Et greit eksempel på dette er boksekampen under årets sommer-OL i Paris som har skapt furorer i store deler av verden. Det var nettopp dette mange på forhånd hadde advart om kunne skje. Menn som «føler seg som kvinner» får delta i kvinneklasser. Nå tar jeg muligens feil allerede her når jeg skriver «menn som «føler» seg som kvinner», for det vet jeg egentlig ikke om er riktig. Jeg vet jo ikke om Imane Khelif som brukte 46 sekunder på å gå videre i OL-turneringen i boksing – på bekostning av en (annen) kvinne – føler seg som kvinne, er kvinne, eller om hen er mann.
Det er her problemet begynner. De fleste er fortsatt – heldigvis – enige i at det biologisk finnes to kjønn – menn og kvinner. Kvinner har to X-kromosomer (XX) som gjør dem til biologiske kvinner. Menn har ett Y-kromosom og ett X-kromosom som gjør dem til menn.
Men hvem er denne Imane Khelif? Hun – dersom det er riktig kjønn – er profesjonell bokser fra Algerie, oppvokst på landsbygda, 25 år, deltok i OL i Tokyo i 2021 og er UNICEF-ambassadør. Hun er ikke en transperson, noe president Thomas Bach i Den internasjonale olympiske komité (IOC) støtter fullt. Ifølge flere presseorganer som har sjekket papirene hennes, er hun født kvinne og identifiserer seg med dette. Problemet er at hun ser ut som en mann og sparker (bokser) som en hest (mann).
I fjor ble Imane Khelif nektet deltagelse i VM av det internasjonale bokseforbundet IBA. De mente å kunne påvise at hun har XY-kromosomer, som jo betyr at da er hun mann. Problemet med IBA er at forbundet er styrt av russiske interesser og er blitt sparket på hue ut av OL-familien. Og greit er det. Som mange vet er Russland under Putin plutselig blitt veldig opptatt av at familien skal bestå av mann og kvinne – ikke noe annet. Det er blitt politisk korrekt i Russland å gå mot skeive, siden det forbindes med det «fryktelige Vesten» sett fra russisk hold. Derfor kan man også si at dette er i ferd med å bli en kamp mellom det russiske trangsynet og det mer liberale vestlige synet.
Men tilbake til at alt var enklere før. Allerede på 1970- og 1980-tallet var kjønn en utfordring. Den gang på grunn av anabole steroider som gjorde at kvinnelige utøvere utviklet maskuline trekk som i form av større muskler og dermed fikk en fordel i konkurranser. På grunn av dette er det utviklet tester slik at antidopingorganisasjoner og idrettsforbund kan å skille mellom menn og kvinner for å sikre rettferdig konkurranse og beskytte idrettsutøvernes helse.
Idrett skal være rettferdig. Når man ser Imane Khelif bokse mot italienske Angela Carini er det ikke rettferdighet som er det første man tenker på. Det ser ut som en boksekamp mellom en kvinne og en mann, noe som gjenspeiler seg i resultatet. Den italienske kvinnen ga seg etter 46 sekunder mot overmakten. Problemet er at vi ikke med sikkerhet kan fastslå hva som er hva – er hun kvinne eller er hun mann?
Dette må man finne en løsning på! Det kan ikke være slik at man skal få uforholdsmessige fordeler av å «føle seg» som noe annet enn det man biologisk faktisk er. Dersom det er usikkerhet rundt dette, må utøverne testes og biologisk kjønn fastslås. Rett skal være rett, og her stinker det. Alle vinner ved å få kortene opp på bordet.
Saken over er lederen i Medium utgave 5-2024, som er i salg fra 22. august 2024. Den er skrevet av ansvarlig redaktør i Medium, Leif Kristiansen Freyvoll. Flere saker fra utgave 5-2024 finner du på linkene under:
Jobber med bevissthet og tilstedeværelse i livet: Fra helikopterpilot til healer på fulltid
Lydbad for indre frihet og fred
Slik kan et medium få inn personligheten til en avdød
Få innsikt i verdens hukommelse med Akasjakrøniken
Lydhealerens møte med den hvite reinen
