Urter som gleder og beskytter mot sykdom

Entusiasmen og gleden ved å dyrke urter og grønnsaker selv oser ut av Gerd Ellen Ottersen, som har over 30 års erfaring med hageliv på høyt nivå. Hun sitter virkelig på et hav av kunnskap om å dyrke sine egne grønnsaker, urter og planter, så er det noen vi skal spørre til råds om dette er det henne!

Til daglig jobber Gerd Ellen med hageformidling, som vil si at hun deler nyttig kunnskap om dyrking av planter og urter – både i form av podkasten Hagespiren, foredrag, kurs og ved at hun skriver artikler for ulike magasiner. Først og fremst er det hageglede som står i fokus, ved siden av ønsket om å spre kunnskap om hvordan vi kan bidra positivt til naturen og kloden med det området hver og en av oss har til rådighet.

Egentlig skulle vi treffe Gerd Ellen ute i den flotte hagen hennes i Reinsvoll i Vestre Toten, men det ble skikkelig regnvær hver gang vi avtalte intervju, så til slutt bestemte vi oss for å treffes over telefon. Det ble likevel et veldig rikt og inspirerende intervju, der Gerd Ellen generøst delte mye verdifull kunnskap om urter, urtedyrking og hvordan vi kan bruke urtene i det daglige.

Skvetter hvis hun blir syk

Gerd Ellen lagde sin egen urtehage allerede da hun var tidlig i 20-årene og flyttet til en gård på landet, og fascinasjonen for bruk av urter har hun fra barndommen. Hun er i nærkontakt med naturen og hagen sin hver eneste dag.

– Jeg har faktisk aldri vondt i hodet eller i magen. Det går år mellom hver gang. Det er sånn at jeg virkelig skvetter hvis jeg plutselig har vondt i hodet, for det er ikke noe som skjer, eller det skjer veldig sjelden, sier hun.

Hver dag spiser Gerd Ellen et veldig variert utvalg av urter og grønnsaker som hun dyrker selv, og hun drikker forskjellige typer hjemmelaget urtete hver dag. Men hun bruker ikke kun én eller noen få urter hele tiden, men bytter fra dag til dag ut ifra ønsker og behov. I sommerhalvåret går hun ut i hagen for å plukke det hun har lyst på av sesongens urter og grønnsaker.

Hjertens fryd

Hennes lidenskapelige interesse for hagelivet startet med urter, siden både moren og mormoren var interessert i urter da hun vokste opp. Fra denne tiden har Gerd Ellen mange gode opplevelser, og det er spesielt ett barndomsminne med én urt hun vil trekke frem.

– Da jeg var på besøk hos mormor, snakket hun om sitronmelisse som hun kalte Hjertensfryd. Jeg husker den skulle gjøre oss glad og lykkelig. Jeg var jo glad og lykkelig da jeg var hos mormor. Vi lagde urtete med Hjertensfryd i. Jeg husker det luktet så godt og jeg synes ikke det smakte så godt i teen, men hele situasjonen var så koselig at sitronmelisse ble en urt jeg ble glad i likevel. Den minner meg jo om mormor også, smiler Gerd Ellen.

Hun syntes også det var veldig gøy å vite hva man kan spise av planter og hva som er giftig.

– Jeg husker fra jeg var liten og lekte med venner, så var det kjempestas å kunne plukke en blomst og putte den i munnen, for jeg visste at den ikke var giftig. Alle sa: «Wow, du kan ikke spise blomster!» Jeg hadde en rar fascinasjon, sier hun og ler.

I 14-årsalderen slukte hun bokserien Sagaen om isfolket, hvor det står en del om bruk av urter og heksebrygg. Dette synes hun var kjempespennende, og hun kjente igjen mye der også.

– Det er innmari mye historie forbundet med urter. De kan brukes i mat, drikke, kaker og desserter, og samtidig har de medisinsk virkning – det er bra for det ene og det andre i kroppen. Uansett hvilken urtebok jeg slår opp i eller hvor jeg slår opp på nett, så er det alltid noe spennende med urtene. Timian ble brukt for å gi mot – soldater la timian på brystet. Noen kunne avverge onde krefter. Det er mye spennende folketro knyttet til urtene. De blir på en måte personligheter i hagen, på en annen måte enn prydplantene og grønnsakene, sier Gerd Ellen.

Terapeutisk hageliv

I forbindelse med sin podkast Hagespiren, reiser hun en del rundt og snakker med mange forskjellige spennende og kunnskapsrike «hagemennesker» av alle slag.

– Overraskende mange forteller om en bakgrunn der de har vært syke, eller de har hatt det vanskelig i livet. Det er mange forskjellige situasjoner de forteller om som ofte har endt med en sykemelding og de måtte være hjemme. Siden de har hatt så mye tid hjemme, har de begynt å gå ut i hagen for å gjøre et eller annet. Og så har hagen på en måte hagen slått armene rundt dem, og gradvis har de fattet mer interesse. De har oppholdt seg mer der, og så har det blitt spennende og de har fått det til. Hagen har belønnet dem med at ting gror, forteller Gerd Ellen.

Legger du et frø i jorda, vil det jo vokse – hvis du bare gir det gode forhold som passelig mengde vann, sol og temperatur.
– Planter vil jo leve. De gjør jo alt de kan for å leve selv, til tross for at vi kan gjøre mye dumt. Det skal mye til å mislykkes fullstendig når man begynner med planter, for de spiller jo på lag, sier Gerd Ellen.

Mange forteller henne hvordan de har blitt friske etter at de har blitt bitt av hage- eller dyrkebasillen. Og dette er ofte en viktig grunn til at hun kommer for å intervjue dem til podkasten.

– Da har de gjort et eller annet med hagen som er temaet vi snakker om. Men det har vist seg at hagelivet deres veldig ofte startet med at de dro ut i hagen fordi de ikke hadde det bra, og så har de fått et helt nytt liv etterpå, forteller Gerd Ellen.

– Det er fascinerende.

– Ja, jeg tenker at hagen er helbredende, både mentalt og fysisk. Bemerkelsesverdig mange har den tilnærmingen til hage at de har aldri vært interessert tidligere, men så har de plutselig havnet der de er. Og så har de blitt oppslukt, og de føler seg veldig bra nå, sier hun.

Et viktig poeng er at Gerd Ellen lager ikke ferdige hager for andre, men hun inspirerer andre både til å komme i gang med å dyrke – uansett om det er på en balkong, terrasse eller i en hage, og så fortsette med det på en måte som gir glede og energi. For det er nettopp prosessen ved å dyrke selv som er viktig å nyte, mener hun, fordi det å få fingrene i jorda og kose seg med dyrkingen kan fremme helse på flere plan, både fysisk og psykisk.

Gerd Ellens favoritturter

Norge er delt inn i åtte klimasoner, og Reinsvoll der Gerd Ellen bor har en ganske tøff klimasone mellom H5 og H6. Jo høyere tall, jo tøffere forhold har du i forhold til dyrking. Derfor er det en del planter som ikke overvintrer hos henne og de må hun ta inn, eller sette i drivhuset. Hun dyrker likevel en hel haug med urter, og mange av dem er hardføre stauder som kommer igjen år etter år. Og hun har mange favoritturter hun gjerne forteller litt om.

Vanlig eller tysk kamille (bildet over) er en klar favoritt, og Gerd Ellen drikker te av kamilleblomster hver eneste kveld gjennom hele året. Kamille blant annet kjent for å virke beroligende, fremme god søvn og være god for fordøyelsessystemet. Det finnes også romersk kamille, som er en staude, men det er den vanlige ettårige kamillen Gerd Ellen liker best.

– Den frør seg selv, og det er jeg jo kjempeglad for. Jeg lar den frø seg, gjerne inne blant grønnsaker, og den kan komme opp hvor som helst. Den får søte små prestekrageblomster og er pen uansett hvor den dukker opp. Og ofte der hvor de får frø seg selv trives de enda bedre enn der hvor jeg setter den inn i kasser og bed. De er lette å dyrke, tipser Gerd Ellen.

Flere typer mynter er også favoritter i Gerd Ellens urtehage, og noen har rømt ut av kassene sine og spredt seg litt ekstra, for de sprer seg veldig lett via røttene.

– Mine tre favorittmynter er vanlig peppermynte, eplemynte og grønnmynte. Utover det har jeg veldig mange andre mynter jeg er veldig glad i – sitronmynte for eksempel, gullmynte og bananmynte – den lukter akkurat som banansjokolade, altså de med bananform og skum inni. Den er ganske søt. Og så har jeg krusemynte og appelsinmynte.

Salvie er en urt Gerd Ellen ikke kan klare seg uten.

– Jeg er veldig glad i salvie – vanlig salvia officinalis. Det ville vært veldig trist med et liv uten salvie. Et engelsk ordtak sier «Sage in May keeps age away», forteller Gerd Ellen. Navnet salvie kommer fra det latinske ordet «salvare» som betyr å helbrede.

– Jeg elsker smaken av salviete, gjerne blandet med sitronverbena. Likevel må jeg passe på at jeg ikke drikker den for ofte, eller over for lang tid i strekk. Salvie inneholder nemlig tujon, som er skadelig i store doser. Men en kopp nå og da er helt nydelig! Da jeg var yngre og ammet barna mine, holdt jeg meg helt unna salvie fordi den også hemmer melkeproduksjonen.

Sitronverbena er også en av Gerd Ellens klare favoritter. Den er flerårig, men må overvintre inne i Norge for å klare seg.

– Den lukter fantastisk godt av sitron og den smaker like godt som den lukter, i motsetning til sitronmelisse som jeg synes lukter veldig godt, men smaker ikke like godt. Sitronverbena er helt fantastisk, den må jeg ha. Jeg bruker sitronverbena både i krydder til fisk og til te, sier hun. Likevel har hun også sitronmelisse, fordi den er jo hennes «hjertens fryd» – den skal virke beroligende og hjelpe på humøret. Og så bruker hun den i urtesalt som hun lager selv, sammen med sitronmynte, sitronverbena og sitrontimian.

Kryddertimian (thymus vulgaris) har hun alltid i hagen, til bruk i ertesuppe, lapskaus, supper, gryter og te.

– Det finnes mange sorter timian og alle er spiselige. Jeg kan ikke klare meg uten kryddertimian til maten, men jeg er veldig glad i sitrontimian fordi den er så vakker. Den gir et nydelig teppe med rosa blomster som er fullt av bier og humler i juli.

Lakrisfløyelsblomst (tagetes filifolia «dropshot») er en urt som faktisk smaker lakris, og den er nykommer i Gerd Ellens hage. 

– Der hvor anisisop og lakrismynte minner om lakris, så smaker lakrisfløyelsblomst faktisk lakris. Den er også veldig søt, og den er veldig ålreit å tørke og blande med mynter i teblandinger, sier hun. I det siste har hun brukt den i rødbetsuppe sammen med knollfennikel, gulrøtter og poteter. – Det er bare helt fantastisk nydelig i kombinasjon, men man må jo like hintet av lakris.  

Vintersar er en annen av Gerd Ellens urtefavoritter. Den er flerårig og må beskyttes litt om vinteren. Den har litt pepperaktig smak.

– Det som er fint med den er at den motvirker luft i magen. Den er kjempefin å bruke sammen med bønner, erter, jordskokk og andre grønnsaker som man kan få litt luft i magen av, tipser Gerd Ellen. Det finnes også sommersar, som er ettårig og mildere i smaken.

Mot forkjølelse og sår hals

Hver gang Gerd Ellen kjenner at hun begynner å få antydning til sår hals, går hun alltid ut og plukker salvie og timian. I vinterhalvåret henter hun selvsagt frem tørket salvie og timian fra sesongen før.

– Jeg pleier også å ha i sitronverbena fordi jeg synes de passer så godt sammen. Det smaker så godt. Og så har jeg kanskje litt honning i. De gangene setter jeg alltid et lokk på koppen og lar urtene stå og trekke litt. For da vet jeg at alle de eteriske, flyktige oljene i urtene ikke fordamper vekk. Så tar jeg noen kopper gjennom dagen, og det avverger forkjølelse hver eneste gang. Jeg vet nesten ikke om jeg trenger det flere dager på rad engang. Det blåser bare over, jeg blir ikke forkjøla.

Hun drikker kanskje 2-3 kopper urtete av salvie, timian og sitronverbena med litt honning de dagene hun kjenner hun «brygger» på noe.

– For meg er salvie veldig effektivt i forhold til sår hals, og timian er bra mot hoste og er antiseptisk. Det virker så kjapt at det er noe jeg bare gjør de gangene jeg kjenner antydning til forkjølelse, og så blir det ikke noe mer ut av det.

Lær mer om urter:

Ønsker du å få mer kunnskap om urter og dyrking av urter, planter og grønnsaker, kan du lære veldig mye og ikke minst få masse inspirasjon ved å lytte til Hagespiren Podcast. Medium Kim Are Stende var gjest i episode 36/24, hvor tema var både tradisjonell og mer utradisjonell bruk av urter. Han var også gjest i episode 43/24, men da med tema «Ville urter».

Podkast: Hagespiren Podcast finner du på Spotify, Apple, Podtail, Podplay og på hagespiren.no.
Nettside: hagespiren.no
Instagram: Hagespiren Podcast

Gerd Ellens topp 15 favoritturter:

1. Kamille (matricaria recutita): Ettårig, men frør seg selv etter blomstring. Beroligende, søvnfremmende. Super til te.
2. Salvie (salvia officinalis): Te med salvie kan forebygge og lindre forkjølelse og sår hals. Overvintrer ute i gode strøk.
3. Kryddertimian (thymus vulgaris): God i mat og til te mot forkjølelse, hoste og sår hals. Kan overvintre ute.
4. Sitronverbena (aloysia triphylla): Lukter og smaker sitron. God i te, mat, kaker, desserter og urtesalt. Må overvintres inne.
5. Peppermynte (mentha piperita): Flerårig, kan overvintre ute. God i mat og te. Bra for fordøyelsen, virker muskelavslappende, kan dempe infeksjoner og er bra ved forkjølelse, hodepine og spenninger.
6. Grønnmynte (mentha spicata): God for fordøyelsen og mot kvalme. Kalles også «spearmint» og er en populær smak i tyggis, is og godteri. Overvintrer ute.
7. Sitronmynte (mentha gentilis): Staude som overvintrer ute. Lukter og smaker sitron, god i mat og te.
8. Løpstikke (levisticum officinale): Lettvint vinterherdig staude som blir stor og tar stor plass. Gerd Ellen bruker den mest til urtesalt, men den er også god å lage urteolje av.
9. Sitronmelisse (melissa officinalis): Dufter sitron og kan ha beroligende og oppløftende effekt på humøret. Fin i urtesalt og teblandinger.
10. Lakrisfløyelsblomst (tagetes filifolia): Søt smak av lakris, passer til te og mat.
11. Vintersar (satureja montana): Flerårig, men må beskyttes litt om vinteren. Fin å bruke til mat som kan gi luft i magen, som bønner, erter og jordskokk.
12. Persille (petroselinum crispum): Toårig, kjent urt som passer godt i mat, til pynt og til urtesalt. Den gir frisk pust og er appetittstimulerende.
13. Rosmarin (rosmarinus officinalis): Den er egentlig en busk, men må overvintre inne i Norge. Rosmarin er nydelig som krydder i mat, men også god sammen med hvitløk, creme fraiche og honning, som saus på hvit pizza, og i teblandinger. Rosmarin er bra for hukommelsen.
14. Gul oregano (Origanum vulgare ‘Aureum’): En oregano som er gul og fin i tuppene hele sommeren, mild i smak og nydelig strødd på pizza etter at den er ferdig stekt. Oregano virker antiseptisk, men er også appetittstimulerende.
15. Anisisop (agastache foeniculum): Lukter godt, har nydelige blomster og tiltrekker pollinerende innsekter. Kan stå i blomsterbed.

(Gerd Ellen har mange flere favoritturter, og det var derfor vanskelig å begrense seg til denne listen!)