Skip to main content

Tørr hud? Smør huden innenfra!

Plages du av tørre hender og tørr vinterhud generelt? Da er det ikke bare gode fuktighetskremer som virker. Det finnes mange råd for dette innen naturmedisin og ernæring. Her får du de beste!

Vinteren er kommet, og med den kaldere luften begynner mange å merke at huden blir tørrere og sårere. Huden er kroppens største organ, og en sunn hud gjenspeiler en sunn kropp. Så når huden er tørr er det tegn på at kroppen ikke får nok riktig næring, enten på grunn av dårlig næringsopptak, dårlig omforming av stoffer eller mangelfullt kosthold eller væskeinntak. 

Hva du smører på huden er veldig viktig. Bruk helst helt rene og giftfrie oljer og fuktighetskremer som er sertifisert økologisk, for eksempel mandelolje, jojobaolje, sheasmør, arganolje, sesamolje og kokosolje. Du bør styre unna mineraloljer og kremer med hormonforstyrrende stoffer og andre giftstoffer.

Vel så viktig er det å fukte og smøre huden innenfra med nok væske, nok riktige fettsyrer og mat med vitaminer og antioksidanter som huden elsker.

Vann og fuktighet

Noe av det viktigste for huden er å sørge for å få i deg nok vann, så vær bevisst på at du får i deg nok. Og hvis du drikker mye kaffe og sort te, som er vanndrivende, bør du drikke litt ekstra.

En god regel er at urinen din skal være veldig lys gul, nesten fargeløs, ifølge kostholdslegen Berit Nordstrand. Er urinen mørk gul må du drikke mer vann!

Ifølge EFSA (European Food Safety Authority) er anbefalt væskeinntak to liter om dagen for kvinner, og to og en halv liter om dagen for menn. I varmt klima og ved økt fysisk aktivitet anbefales det naturligvis å drikke mer.

Omega-3 fettsyrer

Fet fisk med mye omega-3 er sunt for både huden, hjertet, hjernen og immunforsvaret.

Et typisk symptom på omega-3-mangel er tørr hud. Sørg for å spise nok fet fisk og ta gjerne fiskeolje eller kapsler tilsvarende 1-3 gram omega-3 daglig. Laks, ørret, makrell, tunfisk, sardiner, sild og ansjos er gode kilder. De er også en kilde til E-vitamin, som omtales nedenfor.

Er du vegetarianer, spis mer valnøtter, malte linfrø eller malte chiafrø, hampfrø og ta ekstra omega-3 tilskudd basert på alger, linfrøolje eller hampolje som kosttilskudd.


Oljer med GLA

Kroppen er avhengig av å få tilført både omega-3 og omega-6 fettsyrer. Vi får gjerne nok omega-6 i kosten, men ofte får vi får mye omega-6 og noen ganger fungerer ikke omdanningen til gunstige fettsyrer bra nok. 

Noen hudproblemer som tørr hud og eksem kan komme av at omdanningen av linolsyre til gammalinolensyre (GLA) fungerer dårlig. Dette skyldes mangel på et enzym (delta-6 desaturase) som er nødvendig for å tilføre huden fett innenfra. 

Egentlig er altså GLA et stoff kroppen selv kan danne fra omega-6-fettsyrer i nøtter, frø og planteoljer. Men hos noen fungerer denne omdanningen til GLA dårlig på grunn av sykdom, for eksempel ved diabetes. Da kan man få tørr hud. Les gjerne mer om dette her.

Nattlysolje og oljene fra agurkurtfrø og solbærfrø inneholder lettopptakelig GLA som ikke trenger å bli omdannet i kroppen. 

GLA er byggestein for betennelseshemmende prostaglandiner og er viktig for å holde huden sunn og fin hud. Med sitt rike innhold av GLA kan nattlysolje styrke ceramider i overhuden som beskytter mot uttørking av huden.

Olje fra nattlysblomst kan være gunstig mot tørr hud og eksem., siden den er rik på GLA.

Nattlysolje kan lindre kronisk eksem hos voksne og barn ved å minske mengden betennelsesfremmende prostaglandiner og utvide kapillærårer i huden. I Tyskland anbefales en dagsdose på 500 mg nattlysolje ved atopisk eksem for å dempe symptomer som betennelser, tørrhet og for bedre hudens generelle tilstand. Også i England er nattlysolje godkjent som middel mot eksem.

Underskrevne prøvde Nattlys-tilskudd en periode mot tørre hender, og det fungerte veldig bra etter cirka tre ukers inntak og i noen måneder etter at jeg var ferdig med kuren. Nattlysolje fås som kosttilskudd i helsekostbutikker, for eksempel produktet Nattlys forte. En døgndose inneholder 2000 mg nattlysolje. Man kan også påføre nattlysolje direkte på den tørre huden rett etter at den er vasket med varmt vann.


A-vitamin

A-vitamin gjør huden glattere og friskere, og er spesielt viktig for å dempe tørr og flassende hud. Det reparerer hudskader og er bra om du er mye ute i sol og vind. Både huden, øynene, slimhinner, håret, immunforsvaret, skjelettet og cellemembranen trenger A-vitamin.

Lever, leverpostei, tran, rogneleverpostei, smør, gulrot, ål, kremfløte, seterrømme, eggeplomme og mørke bladgrønnsaker inneholder mye A-vitamin. Så spis salat til lunsj og økologiske gulrot med skallet på, da mesteparten av vitaminene sitter i skallet!

C-vitamin

Kollagensyntesen i huden er avhengig av C-vitamin, og et høyt inntak av C-vitaminrik mat kan redusere tørrhet og rynkedannelse fordi det holder huden elastisk.

Alle frukter og grønnsaker inneholder C-vitamin. Spesielt gode kilder er nyper, tørket papaya, paprika, solbær, grønnkål, rosenkål, rognebær, molter, kiwi, jordbær og brokkoli.


Sink og B-vitaminer

Sink og A-vitamin virker sammen, og sinkmangel kan svekke virkningen av A-vitamin og omvendt. Sink er også viktig for huden og immunforsvaret. Så sørg for at du får i deg nok sink, 10-50 g daglig, samt vitamin B6 som virker sammen med sink. Opptaket øker med samtidig inntak av egg, kjøtt og melkeprodukter, på grunn av innholdet av cystein. Mat som inneholder mye sink er rå østers, rein, hvetekim, kakaopulver, svinelever, hvetekli, klibrød, linfrø, sesamfrø og gresskarfrø.

Mangel på en rekke B-vitaminer kan gi tørr hud. For eksempel kan B2-mangel (riboflavin) føre til både tørr hud, munnsår, sprekker i munnvikene, kløe i øynene og sprø negler som knekker lett. B2 finnes særlig i melk, ost, bladgrønt, lever, grønnsaker, sjampinjonger og mandler. Skal du ta B-vitaminer, ta de gjerne som B-vitaminkompleks eller i multivitaminer.

For å støtte hudens fettmetabolisme trengs biotin (B8). Gode mengder biotin finnes i fisk, soyaprodukter, eggeplomme, mandler, bladbete, tomater, avokado og søtpoteter.

Bladbete eller mangold inneholder mye biotin, A- og C-vitamin som er bra for huden.

Biotin bidrar til å danne og opprettholde en sunn tarmflora, og det er viktig for både hud, hår, negler, hår og mye annet. Hos barn med tørr, flassende eksem er det konstatert lave biotinnivåer.

Så spis gjerne tunfisk med guacamole med tunfisk eller bakt søtpotet med sardiner eller laks!

E-vitamin

E-vitamin hjelper huden å holde på fuktighet, og en undersøkelse fra 1997 viser at så mange som 68 prosent har mangel på dette. Det er også er en kraftig antioksidant som beskytter kroppen fra spesielt frie radikaler fra dårlige fettstoffer. E-vitamin beskytter også A-vitamin mot nedbrytning og forebygger åreforkalkning og tidlig aldring.

Gode kilder til E-vitamin er tran, hvetekimolje, kaldpresset økologisk rapsolje, solsikkefrø, gresskarfrø, hasselnøtter, mandler og extra virgin olivenolje. En håndfull mandler (30 g) dekker dagsbehovet for kvinner. Du kan ta fra 100 til 400 mg E-vitamin daglig (149-447 IE).

Mandler, nøtter, frø, rapsolje, hvetekimolje og olivenolje inneholder mye E-vitamin og umettet fett som er bra for huden.


Umettet fett

Sunt enumettet og flerumettet fett er mykt fett som holder huden smidig og «smurt» innenfra.

Avokado er rikt på sunt enumettet fett og inneholder både A, C- og E-vitamin, som alle er viktig for sunn hud.

En studie av over 700 kvinner fant ut at et høyt inntak av fett, spesielt av sunt fett som finnes i avocado – er assosiert med mer smidig og spenstig hud.

Sunt enumettet fett finnes ellers i oliven, olivenolje, rapsolje, mandler, kylling- og svinefett. Flerumettet fett finnes i også i rapsolje, nøtter, frø, korn og fet fisk. Vær oppmerksom på at flerumettet fett tåler varme dårlig da de oksiderer og blir ugunstige for kroppen. Vær forsiktig med å bruke slike oljer til steking og høy varme. Trygt fett til steking er smør, kokosolje og ghee.

Grønn te og mørk sjokolade

Kos deg gjerne med et par kopper grønn te og en bit mørk 70 prosent sjokolade hver dag, helst en variant uten sukker. Begge disse er rike på flavonoider og katekiner som gir mykere og smidigere hud og demper oksidativt stress og betennelsesreaksjoner i huden.


Urter mot tørr hud

Før du begynner å bruke urter medisinsk bør du gå til en naturterapeut som kan urtemedisin. Dette gjelder spesielt dersom du skal bruke urter i form av tinkturer og ekstrakter, som er det mest virkningsfulle. Urteteer er det som virker svakest og regnes dermed som trygge ved moderat bruk.

Ifølge kinesisk medisin er tørr hud være indikasjon på mangelfull yin. Alle yin-tonifiserende (yin-styrkende) urter skal kunne gi fuktighet til huden, fordi de styrker kroppens yin-funksjoner – som er kroppsvæsker, vev og slimhinner. Eksempler på yin-styrkende urter er aloe vera, legestokkrose (althea officinalis), indisk asparges (asparagus racemosus), irsk mose (chondrus crispus), barbasco (dioscorea compositae) og storkonvall (polygonatum multiflorum).

Alle urter som tonifiserer (styrker) blodet skal også være bra for huden. Eksempler er angelica sinensis, bringebærblad (rubus-arter), blåbær (vaccinum-arter), solbærtinktur (ribes rubus) og druekjerneekstrakt (vitis vinifera). En annen urt som kan virke bløtgjørende på huden er sitronmelisse (melissa officinalis).

I kinesisk medisin sies det at lungenes energi skal spre fukt fra milten eller bukspyttkjertelen til hele kroppens overflate. Er lungene svake hoper slim seg opp i respirasjonssystemet samtidig som huden blir tørr. Så hvis lungene er svake i henhold til kinesisk medisin, kan lunge-styrkende urter også være bra mot tørr hud.

Varmende krydderurter som er bra for fordøyelsen kan forebygge eller lindre slimdannelser – for eksempel ingefær, kardemomme, karve og kanel. Ved tørr hud og samtidig mye slimdannelse kan det være behov for slimløsende urter, enten varmende eller kjølende – alt etter hva kroppen din har behov for.

Kjølende, slimløsende urter: fucus vesiculosus, stellaria media, euphorbia hirta, marrubium vulgare, verbascum thapsus.

Varmende, slimløsende urter: inula helenium, eucalyptus globulis, thymus vulgaris.

Bra mat mot tørr hud: 

  • Fet fisk: Ørret, laks, tunfisk, makrell, sild, sardiner, ansjos og sverdfisk.
  • Avokado
  • Lever
  • Eggeplomme
  • Smør, seterrømme, kremfløte (A-vitamin)
  • Rapsolje, linfrøolje, olivenolje
  • Nattlysolje
  • Nøtter: Spesielt valnøtter og mandler
  • Frø: Solsikkefrø, gresskarfrø, sesamfrø, chiafrø, linfrø
  • Gulrøtter og søtpoteter
  • Mørkegrønne bladgrønnsaker, spesielta bladbete
  • Røde og gule paprika
  • Brokkoli
  • Tomater, varmede sammen med fett
  • Mørk sjokolade minst 70 % kakao, helst sukkerfri
  • Grønn te

Kilder:

Beritnordstrand.no
Healthline.com: The 12 Best Foods for Healthy Skin
«Urtemedisin volum 1» av Fride Aasen (2006)
Rolv.no

Elisabeth Hægeland Reynolds

Jeg har jobbet som journalist i Medium siden 2007 og som redaktør siden 2014. Jeg er utdannet journalist, biopat og polaritetsterapeut.
    0
    Handlekurv
    Handlekurven din er tom
      Kalkuler frakt
      Bruk kode