Urnorsk helseritual: En meditativ reise gjennom varmt og kaldt
Tekst: Tina Hage
Den primitive svetteprosessen er som en naturlig rus, og du søker denne følelsen i kroppen igjen og igjen. Man blir rett og slett lykkelig enten man vil eller ikke, mener Lasse Eriksen.

Som badstuemester tar han vare på badstubadere og guider dem gjennom en svetteprosess fra start til slutt. Med fordeling av dampende urter og sin fortellerstemme, blir du tatt med på en meditativ reise gjennom varmt og kaldt. Ritualene varer gjerne opp mot en time eller lenger. Eriksen forteller at dampen, urtene og kontrastene gjør at du blir koblet på en total tilstedeværelse, og dermed mister begrep om tid og sted.
Rundt omkring i Norge popper det nå opp badstuer i ulike varianter. Flere og flere har fått øynene opp for denne eldgamle svettekulturen.
– Badstuen er nå er i en ekstrem renessanse verden over. Vi søker tilbake til det enkle, primitive og ekte, sier badstuentusiasten.
Multisensorisk badstuopplevelse
Aufguss, som betyr «å helle på», oppstod i Tyskland rett etter krigen som slags re-introduksjon av badstuen. Et aufguss er det samme som å ta en vanlig badstue, men man må ha ovn man kan ha vann på. Befolkningen var så traumatisert at de trengte å ha noen til stede i badstuen som kunne guide dem gjennom for å tåle dampen.
Aufguss spredte seg etter hvert til resten av verden, og i 2007 oppstod aufguss i ny drakt i Tyrolfjellene, med teater, musikk og show – show aufguss.
Under en aufguss, tar badstuemesteren i bruk flere virkemidler for å stimulere sansene. Både eteriske oljer, urter, musikk, lys og kostymer blir benyttet. Badstuemesteren kan sende deg hvor som helst i verden.
– Du kan «reise» til India og kjenne lukten av koriander og høre indisk musikk, eller på Oktoberfest i München med duft av ølbrygg og Bratwurst, forteller Eriksen og fortsetter.
– Vi er mye mer mottagelige i badstuen enn noen annet sted. Sansene blir kraftig forsterket og vi mennesker har den fantastiske evnen til fantasi som gjør oss reisende. Mange kommer ut av badstuen svært emosjonelle etter sterke opplevelser.

Trygghet i badstuen
Eriksen er svært opptatt av å skape trygghet i badstuen.
– Jeg ser alltid etter tegn på din svetteprosess, hvordan du puster, beveger deg, svetteforandringer og om du kjemper eller ikke. Så justerer jeg deg til et passende nivå, betrygger han og fortsetter.
– Det kan være skremmende for noen å få kontakt med seg selv. Noen takler det ikke like godt og må gå ut med det samme. De kan ha hatt dårlige opplevelser før, eller er redd for hva de møter og er ikke mentalt forberedt. Det har vi full forståelse for.
Tips til egenbruk av badstuen
Eriksen anbefaler å sette ned temperaturen, fukte veggene med vann, og gjerne lukke opp døren for å få inn ekstra mye friskt oksygen.
– Ofte er 70 grader mer enn nok i en liten badstue. Husk at kroppen vår består av ca. 50-75 prosent vann, og lungene er nesten 90 prosent vann. Hvis du har en badstue på 90 grader og 5 prosent fuktighet, da blir det ganske tørt og ikke så lett å puste i. Lungene våre trenger et fuktig miljø.
Han presiserer at det ikke er noen konkurranse om å sitte lengst eller ha det varmest mulig.
– Når du vil gå et hakk dypere i reisen, lukker du døren og steamer. Her skaper du löyly (damp), og den vil raskt gjøre at du kommer på plass i deg selv. Den er selve nøkkelen til tilstedeværelse. Bruk den tiden du føler du trenger før du eventuelt åpner døren igjen.
– Med en travel og stressende hverdag og et hav av inntrykk, trenger folket å bli hjulpet ned og tilbake til det primitive og ekte, avslutter Eriksen.

Korte fakta om badstue:
Sjelelig liv
Löyly er et gammelt ord som betyr «sjelelig liv» og er faktisk et av de mest brukte ordene i Finland. I badstuen kobles alle fire elementene inn. Du har jord fra badstusteinene, varme fra ovnen, du tilfører vann og kobler dette sammen med luft. Da får du en «shhhh lyd» og det oppstår damp. Denne dampenergien er det vi kaller Löyly.
Badstupølser
I Sverige og Finland tilbreder de mat i badstuen. Da har de en beholder som de griller pølser i. Badstupølsene spiser de gjerne i pausene.
Laugardagen (vaskedagen)
Badstubading er også en urgammel norsk tradisjon. Rundt år 1000 fantes det badstuer på de fleste norske gårder og våre forfedre brukte hele lørdagen til badstubading i fellesskap.
Styrker hjerte og lunger
En rekke studier viser helsefremmende effekter av å ta badstue. Ifølge Mayo Clinic ser det ut til at badstubading minsker risikoen for lungesykdommer som astma, betennelse og kols. Det reduserer også risikoen for hjerte- og karsykdommer, hjerneslag og høyt blodtrykk. En annen studie viste at ved bruk av badstue minst fire ganger i uken, minsket risikoen av å dø av hjerte- og karsykdommer med hele 50 prosent.
Om artikkelforfatteren: 
Tina Hage bor i Fredrikstad hvor hun jobber som frilansjournalist, personlig trener og coach. Hun driver instagramkontoen @TinaHage der hun deler oppskrifter og inspirasjon med dem som ønsker å ta sunnere valg i hverdagen.
For å lese resten av denne artikkelen må du bli abonnent.

Medium Digital
Fri tilgang til Medium +
Tilgang til digitale magasiner

Medium Magasin
6 utgaver i året
Mediums årshoroshop inkludert

Medium Komplett
Fri tilgang til Medium +
Tilgang til digitale magasiner
6 utgaver i året