Over 90 prosent av akutte luftveisinfeksjoner som forkjølelse og influensa skyldes virus som rhinovirus, influensavirus, koronavirus og respiratorisk syncytialvirus (RSV). Rådene i denne artikkelen vil derfor fokusere mest på urter, mat og naturlige tilskudd som er gunstig å ta ved forkjølelse og influensa forårsaket av virus.

Spesifikke råd om tilskudd

Foruten de klassiske rådene om å styrke immunforsvaret, om god hygiene, smittevern, nok søvn, hvile, sunn mat og tilstrekkelig hydrering, er det en hel del andre ting vi kan gjøre selv for å hjelpe kroppen med å både forebygge, lindre og bekjempe virusinfeksjoner. Her er flere gode tips til mat, urtemedisin, eteriske oljer, vitaminer, mineraler og andre tiltak som er verdt å prøve for å unngå å bli skikkelig dårlig og hjelpe kroppen din med å unngå sykdom, få et mildere sykdomsforløp og bli raskere frisk.

1. Sitrusfrukter og vitamin C

Vitamin C (askorbinsyre) styrker immunforsvaret og hjelper kroppen med å bekjempe virus ved å stimulere produksjonen og funksjonen til hvite blodceller, spesielt fagocytter og lymfocytter, som er kroppens forsvarssoldater mot virus og bakterier. C-vitamin stimulerer også interferonsystemet, som både advarer naboceller, aktiverer immunceller og hemmer virusets evne til å formere seg. Ved å styrke interferonsystemet, kan vitamin C både redusere alvorlighetsgraden og forkorte varigheten av virusinfeksjoner, samt i noen tilfeller hindre viruset i å etablere seg, spesielt ved tidlig inntak.

Derfor er det lurt å spise rikelig med C-vitaminrik mat som kiwi, appelsiner – drikke gjerne ferskpresset appelsinjuice, sitroner, lime og grapefrukt, og ta gjerne tilskudd for ekstra beskyttelse. Merker du at du brygger på noe eller ønsker å unngå å bli smittet av andre, er det trygt å ta 1000 mg to-tre ganger daglig. Det du ikke trenger skylles ut av kroppen. Men om får du magebesvær eller løs avføring av høyt inntak, vet du at du har tatt for mye.

Du kan også lage en immunstyrkende drikk med ferskpresset sitronsaft, honning og ingefær. Men hvis du vil ha helseeffekten av sitron og honning, bør det ikke tilsettes i kokende vann. C-vitamin er varmefølsomt og brytes ned ved temperaturer over 70 °C, og de antibakterielle enzymene i honning er sårbare for temperaturer over 40 °C.

2. Urtetinkturer, urteekstrakter og kapsler med urteekstrakter:

Før du følger et råd om urtetinkturer og -ekstrakter, vil vi minne om at du alltid må sjekke kontraindikasjoner før du inntar en ny urt. Dette gjelder spesielt om du har en spesiell sykdom, tar faste medisiner, er gravid eller ammende.

Solhatt (echinacea) er en kraftig urt som styrker immunforsvaret og kan bidra til å både forebygge, lindre og forkorte varigheten av forkjølelser og influensa, samt redusere intensiteten av symptomer som tett nese, sår hals og hodepine. Ta 20 dråper i litt vann 2-5 ganger daglig. Solhatt-tinkur og -ekstrakt har antivirale effekter, som kan beskytte mot mange virus som påvirker luftveiene, inkludert koronavirus.

NB: Solhatt bør unngås av personer med autoimmun sykdom som revmatoid artritt, SLE og psoriasis, på grunn av dens immunstimulerende effekt.

Svarthyllebær-ekstrakt (sambucus nigra) virker antiviralt og er bra for å forebygge og lindre forkjølelse og influensa. Svarthyll er også slimløsende og øker utskillelsen av svette, som er nyttig ved feber, forkjølelse og influensa.

Kliniske studier fra Norge og Israel viser at svarthyllekstrakt kan ha en positiv effekt ved ulike typer influensa. Pasienter som fikk svarthyll ble friske etter bare 2–3 dager, sammenlignet med 4,5–5 dager for dem som fikk det antivirale legemiddelet Tamiflu. Svarthyll er kjent for sitt høye innhold av antioksidanter og en svært høy ORAC-verdi (Oxygen Radical Absorbtion Capacity), som betyr at den har en sterk evne til å nøytralisere frie radikaler. Solhatt er rik på flavonoider som bidrar til å styrke immunforsvaret, samt anthocyaniner – kraftige plantestoffer med antiinflammatorisk virkning som har vist seg å kunne lindre verk, smerter og feber ved influensa.

Svarthyllebær-ekstrakt må brukes med varsomhet av personer med MS, lupus og leddgikt, fordi den kan påvirke immunforsvaret. Personer som bruker immundempende medisiner bør unngå svarthyll.

Olivenblad-ekstrakt: Oleuropein og andre stoffer i olivenblad kan hemme at virus formerer seg og sprer seg i kroppen. Olivenblad-ekstrakt kan også bidra til å styrke kroppens naturlige forsvar ved å stimulere produksjonen av fagocytter – immunceller som angriper og «spiser opp» patogener som virus og bakterier. De inneholder også mange antioksidanter som beskytter cellene mot oksidativt stress, og det virker betennelsesdempende. Alt dette kan bidra til å redusere sår hals, hoste, hodepine og muskelverk ved influensa og forkjølelse. I anbefalte doser er dette trygt å bruke for de fleste.

Det er mange andre urter som kan hjelpe mot virusinfeksjoner, men på grunn av kontraindikasjoner bør man rådføre seg med en spesialist før man går i gang med å bruke disse på egenhånd. Her er noen eksempler på urtetinkturer eller urteekstrakter som kan være bra å ta i kombinasjon med andre ting:

Lakrisrot-ekstrakt (glycyrrhiza glabra): Har flere aktive stoffer som virker mot både virus og bakterier, og den virker betennelsesdempende og slimløsende. Prøverørsstudier viser at lakrisrot-ekstrakt er effektivt mot RS-virus, herpesvirus, HIV og koronavirus relatert til alvorlig akutt respiratorisk syndrom (SARS-CoV), som forårsaker en alvorlig form for lungebetennelse.

Peppermynte-ekstrakt: Kan hemme virus, bakterier og sopp. God for slimhinner og mot forkjølelse. Flere studier har vist at peppermynte-ekstrakt kan hemme replikasjon av ulike virus i cellekulturer, blant annet: Herpes simplex-virus (HSV-1 og HSV-2), influensavirus, respiratorisk syncytialt virus (RSV). Dette skyldes hovedsakelig planteoljene og fenolforbindelsene som finnes i mynten.

Mariatistel: Virker leverstyrkende og hemmer virus og gift fra mikroorganismer å trenge inn i cellene. Silymarin i mariatistel kan forstyrre virusets evne til å formere seg inne i cellene. Det er vist i forskning på blant annet hepatitt C-virus, HIV og influensavirus. Noen studier antyder at silymarin stimulerer aktiviteten til immunceller, som T-celler og makrofager, som er viktige for å bekjempe virus. Silymarin virker også betennelsesdempende, beskytter leveren og cellene mot oksidadivt stress.

Effektene på virus er hovedsakelig vist i laboratoriestudier, og det trengs mer forskning på mennesker for å si noe sikkert om klinisk effekt mot virussykdommer.

Filtkongslys/Mullein (verbascum thapsus): Brukes til å lindre hoste, hemme slimdannelse, løse opp slim og den er betennelsesdempende. Bra mot hoste, bronkitt, lungebetennelse, kikhoste og heshet, samt også mot diaré og kramper i tarmene.

Laboratoriestudier har vist at ekstrakter av mullein kan hemme veksten av influensavirus, herpes simplex-virus (HSV-1) og parainfluensa-virus. Virkningsmekanismen antas å være knyttet til plantens fenolforbindelser og flavonoider, som kan forstyrre virusets evne til å feste seg til og trenge inn i vertscellene.

Rosmarin-ekstrakt: Oleanolsyre i rosmarin har vist antiviral aktivitet mot herpesvirus, HIV, influensa og hepatitt i både dyrestudier og i laboratorieforsøk med prøverør. Rosmarin-ekstrakt har også vist antiviral effekt mot herpesvirus og hepatitt A som påvirker leveren.

2. Rå hvitløk og hvitløksekstrakt

Hvitløk er kjent både for sine antivirale og antibakterielle egenskaper, og kan spises daglig for å forebygge og lindre infeksjonssykdom. Den inneholder allicin, en svovelholdig forbindelse som hjelper med å bekjempe virus. Spis hvitløken rå hvis du vil bruke den for å styrke immunforsvaret og bekjempe virus. Det letteste og kanskje mest effektive er å innta hvitløksekstrakt i kapsler.

Hvitløk er bra å ta ved infeksjoner med mye slim, da det virker slimløsende. Det er også bra å kombinere med basilikum og timian ved forkjølelse med mye slimdannelse.

Unngå overoppheting av hvitløk: For å bevare de antivirale egenskapene i hvitløk, bør den ikke varmebehandles for mye. Allicin, som gir hvitløk sine helsefremmende egenskaper, begynner å brytes ned ved temperaturer over 60°C. Det beste er å la knust hvitløk hvile i 10–15 minutter før den tilsettes mat eller spises rå for å oppnå maksimal effekt.

3. Eteriske oljer

Eteriske oljer kan være svært effektive mot luftveisinfeksjoner. Noen av de mest anbefalte oljene inkluderer:

• Eukalyptusolje: Åpner luftveiene, lindrer tett nese og har antibakterielle egenskaper. Drypp noen dråper i en bolle med varmt vann og inhaler dampen.
• Peppermynteolje: Reduserer slim og løsner tett nese. Den kan også brukes på tinningene for å lindre hodepine. Dampbad med peppermynte er veldig effektivt for å løse opp tette neser og bihuler.
• Tea tree-olje: Har sterke antivirale egenskaper og kan bidra til å bekjempe virusinfeksjoner. Bland den med en bærerolje og masser den inn på brystet.
• Oregano-olje: Inneholder thymol og karvakrol, to antioksidanter med sterke antivirale egenskaper. Oregano har vist seg å kunne motvirke både virus, bakterier og soppinfeksjoner.
• On Guard (doTerra): Inneholdervillappelsin, nellik, kanel, eukalyptus og rosmarin. Dette går for å være en kraftig oljeblanding som støtter immunforsvaret.
• Nellikolje: Kan blandes med en baseolje og brukes utvortes på brystet eller halsen for å åpne luftveiene. Bruk den ikke ufortynnet på huden, og den skal ikke tas innvortes uten veiledning fra fagperson.

5. Urteteer og grønn te

Te laget av en eller flere av disse urtene kan både forebygge og lindre forkjølelse og influensa-symptomer. TIPS: La urtene trekke under lokk, så bevarer du mest mulig av urtenes virkestoffer i teen. Disse urtene støtter kroppens kamp mot spesielt virus og andre inntrengere:

Timiante:
Virker mot virus og er slimløsende, perfekt for hoste og tett bryst. Den virker beroligende og krampeløsende på musklene i bronkiene. Ta 2 spiseskjeer timian i 1 liter vann og la det trekke i 5-10 minutter under lokk. Ha i en termos og drikk 2-6 kopper daglig.

Salviete:
Salvie inneholder en rekke bioaktive forbindelser, blant annet rosmarinsyre, karnosol og flavonoider, som har dokumenterte antivirale egenskaper. Salvie har sterke antiinflammatoriske egenskaper som virker lindrende på sår hals, hovne slimhinner og irritasjon i luftveiene. Den virker også mildt desinfiserende, noe som gjør den ideell til gurgling ved halsinfeksjoner.

Bruk 1 ts tørket salvie per kopp kokende vann. La trekke i 10 minutter, sil og drikk opptil 3 kopper daglig. Tilsett gjerne honning og sitron. Salvie er fin å kombinere med timian og sitronverbena.

Ingefærte:
Hjelper med å bekjempe virus og lette pusten. Ingefær virker også betennelsesdempende. Lag en te av fersk ingefær, kokt vann og honning for en lindrende effekt på halsen. Honning virker antibakterielt og kan bidra til å redusere hoste, men for å få den effekten bør honningen tilsettes etter at teen er nedkjølt til 40 grader.

Svarthyllebær-te:
Te av svarthyllebær er full av antioksidanter og hemmer virusets evne til å feste seg og formere seg. Svarthyllebær virker svettedrivende, slimløsende, bidrar til å beskytte cellene og styrke immunforvarets evne til å bekjempe virus og bakterier.

Ta 1-2 spiseskjeer tørkede svarthyllblomster og kok dem opp med 0,5 liter vann. Skru ned varmen og la det trekke rett under kokepunktet i rundt 5 minutter. Sil av og drikk teen så varm som mulig. 

Grønn te:
Inneholder mye antioksidanter og har en gunstig effekt på immunsystemet grunnet alkylamin, som bidrar til å øke antallet infeksjonsbekjempende blodceller. En undersøkelse viste at personer som drakk grønn te fikk en tredjedel mindre forkjølelses- og influensasymptomer enn personene i kontrollgruppen.

Nellikte:
Har et høyt innhold av immunstimulerende antioksidanter og eugenol, som har vist seg å hemme vekst og formering av ulike virus, inkludert influensavirus og forkjølelsesvirus. Eugenol kan svekke virusets evne til å trenge inn i cellene og dermed bidra til å begrense infeksjonen. Det virker også betennelsesdempende og kan lindre sår hals, hodepine og muskelsmerter.

Kok opp vann og tilsett 3–5 hele nellikspiker, en bit fersk ingefær, litt kanel eller eventuelt en sitronskive. La trekke i 10 minutter. Sil og tilsett gjerne litt honning.

Peppermyntete:
Kan dempe feber og hemme både bakterie-, virus og soppinfeksjoner. Den er bra ved forkjølelse, influensa, sår hals, bihulebetennelse, hoste, bronkitt og øreverk.

Ved seigt slim og hoste med mye slim:
Lag en te laget av for eksempel timian, lakrisrot og anis, eller lag en te av like deler anis, fennikel, salvie, eukalyptus og kamille. Disse urtene er alle slimløsende og hostedempende. Også kattost, islandslav, mullein/kongslys og legestokkrose inneholder stoffer som demper irritasjon i luftveiene. Disse urtene inngår ofte i hostedempende teer og hostesaft som fås i helsekostbutikker og apoteker.

Ved tørrhoste:
Legestokkrose-rot er rik på slimstoffer som beskytter og fukter tørre slimhinner. Dette er en klassiker ved tørrhoste, heshet og sår hals. Den brukes som te eller kaldekstrakt, og er mest effektiv om du trekker den i kaldt vann over natten. Ta en spiseskje av roten og la det trekke i en halv liter kaldt vann i 3-4 timer, for deretter å siles. Etter frasilingen kan uttrekket varmes og eventuelt søtes med honning. Andre urter som er bra ved tørrehoste er lindeblomst, kamille, kongslys/mullein, salvie, lakrisrot og sitronmelisse.

Eksempel på en te-oppskrift ved tørrhoste:
1 ts marshmallowrot
1 ts kamille
1 ts kongslys
Litt lakrisrot for smak og effekt

For marshmallowrot kan du også lage en kald uttrekk: La den stå i kaldt vann i 8–10 timer, sil og varm forsiktig opp. Hell varmt (ikke kokende) vann over urtene og la de trekke under lokk i 10–15 minutter.

6. Propolis

Propolis et naturmiddel laget av bier med dokumenterte antivirale egenskaper, da det kan hemme virusets evne til å feste seg til og trenge inn i kroppens celler. Særlig effekt har det vist seg å ha mot influensavirus, forkjølelsesvirus (rhinovirus), herpes og enkelte typer koronavirus. Det kan tas i dråpeform eller som spray for å lindre sår hals. Propolis virker også immunstimulerende og betennelsesdempende på grunn av sitt høye innhold av flavonoider og fenolsyrer.

7. Dampbad med eteriske oljer eller urter

Dampinhalasjon med eteriske oljer er veldig effektivt for å åpne luftveiene, samt lette på trykkende følelse i hodet og bihulene. Kok opp en kjele med vann, ha i urter eller oljer, og len deg over gjerne med en håndduk over hodet. Husk at en dråpe med eterisk olje kan være nok – prøv deg frem før du drypper i flere.

Gode urter eller oljer for å åpne luftveiene er peppermynte, eukalyptus og tea tree. Timian virker slimløsende og er perfekt i kombinasjon med eukalyptus og salvie. Nellik og salvie er god for sår hals og hovne slimhinner. Ingefær er bra ved frysninger, muskelverk og hoste.

Slik bruker du urter i dampbad:

1. Kok opp 1 liter vann og hell det i en stor bolle.
2. Tilsett ønsket enten tørkede urter eller eterisk olje:
   Tørkede urter: 1–2 ts av hver urt (gjerne 2–3 ulike). Bruk f.eks. 5-10 nellikspiker i 1 liter kokt vann dampbad.
   Eteriske oljer: 1-2 dråper av hver, maks 5 dråper totalt. Prøv deg frem med 1 dråpe før du drypper i flere, for oljer av for eksempel nellik, peppermynte og eukalyptus er kraftige saker!
3. Len deg over bollen, legg et håndkle over hodet og pust dypt i 5–10 minutter. Lukk øynene og ta pauser om dampen blir for intens. Tilsett 1 dråpe til med eterisk olje om effekten av oljen forsvinner. Eteriske oljer fordamper raskt, da de er svært flyktige i natur.

8. Saltvannsskylling

Gurgling med lunkent saltvann kan redusere virusmengden i halsen, lindrer irritasjon og gjør det lettere å hoste opp slim. Bruk også en saltvannsspray eller en neseskyller (se bildet til høyre) for å rense nesegangene og redusere tett nese. Både saltvannsskyllinger og saltvannsdampbad kan motvirke slimproduksjon. Bruk da en teskje salt i et halvt glass vann. Enda bedre effekt kan du få av å lene deg over en kjele kokt saltvann med en håndduk over hodet.

9. Sink og vitamin D

Sink bidrar til å styrke immunforsvaret og redusere varigheten av forkjølelse. Ved infeksjoner er det vanlig med et fall i blodets sinknivå, noe som kan svekke immunforsvarets hevne til å hemme virusene i å formere seg. I en kort periode under en virusinfeksjon kan du gjerne øke sinkinntaket til 25-50 mg daglig, men ikke ta det i for lang tid fordi det kan senke kobbernivået, noe som igjen kan hemme jernopptaket.

Mat rik på sink:
Østers, storfe- og lammekjøtt, gresskarkjerner, cashewnøtter, kokte kikerter, fullkornsprodukter, egg og mørk sjokolade. Tips: Plantekilder som bønner og korn inneholder fytinsyre som kan hemme sinkopptak. Bløtlegging, spiring eller fermentering kan redusere dette.

Vitamin D spiller en nøkkelrolle i å opprettholde en sunn immunrespons, da T-vellene i immunforsvaret er avhengige av dette vitaminet for å kunne gjenkjenne og drepe celler som er infisert av både bakterier, virus og kreft. Veldig mange her i nord har for lave D-vitaminnivåer og trenger ekstra tilskudd, spesielt i den mørke årstiden. Hvis du vil holde deg frisk, bør du sørge du for å ha et optimalt nivå på 80-150 mmol/l.

Mat rik på D-vitamin:
Tran, fet fisk som laks, makrell, ørret og sild, lever (særlig torskelever), eggeplommer og berikede matvarer (som melk og margarin). Ta D-vitamin med litt fett, fordi det er fettløselig.

10. Beinkraft som styrker tarmbarrieren

Kraft fra knoker og kjøttbein inneholder aminosyrer og mineraler som gir immunforsvaret byggesteinene det trenger for å fungere optimalt. Kjøttkraft er rik på gelatin, kollagen og aminosyrer som glycin, glutamin og prolin – stoffer som bidrar til å reparere og styrke tarmens slimhinner. Dette er viktig fordi omtrent 70 prosent av immunforsvaret vårt sitter i tarmen. En sunn tarmbarriere gjør kroppen bedre rustet til å bekjempe virus og hindre betennelse.

Alle disse naturlige tipsene kan hjelpe deg med å forebygge og lindre virusinfeksjoner på en skånsom og effektiv måte. Ellers gjelder selvsagt de vanlige rådene om å holde deg godt hydrert, hvile, spise sunn mat og unngå sukker og ultraprosessert mat. Vann og annen væske spiller en nøkkelrolle i kroppens evne til å bekjempe virus, rense ut avfallsstoffer og opprettholde normal funksjon i alle organer – inkludert immunforsvaret. Et godt hydrert system fungerer mer effektivt i bekjempelsen av inntrengere, da det støtter kroppens avgiftningsproesess gjennom svette, urin og avføring.

Varme bad og badstue kan i noen tilfeller være lurt for å hjelpe kroppens avgiftning, men dette bør du selvsagt ikke gjøre om du har feber eller om du er veldig slapp eller har frysninger. For da trenger kroppen hvile, ikke enda mer stimuli. Et varmt bad da kan føre til blodtrykksfall og ubehag. Men et varmt bad kan være lurt tidlig i forkjølelsen, når du kjenner deg litt tett, småsår i halsen eller kald i kroppen – men uten feber. Ved feber er det bedre å kjøle seg varsomt ned med en kald klut på hodet for eksempel.

Relaterte saker:

Slik kan du forebygge forkjølelse og influensa Medium

Urter ved forkjølelsesplager Medium

10 urter som varmer og fremmer blodsirkulasjonen Medium

− Kunnskapen om urter må ut til flere!

Kolesterolsenkende mat, urter og tilskudd