Helse- og kostholdscoach sa opp jobben i farmasøytisk industri:
– Mine barns helseutfordringer førte meg inn i en ny retning!

Foto: Privat og Ann Sissel Holthe/Byash creative studio

Heidi Stange Noraberg jobbet 20 år i farmasøytisk industri. Fra tidlig av følte hun at det gikk mot hennes verdier, men det var trygge og godt betalte jobber som kom godt med for en familie på fire. Den siste jobben var som produksjonsplanlegger i en bedrift som laget metadon.

– Metadon er et produkt som i utgangspunktet bare skal brukes av personer med rusproblemer samt folk som snart skal dø. Bedriftsledelsen begynte å snakke om hvordan vi kunne utvide kundemassen til å omfatte flere land. Jeg tenkte: «Vi må hjelpe folk på en annen måte enn dette». Det ble umulig for meg å fortsette å være del av dette systemet.
Hun hadde nettopp fullført utdanningen som NLP-coach (nevrolingvistisk programmering) ved Gillian Godtfredsens Nordic Coach & NLP Academy i Oslo. Stange Noraberg ble kontaktet av en kvinne som drev coachingbedriften Optivis i Kristiansand som lurte på om hun ville starte et Oslo-kontor.

– Jeg forlot en godt betalt jobb og startet på null. Det føltes veldig riktig. Jeg ble værende der et år før jeg begynte å jobbe som helsecoach ved Funksjonellmedisinsk institutt i Oslo i 2016.

Funksjonell medisin

Som coach erfarte hun at samtaler alene ofte har en begrenset effekt.
– Hvis man ikke også adresserer dype ubalanser innen områdene mage og tarm, samt regulerer kroppens biokjemiske prosesser via tilskudd av vitaminer, mineraler og spesifikke næringsstoffer, så er det ofte umulig å få til varige endringer innenfor ens psykiske helse og livssituasjon.

Funksjonell medisin er en videreutdanning for leger, helsepersonell og andre som jobber med mennesker. Noen av prinsippene innen retningen er:

• Fokus på de underliggende årsakene til en tilstand fremfor diagnoser og symptomer.

• Avansert kartlegging av pasienten, inklusive prøvetakning innenfor områdene genetikk, mage og tarm, næringsstoffstatus, giftstoffstatus, betennelser og hormoner.

• Persontilpassede tiltak som inkluderer inntak av næringsstoffer, kostholdsomlegging og livsstilsendring.

• Systemisk forståelse av hvordan kropp og sinn fungerer som en helhet i interaksjon med miljøet fremfor å overfokusere på de forskjellige elementene isolert.

Hadde syke barn

Stange Norabergs barn slet med kroniske helseutfordringer. Sønnen Henrik hadde alvorlige problemer allerede fra fødselen av. Dette ble starten på hennes reise innen helse.

– Datteren min Hanne ble født i 1995 og Henrik ble født i 1999. Imellom dem hadde jeg et svangerskap som resulterte i at barnet døde 10 dager før termin.

Under hele svangerskapet med Henrik fryktet Stange Noraberg at det samme skulle skje igjen. Dette påvirket forløpet og endte med at han ble født fire uker før termin via keisersnitt.

– Han fikk fostervann i lungene og antibiotika det første døgnet.

Under hele oppveksten hadde Henrik helseutfordringer som de gradvis forstod var forårsaket av feil kosthold. Dette gjorde Stange Noraberg interessert i området. Etter mange års utforskning ble hun introdusert for Norsk Proteinintoleranse forening (NPIF, nå kalt Mat & Adferd) i 2010, noe som ga henne mange viktige svar. I 2016 oppdaget hun retningen funksjonell medisin, som ga henne den helhetlige forståelsen hun hadde søkt etter i mange år.

Dyrefôr testes nøye

Stange Noraberg har en mastergrad i matteknologi fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) i Ås i Follo i Viken fylke som hun tok før hun ble mor. Masteroppgaven omhandlet kvaliteten på laks og hvordan dette kunne påvirkes av et nytt fôr som skulle på markedet.

– Når et nytt dyrefôr skal lanseres, undersøkes det først nøye hva slags effekt det har på dyret med tanke på blant annet sykdom, dødelighet, og fett/protein-sammensetning. Forskningen pågikk i tre år før produktet ble lansert. Når det gjelder oss mennesker, så pøses det ut nye matprodukter hele tiden uten noen testing. Allerede under arbeidet med mastergraden forstod jeg at her er det noe som ikke stemmer.

Tålte ikke melk

Sønnen Henrik var bare to år gammel da han pekte på en melkekartong og sa «vondt!»

– Ved mitt studiested NMBU, som også kalles Tine Meieriers høyborg, er holdningen at alle trenger melk. Derfor tok det tid før jeg klarte å stole på min sønns intuitive forståelse.
Henrik slet med oppkast og hadde flere innleggelser på Ullevål sykehus. Han fikk et syrenøytraliserende middel som ga ham hallusinasjoner.

– Han så rosa dyr som fløy i taket. Da tenkte vi «nå er vi på ville veier, dette går ikke.» Vi forstod at det tradisjonelle helsevesenet ikke kunne hjelpe ham.

Deretter gikk de til en kinesiolog på Stabekk som bekreftet at Henrik ikke tålte melk. I tillegg ble det påvist ufullstendig nedbrutte proteiner fra melk (melkepeptider) ved urinprøveanalyse hos Lab1 i 2006.

– Kunnskap om intoleranser var lite utbredt tidlig på 2000-tallet og det var få alternative produkter i butikken. Vi klarte ikke å få ham hundre prosent melkefri. Han ble eksponert for det i barnehagen og hos kamerater.

Av denne grunn fikk han ofte «falsk krupp», en virussykdom som gir hevelse av slimhinner i øvre luftveier og kan medføre symptomer fra det trange området like nedenfor stemmebåndene hos småbarn. Typisk er heshet, en karakteristisk hard og «gjøende» hoste og anstrengt pust. Han utviklet senere astma og var deprimert som tenåring. Dette gjorde at han fikk mye skolefravær.

Gluten, trøtthet og depresjon

Senere fant de ut at også gluten var dårlig for ham. Det var vanskelig å få Henrik til å endre kostholdet da han ikke selv så problemstillingen.

– En dag var vi på besøk hos venner der Henrik spiste terteskjell med fiskepudding og hvit saus. Vi visste at han dagen etter ikke kom til å dra på skolen, og det stemte. Endelig forstod han selv sammenhengen. Da ble ting mye lettere og han begynte å ta ansvar for sin egen situasjon.

Stange Noraberg understreker at Henrik har det bra som voksen.

– Han er en oppegående ung mann som tar mastergrad i rådgivningsvitenskap i Trondheim, og som lager all sin mat fra bunnen av. Han kjører sitt løp fordi han vet at det er det han trenger, uavhengig av hvilken mat de andre i kollektivet spiser.

Heller ikke datteren Hanne tålte gluten.

– Da hun gikk i 10. klasse på ungdomsskolen var hun kjempetrøtt og sov mye. Prøvetakning viste at hun hadde glutenpeptider i urin, altså ufullstendig nedbrutte proteiner fra gluten. Etter kostholdsomlegging ble hun helt frisk.

Unikhet og forebygging

Funksjonell medisin baserer seg på at alle mennesker er unike og at alle livsområder henger sammen og påvirker gjensidig hverandre. Stange Noraberg understreker at tilnærmingen vektlegger forebyggende tiltak for fysisk og psykisk helse, snarere enn å behandle spesifikke diagnoser. Selv hadde hun ikke noen symptomer da hun begynte å følge denne retningen.

– Da jeg tok de første testene i 2016 for å kartlegge min helsetilstand og genetikk, ble det tydelig at jeg ville fått mange problemer litt fram i tid hvis jeg ikke begynte å ta grep.
Stange Noraberg mottok undervisning og veiledning innen retningen, individuelt og i gruppe, gjennom legen Tor-Egil Skogli. Han var en av de første legene som jobbet med funksjonellmedisin i Norge. Fra sommeren 2016 ble hun del av Skogli sitt team ved Funksjonellmedisinsk institutt i Oslo, hvor hun jobbet fram til instituttet og den relaterte virksomheten Full Potential ble nedlagt sommeren 2022.

I dag jobber hun selvstendig og hovedsakelig nettbasert. Hun er også i gang med et samarbeid med sosialpedagog Gro Raugland, forfatter av bøkene Tim – en mors historie om autisme og AHDH og Tim og Amys matbok. I dag videreutdanner Stange Noraberg seg gjennom programmet Functional Nutrition ved Functional Nutrition Alliance i USA.

Viktigheten av prøvetakning

Hun tilbyr klientene muligheten til å ta prøver gjennom Lab1 og utenlandske laboratorier, som kan avdekke utfordringer som det tradisjonelle helsevesenet har begrenset kunnskap om.
– Prøvene kan avdekke ubalanser som foreløpig ikke har gitt deg symptomer, slik at man kan iverksette effektive forebyggende tiltak.

Prøvesvar gjør det også lettere å få motivasjon til å gjøre en endring, opplever hun.
– Å endre kosthold er en stor, inngripende ting. Noen gjør det uten å teste. Andre har spørsmål som eksempelvis «må jeg virkelig kutte ut melk?» Når de får et svar på det via prøver, er det mye lettere å gjennomføre endringene.

Avføringsprøvene er aller viktigst, ifølge henne.
– Veldig mye av immunsystemet sitter i tarmen. En slik prøve avdekker ubalanser med gjærsopp, bakterier og parasitter. Matintoleranseprøver er også viktig. Vi blir ikke det vi spiser, vi blir det kroppen klarer å fordøye. Og det vi ikke klarer å fordøye, fører ofte til alvorlige helseutfordringer.

Det kan være aktuelt med flere prøver, avhengig av klientens utfordringer og hva vedkommende ønsker å oppnå.
– Hårmineralanalyse indikerer graden av tungmetallbelastning, samt næringsstoffstatus.

Biokjemiske prøver (eksempelvis kryptopyrroler og metyleringsprofil) kan gi indikasjon på hvilke vitaminer og mineraler som skal til for å skape balanse. Andre aktuelle tester er en urinprøve som indikerer hvor mye man er belastet av 120 utbredte miljøgifter, samt prøver som kartlegge histaminer og genetiske utfordringer.

Avhengig av profilen har man helt forskjellige behov. Tilskuddene, når de tas på riktig måte, vil blant annet kunne gi mer energi, minimere indre stress og gi bedre kognitiv funksjon.

ADHD og autisme

Vanlige utfordringer blant klienter er smerter i kropp, ledd og muskler (fibromyalgi), slitenhet og utmattelse (ME), samt eksem og psoriasis. Foreldre til barn som har autisme og ADHD er en annen viktig klientgruppe. I samarbeid med kollegaen Gro Raugland (sosialpedagog, kostholdsveileder og fagbokforfatter) vil Stange Noraberg jobbe mye med denne gruppen framover.

ADHD og autisme får store ringvirkninger både for barnas familie, medelever og lærere. Derfor synes hun at dette er et veldig meningsfullt satsingsområde.

– I dette arbeidet er det aktuelt både med kostholdsomlegging og tilførsel av vitaminer, mineraler og andre næringsstoffer via tilskudd. Disse barna har ofte store ubalanser i hjernekjemien som kan korrigeres via naturlige tilskudd. Det er ofte unødvendig og ugunstig å bruke medisiner.

Symptombehandling kontra helhetsforståelse

Det offentlige helsevesenet har i hovedsak fokus på diagnoser og symptombehandling. Funksjonell medisin er opptatt av underliggende årsaker og at to personer med samme diagnose (symptomer) kan ha helt forskjellige bakenforliggende problemstillinger å ta tak i. Dette kalles gjerne persontilpasset medisin.

– Mine barn Hanne og Henrik har samme foreldre, men fikk helt forskjellig start på livet. Våre behov innen fysisk og psykisk helse varierer stort fra person til person.
Stange Noraberg understreker viktigheten av å ha en helhetlig forståelse av hvordan alle aspekter av helse og alle livsområder gjensidig påvirker hverandre.

– I dag blir det medisinske arbeidet ofte så spesialisert at de forskjellige fagpersonene mister det store overblikket. Det kan lett føre til feilaktige konklusjoner og unyttige tiltak.

Nyttig og unyttig mat

Helse- og kostholdscoachen er opptatt av at matens funksjon for kroppen ikke utelukkende er å gi energi, den skal bygge og opprettholde hele kroppen.

– Eksempelvis har alle hudcellene våre oppstått fra mat som vi har spist på et eller annet tidspunkt. Hele kroppen vår er bygget av maten vi har spist.

I Sverige har de begrepene «nyttig mat» og «unyttig mat». Da kan man spørre seg «hva er det som er nyttig for kroppen min akkurat nå?»

– Det kan være forskjellig fra nå og om et år. Det som er sunt for én person er ikke nødvendigvis sunt for en annen. Det har å gjøre med det livet vi har levd og miljøet vi har blitt utsatt for. Når folk spør meg om hvorvidt en gitt matvare er sunn, vet jeg nesten ikke hva jeg skal svare. Det er ofte mye mer sammensatt enn at jeg kan svare med et absolutt ja eller nei.

Tre matkategorier

Hun deler mat inn i tre hovedkategorier:

Betennelsesfremmende mat er mat som inneholder mye sukker, tilsetningsstoffer, sprøytemidler og konserveringsmidler. Verdens helseorganisasjon omtaler kroniske, lavgrad betennelser som den største helsetrusselen i vår tid, og sier at dette står for veldig mye av våre helseproblemer. Slike betennelser kan være vanskelig å vise på konvensjonelle prøver, men man opplever likevel for eksempel slitenhet og slapphet.

– Konserveringsmidler tilsettes for at maten skal være motstandsdyktig mot sopp, bakterier og nedbrytning. Det har en negativ påvirkning på tarmfloraen. Sukker er som bensin på bålet med tanke på gjærsopp og bidrar til å skape lekk tarm. Det vil si at stoffer fra tarmen lekker ufordøyd inn i blodbanen. Kroppen produserer antistoffer til disse matvarene da den tror den er under angrep, noe som fører til matvarereaksjoner. Det gir en negativ påvirkning på biokjemien og hjernekjemien. Betennelsesfremmende mat inneholder dessuten mye sprøytemidler, som blant annet kan forstyrre nervesystemet.

«Konserveringsmidler tilsettes for at maten skal være motstandsdyktig mot sopp, bakterier og nedbrytning. Det har en negativ påvirkning på tarmfloraen.»

Nøytral mat er mat som ikke trigger immunsystemet eller gir betennelser, som ikke har noen negativ påvirkning på tarmfloraen og ikke gir ugunstig påvirkning på biokjemien. Nøytral mat inneholder dessuten minimalt med giftstoffer.

– Jeg skulle ønske at det i butikken stod sprøytet og usprøytet mat, jeg er ikke i tvil om hva folk hadde valgt da.

Mat som medisin er mat som tilfører de viktigste næringsstoffene, er betennelsesdempende, har lavt sukkerinnhold og lav glykemisk indeks, og som understøtter kroppens evne til å kvitte seg med giftstoffer.

– Denne maten hjelper dessuten tarmfloraen ved å tilføre både probiotika (gunstige tarmbakterier) og prebiotika (mat for disse bakteriene) – i motsetning til å tilføre mat til sopp og ugunstige bakterier. Mat som medisin inkluderer også levende mat, blant annet spirer, som inneholder masse enzymer og viktige næringsstoffer som flavonoider, vitaminer og mineraler.

Ansvar for egen helse

– Hva er noen av de viktigste holdningsendringene man må gjennom for å optimalisere helsa si?
– Å forstå at man må ta ansvar selv. Vi er oppdratt til at det er noen andre som skal ta ansvar for helsa vår. Vi er vant til å stole ubetinget på leger – «når legen har sagt det, da er det sant. Legen vet best». Eksempelvis når det gjelder blodprøveresultater så får vi ofte bare vite at «alt er fint» eller at «noe var dårlig», uten at man får innsikt i de konkrete resultatene. Man blir ikke aktivt inkludert i sin egen helseprosess.
Fagpersoner kan bidra med informasjon og veiledning, men det er ingen andre som kan ta ansvar for din helse, understreker Stange Noraberg.
– Det du putter i kroppen din, må du selv ta ansvar for. Det finnes ingen mirakelkurer. Tradisjonelt helsevesen demper symptomer uten å gå inn på årsakene. Det er livsstilen vår og omgivelsene vi lever i som kan gjøre oss enten syke eller friske.

Hypokondere og «problembarn»

Mange av hennes klienter har helseproblemer som helsevesenet ikke forstår. De har opplevd å bli feilaktig stemplet som hypokondere – innbilt syke.
– Når de kommer til meg opplever de å endelig bli tatt på alvor, sier helse og kostholdscoachen. Hun understreker samtidig at det i senere år har kommet en rekke større undersøkelser som vektlegger hvordan helsa vår påvirkes negativt av en livsstil med mye stress, søvnproblemer, mangelfullt kosthold, dårlig tarmhelse, for lite bevegelse og eksponering for miljøgifter.
– Det begynner å bli mer akseptert at alle disse faktorene henger tett sammen med sykdom.
Hun viser til framveksten av ADHD og autisme. Stange Noraberg er født i 1967, og det var ingen «problembarn» i klassen hennes da hun gikk på skolen. En av hennes venninner er lærer. I hennes klasse er det fire «problembarn» som trenger assistent. Helsecoachen viser til urovekkende statistikk fra USA.
– I 2016 hadde 1 av 54 amerikanere en diagnose innenfor autismespekteret. I 2018 hadde tallet økt til 1 av 44. Jeg tror det henger tett sammen med at flertallet av befolkningen spiser stadig dårligere mat og at belastningen av giftstoffer øker, avslutter hun.

Les mer på funkmedmat.no

Relaterte saker: