Tekst: Julie C. Høie
Irene Klausen levde kjapt og høyt som eiendomsmegler på Tenerife, men så skjedde det noe da hun var i begynnelsen av trettiårene. Det var ikke noe som hendte over natten, men det skjedde noe inne i henne gradvis. En endring og en dragning mot noe større.
− Ja, du kan si jeg følte endringen i meg som et kall som ropte stadig høyere. Evnene mine tok mer og mer over, smiler Klausen. Øynene glitrer, og blikket forsvinner inn i noe bare hun kan se. Det er mange år siden veilederkallet endret kursen for den i dag 57 år gamle kvinnen.
− Jeg kunne forutsi ting, og intuisjonen min ble stadig sterkere. Det var et indre press som førte meg dypere inn i den retningen. Det kjentes etter hvert for mekanisk for meg å jobbe som eiendomsmegler, forteller hun.
Det å hjelpe folk var derimot veldig fascinerende. Det kjentes viktig og riktig å kunne være der for folk som slet. Finanskrisen ble en gyllen mulighet til å skifte kurs, så hun valgte å hoppe av budkarusellen.
Drakk seg i hjel
Hele livet har den fargerike bergenkvinnen med det store, rødlige håret vært plaget av revmatisk sykdom, og har derfor de siste 27 årene hatt adresse i Spania.
− Jeg er vel det de kaller for klimaflyktning, ler hun.
− Takket være sol, varme og en rekke alternative behandlinger holder jeg sykdommen i sjakk. Jeg har nok spart NAV for en stor utgiftspost. Alternativet hadde jo vært å bli uføretrygdet i Norge, humrer hun.
Det var kanskje mer enn solen som fikk henne til å bli. I Spania møtte hun raskt sin store lykke, og ulykke kan man også kanskje si. Hun forelsket seg nemlig i en eldre mann. For å gjøre en 17 år lang historie kort: I dag er Irene Klausen enke på sjette året. Mannen var alkoholiker og drakk seg i hjel.
Tøffe år
Irene Klausen blir tankefull når hun ser tilbake på livet sitt. Hun legger ikke skjul på at ekteskapet var 17 tøffe år. Og som så mange kvinner fanget i et forhold med misbruk anså hun det som sin oppgave å redde mannen sin.
− Jeg var nok naiv og så ikke det som var galt med ham. Jeg ble advart, men kjærlighet gjør blind. Han var 13 år eldre enn meg, og han var heller ikke rik. For meg var det rett og slett ren kjærlighet, sukker hun.
Ofte kan man lese om at barn av alkoholikere enten blir alkoholikere selv eller finner seg en alkoholiker som partner. Klausen går utenom den statistikken, for hun har ikke gjentatt noe kjent mønster fra barndommen. Ingen i familien hennes har hatt alkoholproblemer.
− Jeg kommer fra en god familie og vokste opp med mor, far og en søster. Jeg fikk gjøre mye som jeg selv ville, og var svært sta. Jeg nektet å lytte til de voksne. Jeg er og var en klassisk Vær; jeg visste best og ville gå min egen vei.
At det skulle bli spådommens vei visste hun ikke da, men når hun ser tilbake, har hun forstått at hennes mormor også hadde evner.
− Besteforeldrene mine sto meg veldig nær, og jeg var nok litt bortskjemt ettersom jeg var den eldste. De lærte meg opp til å være redelig og fornuftig. Jeg kan takke oppveksten for at jeg har blitt som jeg har blitt. Jeg hadde veldig gode omsorgspersoner, slår hun fast.
Holder seg positiv
Selv har hun ingen barn. Ekteskapet etterlot henne kun med minner. Derimot har Irene Klausen den lille, sorte puddelen Rubi å dele dagene med. Hun forteller at det var mannen som introduserte henne for dyr, og legger tørt til at det er en av de positive tingene som kom ut av ekteskapet. Og Rubi var der da Klausen gikk gjennom halvannet år med tøff cellegiftbehandling mot brystkreft.
− Jeg var positiv hele veien, og jeg tror jeg kan takke min positive innstilling til livet for at jeg i dag nesten ikke har plager og er erklært helt frisk.
Akkurat det med å være positiv er svært viktig for den tapre bergenskvinnen med de synske evnene. Vi opplever alle vanskelige perioder i livet fra tid til annen. Noen mer enn andre, og kanskje har hennes egne erfaringer gjort at hun lettere kan identifisere seg med dem som har det vanskelig.
− Det er veldig viktig for meg å få folk til å se det positive og at de ser at harmoni og lykke ikke er så langt borte som enkelte mange ganger tror, smiler hun. Rubi logrer anerkjennende med halen.
Nattdyr
Hun har aldri sett seg tilbake etter at hun forlot eiendomsbransjen, og nyter i dag livet i store åndedrag. Solen over Malaga varmer behagelig, så det er ikke vanskelig å forstå at Irene Klausen ikke har noe hastverk med å vende hjem til regnfulle Bergen.
Landskapet og det gode været byr opp til et aktivt utendørsliv.
− Jeg har med årene blitt litt av en treningsnarkoman, og formidler gjerne til dem som ringer meg betydningen av å ta vare på kropp og helse. Etter sykdommen har jeg virkelig begynt å sette pris på de små tingene i livet, og det å kunne fungere godt i hverdagen.
Da hun hadde tatt valget om å forlate eiendomsmarkedet, var hun så heldig å møte en annen nordmann som tilfeldigvis eide en teletorgtjeneste for slike med evner som hennes.
− Hun er sjefen min den dag i dag, og jeg stortrives i jobben som fulltidsveileder og hjelper. Ofte jobber vi i team, men jeg jobber som regel på kveld og natt. Det gir meg en fleksibel hverdag, og dessuten er jeg et typisk B-menneske. Jeg elsker natten, da opplever jeg en helt spesiell stillhet, og det gir ekstra inspirasjon til å hente ut energier hos folk som kontakter meg, forklarer hun ivrig.
Sender gode krefter
De som ringer «Rita», er gjerne mellom 30 og 80 år, og særlig er det kjærlighet folk ønsker svar på. Dernest kommer helse og økonomi.
− Folk som har kjørt seg fast i livet, trenger av og til bare noen som kan se det de allerede vet selv, eller som kan gi ekstra gode råd på veien. Rådene gir jeg ut fra hva intuisjonen min sier, men jeg legger også ofte englekort eller bordkort til hjelp for rådene jeg gir.
Noen ganger sender hun også healende energier, og skal man tro det antall som oppsøker henne om igjen, tyder det på at hun helt klart er en folk får hjelp fra.
− Jeg er ikke en healer, det vil jeg understreke. Men det er veldig artig at stadig flere ringer meg, og jeg kjenner meg i dag veldig erfaren. Det fungerer i hvert fall veldig godt for meg å rådgi folk etter magefølelsen i kombinasjon med å lese i kort.
Fant savnet person
Irene Klausen har som klarsynt også opplevd å være mer enn en som lytter og gir råd. Hun hevder at hun en gang var med på å finne en savnet person. En ung jente.
− Jeg kunne se i kortene at hun ikke var langt fra der hun forsvant, og jeg husker at jeg så at hun sov. Det var moren hennes som ringte meg, og ikke lenge etter vi hadde snakket fikk jeg beskjed av moren om at datteren var funnet sovende i et fremmed telt på festivalen hun deltok på. Klausen smiler lykkelig over minnet, det kjennes godt å kunne bidra.
Hun angrer ingenting, og er strålende fornøyd med å være der hun er i dag.
− De fleste som kontakter meg er opptatt av kjærligheten, men det er et komplekst tema. Her har man alltid med to parter å gjøre, og begge er opptatt av å beskytte seg selv mot eventuelle skuffelser. Folk har derfor en tendens til å fokusere på dette fremfor å bare leve i nuet og ta en dag av gangen. Ingen har noen garanti for hva morgendagen skal bringe, kvitrer hun på klingene bergensk før hun tar med en utålmodig Rubi ut på en tiltrengt luftetur.
Her er Ritas profil på Krystalkulen.
VIL DU SNAKKE MED RITA? DU TREFFER HENNE PÅ TLF.: 829 95 556
