Test deg selv: Slik kommer du deg ut av sukkeravhengighet

Spiser og drikker du sukkerholdig «mat» og drikke i skjul, også for voksne? Prøver du å gjemme unna emballasje, slik at ingen ser deg gjøre det? Om ikke, så kjenner du sikkert noen som gjør dette. Hver fjerde person er sukkeravhengig, ifølge Bente Josefsen, noe som kan forklare hvorfor så mange sliter med langvarig vektnedgang.

Er sukkeravhengighet en sykdom, på lik linje med andre avhengigheter som avhengighet til røyk, rus, alkohol og spilling? Helt klart ja, mener Bente Josefsen, med flere forskere og behandlere i ryggen om dette. Hun er en av de veldig få i Norge som har spesialisert seg på sukkeravhengighet.

‒ Så mange som 75 prosent av alle mennesker er predisponert med en overfølsomhet for sukker, og hele 25 prosent av oss utvikler en avhengighet til sukker. Forskere mener at sukkeravhengighet ligger til grunn for all annen avhengighet og kalles derfor for det «gateway drug», sier hun.

I mange år slet hun selv med overflødig vekt på 10 kilo, påfulgt av utallige slankedietter uten varig effekt. Så fort hun gikk ned 10 kilo, la hun de på seg igjen, og på et tidspunkt veide hun 30 kilo over sin ønskede idealvekt. Først da hun endelig fant ut at hun har en sukkeravhengighet og behandlet dette, fikk hun et varig resultat på slankingen.

Bente er utdannet sockerberoendeterapeut hos Bittens Jonsson i Sverige, som er en av verdens fremste på området. I tillegg har hun tatt fordypningsstudier i sukkeravhengighet hos Gorski Cenaps Corporation i USA. Fra før er hun utdannet coach og friskvernskonsulent, med videreutdanning i ernæring, kommunikasjon og forandring.

Verre enn rusavhengighet?

Sukkeravhengighet er ingen offisiell diagnose i Norge. Men stadig flere forskere og behandlere innen avhengighet argumenterer nå for at sukkeravhengighet er en sykdom.

‒ Sukkeravhengighet er en fysisk sykdom som sitter i hjernens belønningssenter på lik linje med andre avhengigheter, sier Bente, som er en av de første i Norge som har spesialisert seg på dette.

Klinisk avhengighet defineres som et sykelig forhold til et stemningsendrende middel eller en aktivitet som gir en positiv belønning. Er man avhengig, betyr det at man er viljeløst styrt av noe eller noe. Man mister kontrollen, for noe i hjernen overvinner viljestyrken.

Ved sukkeravhengighet klarer man ikke å fullt ut kontrollere hvor mye sukker, søtsaker og raske karbohydrater som pizza, potetgull og bakevarer man spiser. Over tid utvikles økt toleranse, slik at man må ha større mengder for å oppnå samme effekt som før.

‒ En misforståelse er at sukkeravhengighet ikke er like alvorlig som avhengighet til alkohol og narkotika, fordi de ytre konsekvensene ikke er like åpenbare. De indre konsekvensene er imidlertid like alvorlige, men ikke like synlig for omverden, påpeker Josefsen.

‒ Noen dyrestudier viser at sukker er åtte ganger mer avhengighetsskapende enn kokain, sier legen Mark Hyman. I over 20 år har han forsket på effekten av sukker i kroppen vår, og har samlet sine siste funn i boken The Blood Sugar Solution 10-Day Detox Diet.

Upresist ord på norsk

Et problem med det norske språket er at vi også bruker avhengighet om våre behov, påpeker Josefsen. Det er et mildere ord enn «addiction» som brukes på engelsk. For vi sier også at vi er avhengig av for eksempel god mat, venner, familie, søvn og et godt hjem. «Addiction» brukes kun om den kliniske tilstanden å være sykelig avhengig av noe, enten det er et stoff, mat, drikke eller en aktivitet.

‒ Vi bruker ordet avhengighet i så mange sammenhenger at det blir utvannet. Vi forstår ikke at avhengighet også er en sykdom. Det vi egentlig snakker om er behov, det er ikke «addiction». Dette skaper forvirring. Hadde vi sagt «addiction» hadde vi skjønt alvoret i problemet, sier Josefsen.

Vi har altså ikke skjønt hvor alvorlig sukkeravhengighet er og hvor utbredt det faktisk er. Spesielt utfordrende er det for alle med helseplager hvor de bør kutte ut sukker, ved overvekt og vanskeligheter med varig vektnedgang på grunn av sukkeravhengighet.

Sukkeravhengighet kan åpenbart føre til vektoppgang. Men man kan være like sukkeravhengig uansett hva slags vekt man har. Slanke mennesker kan ha like stor avhengighet som overvektige. Selv de som har bulimi og anoreksi kan ha sukkeravhengighet. De som behandles for spiseforstyrrelser får ofte tilbud om moderasjonsterapi, som går ut på å lære seg å spise alt med måte uten å være styrt av følelser.

‒ Moderasjonsterapi fungerer ikke for de som har en avhengighet i bunnen, sier Bente. Dette er et eget tema som hun også er opptatt av.

Sykdom med flere utløp

Avhengighet er også en sykdom med mange ulike utløp, ifølge Bente. Det betyr at hvis man avvennes med en stimulans eller en handling, kan hjernen lett bytte til et annet utløp for avhengigheten.

‒ Avhengighet er i prinsippet samme sak uavhengig av hva man er avhengig av. Minst 70 prosent av de med en avhengighet har flere utløp, ikke bare ett, sier Bente.

En som har blitt avruset fra alkohol kan for eksempel ha stor sannsynlighet for å komme til å kompensere med å spise store mengder sukker, for eksempel.

‒ Mest sannsynlig har sukkeravhengighet ligget i bunnen fra før, for det er tradisjonelt vært det første man blir introdusert for i livet som er avhengighetsskapende.

Sosiale utfordringer

En alkoholiker vil stort sett bli møtt med forståelse og respekt dersom han eller hun bestemmer seg for å være helt nøktern. En gang nøktern, alltid nøktern. Det er kjent for de fleste at en alkoholiker lett kan falle tilbake dersom han tar seg bare én øl eller ett glass vin. Alkohol er også dyrere enn annen type drikke og tilgangen er mer begrenset enn annen mat og drikke. Dersom du bestemmer seg for å slutte med alkohol, kan du unngå polet og ølutsalget i butikken.

Men hvordan er det for en sukkeravhengig? Overalt hvor vi omgås blir vi tilbudt søtsaker og søte bakevarer. Kjøper du kaffe på bensinstasjonen får du spørsmål om du vil ha en bolle. Vi skal stadig kose oss med noe godt, ikke bare i helger eller på lørdager slik som før. Takker du nei til kaker i selskap blir du oppfattet som en særing.

‒ Det er sukker i 80 prosent av matvarene i butikkene. Til og med kokt skinke er tilsatt sukker. Du kan gjøre et forsøk og se om du finner kokt skinke uten sukker. Finner du en må du si fra til meg, ler Bente, men hun mener alvor.

‒ Det er forventet at vi spiser sukker. Det er sosialt akseptert. Så det er veldig krevende å være sukkeravhengig. Problemet er hvor lite kunnskap folk har om hva dette er, fortsetter hun. Nettopp deling av kunnskap er hennes jobb, både ved å holde foredrag rundt i landet og nettbaserte kurs. Hun har også opprettet en lukket gruppe på Facebook ment som støtte og inspirasjon for de som har sukkeravhengighet eller er interessert i temaet.

Forskjell i hjernen

Det finnes tre typer sukkerbruk, forklarer Josefsen; Sosialt bruk, skadelig bruk og avhengighet. Ved sosialt bruk klarer man å spise én bit sjokolade og være fornøyd med det. De klarer å gjemme godteri i skapet til det går ut på dato. Og de kan stoppe midt i desserten fordi de er mette. Da er det ikke noe problem.

‒ Mellom skadelig bruk og avhengighet går det et tydelig skille, og der er en fysiologisk forskjell i hjernen ved disse, sier Bente.

De som har skadelig bruk, kan spise store mengder søtsaker og oppleve søtsug på lik linje med de som har avhengighet. Men hvis de får påvist hjerteproblemer eller diabetes og får beskjed av legen om å gjøre endringer i livsstilen, så klarer de å gjennomføre dette. De kan ta seg én liten kake én dag, men fortsette å spise sunt de neste dagene uten å falle tilbake.

‒ Slik er det ikke med avhengighet. En som er tørrlagt fra alkohol kan ikke ta seg én øl for å kose seg. Akkurat slik er det ved sukkeravhengighet, for da har man aktivert belønningssenteret i hjernen. Så man må vite hva som er hva. Hvis du ikke vet dette, vet du ikke hva du gjør i behandling, sier Bente.

Mange er i grenseland mellom skadelig bruk og avhengighet, og for å finne ut om man har en avhengighet kan man først ta en enkel test med seks spørsmål. (Se ramme.) Svarer du ja på to eller flere av spørsmålene, kan det være du har sukkeravhengighet. For å få et enda sikrere svar, kan du ta en mer omfattende spørreundersøkelse med 70 spørsmål. Svarene settes inn i et system som viser om du har kun skadelig bruk eller avhengighet.

Søtningsmidler lurer kroppen

Hvis du har en sukkeravhengighet, anbefaler Bente at man fullstendig kutter ut sukker. Og da mener hun alle typer sukker.

‒ Kan man spise andre søtningsmidler som sukrin, stevia og honning?

‒ Hvis man ikke har en sukkeravhengighet, men vil ha en sunnere livsstil, kan man bytte ut sukker med dette. Jeg er ikke tilhenger av de kunstige søtstoffene, men det er greit med de naturlige. Men har du sukkeravhengighet kan du ikke det, fordi de stimulerer belønningssenteret på samme måte som sukker, sier Bente.

‒ Til og med stevia?

‒ Ja, det oppleves likt i belønningssenteret.

Veldig mange drikker Pepsi Max eller Cola Light hver dag og er avhengig av dette.

‒ All cola inneholder kombinasjonen koffein og søtningsmidler eller koffein og sukker, som gjør det dobbelt så avhengighetsskapende som sukker, påpeker Josefsen. Det er ofte mye verre for dem å kutte ut colaen enn å kutte ut sukker.

‒ Kunstige søtningsmidler oppfattes ikke bare som sukker i belønningssenteret. Det øker også produksjonen av insulin. Idet søtningsmiddelet treffer tunga, så oppfatter kroppen det som sukker. I tillegg starter det et sug etter mer sukker. Så det lurer kroppen til å produsere mer insulin. Industrien lager produkter som lurer folk til å tro at de er sunnere, sier Bente.

Som et eksempel tar hun frem en snackbar fra matbutikken, hvor det står «96 kcal» med stor skrift og «Når du trenger energi!» Det fremstilles som et sunt mellommåltid du kan sende med barna på skolen. Leser du innholdsfortegnelsen, er den proppfull av sukker, dårlig olje og ekstrudert korn. Tilsvarende barer med søtningsmidler selges i apoteker.

Det lønner seg å sjekke ingredienslisten nøye før du kjøper snacks.

‒ Dette har ingenting med mat å gjøre, det er godteri! Da er det bedre med en melkesjokolade. Jeg ville ikke sendt den med i matpakken til barna. Det er så misvisende. Vi blir lurt hele veien av matvareindustrien, vi går rett i fella, sier hun. Og hun vet hva hun snakker om, for hun har virkelig vært der selv i flere år, som travel småbarnsmor med vektproblemer og søtsug.

3 trinn ut av avhengighet

I Frisk uten sukker holder Bente online kurs for å hjelpe folk å bli kvitt sukkeravhengighet. Hovedsakelig handler det om tre trinn: Kosthold, mentale verktøy til å mestre hverdagene og sosialt nettverk.

‒ Riktig sammensetning av proteiner, fett og karbohydrater er en stor del av å finne veien ut av en sukkeravhengighet. Samt å bli kjent med dine spesifikke triggere som gjør deg ustoppelig, skriver Bente på nettsiden Friskutensukker.no.

Motivasjon og inspirasjon er viktig, men dette varer ikke evig. Derfor trenger man mentale verktøy og strategier for å mestre dagene. Akkurat som ved andre avhengigheter er det viktig å ha et sosialt støttenettverk under tilfriskningen. Bente har opprettet en lukket gruppe på Facebook for alle som er sukkeravhengige eller interessert i temaet: FUS-gruppen.

Har du en sukkeravhengighet?
Test deg selv!

Har du i løpet av det siste året hatt episoder hvor du har spist mer sukker* enn du hadde planlagt?
Har du i løpet av det siste året forsømt noen av dine gjøremål etter du har spist mye sukker*? (f.eks. ikke kommet deg i seng når du skal eller orket det du har planlagt fordi du er sliten etter stort sukkerinntak)?
Har du i løpet av det siste året opplevd at du vil eller trenger å endre dine vaner knyttet til sukker*?
Har noen det siste året f.eks. familie eller venner, klaget når du har spist sukker eller på hvor mye du har spist? Evt. om noen hadde sett/visst hvor mye/ofte du spiser sukker*, hadde de reagert/protestert? Da kan du svare ja.
Har du i løpet av det siste året noensinne vært helt opptatt av tanker på når du skal få spise eller kjøpe sukker*?
Har du i løpet av det siste året brukt sukker for å lindre slitenhet, stress, sinne, frustrasjon, nedstemthet eller smerte?

Om du har 2 eller flere ja kan det indikere at du har en avhengighet av sukker*. Har du 4 eller flere ja, er sannsynligheten meget stor for at du har en reel sukkeravhengighet.

* Med sukker menes alle næringsstoffer som inneholder sukker og/eller raskt blir til sukker i kroppen, også stivelser og alle kunstige søtningsmiddel. Det vil at det i tillegg til is, godteri og brus i alle former også gjelder alle sorter brød, kornblandinger, pasta, ris, potet, potetgull, kaker og lignende.

Kontaktinformasjon:

Ved ønske om hjelp, ta kontakt med Bente Josefsen i Frisk uten sukker:
bente@friskutensukker.no, tlf. 98 08 73 36.

Nettside: www.friskutensukker.no

Varseltegn på sukkeravhengighet:

Du mister kontrollen og klarer ikke å spise den mengden du hadde bestemt deg for når du begynner å spise sukker og/eller raske karbohydrater.
Over tid øker du mengden. Det som begynte som litt overspising, og utvikler seg til å bli store mengder over tid.
Du glemmer, smyger og lyver om hva og når du spiser (f.eks. gjemmer unna emballasje slik at andre ikke skal se).
Du er tankebesatt, med mye «tankekjør» rundt hva du skal spise og når du skal spise.
Du setter opp regler for seg selv: «Jeg skal bare ta én bit.» Men så tar du to. Ny regel: «Jeg skal bare spise halve sjokoladen (eller potetgullposen)» Men så spiser opp resten. Tanker som: «Når jeg først har skeiet ut, kan jeg like godt spise enda mer. Jeg skal jo slutte i morgen» (eller på mandag osv.)