Fra hageliv til oppvekst «på bøgda» som annerledes
På utsiden kjemper det fargeløse gresset for å komme opp av snøen og spire i varmen og sola for å bli grønt igjen. Allergikerne har merket at ting er på gang og fuglene har begynt å synge igjen og krangle om rugeplassen. Dette passer nok yogalærer og forfatter Solveig Søderholm godt. Hun er opptatt av hvordan vi kan bruke hagen som en kilde til egenpleie og ro. Og med væromslaget passer det nok fint for de som har muligheten til det å ta seg en tur ut i hagen – ikke bare for å pleie den, men også for å pleie seg selv.
Solveig har gitt ut boken Hagelivet: Hvordan finne ro og overskudd i hagen med selvdyrket mat, yoga og meditasjon. Den handler ikke bare om hvordan lage drømmehagen, men også om hvordan bruke hagen. Hagen kan være som en meditasjon eller mindfulness i seg selv. Solveig har i mange år ikke bare dyrket ting som spirer og gror i bakken, men også dyrket en lidenskapelig interesse for å bruke hagen som en kilde til egenterapi i form av sanseopplevelser og meditasjon. I slutten av denne utgaven av Medium kan du lære mer om hvordan du kan lage det Solveig kaller en sansehage som stimulerer synssansen, luktesansen, smakssansen, følelsessansen og hørselssansen.
Les saken her: Hagen som kilde til mentalt velvære og indre ro. Du kan også lese saken på side 76 i Medium utgave 3-2023.
Mange i det alternative miljøet har nok hørt om Kim Are Stende, men kanskje det ikke er like godt kjent at han hadde en vanskelig oppvekst «på bøgda». Å være ung og føle seg utenfor kan være vanskelig nok uansett hvor man vokser opp og med hvem man vokser opp sammen med. Kim Are jobber i dag på fulltid som medium, klarsynt og healer i tillegg til at han er kursleder i sin egen bedrift. Men veien dit har til tider vært både vond og vanskelig.
Allerede som 6-åring fikk han sin første tarotkortsokk av moren, som også er klarsynt. Moren til Kima Are var nabo og god venninne med Margit Sandemo. I oppveksten hadde de det Kim Are kaller «heksemøter» hjemme i stua.
Men det var ikke alltid like enkelt å ha interesse for det alternative som ung «på bøgda» i Valdres – spesielt ikke da han ble tenåring. Det er nok ofte best og enklest å være som alle andre, spesielt på små steder hvor alle kjenner alle.
På skolen kunne Kim Are vite hva klassekameratene fikk i karakter, og han visste når de ikke fortalte sannheten. Men det å kunne se og forstå ting som ingen andre i klassen kunne fatte ble ikke alltid så godt mottatt av de andre.
− Jeg ble kjent som trollmannen på skolen fordi jeg visste ting. Når du bare vet noe uten å kunne fortelle kilden du får det ifra, så synes folk at du er rar. Siden man er annerledes, er det noen som trekker seg unna og noen kommer nærmere fordi de er nysgjerrige. Men det var vanskelig å knytte ordentlige bånd. For enten er de med deg fordi du er annerledes og da vil de ikke bli kjent med deg, de vil bli kjent med det du kan. Eller så vil de ikke ha noe med deg å gjøre. Så jeg hadde veldig få venner, men jeg hadde gode venner, forteller han i dette åpenhjertige intervjuet med Medium.
Kim Are ble mobbet, og det var flere voldelige episoder. Han ble truet både på grunn av evnene og legningen som homofil. Noen elever skar ham opp med passer, stjal klær fra sekken hans og brant dem bak skolen.
− Som alternativ og annerledes fra før, blir du en minoritet i minoriteten i tillegg. Jeg har møtt mye fiendtlighet også i det skeive miljøet fordi jeg gjør det jeg gjør. Uansett hvor jeg var, var det enten «for» eller «imot». Jeg gidder ikke for eller imot. For meg kunne jeg ikke brydd meg mindre om du tror på det jeg gjør eller ikke, det spiller ingen rolle. Det blir det samme som at hvis du har et problem med at jeg er skeiv, så er det faktisk ditt problem. Jeg får ikke gjort noe med det. Du må enten akseptere meg slik jeg er, ellers trenger du ikke ha noe med meg å gjøre, sier Kim Are, som i dag lever lykkelig med sin partner.
Les saken om Kim Are her:
Du kan også lese denne saken om Kim Are fra side 6 i Medium utgave 3-2023.
God lesing ønskes til alle!