Uvanlig mye tørste som fører til at du drikker og tisser mye, spesielt om natten er et av tre vanlige symptomer på både diabetes type 1 og type 2.

Verdens diabetesdag: 60 000 vet ikke at de har diabetes – her er tegnene

Hvert år den 14. november markeres verdens diabetesdag for å rette fokus mot en av verdens og Norges største helseutfordringer. Mange lever med diabetes uten å vite det, noe som over tid kan skade viktige organer i kroppen. Derfor er det viktig at vi vet litt om hva symptomene på diabetes er.

I Norge lever omtrent 270 000 personer med oppdaget diabetes, som er 5 prosent av befolkningen. Men det anslås at hele 60 000 har uoppdaget diabetes (FHI). Å leve med udiagnostisert diabetes er faktisk farlig, så det er viktig å være oppmerksom på symptomene.

Diabetes gir et høyt blodsukkernivå på grunn av problemer med hormonet insulin. Over tid kan dette føre til at viktige organer blir skadet, blant annet nyrene, øynene og føttene. Menn med uoppdaget diabetes har økt risiko for å utvikle impotens. Kombinert med fedme og høyt blodtrykk er man også mer utsatt for å utvikle hjerteinfarkt og hjerneslag. Sykdommen kan i verste fall føre til blindhet, nyresvikt, hjerteinfarkt, slag og amputasjoner, spesielt ved mangelfull eller feil behandling. Derfor er det kjempeviktig at vi klarer å oppdage sykdommen så tidlig som mulig.

Hva er diabetes?

Det er to hovedtyper diabetes. Ved diabetes type 1 lager ikke kroppen insulin fordi antistoffer angriper de insulinproduserende cellene i bukspyttkjertelen. Ved diabetes type 2 lager ikke kroppen nok insulin og/eller det virker ikke like godt som det skal fordi cellene ikke klarer å ta imot sukkeret på grunn av insulinresistens. Insulin er et hormon vi har i kroppen som gjør kroppen i stand til å omdanne sukkeret vi spiser til energi.

Den vanligste formen er diabetes type 2, og omtrent 250 000 i Norge har dette. Ved diabetes type 2 blir cellene mindre følsomme for insulin eller insulinet virker ikke som det skal, slik at insulinet får dårligere effekt. Da får man høyt blodsukker fordi mye av sukkeret blir værende i blodet.

Diabetes type 1 er en kronisk autoimmun sykdom som krever livslang behandling med insulin. Diabetes type 2 er en kronisk sykdom som kan utløses av livsstilsfaktorer kombinert med en arvelig disposisjon. Sistnevnte kan både forebygges og i de fleste tilfeller behandles med tilpassede endringer i livsstilen som økt fysisk aktivitet og sunnere kosthold.

Diabetes type 2 regnes som mer arvelig enn diabetes type 1. Selv om cirka 30 prosent av oss kan ha gener som disponerer for type 1, er det bare mellom mellom 0,3 og 0,5 prosent av befolkningen som får denne sykdommen. Teorien er at noen gentyper gjør deg sårbar for å få en autoimmun reaksjon ved virus eller infeksjon.

Du kan arve en disposisjon for å utvikle diabetes type 2, og hvis du blir overvektig, er inaktiv eller spiser usunt er det høyere risiko for at sykdommen utvikles. Men hos noen er den arvelige komponenten så sterk at de kan utvikle diabetes type 2 uten å ha verken usunne levevaner eller overvekt. (Kilde: Helsenorge)

Det er utdatert å kalle diabetes sukkersyke og det anses som misvisende av diabetikere, fordi man da er med på å underbygge myter som kan lede til misforståelser og følelsen av skyld og skam hos de som har fått diagnosen. For det er ikke slik at man får diabetes av å spise sukker. Det er et foreldet begrep som språklig sett har med at *ubehandlet* diabetes fører til at det hoper seg opp sukker i blodet, som skilles ut via urinen. Dette gir urinen en søtlig lukt.

Forekomsten av diabetes type 2 har økt mye over hele verden de siste 30 årene. Utviklingen av diabetes type 2 kan i de fleste tilfeller forsinkes eller gjøres mindre alvorlig ved å endre levevaner. Noen kan også stoppe utviklingen av sykdommen, klare seg uten medisiner eller til og med reversere den ved å gjøre store endringer i levevaner.

Diabetes type 1 er en kronisk autoimmun sykdom hvor kroppen ikke produserer nok insulin på egen hånd, fordi betacellene i bukspyttkjertelen er ødelagt av kroppens eget immunforsvar. Uten insulin kommer ikke glukosen seg inn i cellene og glukosenivået utenfor cellene og i blodbanen øker, slik at blodsukkeret blir for høyt. Denne diabetestypen kan ikke forebygges eller unngås og den må alltid behandles med insulin og ved å ha god kontroll på kroppens blodsukkernivå. De fleste med diabetes type 1 fikk sykdommen i ung alder.

Ved begge typer diabetes viktig å ha sunne levevaner som å spise sunt, være i fysisk aktivitet daglig og unngå tobakk.

Tre vanlige tegn på diabetes type 1 og type 2

Det er grunn til å ta en ekstra sjekk hos legen og teste blodsukkernivået hvis man har én eller flere av disse symptomene:

Du drikker og tisser mye, fordi du er mye tørst. Høyt blodsukker gjør at du tisser mer, spesielt om natten, fordi kroppen prøver å bli kvitt overflødig sukker. Dermed blir du mer tørst enn vanlig.
Nedsatt følelse i hender og føtter. Høyt blodsukker kan medføre skader på nervene i føtter og hender, og dermed nedsatt følsomhet der.
Trøtt, slapp og sliten. Når kroppen ikke klarer å transportere sukker fra blodet til cellene, klarer ikke kroppen å omdanne sukkeret til energi. Dermed kan du ved uoppdaget diabetes føle deg trøtt og slapp.
Vektnedgang. Selv om du spiser mer, går du ned i vekt.

Flere tegn på diabetes type 2

Mange med diabetes type 2 får lite symptomer og merker ikke noe særlig til dem i starten. Noen oppdager dem ikke før flere år er gått, og kanskje ikke før de har fått alvorlige komplikasjoner som hjerteinfarkt, hjerneslag eller nyreskader. Derfor er det viktig å kjenne til symptomene vi skal være oppmerksomme på. I tillegg til de fire tegnene ovenfor kan også dette være tegn på diabetes type 2:

Underlivskløe på grunn av soppinfeksjon
Rifter, kutt og sår gror saktere
Tåkete syn
Får lettere infeksjoner

Siden personer med diabetes type 2 ofte ikke har noen symptomer på sykdom, må man også være oppmerksom på andre faktorer som øker risikoen for diabetes type 2. Dette inkluderer:

Overvekt og fedme
Stor midjeomkrets over 94 cm for menn og 80 cm for kvinner.
Lite fysisk aktivitet: Mindre enn 30 minutter fysisk aktivitet per dag.
Et kosthold med mye kjøtt, mettet fett og bearbeidet mat, mye sukkerholdig mat og drikke og/eller lite fiber, fullkorn, frukt og grønnsaker
Arv: Hvis foreldrene eller søsknene dine har diabetes type 2 har du økt risiko.
Etnisitet: Personer fra Asia og Afrika har høyere risiko for å utvikle diabetes type 2.
Høy alder (insulin virker dårligere når du blir eldre)
Bruk av kortikosteroider (for eksempel prednisolon) og enkelte antipsykotiske medisiner (for eksempel klozapin og olanzapin) over tid.
Røyking
Tidligere svangerskapsdiabetes

Mange med diabetes type 2 har også: