Guide til selvhjelp med autentisitetstrening del 2: Å være mer autentisk handler om deg selv, ikke om skjulte angrep på andre

Artikkelen «Autentisitets-trening – et alternativ til psykolog» var på trykk i Medium nr. 1-2020 og er publisert her. Artikkelens essens var at årsaken til mange av våre psykiske problemer er at vi har mistet kontakten med helheten i oss selv. Da har vi ikke tilgang til våre ressurser og klarheten om hva vi virkelig vil. Selv enkle situasjoner og oppgaver oppleves som overveldende og livet kan oppleves flatt og meningsløst. I artikkelen presenterte jeg autentisitets-trening som løsningen på slike tilstander. Begrepet betegner enhver form for metode, praksis eller situasjon der vi kan trene på å være mer autentiske.

I artikkelen du nå leser utdyper jeg hva en slik trening kan innebære. Når vi begynner vår reise mot dypere autentisitet har vi ofte mange års oppsamlet frustrasjon med oss som bagasje. Da kan vi misforstå autentisitet som å primært handle om å åpne slusene for egne tilbakeholdte følelser og la det flomme ukontrollert ut. Dette er noe vi først og fremst bør begrense til en terapeutisk sammenheng, siden det sjeldent er fruktbart overfor andre mennesker.

Tidsinnstilt bombe

Med slik psykologisk bagasje har vi vanligvis mange eksplosive emosjoner som har vokst til et uhåndterbart nivå. Kanskje har vi holdt oss selv tilbake så mange ganger at vi nærmest går rundt som tidsinnstilte bomber. Det skal svært lite til før vi eksplodere.

Vi går ofte fra det ene ytterpunktet til det andre. Hvis vi har vært overdrevent forsiktige og selvsensurerende gjennom mange år, kan vi lett komme til et punkt der vi tenker «nå er det faen meg nok, nå skal jeg virkelig gi folk klar beskjed!».

Dette andre ytterpunktet er ikke nødvendigvis bedre enn det første. Hadde vi flere år tilbake begynt å si fra om ting da situasjonene fortsatt var ferske, kunne vi kanskje ha gjort dette på en måte som kunne blitt tatt imot. Når vi derimot har med oss mange års oppsamlet frustrasjon, vil denne frustrasjonen kunne bli bragt til overflaten i enhver situasjon der vi eksempelvis ikke føler oss forstått, respektert eller opplever å bli urettferdig behandlet. Det trenger ikke være store ting, bare noen små bagateller kan være nok til at vår indre ladning blusser opp. Da kan intensiteten bli helt ute av proporsjon med den nåværende situasjonen.

Fra avmakt til midlertidig maktfølelse

Hvis vi lever med ovennevnte indre klima er det lett å misforstå ærlighet og autentisitet som at vi nærmest skal buse ut overfor andre med all vår frustrasjon. Kanskje tenker vi det ville være autentisk å si følgende: «jeg føler at du gjorde en stor feil», «du er altfor ustabil til å ha så mye ansvar, dette går ikke!» eller «nå må du skjerpe deg, jeg er dritlei tullet ditt».

Har vi følt oss maktesløse i lang tid kan vi få en midlertidig «maktfølelse» av «å stå opp for oss selv» gjennom slike angrep. Problemet er at slike utsagn egentlig ikke handler om den andre, men om egen indre ladning vi har bygget opp ved å være usanne over lang tid. Det vi dypest sett ønsker er vanligvis blant annet å bli tydeligere med hvem vi er, ha en oppklarende dialog med andre og oppnå bedre relasjoner. Utsagn som ovenfor vil oftest føre til det motsatte: andre føler seg angrepet, går i forsvar og situasjonen kan bli enda mer låst og betent enn den var i utgangspunktet.

Trygg detonering

Her må vi ofte over en periode jobbe på følgende to måter:

1. Å gradvis gi slipp på trykket under trygge forhold slik som en terapigruppe eller individuelt med en livsveileder eller terapeut. Her kan vi uttrykke de eksplosive emosjonene uten at noen tar skade eller blir reaktive. Da kan vi oppleve å gå fra å leve i et trangt og rotete indre klima til at det blir mer plass, mer lyst og romslig i vårt indre. Denne plassen som frigjøres ved at vi forløser en del av det eksplosive kan da fylles av innsikt om hva som dypest sett har foregått. Fra å være fanget i reaktivitet, for eksempel eksplosivt sinne overfor andre, får vi kontakt med behovene våre og vi kan trene oss på å uttrykke disse på en konstruktiv måte.

2. Først etter punkt 1 kan vi gå inn i en mer fruktbar dialog med personene vi har konflikt med. Da er ikke lenger fokuset å angripe de andre, komme med dømmende merkelapper og utsagn av typen «du er, du gjør, du burde». Vi er da i stand til å heller snakke om oss selv og ta ansvar for egen psykologiske bagasje, reaksjoner og behov.

Autentisitet vs. å avvise seg selv

Det kan føles mye tryggere å angripe andre enn å snakke om oss selv. Når vi er ærlige og autentiske blir vi også sårbare. Det er ingen garanti for at vi blir forstått eller tatt imot. På sikt kan vi likevel «lande i» at det har stor verdi å uttrykke oss sant, enten det blir forstått og tatt imot eller ikke.

En av grunnene til at vi i begynnelsen vil ha motstand mot dette er at det kan føles enda sårere å bli avvist når vi viser hvem vi virkelig er enn å bli avvist på noe som egentlig ikke er oss. Hvis vi for eksempel holder oss tilbake og virker litt vage og uinteresserte, så har vi på mange måter allerede avvist mulighetene for at det kan oppstå en god kontakt mellom oss og andre. Da har vi egentlig avvist både den andre og oss selv før andre eventuelt avviser oss. Erfaring viser at denne typen avvisning av andre i utgangspunktet er en avvisning av oss selv.

Hvis noen avviser oss, men vi ikke har vært autentisk til stede, føles ikke dette så vondt. Vi kan da «kose oss» med bekreftende setninger i vårt indre, for eksempel «sånn er det, folk er kalde og kyniske, det er bra jeg ikke har urealistiske forventninger». Vi er i vår «komfortsone» der vi ikke våger å bli synlige og derav risikere at den vi faktisk er blir avvist.

Å avvise andre

Å være autentisk har sin pris: vi må våge å ekspandere komfortsonen til å omfatte stadig mer av det vi tidligere har fryktet. Det er særlig viktig å bli komfortabel både med å bli avvist og å avvise. Når jeg nå snakker om å avvise, mener jeg ikke å «brutalt» avvise andre, heller om å ta mer bevisste valg om hvem vi vil bruke tiden vår sammen med. Da kan vi for eksempel avvise ved å si «dessverre, jeg har andre planer» eller «det passer ikke så godt, jeg har andre ting jeg ønsker å prioritere nå».

Essensen er altså at vi velger bort relasjoner, situasjoner og aktiviteter som ikke gir oss noe særlig til fordel for det som er mer nærende for oss. Fokuset er altså ikke å angripe den andre. Slik kan vi avvise på en nokså nøytral måte. Å avvise andre kan i en del tilfeller handle om å forholde oss relativt nøytralt til vedkommende. Vi gir ikke personen energi gjennom å gi mye oppmerksomhet, men gir ikke heller energi ved å unngå vedkommende – noe som lett kan trigge den andre og skape en uhensiktsmessig konflikt. Choose your battles.

Den daglige avvisning

«Gi oss i dag vårt daglige brød» er godt kjent. En selvutviklingsvariant av bønnen kunne være: «gi oss i dag vår daglige avvisning».

En av mine mentorer sa en gang «over en periode kan det være nyttig for deg å gå inn for å skaffe deg en avvisning hver dag». Det kan høres skumlere ut enn det er. Det kan innebære å snakke med en perifer person på jobben som du ikke kjenner noe særlig eller si noen setninger til en person på bussen eller på kjøpesenteret. Hvis den andre personen ikke sier noe særlig tilbake eller viser lite interesse kan dette defineres som en avvisning. I vår sårethet kan vi ta dette som «enda en bekreftelse» på at «ingen liker meg», «at jeg ikke er bra nok» og at «dette vil aldri endre seg».

Svært ofte handler ikke en slik avvisning om oss. Det kan foregå ting i den andre personen som vi ikke har anelse om. For eksempel kanskje vedkommende sov dårlig natten før fordi hun har et skrikende barn eller har ekteskapelige problemer. Mulighetene er endeløse. Kanskje var vedkommende ikke i rette modus der og da, uten at det var noen dramatisk grunn. Eller kanskje den andre kan være sjenert og ubekvem med å snakke med fremmede, akkurat som du selv antakelig er en gang iblant?

Nøytralt forhold til avvisning

Med trening kan vi forholde oss til slike avvisninger ganske nøytralt uten å ta det personlig. Å si noen setninger til fremmede bør ikke gjøres med stor intensitet og nærmest med et krav om at den andre skal respondere på en spesifikk måte. Da vil den andre lett føle seg ufri og muligheten for avvisning er da større. Å ta kontakt med fremmede på denne måten handler om å utsette seg for en mulig avvisning og å trene seg på å håndtere det. Ved å ta kontakt åpner vi også for at noe spennende kanskje kan skje, samtidig som det er helt ok om det ikke kommer noe særlig ut av slike korte utvekslinger.

Når vi blir mer komfortable og spontane når det gjelder å ta kontakt er vi mindre bundet av ufrihet og angst. Tidligere har det å ta kontakt kanskje vært umulig for oss, nesten uansett situasjon. Nå får vi etter hvert et reelt valg om når vi vil ta kontakt og når vi lar det være, uten at sistnevnte da handler om å holde oss selv tilbake. For å kunne foreta et reelt valg må vi altså først trene evnen til å gjøre en del av tingene vi i dag frykter og har motstand mot. Ellers har vi ikke annet «valg» enn å gjenta gamle psykologiske mønstre.

Via slik trening får vi også erfaring som gjør at vi bedre kan skjelne mellom når vi har et autentisk ønske om kontakt og når dette bare er et «påfunn», for eksempel av typen «nå burde jeg ta kontakt, kanskje det kan utvikle seg til et romantisk forhold» – uten at dette har noen rot i virkeligheten.

Lytt til kropp og intuisjon

Hvordan kan vi vite om det er autentisk å ta kontakt eller ikke? Først og fremst ved å prøve oss fram. Jo mer erfaring vi skaffer oss, jo lettere kan vi forstå og gjenkjenne de forskjellige formene for indre tendenser. Er det masse tankespinn til stede eller er det en følelse av energi i kroppen når vi får en impuls?

I begynnelsen av en slik trening vil det ofte være vanskelig å skjelne mellom en autentisk impuls og tanker om at vi «bør» gjøre noe. Nesten uansett situasjon har vi antakelig mange motstridende tanker om hver eneste impuls vi har. Når vi får mer erfaring vil tanker og følelser roe seg litt og det blir lettere å også lytte til kroppens og psykens signaler.

Samtidig er ikke løsningen å bare lytte til kropp eller dype følelser. Noen av oss er overveldet av dramatiske følelser og mindre styrt av tanker. Dette er ikke nødvendigvis noe «bedre». Vi er et finstemt maskineri der kropp, sinn, tanker og følelser trenger å fungere som en helhet. Dersom vi primært har levd «i hodet» kan det være nyttig i en periode å fokusere mest på følelsene, men dette er ikke en løsning over tid. Når vi har trent på å lytte mer til de delene av oss som har vært mest «stengt av» må vi så integrere disse delene med resten av oss.

Intuisjonen vår kan uttrykke seg både gjennom kropp, tanker og følelser. Noen ganger kan det komme noen setninger til oss, nærmest ut av det blå, eksempelvis «ta kontakt med dama der borte». Eller at vi ser et menneske i øynene og føler at kroppen «vekkes til live», uten at vi vet hvorfor. Andre ganger kan vi respondere på et menneskemøte primært gjennom en følelse.

Les også: Autentisitets-trening – et alternativ til psykolog

Å jobbe med energi

En følelse vil ofte ha en sterk innvirkning på vår kroppslige opplevelse her og nå. For eksempel gir glede vanligvis energi og flyt i kroppen. Tilsvarende vil følelser påvirke tanker.
En tanke kan igjen påvirke kropp og følelser, og kroppens tilstand kan påvirke tanker og følelser. Så hvor skal vi begynne for å få til en endring?

Min egen opplevelse er at den mest fundamentale og helhetlige måten å få til en endring på er å jobbe med energi fremfor å prøve å detaljstyre tanker, kropp og følelser. Når jeg bruker uttrykket «jobbe med energi» mener jeg ikke nødvendigvis en form for energihealing, energiøvelser som involverer pust eller yoga eller forsøk på å påvirke energien via visualisering. Med «å jobbe med energi» mener jeg enhver holdning, aktivitet eller praksis som påvirker energien i retning av større flyt – både på kort sikt og lang sikt.

Det er mange innfallsvinkler til dette. Målet er dypest sett at energien vår kan flyte fritt vs. å være blokkert. De fleste av oss har en grad av indre blokkering der energien er låst. Det vil igjen føre til en grad av låsthet i kropp, sinn, tanker og følelser. Ofte er det gunstig å begynne med kroppen først, gjerne gjennom fysiske øvelser. Min erfaring er også at kondisjonstrening kan «brenne opp» fastlåst energi slik at vi føler en lettelse.

Jeg opplever at styrketrening fungerer på en litt annen måte – snarere enn å «brenne opp» energi transformeres energien slik at den kan virke for oss heller enn mot oss. Nærmest som å smelte og så resirkulere energien heller enn å kvitte seg med den ved å forbrenne den. Kroppen kan gå fra å være tynget av låst energi til at den samme energien kan flyte gjennom kroppen og være forbundet med vår vilje. Vi får altså potensielt en mer viljemessig tilgang til energien vår, gjennom kroppen, via styrketrening – der kondisjonstrening kan handle mer om å kvitte seg med energien. Samtidig er jeg åpen for at andre kan oppleve dette på en annen måte og at forskjellige ting kan være nyttige i forskjellige faser av vår prosess.

Å oppnå flyt og helhet

Uansett hvordan vi jobber med livsenergien vår er resultatet av et genuint energiarbeid at kropp, tanker og følelser kommer i mer samstemthet og flyt. Vi kan med trening merke om et valg, en handling eller en aktivitet bidrar til økt flyt eller om det bidrar til låsing. Det kan variere fra øyeblikk til øyeblikk, fra person til person. Her er det ikke noen fasit. Vi må trene opp evnen til å lytte til eget indre kompass som er i kontakt med helheten i oss og hva vi trenger.

Vår indre bagasje

Ut fra en god indre kontakt kan vi foreta bedre valg fordi vi er mindre preget av for eksempel frykt, forvirring og overdreven analyse basert på tidligere traumatiske opplevelser. Vi er mer fristilt fra egen psykologiske bagasje og ser da større muligheter. Vi har tilgang til mer av våre ressurser da vi bruker mindre tid og krefter på å håndtere egen psykologiske bagasje.

Vi blir gradvis mindre opptatt av våre psykologiske sår og bagasje og mer opptatt av hva vi faktisk vil – ikke som en reaksjon, ikke for å komme vekk fra ubehag – men hva vi vil ut fra våre reelle indre ressurser. Paradokset er likevel at for å komme dit må vi ofte først jobbe med vår bagasje og psykologiske sår. Vi kan ikke bare bestemme oss for å fokusere på det vi vil, fordi ofte har vi ikke en gang tilgang til å vite hva vi vil.

Hva er aksept?

En forutsetning for å være i kontakt med helheten i oss er at vi først aksepterer det som faktisk er der. Den aksepten blir ofte tilgjengelig ved å terapeutisk gå inn i de temaene vi har motstand mot. Da blir vi kjent med sider av oss selv som vi har holdt tilbake. Det er vanskelig å akseptere noe vi ikke en gang kjenner, det blir lett bare en «mental aksept» uten forankring i reell kontakt med det vi såkalt «aksepterer». Dette fører ikke til endring. Det er ofte nyttigere å se på aksept som et resultat enn en metode. Gjennom genuin aksept frigjøres energien som var bundet i motstand mot noe og vi opplever et større og friere indre rom. I dette indre rommet har vi mer frihet til å velge og har større tilgang til oss selv.

Mange uforløste indre sår har forblitt uforløste fordi vi har prøvd å gjøre noe med det alene. Derfor vil jeg gi min sterkeste anbefaling til å gjøre dette med oppfølging av en livsveileder eller terapeut som kjenner dette indre landskapet.

I kommende artikler vil Andreas Aubert utdype disse og andre aspekter av autentisitets-trening.

Om artikkelforfatteren:

Andreas Aubert tilbyr livsveiledning i Oslo og via Skype/telefon, selvutviklingsgrupper for menn i Oslo og et bredt utvalg skrivehjelpstjenester.

Andreas er livsveileder og gruppeleder, journalist og skrivehjelper bosatt i Oslo. Han har flere lange utenlandsopphold bak seg, blant annet fra Canada, Thailand, India og Bali. Har den to-årige heltidsutdannelsen Professional Counsellor Diploma fra Rhodes Wellness College i Vancouver, Canada. I USA, Canada og Australia har en counsellor omtrent samme funksjon som en psykolog i Norge. Auberts utdanning har også mye coaching i seg. Blant Auberts øvrige opplæring kan nevnes:

• Opplæring/mentoring fra den fransk-norske psykoterapeuten og meditasjonslæreren Eirik Balavoine
• Enhetsterapistudie ved lege Audun Myskja (ferdig våren 2021)
• Cultivating Emotional Balance Teacher Training
• Osho Therapist Training

Mer info/kontakt: andreas@autentisitet.no
Livsveiledning i Oslo og via Skype/telefon: Autentisitet.no
Artikkelarkiv og skrivehjelp: Andreasaubert.no
Mannsgrupper og andre selvutviklings-arrangementer: Facebook.com/autentisitet.no