Skip to main content

Slik finner du døgnrytmen i høst

Når dagene blir kortere, kan det bli tyngre å komme i gang om morgenen. Dagslys, faste vaner og en roligere avslutning på dagen kan støtte søvnen gjennom høsten. Men vedvarende søvnproblemer trenger mer enn gode råd.

Selv vekkerklokka ser ut til å ville krype under dyna. Men døgnrytmen tar ikke høstferie – den trenger dagslys, faste vaner og litt hjelp til å holde tiden. Foto: shutterstock.com

Vekkerklokka ringer, men utenfor vinduet er det fortsatt mørkt. Om kvelden kommer gjespene i sofaen før man likevel blir liggende våken når det er tid for å sove. Hvordan sørge for at kroppen får tydeligere signaler om når dagen begynner og slutter?

Natt til søndag 25. oktober stiller vi klokken tilbake fra 03.00 til 02.00. Overgangen til normaltid gir tidligere soloppgang og solnedgang målt etter klokken. Selve klokkestillingen endrer ikke mengden dagslys, men flytter lyset i forhold til hverdagens timeplan.

Høsten er derfor en anledning til å se nærmere på vanene som rammer inn dagen fra oppvåkning til leggetid.

Kroppen trenger signaler fra lyset

Vår biologisk klokke bidrar til å styre blant annet våkenhet, kroppstemperatur og utskilling av hormoner. Denne klokken justeres av omgivelsene, og lys er den viktigste faktoren.

I sin fagtekst om døgnrytme, forklarer søvnforsker og professor Bjørn Bjorvatn ved Universitetet i Bergen at lyset påvirker den biologiske klokken gjennom en forbindelse fra øyets netthinne til hjernen.

Tidspunktet har betydning. Lys etter kroppens nattlige bunnpunkt vil vanligvis trekke døgnrytmen i retning av tidligere søvn og oppvåkning, mens lys før bunnpunktet kan forskyve rytmen motsatt vei. Derfor må målrettet lysbehandling tilpasses søvnmønsteret.

For vanlig søvnpleie er rådet enklere: Helsedirektoratet anbefaler minst en halvtime med dagslys hver dag, særlig om morgenen. En gåtur kan være en praktisk måte å få både lys og aktivitet på. Er det mørkt når du står opp, kan du planlegge en tur når dagslyset kommer.

La morgenen være et holdepunkt

Et fast tidspunkt for å stå opp kan hjelpe kroppen med å bevare stabil døgnrytme. Helse Bergen anbefaler omtrent samme oppvåkningstid hver dag, også i helgene.

Søvnen påvirkes samtidig av hvor lenge vi har vært våkne. Søvnbehovet bygger seg opp gjennom dagen. Lange «høneblunder» kan redusere dette behovet, men også gjøre det vanskeligere å sovne om kvelden. Trenger du absolutt å ta en lur, er rådet å holde den under 20 minutter.

Det kan være nyttig å begynne med noen få endringer som passer enkelt inn i hverdagen. Stå opp til samme tid hver dag, ta en tur mens det er dagslys, og sov mindre på ettermiddagen.

Gi kvelden en roligere avslutning

Dagen slutter ikke nødvendigvis når arbeidsoppgavene er ferdige. Nyheter, meldinger, skjermtid og andre gjøremål kan holde oppmerksomheten i gang helt fram til leggetid.

Helsenorge anbefaler gjerne en skjermfri time før sengetid dersom man strever med søvnen. Skjermbruk kan virke aktiverende, og sterkt lys om kvelden kan hemme utskillingen av melatonin.

Et kveldsritual kan markere overgangen til hvile. Les litt i en bok, lytt til rolig musikk eller ta et varmt bad. Kaffe, te og annen koffeinholdig drikke sent på dagen kan gjøre innsovningen vanskeligere. Alkohol kan gjøre deg søvnig, men gir ofte mer oppstykket søvn.

Et lite rom for nærvær

For den som liker meditasjon eller andre former for indre fordypelse, kan noen rolige minutter inngå i kveldsritualet.

Helse Bergen beskriver flere avspenningsmetoder, blant annet muskelavslapning og mindfulness. Rådet er å øve på dagtid først, slik at teknikken blir kjent før den brukes ved leggetid.

En enkel øvelse er å sitte behagelig og legge merke til den naturlige pusten. Når tankene vandrer, vender du oppmerksomheten tilbake uten å kritisere deg selv. Begynn gjerne med fem minutter.

Øvelsen kan brukes til å finne ro, uten at du må vurdere om du gjør den godt nok eller om søvnen kommer med en gang.

Når mørket blir mer enn en årstid

Noen merker endringer i energi og humør gjennom høsten. Det betyr ikke automatisk at de har vinterdepresjon. Ved sesongavhengig depresjon kan symptomene omfatte nedstemthet, mindre initiativ, økt søvnbehov og sosial tilbaketrekning. Når plagene påvirker fungeringen hjemme eller på jobb, bør de tas opp med helsepersonell. Lysbehandling kan være aktuelt, men tidspunkt og opplegg bør tilpasses den enkelte.

Også langvarige søvnvansker fortjener oppfølging. Helse Bergen understreker at søvnråd alene ofte ikke er tilstrekkelig ved kronisk søvnløshet. En god høstrytme kan begynne med små, konkrete grep. Når nettene likevel blir vanskelige over tid, er fastlegen et sted å starte.

Les også:

20 tips for bedre søvn

Når mørket setter seg i kroppen

Slik finner du balansen i hverdagen

Kunsten å leve etter naturens sunne rytmer

Ta grep nå og unngå vinterdepresjonen

De mest effektive grepene mot vinterdepresjon


For å lese resten av denne artikkelen må du bli abonnent.

Er du allerede abonnent?

Bli abonnent · Steg 1 av 2

Få hele historien.

Som abonnent låser du opp alle medium+ saker, digitalt magasin og ditt fulle personlige horoskop.

Se alle abonnementer Bestill
Leif B. Kristiansen Freyvoll har en bachelor i organisasjonsutvikling og personalledelse. Han har jobbet som journalist, redigerer og designer i aviser, magasiner og på nett. Fokus i dag er på helse og parapsykologi. Han har vært ansvarlig redaktør i Medium siden 2007. E-post: leif@medium.no

Søk i artikler