Urter ved forkjølelsesplager

Noen plages av konstant rennende nese, spesielt når de er ute i frisk luft, og noen sliter med hoste eller slim i halsen over tid. Hvorfor har det seg slik, og hva kan vi gjøre med det? Her får du noen fine tips mot forkjølelse.

Temaet er kanskje ikke det mest delikate å skrive om, men vi kommer ikke bort fra det. Rennende nese og halskatarr er nesten ikke til å unngå nå i vinterhalvåret, med mindre du gjør gode grep mot dette hver dag. Men noen rammes i mye sterkere grad og plages mye lenger enn andre, selv om de gjør mye for å forebygge. Så snart de går utenfor døra, om det er vår, høst eller vinter, renner det fra nesa. Andre er konstant plaget av slim i halsen og kremter uvanlig mye. Hvorfor er det slik?

En del naturterapeuter og helsefreaker ønsker enhver forkjølelse velkommen som en ren velsignelse, fordi det renser kroppen for avfallsstoffer. Du vet kanskje allerede at solhatt, svarthyll, C-vitamin C og rå hvitløk kan bidra til å dempe forkjølelsessymptomer, forkorte sykdomsforløpet og noen ganger beskytte deg mot sykdom hvis du tar det helt i starten av sykdomsforløpet og helst kombinerer flere ting. Da bør du altså ta det før de verste symptomene bryter ut, for eksempel idet du føler det begynner å klø litt i halsen.

Ekstrakt av svarthyllebær (sambucus nigra) er bra for å forebygge og også lindre forkjølelse og influensa.

Te med honning, sitron og ingefær er også en fin kur mot det verste, eller en hjemmelaget teblanding av slimløsende urter som du drikker flere kopper av når du er syk. Hageentusiast Gerd Ellen sverger til te av salvie, timian og sitronverbena med litt honning de dagene hun merker i halsen at en forkjølelse kan være på vei. Da tar hun urter fra egen hage og lar dem trekke i kokt vann under lokk. Dette drikker hun 2-3 kopper av gjennom dagen, og hun sier at hun er nesten aldri forkjølet. En annen te som er bra mot forkjølelse er denne polaritetsteen vi skrev om her: Detox med rensende urtete – Medium.

Men hvis du ikke blir frisk fra en forkjølelse etter et par uker og nesa renner like mye og halsen er like slimete, er det et mulig tegn på at du har fått noe annet enn bare forkjølelse.

Mer slim varsler at kroppen trenger økt beskyttelse

Tinktur av solhatt kan du bruke i starten av en forkjølelse for å forkorte og forminske sykdomsforløpet og støtte immunforsvaret. Ta 20 dråper i litt vann 2-5 ganger daglig.

Når kroppen produserer mer slim enn normalt, er det et varsel om at den har oppfattet noe som farlig eller giftig. Da danner kroppen mer slim for å hindre giftige substanser eller skadelige bakterier i å trenge for langt inn i systemet.

Som kjent er økt slimproduksjon i øvre luftveier et symptom på mange vanlige sykdommer som forkjølelse, influensa, halskatarr og bihulebetennelse. Men det kan også forekomme ved allergi, astma, kronisk bronkitt og uten en åpenbar grunn. Når slimet er gult eller grønt, er det enten en bakterie- eller virusinfeksjon.

Den beste kuren mot infeksjoner, spesielt virusinfeksjoner, er ofte å tillate immunsystemet å kjempe mot viruset selv for å bli sterkere etterpå. Da kan bruk av urter og naturmidler lindre symptomene, støtte immunsystemets arbeid og fremskynde prosessen.

Sjekk matintoleranse

Hvis kroppen produserer ekstra slim uten at du er syk, kan det skyldes allergi eller matvareintoleranse – spesielt hvis du også har andre allergisymptomer. Intoleranse for hvete eller melk gir økt slimproduksjon i luftveiene. Flere homeopater og andre naturterapeuter anbefaler da å kutte ut både melk og hvete for å hindre økt slimdannelse.

Vær oppmerksom på at glutenintoleranse er noe annet og mer alvorlig enn hveteintoleranse. Noen tåler nemlig andre kornprodukter, men får allergisymptomer, muskelverk, forstoppelse og/eller økt slimproduksjon når de spiser hvete. Glutenintoleranse sjekkes hos legen, mens matintoleranse er noe du kan utforske på egen hånd gjennom å endre på kostholdet.

Bevis for matintoleranse gjøres ved spise mye eller ingenting av matvaren du har mistanke om, i to–tre uker. Hvis symptomene forbedres når du kutter ut matvaren, og blir verre når du spiser den, er det ganske sikkert en intoleranse. Matintoleranser kan også sjekkes hos en naturterapeut eller alternativ behandler som bruker diagnostiseringsverktøy. Da kan du for eksempel ta kontakt med en behandler via EU Biotek eller Lab1.

Unngå slimdannende mat

Kumelksprodukter og sukkerholdig mat er bra å holde seg litt borte fra når du er syk, da de er slimdannende og høyt blodsukker svekker hvite hvite blodlegemers (makrofagers) evne å drepe bakterier og virus.

Vær oppmerksom på at melkeprodukter fra kumelk er noen av de mest slimdannende av alle matvarer, men også sukker og sukkerholdig mat. Så hvis du er plaget av mye slimdannelse, kan det være verdt å holde deg unna søtsaker, melk, smør, ost, yoghurt, kefir og fløte en stund til du er bedre. Geitemelk og geitost er mindre slimdannende enn kumelksprodukter. Animalske produkter som kjøtt, fisk og egg er nesten like slimdannende som kumelk, men de påvirker luftveiene mindre.

Ellers er faktisk soyabønner ganske slimproduserende, samt også ulike typer korn og frø, spesielt hvete som har mye gluten. Frukt og grønnsaker skaper nesten ikke slim i det hele tatt. Unntakene er «gassbehandlede» bananer, slik de fleste av dem vi får kjøpt i Norge er, samt tørket frukt som er svovelbehandlet.

Tabletter med vitaminer og mineraler kan øke slimproduksjonen, og gelantinkapsler sies å være svært slimproduserende. Noen medikamenter kan gi rennende nese, blant annet langvarig bruk av vanlige nesedråper.

Slimløsende urter

Urter som fremmer utskillelsen av overflødig slim fra lungene og luftveiene kalles slimløsende eller ekspektorerende urter. De virker enten ved at de endrer konsistensen på slimet, eller ved å stimulere hosterefleksen.

Eksempel på slimløsende urter er lakrisrot, fennikelfrø eller -olje, anis, eukalyptus, peppermynte, timian og marianøkkelblomrot. Disse gjør at slimet blir mer tyntflytende og lettere å hoste opp. Du kan for eksempel lage den en urteteblanding av de du får tak i av disse urtene og drikke flere kopper av denne urteteen i løpet av dagen.

Kang Yan (andrographis paniculata) har lange tradisjoner i asiatisk naturmedisin som middel mot betennelser. Studier har vist at urten kan redusere risikoen for forkjølelser med 50 prosent, og at den kan mildne symptomer som sår hals, rennende nese, tretthet og søvnvansker med 90 prosent.

Kang Yan (andrographis paniculata) har i studier vist seg å kunne mildne symptomer som sår hals, rennende nese, tretthet og søvnvansker med 90 prosent.

Den tyske abbedissen og medisineren Hildegard fra Bingen anbefalte i sitt legeverk «Physica» fra 1100-tallet fennikel framfor alle andre urter mot både hoste, rennende nese, svakt hjerte, mageproblemer, hudlidelser, dårlig ånde og slitne øyne samt for generell avgiftning. I Shakespeares Hamlet beskrives fennikel nærmest som en orakelurt. Eterisk olje av fennikel kan ha god effekt på luftveiene fordi den er slimløsende og bakteriedrepende.

Anvendelse av urter

Urter kan brukes på mange ulike måter. Det letteste å gjøre hjemme er å lage uttrekk til te av tørkede urter eller bruke dem til dampinhalasjon. For å lage te, bruk to teskjeer tørkede urter til en stor kopp kokende vann. Har du friske urter, kan du bruke litt mer. La urtene trekke eller småkoke under lokk i en kjele eller i en termos i cirka 10 minutter før du siler dem fra vannet.

Ingefærte med sitron er en klassiker ved forkjølelse. Ingefær er både slimløsende og betennelsesdempende, og også super i kombinasjon med andre slimløsende urter. Se tips om flere slike urter nederst i saken.

Ekstrakter og tinkturer av urter har sterkere effekt enn urteteer, så hvis du vil blande en urtetinktur til deg selv bør du få råd fra en god biopat eller urtemedisiner (fytoterapeut) for å vite hva som er riktige urter for deg og riktige doseringer. Da er det viktig å opplyse om eventuelle medisiner du bruker og sykdomstilstander du har. Urtete kan du derimot trygt blande og bruke selv, men les deg opp om urten og mulige kontraindikasjoner dersom skal bruke mye av en urt over tid. En god norsk kilde er nettstedet rolv.no ved botaniker Rolv Hjelmstad.

Til dampbad kan du tilsette 5–10 dråper eterisk urteolje i en liter kokende vann, eller du kan bruke 25 gram fersk plante som får trekke i 15 minutter. Bøy deg over kjelen med et håndkle over hodet som også dekker kjelen, og inhaler dampen i cirka 10 minutter. Dampinhalasjon av kamille eller eukalyptus er effektivt mot katarr, bihulebetennelse, forkjølelse og akutte virusinfeksjoner i øvre luftveier.

Gurgle- og munnvann med astringerende planter kan stramme opp slimhinnene i munn og svelg. Astringerende planter inneholder garvestoffer, som er anvendelig ved betennelser i huden og slimhinnen. Eksempel på astringerende urter er gjetertaske, ryllik, åkersnelle, kjerringrokk og bringebærblad. Munnvann kan fremstilles på samme måte som te.

Fennikelfrø og fenikkelolje er slimløsende urt. Bruk gjerne disse i urtete med andre urter når du er forkjølet. Te av fennikelfrø, lakrisrot, anisfrø, bukkhornfrø, peppermynte og ingefær er godt sammen og virker veldig rensende.

Utelukk alvorlig sykdom

Andre årsaker til økt slimproduksjon enn nevnt over kan være nesepolypper, også kalt falske mandler, som foruten rennende og tett nese medfører nedsatt luktesans, snorking og hodepine. Et fremmedlegeme i nesen, som barn ofte får, gir rennende nese på én side. En svulst i eller bak nesen må alltid utelukkes hvis nesen verker, og hvis sekretet lukter vondt. Etter kraftige hodeskader kan det lekke hjernevæske ut gjennom nesen.

Mye slim i halsen over tid kan skyldes alt fra alvorlige tilstander som kreft og KOLS til ingen sykdom i det hele tatt. Kroniske sårdannelser i halsen og heshet som ikke går over, er varselsignalene når det gjelder halskreft. Men vær klar over at hormonelle forandringer også kan påvirke slimhinnenes funksjon, spesielt i overgangsalderen. Vil du sjekke dette, kan du ta en blodprøve hos legen. Men i de aller fleste tilfellene finner man ikke noen påvisbar sykdom.

Er du i tvil, er det bedre å gå til legen en gang for mye enn for lite. Ved behov kan du da få henvisning til en øre-nese-hals-spesialist som kan undersøke både munnhule, svelg og stemmebånd. Da kan man for eksempel få utelukket om det er bihulesykdom, reflukssykdom eller svelgbrokk (Zenkers divertikkel).

Slimløsende urter:

Alanrot – inula helenium

Bukkehornfrø – trigonella foenum-graceum

Hestehov – tussilago farfara

Hvitløk – allium sativum

Hvitløk virker slimløsende og hemmende på patogene mikrober og parasitter. Den er sirkulasjons-fremmende og skaper mye varme i kroppen, så bruk ikke mye hvitløk ved høy feber.

Fennikel – foeniculum vulgare

Lakrisrot – glycyrrhiza glabra

Eukalyptus globosus

Borremynte – marrubium vulgare

Peppermynte – mentha piperita

Marianøkkelblomst – primula veris

Timian – thymus serpyllum

Anis – pimpinella anisum

Timian er veldig bra å drikke urtete av når du er forkjølet og har mye slimdannelse, da den er effektiv til å løse opp seigt slim. Kombiner gjerne timian med basilikum, hvitløk og/eller lakrisrot. Timian er også bra ved hoste, bronkitt, kikhoste og astma, samt ved mage- og tarmproblemer og svekket fordøyelse.

Betennelseshemmende urter:

Kamille – chamomilla recutita

Ringblomst – calendula officinalis

Trollhassel – hamamelis virginiana

Ryllik – achillea millefolium

Lakrisrot – glycyrrhiza glabra

Ingefær – zingiber officinale

Ryllik virker betennelseshemmende og svettedrivende. Den er fin å bruke ved forkjølelser, influensa, hjerte- og karlidelser, mot hetetokter og menstruasjonkramper.

Gamle kjerringråd

Hvis du vet at du ikke er syk, annet enn bare forkjølet, så finnes det også en del gode kjerringråd som kan hjelpe mot katarr og rennende nese.

Rikelige saltvannsskyllinger av nese og svelg samt saltvannsdampbad kan motvirke slimproduksjon. Gurgling av saltvann gjør det lettere å hoste opp slim. Bruk da en teskje salt i et halvt glass vann. Enda bedre effekt kan du få av å lene deg over en kjele kokt saltvann med en håndduk over hodet. På apoteket kan du også få andre oppskrifter.

Spesialist i allmennmedisin Nina Lindstad anbefaler alle som stadig kremter og harker, å venne seg av med det. For jo mer man gjør det, jo sårere blir slimhinnene i svelget og jo mer beskyttende slim produseres. Dette gjelder spesielt de som røyker eller bruker snus.

Mer om urter og urtebehandling finner du på nettstedet Urtekilden (www.rolv.no) av botaniker Rolv Hjelmstad. Dette er Norges største kunnskapsbank om medisinplanter. Her er et helt urteleksikon med full oversikt om hvordan urter kan brukes mot ulike plager, og også grundig om kontraindikasjoner og eventuelle bivirkninger.

Artikkelen ble publisert for første gang i Medium 2-2010, men er oppdatert og utbedret ganske mye siden den gang.