Tekst og foto: Elisabeth Hægeland Reynolds
Kroppen består av mellom 60 og 70 prosent væske, hvorav fem prosent er blod og resten er lymfevæske. For å unngå sykdomsutvikling er det viktig å holde væskene rene og flytende gjennom kroppen, og forhindre at de stagnerer. Dette er lymfesystemets viktigste oppgave.
«Lymfe» er latinsk for «klart vann», og viser til den tynne, gjennomsiktige væsken som fraktes i lymfeårene. Det er lymfe som får sår til å gro.
Lymfesystemet er en del av immunsystemet, og består av lymfe, lymfeårer og lymfekjertler som er spredt i hele kroppen. Milliarder av hvite blodlegemer holder vakt i dette finmaskede nettverket, klare til å bekjempe virus, skadelige bakterier og fremmede elementer som vil angripe kroppen. Det er svært viktig at lymfesystemet fungerer bra. Blant annet består milten og mandlene av lymfatisk vev. En av miltens oppgaver er å rense blodet, og mandlene stopper bakterier og virus fra å trenge inn via munnhulen.
Kroppens egen vask
Lymfedrenasje er kroppens naturlige renselsesprosess for å kvitte seg med overflødig væske, slagg- og avfallsstoffer, fett, toksiner og patogener. Kroppens bevegelser og muskulær aktivitet sørger for at lymfen forflytter seg.
Lymfevæsken samler avfall i kroppen som filtreres gjennom lymfekjertlene før det fraktes videre og tømmes i én felles vene bak kravebenet. Deretter filtreres avfallet gjennom nyre og lever før det dreneres ut av kroppen via svette, urin og avføring. Dette er en konstant pågående prosess i kroppen, og fungerer som kroppens naturlige avgiftningssystem.
Lymfesystemet virker parallelt med blodsystemet, og derfor er god sirkulasjon av både blod og lymfe viktig for å unngå opphopning av vann og avfall i kroppen. Siden lymfesystemet ikke har sitt eget pumpesystem, slik som blodet har hjertet, er det helt avhengig av muskulær aktivitet for å kunne forflytte væsken rundt i kroppen. Når kroppen er for mye i ro, går kroppens egen lymfedrenasje tregere. Da får ikke lymfen nok bevegelse, slik at ødem, betennelser og andre sykdomstilstander lett kan oppstå. I slike tilfeller kan lymfedrenasje være gunstig, ved siden av mosjon og trening.
Behandler med vakuum
Lymfedrenasje er en behandlingsmetode som stimulerer prosessene i lymfesystemet. Behandlingen tar sikte på aktivt å forflytte lymfen og sørge for raskere drenering. Den kan utføres enten med en manuell massasjeteknikk eller med et spesielt apparat.
Noen fysioterapeuter har en egen utdanning i å behandle lymfedrenasje. De benytter en spesiell massasjeform etterfulgt av bandasjering og tilpasning av elastiske strømper. Hvis du har lymfeødem, er det mulig å få lymfedrenasje dekt av NAV.
En del alternative behandlere har utdanning i lymfedrenasje med bruk av et spesielt apparat som skaper et lufttrykk. Apparatet er tilkoblet en gummislange med en glasskolbe i enden, som løfter huden ved hjelp av vakuum og føres over lymfebanene. Vakuumet skaper en pumpende effekt med varierende styrke, samtidig som behandleren fører håndstykket med en jevn bevegelse og følger lymfebanenes retning. Ved hjelp av vakuumet og bevegelsen i håndstykket forflyttes og skyves lymfevæsken aktivt mot de større lymfekjertlene. Dette skal resultere i raskere drenering.
Oppnå best effekt
Heidi Gabrielsen mener at alle har behov for lymfedrenasje, men at noen trenger det mer enn andre. Heidi driver lymfedrenasje på Unity-senteret i i Oslo sentrum, og tilbyr i tillegg aromamassasje, meridianmassasje og Unified Reiki. Tidligere jobbet hun som barnevernspedagog, og i den senere tid har hun tatt naturmedisinske utdanninger ved blant annet Bio Medicus Akademiet.
– Alle trenger lymfedrenasje. Vår moderne livsstil gjør at vi får mye kunstige stoffer i oss, blant annet fra kosmetikk, medisiner, alkohol, E-stoffer i mat, og forurensing i luft og vann, noe som gjør oss slitne. De som trenger det mest, er personer med kroniske smerter og væskeansamlinger i kroppen, som hovne bein. Hvis du står mye på jobb, sitter mye og ikke får tid til å trene, har du også større behov for det. Lymfedrenasje er også gunstig etter graviditet og amming, sier Heidi.
Ved kroniske plager mener hun man får best effekt av å ta en kur med lymfedrenasje på 7-10 ganger, gjerne 2-3 ganger i uken. Om ikke det lar seg gjøre, bør man ta 3-4 behandlinger tett etter hverandre. Hun tror også det er fint å kombinere behandlingen med en sunn diett eller faste for å få en enda bedre effekt. Mange bruker lymfedrenasje som et element i slanking og mot cellulitter.
Ulike utrenselsesreaksjoner
Etter en omgang lymfedrenasje er det ikke uvanlig å få ulike utrenselsesreaksjoner. Noen får veldig sterke reaksjoner, mens andre ikke merker noe særlig. Graden av reaksjonene kommer an på hvor mye stagnert væske og fett man har i kroppen.
Det er ikke uvanlig å få økt utskillelse av urin og svette, hyppigere toalettbesøk, stram svettelukt, dårlig ånde, kviser eller utslett. Mange opplever å bli ekstra tørste og trette i etterkant. Det er heller ikke uvanlig å oppleve dyp hvile og sove godt hjemme etter en lymfedrenasje. I alle tilfeller mener Heidi det er viktig å drikke mye etter behandlingen for å skylle ut avfallet.
– Mange føler de blir «lette» i kroppen. Noen ganger får enkelte litt vondt, men så blir de bedre etterpå. Slik er det også med massasje. Folk som er veldig store og har mye fett og vann i kroppen, kan føle at de blir støle i kroppen som man er etter en god treningsøkt, sier terapeuten.
Men selve behandlingen med lymfedrenasje skal ikke være vond å motta. Den beste effekten tror Heidi man oppnår ved å la kroppen og immunsystemet få hvile og slappe av. Man skal ikke få røde merker på huden etter en lymfedrenasje.
Satte i gang mye
En av Heidis klienter var sengeliggende i syv år på grunn av klysterhodepine og ME. Klyster er som migrene ganger ti med tanke på smertenivået. Fordi hun lå så mye, hovnet beina opp, fordøyelsen fungerte dårlig og energinivået sank kraftig.
Før hun begynte med lymfedrenasje, hadde hun prøvd flere typer alternativ behandling, som akupunktur, homeopati, kopping, naprapati og kraniosakralterapi. Sistnevnte synes hun virket veldig bra, så det har hun fortsatt med. Lymfedrenasjen gikk hun til en god stund fordi hun synes det hjalp mot kalde og hovne bein, dårlig blodsirkulasjon, dårlig fordøyelse og lavt energinivå.
– Lymfedrenasjen hjalp meg skikkelig og satte i gang mye. Jeg merket utrolig store forandringer. Allerede etter den første gangen måtte jeg mye på do og svettet helt sinnsykt. Jeg ble veldig trett med en gang, men de neste dagene fikk jeg veldig mye energi. Det hadde mange positive effekter. Du føler at du blir tatt vare på. Det gir en total avkobling, sier hun.
Etter en årelang kamp og flere behandlinger med lymfedrenasje og kraniosakralterapi har hun nå fått tilbake hverdagen sin og begynt å studere.
– Jeg har det helt fantastisk nå. Smertene jeg får av og til, er minimale i forhold til hva de var. Den største drømmen min da jeg var dårlig, var å klare å reise meg opp og gå ut på egen hånd uten smerter. Det kan jeg hver dag nå, forteller 28-åringen fornøyd.
Utenom behandlingene tror hun det var hennes optimistiske livsinnstilling som hjalp henne opp fra senga og ut i hverdagen igjen. Fremfor å låse seg fast i sin egen sykdomstilstand har hun hele tiden tenkt fremover og sagt til seg selv at når hun blir frisk, så kommer alt til å bli helt fantastisk. Dessuten har hun sluttet med alle slags legemidler. Nå bruker hun heller trening som medisin, for hun synes det øker livskvaliteten.
Kontaktinformasjon:
Heidi Gabrielsen (t.h.) jobber med lymfedrenasje på Unity-senteret i Oslo, og kan kontaktes på tlf. 464 70 890 eller e-post: heidigabrielsen9@hotmail.com
Lymfedrenasje kan være nyttig hvis du har:
· en stillesittende hverdag
· ødem/hevelser
· betennelser, også bihulebetennelse
· kroniske smerter
· mye overflødig fett og vann
· cellulitter
· lite energi
· fibromyalgi
· lymfesykdom
· stort medisinforbruk
· behov for avgiftning
· svakt immunforsvar
NB:
Hvis du har akutte smerter, feber eller er gravid, skal du ikke ta lymfedrenasje. Har du nylig blitt hjerteoperert, hatt blodpropp eller har type 1-diabetes, bør du høre med legen først.
Lymfedrenasjens opphav
Det var de danske fysioterapeutene dr. Emil Vodder og dr. Estrid Vodder som oppfant manuell lymfedrenasje i Frankrike tidlig i 1930-årene. Tanken deres var å bruke lymfedrenasje i behandling av kronisk bihulebetennelse og andre immunforstyrrelser.
Det begynte med at de observerte at pasienter med kronisk forkjølelse hadde hovne lymfekjertler. De begynte å studere lymfesystemet, og utviklet varsomme håndbevegelser for å få bevegelse i systemet. Etter fire års studier introduserte de manuell lymfedrenasje i Paris for første gang i 1936. De viet resten av sin levetid til å demonstrere og undervise i metoden.
I dag regnes lymfedrenasje som elementært i behandlingen av lymfeødem. Dette er væskeansamlinger i bløtdelsvev som skyldes redusert transportkapasitet i lymfesystemet. Lymfedrenasje brukes også mot betennelser, for avgiftning, stimulering av immunsystemet og mot dårlig blodsirkulasjon. Teknikken er godt kjent i Sentral-Europa, hvor flere leger har akseptert den.
Slik skjer behandlingen
Behandling med lymfedrenasje utføres med et apparat som er tilkoblet en gummislange med glasskolber. Apparatet skaper et mildt lufttrykk, slik at kolbene løfter huden varsomt opp. Kolbene føres over lymfebanene i en jevn, konstant bevegelse.
