Spis deg sunn med valnøtter!

Tekst og foto: Karin Mogård

I oldtiden så grekerne og romerne på de spiselige frøene som gudenes føde, og i dag vet vi at det er helbredelse og helse i hver eneste valnøtt. I moderne tid har det lenge vært kjent at valnøtter kan bidra til å redusere blodtrykk og dårlig kolesterol.

Omega-3 for blod og hjerne 
Valnøtter inneholder mye av de sunne flerumettede omega-3-fettsyrene linolsyre og alfalinolsyre. Disse hjelper til med å redusere fett og dårlig LDL-kolesterol i blodet, og bidrar til lavere blodtrykk. Omega-3-fettsyrene er betennelseshemmende og blodfortynnende, og de kan til og med gi deg litt lettere humør.

Blant nøttene troner valnøtten på toppen med sitt høye innhold av linolsyre, med 7490 mg per 100 gram. Spiser du fem valnøtter daglig, dekker det hele dagsbehovet av linolsyre og halve dagsbehovet av alfalinolsyre. Faren for å få hjerte-karlidelser reduseres, en helsegevinst som er gull verdt i en tid hvor mange sliter med stress.

Høy næringsverdi
Næringsinnholdet i valnøtter varierer noe i forhold til om du spiser ferske eller tørkede kjerner. Av 100 gram valnøttkjerner får du i deg omtrent 650 kalorier. Av dette er 42 til 62,5 prosent fett, 11 til 16 prosent er protein og andelen karbohydrater er 15 til 23 prosent.

Valnøtter er rike på vitaminene A, B-kompleks, C og E. Sistnevnte vitamin er en kraftig antioksidant som nøytraliserer skadelige frie radikaler og forhindrer at friske celler blir angrepet. Dagsbehovet på cirka 10 mg dekkes med en håndfull valnøtter.

Valnøtten inneholder også mineralstoffene kalsium, sink og jern, samt planteproteiner som er bra for helsen. Det høye næringsinnholdet gjør den ypperlig som tilskudd i kosten når man må samle krefter etter en sykdomsperiode.

Kan valnøtter forebygge kreft?
Forskere i Spania har funnet ut at dersom du spiser valnøtter minst tre ganger i uken, reduseres risikoen for å dø av kreft eller hjerte-karsykdommer med hele 45 prosent.

I West Virginia i USA ble det undersøkt om valnøtter kunne redusere risikoen for å få brystkreft, og det utrolige er at kvinner (og menn) som spiser omtrent 50 gram valnøtter om dagen, ser ut til å kunne halvere risikoen for å få brystkreft.

I en stor og langvarig studie fastslo forskere i Boston at risikoen for kreft i bukspyttkjertelen sank tydelig jo mer og jo oftere deltakerne spiste nøtter. Risikoen for å få kreft var for øvrig helt uavhengig av faktorer som vekt, deltakelse i sport,  inntak av rødt kjøtt eller også av en mulig diabetes som er en risikofaktor for bukspyttkjertelkreft.

En annen stor undersøkelse i California gjaldt menn med prostatakreft uten spredning. Her fant forskerne at hos menn som byttet ut 10 prosent av det daglige karbohydratinntaket med plantefett, sank risikoen for å dø av prostatakreft med 29 prosent. Spiste mennene i tillegg 30 gram nøtter per dag, kunne de senke risikoen for spredning av kreften med 18 prosent. Forskerne forklarer dette med at sunne planteoljer og nøtter høyner antioksidantnivået i blodet, balanserer blodsukkernivået og reduserer samtidig kroniske betennelser i kroppen.

Sjeleterapi
Naturlege og psykoterapeut Rosemarie Jansen-Noufal i Tyskland forteller at i Bachs blomsterterapi blir avkok av valnøttreets blomster brukt for å styrke beslutningskraften og gjøre folk mer motstandsdyktige mot ytre påvirkninger. Blomstens egenskaper skal gjøre det lettere å bryte gamle bånd og å starte et nytt liv uten savn. Den anses å være et godt terapeutisk hjelpemiddel ved alle store vendepunkter i livet.

Mat for hjernen
Valnøtten ble satt pris på allerede for 17.000 år siden, men om de da brukte nøttene på grunn av deres rike næringsinnhold eller som middel til helbredelse, vet vi ikke i dag.

Imidlertid vet vi at medisinere i middelalderen trodde at valnøtten kunne helbrede sykdommer i hjernen. På den tiden betraktet man en plantes form og farge som en pekepinn på hva den kunne være godt for, og valnøttkjernens form ligner faktisk litt på den menneskelige hjernen. Det høres litt søkt ut, men i grunnen var de ikke så langt unna sannheten den gangen. Valnøtten ser ut til å være utmerket næring både for nervene og hjernen.

I naturmedisinen er det helst bladene eller den grønne frukten som blir brukt. Valnøtt er ikke giftig, men det blir likevel advart mot å blande valnøttblader med andre naturmedisinplanter, fordi de medisinske substansene ikke går så godt sammen med alle virkestoffene i naturen.

Hud og betennelser
Valnøttekstrakt kan være bra til behandling av hudsykdommer som kronisk eksem, kviser, soppinfeksjoner eller betennelser i huden. Også hvis du svetter mye på hender og føtter, kan du med hell bruke ekstrakten. Brukt terapeutisk kan omega-3-fettsyrer virke betennelseshemmende, og de har med hell blitt brukt for å dempe reumatisk artritt og kløende og tørr hud.

Ekstrakten kan brukes som munnskyllevann mot tannkjøttbetennelse. Hvis du plages med betennelser i øyet eller sammenklebede øyne om morgenen, kan du forsøke å legge på kompresser som er dynket i lunkent valnøttekstrakt. I de gamle bøkene heter det også at de som plages av håravfall og flass, kan forsøke med ekstrakt av valnøtt.

Valnøtt-te – et universalmiddel
Te av valnøttblader har i naturmedisinen vært brukt mot blodmangel, tarm- og leversykdommer, gikt og reumatiske sykdommer. De garvestoffholdige bladene er også brukt mot irritasjon i slimhinnen i tarmene og magen.

Slik lages te av valnøtt-blader
Skjær friske eller tørkede blader smått og tilsett kokende vann. Et par toppede teskjeer med blader holder til en halv liter vann. La teen trekke under lokk i noen minutter før du siler av bladene og nyter den.

Kos deg med deilig nøttesjokolade!  
Smelt 200 gram kakaosmør ved lav varme og tøm det over i en mikser. Fyll på med 4 ss kakaopulver, 100 gram malte valnøttkjerner og 50–100 gram søtningsmiddel etter smak, for eksempel moste dadler uten stein. Kjør mikseren til alt er en jevn masse og tøm den i små former eller utover på et fat. Etter 3 timer i kjøleskapet er nøttesjokoladen ferdig. Del lekkerbiskenene opp i stykker og sett fram en skål med dem på bordet! Vel bekomme!