Ensomhet kan utløse stress

Det finnes mange typer stress og det er en helt naturlig reaksjon. Stress forårsakes i hovedsak enten av en fysisk eller emosjonell reaksjon på ytre påvirkning, eller som en reaksjon på samspillet mellom de ytre påvirkningene og reaksjonene på dem.

Vår naturlige måte å takle stress på, er at kroppen først utløser en form for «alarmreaksjon» på stresset. Deretter prøver man å kjempe mot stresset ved enten å tilpasse seg, akseptere eller håndtere situasjonen som utløste stresset. Til slutt kan man komme i en fase hvor man opplever utmattelse og resignasjon som følge av langvarig belastning. Ensomhet kan i seg selv utløse stressreaksjoner som kan bli en langvarig belastning og føre til psykiske problemer på sikt.

Nå har vi i nesten 1,5 år vært i en helt spesiell situasjon med koronaepidemien. Nettopp den langvarige belastningen er det mange som har slitt med, og spesielt barn og unge er utsatt for langtidsvirkninger. Ifølge en undersøkelse ved NTNU opplevde unge mellom 17 og 19 år stressrelaterte problemer allerede tre uker etter nedstengningen 12. mars 2020. Mange opplevde situasjonen som stressende, de fikk mindre trygghet og det gikk utover forholdet til venner. For noen gikk det greit å tilpasse seg den nye situasjonen, mens andre taklet en uforutsigbar situasjon dårligere.

Folkehelseinstituttet foretok en omfattende spørreundersøkelse som 26.000 nordmenn svarte på i november og desember 2020 – etter syv måneder med tiltak – i Oslo, Agder, Nordland og Vestland. Resultatene viser at:
• Flere sliter med ensomhet og psykiske plager, unge og aleneboende sliter mest.
• Blant studenter er én av tre ensomme.
• Én av fire er ikke fornøyd med livet.
• Den psykiske belastningen er størst i Bergen og Oslo hvor smitteverntiltakene har vært mest omfattende. Framtidsoptimismen er likevel høy, særlig blant unge.

I undersøkelsen kom det også frem at andelen av dem som opplever psykiske plager er langt høyere blant dem som har hjemmekontor enn dem som utfører jobben sin på arbeidsplassen, selv om man i media har lest mye positivt om «den nye arbeidshverdagen». Dette viser klart at det vil være viktig i tiden fremover med et godt samarbeid mellom arbeidstaker og arbeidsgiver for å legge til rette for individuelle løsninger. Allerede i juni viser den samme undersøkelsen til at livskvaliteten var bedre og ensomheten lavere da samfunnet begynte å åpne opp igjen. Frykten nå er at det kan komme en bølge av psykisk sykdom. Det skjer gjerne at de psykiske reaksjonene kommer til overflaten når kroppen går ut av «kampmodus».

I denne utgaven av Medium kan du lese artikkelen til Andreas Aubert (fra side 56) om hvordan du kan leve et helhetlig liv med mindre stress og mer hvile. Artikkelen handler i seg selv ikke om koronaepidemien, men tar opp temaet stress som en folkesykdom. Vi lever i en tid hvor informasjonsmengden og påvirkningen fra sosiale medier og de konsekvensene vi kan møte ved å få følelsen av ikke å passe inn i det perfekte livet som det ser ut til at alle andre lever. Men gjør de egentlig det – er livet til alle andre perfekt? Er livet perfekt fordi du poster et bilde av deg på selv på toppen av Galdhøpiggen? Neppe. Men det kan påvirke din egen selvfølelse av at alle andre ser ut til å leve et perfekt liv. Ingen vil vel være dårligere enn andre?

Her skriver Aubert følgende: Når vi lever ut fra det falske selvet, blir situasjoner sjelden løst på en tilfredsstillende måte. Helheten i oss blir ikke næret av våre usanne valg og væremåter. Vi føler kanskje en grad av trygghet i den forstand at vi tilsynelatende ikke skaper så mye ytre konflikt, men på innsiden stormer det. Én del av oss kan tro at vi har håndtert ting på en bra måte. Andre deler av oss har masse meninger om hva vi burde eller kunne gjort annerledes. Vi dveler stadig ved situasjoner, eller kanskje vi skyver det vanskelige vekk. Uansett vil det uforløste henge igjen og påvirke oss.

For å komme oss videre, mener Aubert vi er nødt til å foreta en terapeutisk bearbeiding
av «bagasjen» vår, samtidig som vi gjennom en regelmessig helhetlig praksis tilrettelegger for å vedlikeholde og utvide den åpningen som å gå i terapi kan skape. En god begynnelse er å ta mer autentiske valg i enkle, hverdagslige situasjoner, og å gradvis foreta mer omfattende endringer. Husk også at det ikke er realistisk å få til alt på egenhånd. Søk gjerne støtte fra nære venner, selvutviklingsgrupper og gjennom kontakt med en mentor. Poenget er å være i en konstruktiv utvikling der vi går i en meningsfull retning.

Leif B Kristiansen Freyvoll, ansvarlig redaktør i Medium

Les også: 

Folkebevegelse mot ensomhet

Hvordan kan vi motvirke ensomhet?

Falskhet skaper stress av Andreas Aubert. Tittel i bladet er: «Slik kan du kan leve et helhetlig liv med mindre stress og mer hvile»

Har du ensomhetsangst?

12 praktiske tips for å finne veien ut av mørket

Mari (29) ble kronisk syk i ung alder: Den uventede ensomheten som kronisk syk