Foto: Privat
Arnesen er aktuell med boka Positive tanker er bullshit. Du leser nå del 3 i en artikkelserie på 6 artikler der hun presenterer forskjellige aspekter av bokas budskap. Les de forutgående artiklene her:
Del 1: Positive tanker er bullshit!
Del 2: Er du redd for å belaste andre?
Aksept vs «positivitet»
Arnesen forteller først om sitt syn på «positiv tenkning» og det å være en «fighter», som utgangspunkt for å forklare sitt begrep «psykiske muskler».
– Den «positive tanken» har blitt en oppskrift: tenk positivt, så blir alt bra. Det blir som å si at «hvis du er lei deg, dytt det bort og tenk på noe fint så blir du glad igjen» – heller enn å ta det du føler på alvor, som signaler på hva du faktisk trenger. Jeg vil heller si: øk oppmerksomheten din på det som allerede er i deg, heller enn å presse fram en oppskrift på å skulle være «annerledes» enn du er her og nå.
Hun har mange klienter som er fortvilede fordi de «burde» være mer fornøyde, fordi de har et så fint hus, en så snill mann/kone, en god jobb og så videre.
– Disse tingene er ikke i seg selv en garanti for at livet ikke kan være vanskelig innimellom. Det er viktig å akseptere seg selv som man er, der ligger muligheten til vekst.
Offer og fighter
– Du skriver mye om «fightere», de som prøver å mestre alle utfordringer. Hvilke tanker har du om det å være et «offer»? Innen selvutvikling er det mange som er opptatt av å komme ut av offerrollen.
– Offerrollen er polariteten til fighteren. I min verden så ser jeg at fighteren er mer anerkjent. De fleste synes det er greit å bli kalt en fighter, mens det er mer skamfullt å være et offer. Fighteren tar ansvar for hele verden, mens offeret legger skylden på hele verden. Ingen av de to ytterpunktene er sunne.
Hun anerkjenner samtidig at mange av oss på et eller annet tidspunkt i livet helt reelt har vært et offer.
– Da kan første steg ut av det paradoksalt nok være å kjenne på dette og virkelig ta innover seg følelsene knyttet til det. Da kan du også kjenne etter hva du trenger for å håndtere det. Eksempelvis å snakke med noen om det. Da er du ikke lenger i en så sterk offerrolle, fordi da begynner du å ta ansvar for din egen situasjon heller enn å legge ansvaret utenfor deg selv. Du begynner å kjenne på følelsene heller enn å unngå dem.
Psykiske muskler
Arnesen snakker ofte om det å ha «psykiske muskler». Hvis du begynner å trene dem, blir du verken offer eller fighter. Du blir mer på plass i deg selv, mer autentisk og transparent, hevder Arnesen, som omtaler viktigheten av å trene både «høyre» og «venstre» side av de psykiske musklene. Slik kan man oppnå en balanse. Hun trekker en parallell til hvor absurd det ville være om man bare skulle trene den ene siden av kroppen.
– Fighteren bruker høyre side (der de skal ta alt ansvar), offeret bruker venstre side (der de legger alt ansvaret på andre). Lærer man seg å bruke begge sidene, blir man mer på plass i seg selv – man er ikke begrenset til verken det ene eller andre ytterpunktet.
Hun utdyper at modellen psykiske muskler, med venstre og høyre psykisk muskel, essensielt handler om polaritet. At vi eksempelvis er både sterke og sårbare – det er usunt å bare skulle være den ene polen, ifølge henne.
– Jeg jobbet i et kontorfellesskap med mange fysioterapeuter. Der hadde vi faglig lunsj en gang i uka. Da fikk jeg høre mye om muskler. Jeg liker å bruke bilder for klientene når jeg forklarer hvordan psyken fungerer. Jeg kom fram til at psykiske muskler var en nyttig metafor. Høyre side handler om å være sterk, fokusere på andres behov, ikke belaste andre, ha mye oppmerksomhet på andre og lite oppmerksomhet på det som skjer inni deg. Venstre side blir da din sårbarhet – eksempelvis å snakke med andre om det man opplever som vanskelig, be om hjelp, eller si nei når du ikke har nok energi.
Paralleller mellom psykisk og fysisk helse
Hun liker å sidestille psykisk og fysisk helse.
– Hadde du fysisk trent bare høyre side av kroppen – så ville du bli overbelastet, fått skjev rygg og store smerter. Vi trenger å trene hele kroppen. Tilsvarende må vi i vårt indre liv trene alle våre psykiske muskler. Ellers blir du psykisk skjev – i form av at du får for eksempel uro, angst, kritiske tanker og lite energi.
Psykisk støl
Arnesen bruker også begrepet psykisk stølhet.
– Mange trenger å øve seg på å si nei, eksempelvis «jeg kan ikke være med denne gangen», «jeg kan ikke stille opp nå, fordi nå er det litt for mye for meg». Hvis man begynner med det, men ikke er vant til det, vil man ofte få dårlig samvittighet i begynnelsen. Man bruker noen «indre «muskler» man sjelden bruker. Da kan man berolige seg selv med å tenke «det er helt naturlig at jeg har dårlig samvittighet, jeg er bare psykisk støl fordi jeg gjør noe jeg ikke er vant til å gjøre».
Mange som er vant til å si ja, er redde for å ikke lenger bli likt hvis de blir flinkere til å også si nei og å ivareta egne behov.
– Mange er redde for å bli avvist hvis de ikke alltid er den blide som tilrettelegger for andre. Når de derimot våger å sette mer grenser får de som oftest erfare at de blir likt og elsket, likevel.
Vær konkret!
Psykiske muskler handler om å øke oppmerksomheten på følelser og signaler i kroppen, ikke bare på tanker. Gjennom denne indre oppmerksomheten begynner man å styrke psykiske muskler som mange av oss ikke er vant med å bruke, ifølge Arnesen.
– Man får en mer kontinuerlig bevissthet om hvordan man har det og hva man trenger.
Mange leter etter de store svarene. Eksempelvis kommer de kanskje fram til at de trenger trygghet. Men hva betyr det akkurat nå? Jo, en klem, eller å gå en tur.
Hun anbefaler å være konkret. Hva kan du gjøre akkurat nå for å ivareta dine behov?
– Jeg liker de enkle grep og å holde seg til her og nå: Hvordan har du det nå? Hva trenger du nå? Når man leter etter de store svarene går man seg ofte litt vill, heller enn å kjenne etter hva som er behovet her og nå – i en selv og i møte med andre.
Les mer: lenesofie.no
I ytterligere 3 artikler vil Arnesen utdype sine tanker om hvorfor positive tanker er bullshit, og presentere perspektiver og verktøy som ifølge henne selv representerer en mer nyansert forståelse.
Tidligere artikler i serien:
Del 1: Positive tanker er bullshit!
Del 2: Er du redd for å belaste andre?
