å komme i «alarmberedskap».

Den normale, automatiske responsen på frykt er enten å kjempe, også kalt «fight», eller å flykte, også kalt «flight». «Fight eller flight» er rett og slett et naturlig instinkt som kan redde liv i visse situasjoner.

Uforutsigbare mennesker

Men hva er det vi frykter mest i dag? Neppe rovdyr eller hvordan man skal overleve i villmarka. I dag er det kanskje vanligere å være redd for mennesker som er uforutsigbare og som vil deg vondt, som baksnakker og sprer rykter. Med den kunnskapen vi besitter i dag og konsekvensene det kan medføre, er det også naturlig å være redd for sykdommer, ulykker, økonomi eller hvordan barna skal klare seg når de vokser opp.

Vi kan frykte ensomhet, utestengelse eller om vi klarer å opprettholde livsstandarden som vi ønsker. Når frykten herjer, er det mange som beskriver en sterk, fysisk smerte som kan ligne på et hjerteinfarkt. Det vi trenger da, er å komme i trygghet igjen. For enhver pris trenger vi trygghet mer enn noen gang, og det er vanskelig å prøve å tenke «fornuftig» eller huske på at denne redselen ofte er irrasjonell.

Behovet for trygghet, sikkerhet, eventuelt beskyttelse, og å føle at man mestrer omgivelsene blir det viktigste. Reaksjonene på frykt kommer automatisk fra den mest primitive delen av hjernen gjennom det autonome nervesystemet, som betyr at vi ikke selv kan kontrollere hvordan frykt utarter. Signalet som sendes ut i kroppen står og blinker «fare-fare-fare», og vi reagerer derfor med enten fight- eller flight-strategien. Vi trenger hverken å planlegge eller forberede oss, kroppen styrer dette helt selv – enten vi vil eller ikke.

Traumatiske hendelser

Mange som har opplevd vanskelige ting tidlig i livet, for eksempel traumatiske hendelser, vært mye alene uten beskyttelse, eller hatt en utrygg oppvekst preget av omsorgssvikt, kan i voksen alder reagere med frykt når man møter på situasjoner som ligner på dette. Selv om man er i trygghet nå, setter minnene i gang responser i kroppen som gjør at man likevel blir redd. Dette kan for noen bli såpass hemmende at det blir vanskelig å fungere normalt, og man kan få angst.

Det kan være vanskelig å skille mellom ulike former for frykt, men frykten kan være nyttig hvis det er en reaksjon på noe som skjer her og nå, men den er problematisk dersom den er en reaksjon på noe som skjedde for lenge siden. Da kan det være hensiktsmessig å oppsøke hjelp for å jobbe med reaksjonene man får som er knyttet til tidligere hendelser.

Et annet viktig aspekt er at barn som er utsatt for mye utrygghet i oppveksten, ofte ble hemmet i sin utvikling. Det handler om at deres mentale energi hadde mer enn nok med å være redd og kjempe for å overleve, som igjen gikk ut over normal utvikling slik som eksempelvis å ha energi til lek, nysgjerrighet på livet og utfoldelse, læring eller beholde vennskap.

Skillet mellom frykt og angst

Vi kan skille mellom frykt og angst. Vi kaller det frykt når vi står overfor en virkelig farlig situasjon. Vi kaller det angst når vi blir redde uten at det egentlig er en farlig situasjon. Det er neppe noe annet som skaper mer energi enn nettopp angst. Angsten kobler ut fornuftig tankegang for å sikre overlevelsen. Når mennesker reagerer med frykt i situasjoner som ikke er farlige, er det ofte fordi de har opplevd traumatiske hendelser i lignende situasjoner tidligere i livet. Vår mentale biologi har dermed kodet situasjonen som farlig, og overlevelsesimpulsene trer inn og overtar styringen.

Mange som strever med angst sliter også med mageproblemer! Fordi kroppens blodstrømming jobber hardt med å forsyne blod til de store muskelgruppene for at kroppen kan bevege seg raskt, er det lite blod igjen til blant annet fordøyelsessystemet. Diaré og mageproblemer er nemlig svært vanlige symptomer hos mennesker som strever med angst, stress eller bekymringer. Det kan være vanskelig å skjønne at diareen kommer av uro og frykt, og man kan i stedet lete etter både allergier, intoleranse eller andre mage-tarm-spesifikke sykdommer uten resultat.

Slik kan du jobbe med frykt og angst

Å skape frykt blant mennesker og deretter tilby en genial løsning som tar bort alle problemer, er det beste og eldste salgstrikset som finnes. Da styres vi av frykt og drar Visa-kortet så det ryker varmt. Det er også vanlig rett og slett å spille på folks frykt for å vinne deres oppmerksomhet og tillit ved at man kommer med løsninger som er til hjelp. Det fører til at mennesker føler seg sett og forstått, og en følelse av at «her kommer det noen som vil hjelpe akkurat meg med å komme i sikkerhet».
Frykt er jo en overlevelsesmekanisme, men den kan også misbrukes. Frykt skaper stress, indre uro, høyt blodtrykk og nedsatt immunforsvar. I møte med farer handler mennesker på impuls. Vi styrer unna uten å tenke, og vi kan ende opp med å reagere med frykt i situasjoner som ikke er farlige for oss.

Ved å bygge opp en grunnleggende trygghet i oss selv kan vi derimot møte angsten. Vi kan ha ulike typer av angst; litt angst trenger vi for å være ekstra skjerpet, og litt angst er derfor prestasjonsfremmende, for eksempel når vi skal holde et foredrag på jobben. Annen type angst er bare destruktiv for oss, den kan være kald, ukontrollerbar og hemme oss.

Det kan være bra å oppsøke utfordrende situasjoner som frembringer angst for å lære å håndtere angsten, det som kalles eksponering. Dersom du har angst du strever med eller frykt som har blitt til angst, kan det være nyttig å oppsøke hjelp. Ved å «omfavne» (det betyr ikke at vi skal elske angsten akkurat, men akseptere at den er der), så kan vi også bli tryggere i oss selv, fordi det er mye styrke og energi i angst. Ved å akseptere og skille på hva som er rasjonelt og irrasjonelt, har du kommet langt i din oppdagelse av deg selv.

Fortsett å trene på angsten. Ved å utsette deg for utfordrende situasjonene, kan du etter hvert kjenne på mestring når angsten reduseres og du ser at du får det til! Det er ikke sikkert du blir kvitt den, men at den kanskje blir svakere. Ta med deg angsten, lær den å kjenne og ta mer kontroll. På denne måten kan du lettere styre kraften. Skap trygghet hos deg selv og andre gjennom å tørre å møte usikkerhet og utfordringer.

Frykt blir skapt når faren truer

Se tilbake på ting du har fryktet før. Skjedde det som du fryktet? Ble du bitt av slangen? Slukt av edderkoppen? Besvimte du da du holdt foredrag? Raste tunellen sammen når du kjørte gjennom den? Stoppet heisen?

Frykt blir altså skapt når faren truer. Det er viktig å forsøke å huske på at det ikke er situasjonen man er redd for som er problemet, men det er frykten i seg selv. Når man gjør det man frykter, går det som regel veldig bra. Det er ofte ikke så farlig som du hadde tenkt, men fryktfølelsen er like reell og vanskelig å håndtere. Denne frykten er nemlig det vi kaller «irrasjonell frykt». Vi er eksperter på å lage scenarioer og konklusjoner som vi gjør om til sannheter. Vi tror på dem og er sikre på at det vi frykter kommer til å skje. Bare tenk på dette; dersom vi hadde samlet all den energien vi lager når vi frykter noe, kunne vi utført ganske mange andre fantastiske ting!

Dersom du er villig til å gi slipp på dine konklusjoner og forestillinger av verden, kan du forvandle frykt til nye oppdagelser, utvidelse av egen horisont, få ny kunnskap gjennom læring og ikke minst spenning og nysgjerrighet på verden slik den egentlig er, ikke slik du tror den er.

Møt frykten

Neste gang du føler frykt eller angst, forsøk og reflekter over om frykten din er reell eller ikke. Still deg følgende spørsmål;

• Hva er det jeg egentlig frykter nå?
• Er dette en rasjonell eller irrasjonell frykt?
• Har jeg en ekte årsak til å være redd?
• Hva kan reelt skje om jeg gjør dette?
• Har jeg den hele sannheten om dette som skal skje, eller er dette noe jeg har laget min egen forestilling om?

Forsøk å si til deg selv; «dette er egentlig ikke farlig». La frykten komme – altså møt den og prøv å vær nysgjerrig. Legg merke til hva som skjer inni deg. Det finnes ingen snarveier her. Dersom du vil komme over frykten din, må du en eller annen gang møte den. Men dette kan gjøres på mange måter. Nedenfor kan du få noen konkrete tips til hvordan du kan overvinne din egen frykt:

1. Skriv dagbok
   
   Skriv ned følelser du har, selve hendelsen og hvordan dette viser seg i form av reaksjoner på kroppen din. Hva føler du? Hva skjer i kroppen? Hvorfor får du disse følelsene? Forsøk å få en oversikt over dine reaksjoner. Reflekter siden over det rasjonelle vs. det irrasjonelle i situasjonen.
   
   
2. Oppsøk kunnskap
   
   Ved å lære mer om det du frykter – altså faktabasert kunnskap, ikke dine egne forestillinger – så kan det endret din måte å se ting på, og faktisk også gjøre det interessant og fascinerende. Dersom du er redd for slanger, hvordan fungerer de? Hvordan ser de ulike artene ut? Hvordan parrer de seg? Hva «liker de å gjøre»? Når blir de redde? Ved å studere dem blir de kanskje litt mer fascinerende? Er de egentlig så farlige?
   
   
3. Bruk pusten på en god måte
   
   Ved å ta rolige dype åndedrag helt ned i nederste delen av magen og slipp ut all luft, kan du kjenne at det roer ned kroppen. Pust derfor dypt, hold pusten i 3–5 sekunder og slipp helt ut.  Fortsett til du føler deg rolig. Rolig pust forteller kroppen at det er trygt og intet å frykte slik at du gjennom rolig pust kan fortelle kroppen din at du har full kontroll!
   
   
4. Visualiser hvordan dagen skal bli!
   
   Visualisering fungerer! Når du står opp om morgenen, visualiser eller se for deg hvordan dagen skal bli. Dermed programmerer du hjernen til å ta hensiktsmessige valg for deg selv og hjelpe deg på vei til selv å ta kontroll over din egen dag. Ved å visualisere at det som står på kalenderen i dag skal gå bra, at du ser for deg hendelsesforløpet, har fokus på hvordan du skal omfavne det du skal gjøre, og hvordan resultatet blir. Tro kan flytte fjell, heter det!
   
   
5. Kostholdet er viktig
   
   Sukker aktiverer for eksempel det sympatiske nervesystemet, og det er derfor lurt å holde seg unna sukker. Et balansert kosthold med gode proteiner, fett og karbohydratkilder slik at kroppen kan fungere best mulig er å anbefale.
   
   
6. Sett deg mål og ikke gi opp
   
   Det kan hende at du føler målet er milevis unna. Kanskje har du gitt opp et liv uten frykt og angst? Men akkurat når du føler det er tungt og uutholdelig, er det viktigst å ikke gi opp! Sett deg få, men konkrete delmål og hold fokuset på disse. Kanskje kjenner du noen som kan støtte deg på veien?

Relaterte saker:

Ikke slutt å drømme før det er for sent: Slik lager du din egen bucket list

Slik kan du bli din egen lykkes smed!

Slik takler du motgang bedre

Slik kan du styrke selvfølelsen og få tilbake kontrollen

Kunsten å vise mot i hverdagen

Kunsten å gi det riktige svaret: Si ja når du har lyst og nei når det trengs!

Bli kvitt grublingen og få det bedre med deg selv

Slik kan du prioritere egentid uten å få dårlig samvittighet