Den skjulte skammen

Artikkelen til Andreas Aubert med intervju av Kristoffer Carlin treffer spikeren på hodet i et underkommunisert tema i alternative miljøer, særlig i miljøer der kvinner er i flertall.

Leder i Medium utgave 1-2026:

I løpet av mine 18 år som journalist i bransjen, har jeg intervjuet et stort antall kloke, reflekterte mennesker som har påpekt menns historiske dominans i samfunnet, og hvordan maktubalansen mellom kjønnene har bidratt til uro, konflikter og skjevheter både globalt og i nære relasjoner. Dette handler ikke nødvendigvis om feministiske ideer, men om historiske fakta. Fremdeles finner vi flest menn i lederstillinger, og selv i velutviklede vestlige land tjener menn i snitt mer enn kvinner. I mange deler av verden har menn fremdeles mer formell og uformell makt enn kvinner.

Negativt kulturelt narrativ

Men hva hvis denne «skylden» vi pålegger menn som gruppe, på historiske menn og menn i maktposisjoner, faktisk har berørt dagens menn på et mer individuelt og sjelelig plan? Hvis det skjer, tror jeg det i stor grad skjer ubevisst. Helt rasjonelt sett vet de fleste menn at de ikke kan holdes personlig ansvarlige for historiske overgrep og mannsdominerte samfunnsstrukturer. Likevel, kan dette negative kulturelle narrativet faktisk skape både skyldfølelse og skam hos menn? Ja, nettopp dette mener Kristoffer Carlin at mange menn bærer på.

Les artikkelen med intervju av Carlin: – Menn må våkne og ta ansvar for egen kraft!

I sommer møtte jeg en fengselsbetjent som tok opp det samme temaet. Han beskrev hvordan mange av de innsatte føler at de bærer på en slags kollektiv skam de knapt har ord for. Altså ikke bare deres personlige skyldfølelse, men en mer diffus skamfølelse over at «menn som gruppe» har misbrukt sin kraft og sin posisjon i verden. De kan føle det som om en historisk mannsdominert struktur hviler på deres skuldre, som en arveskyld. Denne skammen er ofte skjult, men kan bo i dem som en indre uro, eller et trykk i brystet – følelser de undertrykker helt til de en dag koker over.

Når jeg hører menn beskrive denne skjulte skammen, begynner jeg å stille spørsmål. Har samtaler om kjønnsidentitet og fokuset på feminine energier vært for ensidig og unyansert i alternative miljøer? Har man gjort maskuliniteten trangere enn den egentlig er? Hvordan påvirker dette menn og kvinners syn på menn? Hva gjør det med oss som samfunn?

Maskulinitet, hva er det?

Maskulinitet rommer langt mer enn styrke, kontroll og makt. Minst like mye uttrykkes maskulinitet gjennom handlekraft, mot, retning, selvstendighet, selvdisiplin, evnen til å beskytte, skape trygghet, stå stødig når det stormer og være et anker for omgivelsene.

Temaet berører mye mer enn tradisjonelle kjønnsroller, for sunn maskulinitet rommer også sårbarhet, empati og relasjonell intelligens. Det handler ikke om å være macho, dominant eller tøff i trynet, eller om å være snill, flink og gjøre alt riktig. Dypere sett handler det om å ha retning, struktur, fremdrift og om evnen til å holde i og lede seg selv og andre. Og hvem trenger vel ikke mer av dette i livet, både menn og kvinner?

Likeverd og balanse

Om vi løfter blikket til et større plan, handler denne samtalen også om likeverd og balansen mellom to krefter, i oss selv så vel som i samfunnet vi lever i. Begge disse kreftene er nødvendige for at mennesker og samfunn skal holde seg friske og vokse.

«Menneskehetens verden har to vinger – de ene er kvinnene, og den andre er mennene. Ikke før begge vingene er utviklet i samme grad, kan fuglen fly.»
– Abdu’l-Bahá