En ny studie tok for seg ulike motivasjoner for trening, og i hvor stor grad eskapisme er motivet bak en lidenskap for trening. Denne tyder på at hvordan trening påvirker oss følelsesmessig kan være forskjellig basert på motivet for å trene.
Forskjellen, ifølge denne studien, har grunnlag i hvorvidt man bruker trening som en selvutviklende metode for å ta fri fra stressfaktorer i hverdagen og komme i harmoni med seg selv, eller om lidenskapen for trening blir en slags besettelse, det som blir kalt en «besettelseslidenskap». Førstnevnte vil gi en positiv følelsesmessig boost, til forskjell fra sistnevnte, som kan trigge negative følelses- og tankemønstre, som dårlig samvittighet, skam og selvundertrykking. Det handler altså om selvutvikling vs. selvundertrykking, og hvordan disse påvirker det affektive landskapet.
De over 200 deltakerne i studien var over gjennomsnittlig opptatt av trening, og var rekruttert via internettfora for idrett og trening. To modeller ble brukt som grunnlag for analysen, den to-dimensjonale modellen for eskapisme relatert til lidenskapsmodellen til Vallerend et al. (2003).
Virkelighetsflukt
Oppsummert viser analysen at trening med utgangspunkt i selvundertrykking og det man kaller besettende lidenskap kan ha en destruktiv effekt på menneskers liv, fordi de trigger negative følelser i etterkant. Mye trening er derfor ikke nødvendigvis sunt, det kommer både an på motivasjonen som ligger bak. Mange bruker trening som virkelighetsflukt, og en måte å få en pause fra en stressende hverdag, men på linje med andre typer avhengighet kan det også være en virkelighetsflukt som hindrer deg å ta tak i problemene i livet ditt, og slik sett være destruktivt.
En form for rus
Forsker Frode Stenseng ved NTNU mener trening kan sammenlignes med rus. En undersøkelse basert på 207 aktive mennesker og deres motivasjon for trening, viste at disse grovt sett kunne deles inn i to grupper.
Kilder:
Stenseng, F. & Phelps J.M. Passion for a sport activity, escapism, and affective outcomes: Exploring a mediation model. Scandinavian Psychologist, 3, e2, 2016.
