Traumebehandling med spirituell kraft: Veien fra sykdom til helbredelse og håp

Runa utstråler ro og varme, og har en god energi rundt seg når hun ønsker velkommen til sitt idylliske landsted på Nesoddlandet. Behandlingsstedet har tidligere vært en liten hytte som nå er bygget om til et lunt terapirom der Runa tar imot klienter for behandling. Den grønne og frodige hagen utenfor lager en naturlig ramme for behandlingsmøtene. Runa har spesialisert seg på traumebehandling, og hit kommer det mange klienter for å få hjelp.

– Jeg utdannet meg til psykomotorisk terapeut i Danmark og har senere fokusert på traumebehandling, som er påvirket av mitt spirituelle livssyn. Opprinnelig jobbet jeg kun med psykomotorisk behandling. Det er en forsiktig form for kroppsbehandling som hjelper mot muskelspenninger og smerter, kjent som «avspenningsbehandling» slik at folk får ro og slapper av. Noen klienter, spesielt de som var veldig stresset, reagerte med uventede rystelser og bevegelser under behandlingen, noe jeg ikke hadde lært om i utdanningen. Jeg forsto da at disse menneskene var traumatiserte og ønsket å finne ut hvordan jeg kunne hjelpe dem. Dette førte til at jeg tok flere kurs om traumer og sjokk for å forstå hva som skjedde med dem. Ofte visste de ikke selv at de var traumatiserte. Jeg lærte at slike rystereaksjoner er en reaksjon i nervesystemet på at vi har opplevd noe traumatisk eller vært stresset over lang tid. Det er rett og slett kroppens overlevelsesrespons som påvirker både nervesystemet, følelsene og bevisstheten vår, forteller Runa.

Et møte med døden

Runa har mange års erfaring med behandling av traumer, og bruker seg selv og egne erfaringer i møte med klientene. Hun har selv vært gjennom et sterkt personlig traume, og forteller hvordan dette førte til at livet fikk en annen retning.

– Jeg fikk en type lymfekreft som heter Hodgkins lymfom, og var i behandling for den gjennom et år på Radiumhospitalet. Det var for meg veldig dramatisk – rett og slett et møte med døden. Det gjorde at livet mitt ble snudd opp ned og tok en helt annen retning. Jeg hadde jobbet med teater og trodde jeg skulle bli skuespiller. Men der tok jeg altså feil. Jeg fikk mye hjelp på et selvhjelpssenter for kreftpasienter i Oslo som het «Oslo kreativitetssenter». Det ble drevet av to damer som selv hadde hatt kreft. Nå var det bare én av dem, Kaja Finne, som drev det. Hun hadde hatt brystkreft, men ble frisk uten tradisjonell behandling. Hun lærte meg mye om meditasjon, visualisering, avspenning og oppmerksomt nærvær. I tillegg lærte jeg mye om kosthold og hva som er godt for kroppen å spise. Hun var en slags veileder for meg gjennom prosessen. Meditasjonen var uvurderlig i denne perioden. Mens jeg gikk gjennom den tøffe kreftbehandlingen, mediterte jeg veldig mye. Behandlingen bestod av en relativt mild cellegift, men etter noen måneder virket ikke den lenger. Da måtte jeg over på en sterkere cellegiftkur hvor jeg både ble kvalm og mistet håret. Og plutselig fikk jeg beskjed om at den heller ikke virket. Da skjedde det noe rart. Inni hele meg var det akkurat som om jeg bare fikk lyst til å løpe. Jeg trodde at «nå dør jeg». Og så jeg som aldri har likt å jogge, humrer hun.

Men hun løp inn i skogen, og løp og løp og løp til hun ikke klarte mer og bare sank ned. Først mange år senere, da hun ble psykomotoriker, skjønte hun at hun hadde kjent på det som kalles «kamp-flukt-frys-responsen». Den kan utløses i oss alle når vi utsettes for fare.

– Jeg lærte at når faren oppleves livstruende – enten det er et overfall, en ulykke eller å få beskjed om alvorlig sykdom – kan vi enten ta opp kampen mot overfallsmannen eller stikke av hvis han er for sterk. Hvis ingen av de strategiene er mulig, utløses frys-responsen der vi kanskje stivner eller blir ubevegelige. Jeg kunne selvfølgelig ikke løpe fra dødsdommen, men etter løpeturen var den overveldende følelsen av frykt borte og jeg begynte å tenke klarere. Det var rett og slett stressresponsen i det autonome nervesystemet mitt som var blitt utløst. Den utløses for å hjelpe oss mot farer, og kalles derfor også en overlevelsesrespons. Den er rett og slett kjempeviktig for at vi skal overleve farlige situasjoner, forteller Runa engasjert.

Møte med et lysvesen

Runa har et godt og lunt vesen – et menneske man umiddelbart liker og føler tillit til. Klok av kunnskap og klok av erfaring, men det var et spirituelt møte med et lysvesen som endret planene fra å skulle bli skuespiller til noe helt annet.

– Jeg fortsatte med meditasjonsøvelsene mens jeg var kreftsyk, og en morgen følte jeg meg litt svevende over kroppen, akkurat som om jeg ble løftet opp. Jeg så i mitt indre blikk en slags lysende firkant over meg som om det var en åpning opp til noe annet. Jeg ble litt skeptisk, men så dukket det en gammel avdød tante opp i lysåpningen som sier; «bare kom opp du Runa, det er ikke farlig». «Hvis du er der, så er det sikkert greit,» tenkte jeg, og så «sjvopp», så bare var jeg der oppe, forteller hun.

Runa følte som at hun la seg ned eller ble lagt på en slags benk. Det var ikke noe fysisk, men hun var på en måte både der oppe og nede i kroppen på senga samtidig. Rundt henne sto det tolv skikkelser. Noen kjente hun, andre var fremmede. På sin høyre side utenfor hodet stod det en lederskikkelse. Det var et slags lysvesen slik hun oppfattet det, og hun skjønte intuitivt at dette lysvesenet skulle lede et healingsritual.

– Jeg fikk en sølvkule i min høyre hånd. Det var akkurat som om kula trakk noe ut av kroppen min. «Det» forsvant inn i sølvkula i en «sjvopp». Så ble den raskt fjernet fra hånda mi. Deretter var det som om hode og kropp ble litt trukket fra hverandre slik at det ble en slags åpning i halsen. I denne åpningen ble det sendt en energi ned i kroppen. Energien stoppet midt på brystet i brystbeinet og skapte en skarp smerte der. Og så stoppet alt …

Beveget

Runa stopper opp. Luften står nærmest stille. Hun blir fortsatt beveget når hun forteller om den sterke opplevelsen. I ettertid tenkte hun daglig på det. Den fysiske smerten i brystet ble fremkalt bare ved å tenke på det.

– Det var som om jeg visste at jeg ville bli frisk ved å gjøre dette. Da jeg kom på sykehuset til neste behandling og etter at alle blodprøver og undersøkelsene var gjennomført, kom legen inn. Han står han i døråpningen og så jubler han og sier; «Endelig! Nå virker behandlingen! Vi er helt rørt». Jeg fortalte ikke noe om mitt møte med lysvesenet, men jeg fortsatte cellegiftbehandlingen. Og kreften gikk tilbake. Jeg fikk vite seinere, helt på slutten egentlig, at kreften hadde startet akkurat der på brystveggen, og det var der kreften hang igjen til slutt. Nøyaktig der den fysiske smerten var da energien ble sendt inn i kroppen min «der oppe». Jeg fortalte dette kun til veilederen min Kaja, som jublet av glede. Men ellers var det noe jeg holdt for meg selv, for jeg hadde aldri vært borti sånne ting før. Jeg hadde ikke vært «alternativ eller spirituell» på noen måte. Jeg hadde holdt på med teater og var liksom i den bransjen. Jeg hadde alltid vært søkende som ung, men jeg meldte meg ut av Statskirken da jeg ble 18 år, for jeg syntes ikke jeg fant det jeg søkte der, forteller hun.

Runa opplevde et dramatisk vendepunkt. Hun lærte at dette med tro ikke lenger eksisterte for henne – hun hadde fått en erfaringsbasert viten. Hun bare visste. Det fantes en annen verden. Det fantes en annen dimensjon.

– Erfaringen kom nok fordi jeg var i en dyp krise. Da åpnes ofte bevisstheten. Jeg hadde meditert mye slik at jeg var i stand til å endre min bevissthetsfrekvens. Og jeg turte å møte det. Jeg visste at det kom til å endre livet mitt, men ikke hvordan. Da jeg ble frisk, fikk jeg tilbud om å jobbe på Oslo kreativitetssenter, og da begynte egentlig mitt nye liv med å hjelpe andre. Jeg jobbet med mennesker gjennom samtaler og behandlinger, og holdt kurs og foredrag. I tillegg skrev jeg boken «Gjennom bildene. Når livskreftene seirer over sykdommen,» der jeg fortalte om min egen prosess. Så startet jeg på en 3-årig utdannelse i Danmark for å bli psykomotorisk terapeut, rett og slett fordi jeg hadde behov for å lære mer om kropp og psyke.

Det viktige nervesystemet

Runa forteller om traumebehandling på en entusiastisk måte som viser at hun både har engasjement og interesse for menneskene som kommer til henne for å få hjelp. Å jobbe med nervesystemet og trygghet har blitt viktige elementer i traumebehandling.

– Jeg tror vi har en tendens til å ikke tenke over hvor viktig nervesystemet faktisk er. Men fordi det er så sentralt ved stress og traumer, må vi lære litt om det autonome nervesystemet. Alle som sliter med stress, bør forstå hvordan nervesystemet kan reguleres. Nøkkelordet er trygghet. Det beroliger og regulerer nemlig det autonome nervesystemet. Mange kommer hit fordi de er konstant stressede, har dårlig pust, kjenner på spenninger i kroppen hele tiden, og klarer aldri slappe av, forteller hun.

Runa opplever ofte at traumatiserte mennesker strever med akkurat disse symptomene, og mange er også redde for berøring. Dette gjelder ofte seksuelt traumatiserte mennesker. Et stresset nervesystem trenger trygghetsskapende tiltak, for eksempel gjennom myke, rolige kroppsbehandlinger som gradvis hjelper systemet til å oppleve berøring som trygt og avslappende. Da opplever kroppen etter hvert at det ikke er farlig med berøring.

– Jeg tror at veldig mange av de som er traumatisert søker nettopp metoder eller steder som hjelper dem med dette stresset. Det være seg yoga, meditasjon, mindfulness eller annet. Det autonome nervesystemet er nemlig basis for følelser, tanker og alt det andre som selvfølgelig også må berøres, snakkes om og møtes, forteller Runa entusiastisk.

Sjokk påvirker på mange nivåer

Når man snakker om traumer, må man også være bevisst på sjokk som påvirker på mange nivåer. Å oppleve et sjokk endrer bevisstheten og påvirker emosjonelt, sansemessig, fysiologisk, psykologisk, energetisk og spirituelt. I kroppen påvirkes spesielt nervesystemet, bindevevet, nyrene, binyrene og immunsystemet. Det er derfor behandling av traumatiserte mennesker må inkludere kroppen. Noen ganger behøver man ikke å snakke så mye, og berøring i et trygt miljø kan faktisk fremme healing. Prosessen med å bearbeide traumer og finne fred med historien sin tar tid.

– Er det noe jeg har fått dyp respekt for, så er det den iboende kraften traumatiserte mennesker har. De som har stått i og overlevd de forferdeligste ting viser oss andre en enorm styrke selv om de også er enormt sårbare. Når mennesker opplever sjokk eller traumer, skjer det veldig ofte en form for dissosiasjon. Det kan være alt fra at man går ut av kroppen og splitter kontakten til enten hele kroppen eller deler av kroppen. Noen kan simpelthen sveve utenfor kroppen og se seg selv utenfra. Å splitte kontakten til en kroppsdel er vanlig, særlig hvis det dreier seg om seksuelle traumer. Dissosiasjon er egentlig en fantastisk overlevelsesevne i oss som passer på at vi blir skjermet for det aller verste. Men etterpå er det mange som får vanskeligheter med å være til stede i kroppen og trenger profesjonell hjelp, forteller Runa.

Runa mener det er tre trinn som er viktige hvis man har opplevd traumer. Trinn én handler om å komme til en aksept. Det kan ta tid. Trinn to handler om å begynne å gi seg selv selvomsorg. Og trinn tre handler om aksept og selvomsorg hver dag resten av livet. Det blir et nytt innhold i livet der man må jobbe med å gi seg selv påfyll og nok hvile.

TARA-metoden

Runa utstråler trygghet gjennom sitt nærvær og viser omsorg gjennom et våkent blikk og kunnskap. Hun har lest ulike fag, men har ikke kunnet noe som helst om energimedisin.

– Da oppdaget jeg at det var en metode som heter TARA Approach, eller TARA-metoden, som er skapt av en amerikansk nevropsykolog som heter Stephanie Minds. Den kommer egentlig fra Japan og heter jin-shin. Den hadde jeg lyst til å lære!

TARA-metoden består av 26 energipunkter på kroppen som er forbundet med hverandre via dype energibaner. Via lett berøring av to og to punkter av gangen, aktiveres energien i kroppen. Det oppleves svært beroligende og livgivende, ofte smertestillende, og man kommer i dypere kontakt med seg selv. Foruten å regulere nervesystemet har den vist seg å kunne påvirke mange andre fysiske og psykiske tilstander. Runas erfaring er at traumatiserte mennesker er veldig sensitive for energibehandling og har stor nytte av den skånsomme, men dyptvirkende energibehandlingen. Den tilpasses individuelt til de som kommer for å få hjelp.

Hvor bevisst er vi på vår bevissthet?

Hva er egentlig bevissthet? Og er vi bevisste på vår bevissthet? Det er ingen som egentlig vet hva bevissthet er hvis man ser på det vitenskapelig i hvert fall.

– Jeg tror ikke at hjernen skaper bevissthet. Jeg tror mer at hjernen er et slags «filter» i en større bevissthet. Da jeg skulle skrive den siste boka mi, «Lyset i tunnelen», måtte jeg gå til østlig filosofi, litteratur og religion. De har litt flere ord på bevissthet. I det gamle India og gamle Kina sier de mye klokt. Men de var jo ikke forskere, og i dag er vi opptatte av at alt må dokumenteres. En norsk forsker, Johan Fredrik Storm, sier at vi må se bevissthet som noe naturlig i livet og i universet på samme måte som lys, lyd og gravitasjon. Bevissthet er et naturfenomen som biologi, fysikk og kjemi ennå ikke kan forklare, mener han.

– Vi kan jo ikke forklare hvordan sanseapparatet vårt via nervecellene gjør om elektriske signaler til lyder, bilder eller smaker, ei heller hvordan berøringer føles. Hvordan vet jeg at jeg er meg? Hvordan greier min hjerne å gi meg en opplevelse av lys, farger, smaker eller lyder ut fra elektrisitet og kjemi? Det kan ikke forklares. Jeg tror at bevissthet er essensielt for alt vi holder på med. Jeg tror egentlig vi lever i en stor bevissthet, men at den har mange nivåer eller frekvenser. Vi har en energibevissthet, en tankebevissthet, en følelsesbevissthet, en søvnbevissthet, en dagsbevissthet og en høyere bevissthet eller sjelsbevissthet – nemlig ulike nivåer av bevissthet. De høyere, åndelige nivåene er utenfor det de fleste av oss kan høre og se med vårt vanlige sanseapparat, men det er der! Akkurat som vi vet at det finnes røntgenbølger og ultrafiolett lys som vi ikke kan se, forklarer han.

Mange som mediterer, ber eller har andre åndelige innfallsvinkler til livet, åpner seg for at vi har sjel uten å vite nøyaktig hva det er. Det er noe som er større enn dagsbevisstheten, noe som kan veilede mennesker når det er vanskelig.

– Jeg tror vi har en sjel og en bevissthet som er enormt rik, og jeg tror at intuisjonen vår er en del av sjelen. Intuisjon er en frekvens av bevissthet hvor sjelen kan kommunisere med oss.

Veldig sensitive

Mennesker som er traumatiserte og som har opplevd å være i sjokk er gjerne veldig sensitive, og de har ofte opplevd det vi kan kalle for utvidet bevissthet. Noen dissosierer – eller går ut av kroppen. Dette ser Runa som et forsøk fra sjelen på å løfte oss opp i en trygg, åndelig dimensjon, men fordi det er så stor frykt involvert, kommer man «skjevt ut». Å være dissosiert er som regel et svært ensomt og lite hyggelig «sted» å være. Men hvis vi forstår at dissosiasjon kan være starten på en åndelig reise, så blir det en ressurs å arbeide med i terapien.

– Jeg ser det som en bevissthetsfrekvens, som når den møtes med forståelse og kjærlighet kan utvikles til å bli en renere sjelskontakt, og dermed gjøre oss til tryggere og klokere mennesker. Derfor ser jeg så mye håp for verden via menneskers dype, indre arbeid med seg selv og sine traumer. Jeg tror simpelthen at mange traumatiserte mennesker gjør et arbeid på vegne av oss alle. Via deres forløsning av egne traumer, forløser de også noe på et kollektivt plan. Vi burde egentlig takke dem på vegne av menneskeheten. For de er med på å skape et paradigmeskifte i forståelsen av bevissthet. Jeg tror de viser oss veien ut av frykt og makt og overgrep til en tryggere verden med mer respekt, fellesskap, samarbeid og medmenneskelighet, avslutter Runa Helmersen.

Nervesystemet

Nervesystemet vårt består av to hoveddeler. Sentralnervesystemet (hjernen og ryggmargen) og det perifere nervesystemet som går ut i kroppen. Det siste består av det bevisste somatiske nervesystemet som styrer musklene, og det indre autonome nervesystemet (ANS). ANS skal sørge for indre balanse slik at alle organene våre samarbeider best mulig. Det er delt inn i det aktiverende sympatiske systemet, som starter når vi er i aktivitet eller under press, og det beroligende parasympatiske systemet som fremmer hvile og regenerasjon. Et balansert ANS veksler naturlig mellom disse to tilstandene, men moderne livsstil med konstant stress kan føre til overaktivering av det sympatiske systemet. Sjokk og traumer kan skape overaktivering i begge systemer.

Dissosiasjon

Dissosiasjon betyr splittelse eller frakopling. Det kan bety å splitte vekk en vond følelse, en del av hukommelsen om den traumatiske hendelsen eller kontakten til en kroppsdel. Noen splitter vekk kontakten til hele kroppen.

Kilde: Forklart av Runa Helmersen

Enkle psykomotoriske øvelser

Runa demonstrerer noen enkle øvelser som er hentet fra energimedisinen og psykomotorikken.

1. Dette er en energiøvelse som handler om å jobbe med grenser. Det er noe som heter grensepunkter i kroppen. Når folk strever med grenser og synes at det blir slitsomt fordi de tar inn for mye, så er det et punkt i hver albue som er nyttig å holde på (se bilde). Når man holder med en finger på disse punktene, ser det nesten bare ut som du sitter med armene i kors, men du har fingeren akkurat inn i albuebøyen. Ved å holde på seg selv her, kan man samle seg og forsterke sin grense i forhold til omgivelsene.
   
   
2. Man kan også holde på overarmene hvis man kjenner seg veldig urolig. Det handler om å roe ned det autonome nervesystemet som ofte girer seg opp i sympatisk aktivering når ens grenser blir utfordret.
   
   
3. Gode pusteøvelser er utrolig viktig. Pust med magen og ha fokus på utpusten. Den beroliger nervesystemet. Hvis det er vanskelig å puste med magen, sett deg på stolen med beina godt forankret i bakken. Hvil armene på lårene og pust inn og ut i hendene som du former som en skål. Knepp gjerne opp buksa og slipp magen fri.
   
   
4. Et tips er også å bruke jordingsøvelser, for det handler om å få tyngden ned. Sitter du godt? Har du fått tyngden ned i bekkenet? Står du godt på beina? Vi må kjenne kontakten helt ned. Moder jord holder oss hvis vi bare lar henne slippe til. Mennesker som er så skadet fra barn at de ikke kan stole på andre mennesker, kan stole på moder jord! Noen kan for eksempel tenke at; «Jeg har opplevd så mye vondt at jeg ikke kan fortelle det til andre mennesker, men jeg kan gi det ned til moder jord.»
   
   
5. En fotmassasjerulle hjelper oss til å «lande.» Den fungerer også godt for å løse opp i muskelspenninger og stimulerer blodsirkulasjon til anspente og smertesensitive muskler. 
   
   
6. Over brystet har vi noen energipunkter der vi kan fokusere på hjertechakraet. Hvis vi holder på hver side av brystbenet, kan vi stimulere alt som handler om hjertet og styrke hjertebevisstheten. Den er porten opp til høyere og åndelige deler av oss selv, samtidig som den balanserer det jordiske og det åndelige. Det er et godt sted å holde.

Les også:

Fant endelig noe som virket mot smertene

− Traumer har vært ignorert av samfunnet!

Slik kan du mestre livet når en livskrise inntreffer

– Veien ut av traumer går gjennom kroppen