I år har vi alle fått grundig innprentet strenge regler for smittevern i hele befolkningen. Selv om koronasmitten har stabilisert seg og samfunnet åpnes gradvis igjen, er det ifølge epidemiologer sannsynlig at vi får en ny og større bølge til høsten. Det sies at vi kommer til å leve med Covid-19 i uoverskuelig fremtid, slik vi også gjør med vanlig influensa. Og til nå har vi verken vaksiner eller behandlinger som virker.

Da er spørsmålet: Hva kan vi selv gjøre for å støtte vårt immunforsvar i kampen mot både korona og andre typer mikrober som truer oss? Vi har spurt professor og immunolog Anne Spurkland, lege Fedon Lindberg, ernæringsfysiolog Dag Viljen Polezsynski, samt naturopat og ernæringsterapeut Hanne Irene Nyborg.

Selv om de er fra helt forskjellige ståsteder innen ernæring, er de enige om at tarmhelsen og mikrobiomet vårt har stor betydning for både immunforsvarets helse og kroppens helse som helhet. Mikrobiomet er samlingen av alle mikroorganismer som lever på indre og ytre overflater i oss.

Fremtidens medisin

Visste du at tarmens immunsystem representerer 70 til 80 prosent av kroppens totale immunsystem? (1)

− Tarmhelsen har mye å si for immunforsvaret vårt. Dette er fremtidens medisin. Det er ingen tvil om at det er sammenheng mellom det som skjer i tarmen og immunforsvaret. Hovedparten av kroppens immunforsvar sitter faktisk i tarmen. Mus som ikke har mikrober i tarmen, har heller ikke noe immunforsvar i tarmen. Det er et samspill mellom hva vi har av mikrober i tarmen og hvordan immunforsvaret virker i kroppen. I tarmen er det blant annet antistoffer som fanger opp mikrober og sørger for at de blir transportert ut og ikke kommer inn i vevet, forklarer immunolog Anne Spurkland.

Det kommer nå stadig mer forskning som viser at et rikt mangfold i tarmfloraen er viktig både for immunforsvaret og for helsen vår generelt. Hvilke bakterier vi har i tarmen er delvis styrt av gener og delvis av miljøet. Det er ingen tvil om at kostholdet påvirker hva slags bakteriesammensetning vi har i tarmen. De fleste anbefaler å spise variert, spise mye grønnsaker og prøve å unngå for mye sukker og næringsfattig mat.

Men hva som er et optimalt kosthold og optimal ernæringsstatus, er imidlertid ikke alle like enige i, som vi skal se. Offentlig ansatte leger, ernæringsfysiologer og professorer må stort sett anbefale myndighetenes offisielle kostholdsråd. Men en del fagfolk på private klinikker er uenige i en del av disse anbefalingene. Mange av dem mener for eksempel at det anbefales for mye kornbasert mat og gluten, for mye melkeprodukter og for lite fett.

Balanse på en knivsegg

Immunolog Spurkland påpeker at det er meningsløst å si at man skal styrke immunforsvaret for enhver pris ved å spise en spesiell type mat eller kosttilskudd. Hun sier det handler om å ha et best mulig immunforsvar gitt de genene man er utstyrt med.

− Mye av det immunforsvaret driver med, er å balansere på en knivsegg. Det kan ikke bli noe bedre enn å være i balanse, sier hun. Er forsvaret for aktivt, står man i fare for å få autoimmune sykdommer der kroppen angriper og ødelegger egne celler. Reagerer immunforsvaret for svakt, kan vi bli drept av en infeksjon eller av kreft, som er kroppens egne syke celler.

Samtidig legger hun ikke skjul på at når vi får for lite søvn eller utsettes for langvarig stress, kan immunforsvaret bli dårligere skikket til oppgavene.
− Det er lettere å bli syk av en infeksjon hvis du nylig har vært stresset, sier hun.

For å oppnå et best mulig immunforsvar, anbefaler hun å følge de norske offisielle kostrådene – altså spise variert, litt av alt, men mye grønnsaker og frukt, velge grove kornprodukter fremfor fine, og fortrinnsvis spise mat laget fra bunnen av. Man bør også mosjonere regelmessig, få nok søvn, ikke stresse over tid og ved overvekt bør man gå ned i vekt. Hun anbefaler ingen kosttilskudd på generelt grunnlag, med mindre man får påvist mangel på visse næringsstoffer. Her er det imidlertid stor uenighet, som vi skal se senere i artikkelen.

Jevnt og stabilt blodsukker

En del fagfolk og private leger innen ernæring, både i Norge og ute i verden, mener at de norske kostholdsrådene anbefaler for mye kornprodukter og for lite fett i forhold til det vi evolusjonært er tilpasset til som art. En av de mest kjente blant dem i Norge er dr. philos. og ernæringsfysiolog, ansvarlig redaktør i Helsemagasinet, Dag Viljen Poleszynski. Han sitter i et internasjonalt vitenskapelig råd for ortomolekylær medisin.

− Et enkelt, forebyggende tiltak mot infeksjoner er å redusere inntaket av høyglykemiske matvarer, sier han. Generelt anbefaler Poleszynski et næringstett kosthold med lite sukker og mye fett, altså et ketogent kosthold i større eller mindre grad. Dette mener han er i tråd med det kostholdet våre forgjengere evolusjonært er blitt tilpasset gjennom flere millioner år.

− En rekke forsøk har vist at en viktig del av vårt virusforsvar, de hvite blodcellene, «lammes» hvis blodsukkerkonsentrasjonen avviker sterkt fra 4,5–5,5 mmol/L, enten det blir for lavt eller for høyt. Et for lavt nivå gjør at spiseceller og andre blodceller, som er avhengig av glukose, ikke klarer å bekjempe virus eller bakterier. Blodsukkeret kan holdes jevnt ved å spise lite brød, søte frukter, poteter og andre stivelsesholdige produkter og å unngå søte drikker, kaker og søtsaker. Naturlige fettstoffer bidrar til stabilt blodsukker. Et for høyt blodsukkernivå hemmer også opptaket av vitamin C blant annet i hvite blodceller. Det forklarer hvorfor diabetikere er mer utsatt for å bli syke og dø av koronaviruset, sier han.

Jevnt og stabilt blodsukker

Også lege Fedon Lindberg og naturopat Hanne Irene Nyborg understreker viktigheten av et lavt sukkerinntak generelt, slik at man holder blodsukkeret jevnt og stabilt.

− 100 gram sukker nedsetter immunforsvaret med hele 50 prosent i over fire timer. Store svingninger i blodsukkeret gir energi som svinger opp og ned. Dette kan medføre stress, da kroppen produserer mer kortisol enn nødvendig – noe som kan medføre betennelsestilstander i kroppen, sier Nyborg.

− Høyt blodsukker svekker hvite blodlegemers (makrofagers) evne å drepe bakterier og virus, påpeker Lindberg, og det hemmer transporten av vitamin C som er svært viktig for immunforsvaret. Mat som gir høyt blodsukker gir også høyt insulin, som igjen har en uheldig effekt på dannelsen av viktige hormonlignende stoffer (eikosanoider). Vi vet også at et svingende og ustabilt blodsukker øker muligheten for betennelser i kroppen og vektøkning.

Normal KMI og faste

En nylig publisert rapport fra Storbritannia viser at 76,5 prosent av dem som blir alvorlig syke av koronavirus har betydelig overvekt. Dette tallet steg fra 64 prosent etter at Medium begynte å jobbe med denne artikkelen i mai. (2)

− Fra før vet vi at overvekt er forbundet med kronisk betennelse, og det forstyrrer immunsystemet. Forskning viser også at moderat kalorirestriksjon eller faste i korte eller lengre perioder kan virke positivt på immunforsvaret, påker Lindberg.

En annen ny studie fra US Centre of Disease Control basert på 99 land og 14 stater i USA, viser at fedme (KMI over 30) er den største risikofaktoren for å dø av Covid-19 før fylte 50 år. Også ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) kan koronaviruset forårsake alvorligere symptomer og komplikasjoner for personer med fedmerelaterte tilstander. (2)

Basert på forskning så langt, er personer over 70 år med underliggende kronisk sykdom, og spesielt menn, i risikosonen for å få et alvorlig forløp av Covid-19. Underliggende sykdom kan være KMI over 30 (fedme), høyt blodtrykk, hjerte-karsykdom, diabetes type 2, kronisk lungesykdom, kreft eller på annen måte nedsatt immunforsvar. Er du i tvil om din KMI, sjekk på www.nhi.no ved å søke på KMI der.

Ellers har personer som røyker eller har D-vitaminmangel økt risiko for et alvorlig sykdomsforløp, ifølge ny forskning publisert i april og mai 2020 som Lindberg viser til. (5)

D-vitamin har en nøkkelrolle

Ernæringsforskere enes i dag om at D-vitamin spiller en nøkkelrolle i immunforsvaret. T-cellene i immunforsvaret er avhengige av dette vitaminet for å kunne starte arbeidet sitt. Dette er lymfocytter som gjenkjenner fremmedstoffer (antigener) og dreper celler som er infisert av bakterier, virus og kreft. (4)

Men veldig mange over hele verden, spesielt her på nordlige breddegrader, har for lavt nivå av dette solskinnsvitaminet som egentlig er et hormon. Vitaminet dannes i huden ved hjelp av solen, men UV-strålingen i nordlige strøk er for svak i vinterhalvåret for å kunne dekke behovet vårt.

− Et optimalt vitamin D-nivå er en av de absolutt beste strategiene for å unngå alle typer infeksjoner, sier Lindberg. Han anbefaler oss å sjekke D-vitaminstatus via lege, med blodprøven 25-OH vitamin D. Normalt blodnivå er 50-150 mmol/l, men det optimale vitamin D-nivået for å sikre best mulig immunforsvar ser ut til å ligge på 80 til 150 mmol/l, sier han.

Har du et lavt nivå, anbefaler han en høy dose i fem dager først, deretter en vedlikeholdsdose.

Sørg for å ha et konstant sunt vitamin D-nivå ved å få nok sol om sommeren, og ellers i året ta D-vitamintilskudd og/eller øk inntaket av fet fisk. En enkel huskeregel er at tilskudd anbefales i måneder som har bokstaven «r» i navnet, altså fra september til april. På soldager fra mai til august kan du sole deg i minst 15-20 minutter før du har på solkrem, og litt lengre hvis det ikke er direkte sol ute.

− De fleste trenger 50 til 100 mikrogram per dag i vinterhalvåret, ifølge Lindberg. Poleszynski anbefaler også minst 50 mikrogram D-vitamin til blodnivået er optimalt. Myndighetene anbefaler 20 mikrogram daglig til voksne, noe både han og Lindberg mener er altfor lite.

Skal du ta høydose D-vitamin, bør du unngå melkeprodukter for å ikke oppta for mye kalsium – med mindre du også har påvist for lite kalsium i kroppen. For å sikre best mulig opptak bør du alltid ta slike fettløselige vitaminer sammen med noe fettrik mat. Personer med nyresykdommer eller for høyt kalsiumnivå bør unngå høydosetilskudd med D-vitamin. Rådfør deg med din lege om du er i tvil.

Beskyttende C-vitamin

Vitamin C beskytter alle kroppens slimhinner, tas opp av immunforsvarets «spiseceller» og stimulerer deres evne til å nøytralisere bakterier og virus. Vitaminet er også nødvendig for å danne interferoner, en type proteiner som gjør det mulig for «spiseceller» å ødelegge virusinfiserte celler.

− Kliniske erfaringer i 80 år har at vist at store doser vitamin C via munnen og/eller intravenøst effektivt motvirker virus. Alle kan daglig innta vitamin C i gramdoser fordelt på flere inntak uten å risikere andre bivirkninger enn løs mage, sier Poleszynski.

Ortomolekylære leger og forskere over hele verden anbefaler minst 3 gram vitamin C daglig for å forebygge infeksjonssykdom. Det er trygt å ta mye større doser enn dette, noe som kan være spesielt gunstig hvis du er utsatt for mye stress, belastninger eller økt smittefare. Skal du ta store doser, bør du fordele dosene utover dagen.

– Noen klarer seg med 0,5 til 1 gram daglig for å opprettholde normal immunitet, mens andre må opp i 20 gram per dag, sier Poleszynski. En enkel metode for å finne ut hvor mye du trenger, er gradvis å øke dosen inntil du får litt løs mage, men ikke diaré. Hvis du får diaré, har du tatt for mye og bør ta litt mindre neste gang.

Shanghais medisinforening har vitamin C i den offisielle protokollen for behandling av koronapasienter på sykehus og anbefaler fra 50 til 200 mg per kilo kroppsvekt daglig. Veier du 70 kilo tilsvarer det 3,5 til 14 gram vitamin C daglig. Kina har også startet kontrollerte studier med koronasyke som daglig får opp til 42 gram vitamin C intravenøst.

− Hvis man starter med store doser vitamin C så snart man merker symptomer på en virusinfeksjon, kan man i beste fall stoppe sykdomsutviklingen i løpet av noen timer, og uansett dempe symptomene, sier Poleszynski. I tillegg til vitamin C og D anbefaler han sink, selen, jod og magnesium for et velfungerende immunforsvar.

Slimhinner må ha A-vitamin

Immunforsvaret mot virus og bakterier inkluderer kroppens barrierer, det vil si huden og slimhinner (luftveier, fordøyelsessystem, urinveier og kjønnsorganer). Vitamin A regulerer vekst og utvikling av mange celletyper, også immunceller og overflatecellene i slimhinnene.

− Vitamin A påvirker blant annet immuncellenes hukommelse for infeksjoner i tarmen. Det påvirker også regulatoriske immunceller som sørger for at det ikke blir for mye betennelsesaktivitet i kroppen, forklarer immunolog Spurkland. (3)

Vitamin A virker sammen med sink, som også er viktig for hud og immunforsvar. Sinkmangel kan svekke virkningen av vitamin A og omvendt. Nattblindhet, tørr hud og redusert motstandskraft mot infeksjoner kan være tegn på vitamin A-mangel. Tilskudd av vitamin A anbefales til alle med diabetes, ved kroniske sykdommer som påvirker næringsopptaket eller ved dårlig fettopptak fra tarmen, samt til veganere, alkoholikere og eldre.

Alderdom, ensidig kosthold, bruk av legemidler som reduserer fettopptak, graviditet, amming og kroniske sykdommer som påvirker næringsopptaket og langvarige slankekurer kan redusere opptaket. Redusert fettinntak i kosten reduserer også opptaket.

Et optimalt daglig vitamin A-inntak er fra 1500 til 3000 mcg, som kan dekkes om man klarer å følge offisielle norske kostråd. Vi får det direkte som retinol fra lever, smør, ost, egg, makrell og sardiner, der lever gir mest. Karotener fra grønne og fargerike grønnsaker som spinat og gulrot er også gode kilder, men karotenene må omdannes i kroppen før vi får utbytte av vitamin A.

Sink faller ved infeksjoner

Mineralet sink har stor betydning for immunforsvaret vårt, og ved infeksjoner er det vanlig med et fall i blodets sinkinnhold. Undersøkelser viser at selv mild sinkmangel kan svekke immunsystemet. Sink får vi fra østers, krabbe, magert storfekjøtt, kylling, mørkt kalkunkjøtt, nøtter og bønner, men brød og kornvarer kan hemme opptaket.

− Sink har den geniale egenskapen at den kan hemme virusets reproduksjon av virusets arvestoff, sier naturopat Hanne Nyborg. Sink er også avgjørende for cellenes funksjon og stimulerer rundt 100 forskjellige enzymer som fremmer kjemiske reaksjoner i kroppen. Dessuten hindrer sink veksten av bakterier og virus direkte.

Bruk av p-piller hos kvinner er en hyppig årsak til sinkmangel, ifølge den danske «vitaminlegen» Knut Flytlie. Pasienter med nevrologiske og muskulære lidelser eller sykdom i skjelettet anbefales også sinktilskudd. Unge i pubertetens vekstperiode anbefales sink, samt ved tarmsykdom som hindrer opptak – som irritabel tykktarm, ved diarésymptomer og ved hormonelle forstyrrelser. Optimal daglig dose ifølge Flytlie og ernæringsterapeuter er 25 mg daglig, men som behandling kan man trygt ta 50 mg.

− Det går an å få for mye sink ved å ta tilskudd, og dette kan forårsake kvalme og oppkast, sier Fedon Lindberg. For mye sink vil dessuten senke kobbernivået i kroppen, noe som er nødvendig for opptak av jern. Det er derfor viktig å finne en næringsmessig balanse og få kyndig veiledning angående tilskudd.

God selenstatus

Det livsviktige mineralet selen stimulerer immunforsvaret vårt og beskytter mot infeksjoner, inflammasjoner og skade fra frie radikaler, stråling og giftstoffer. Mangel på selen er forbundet med tilbakevendende infeksjoner, allergi, eksem, astma, bindevevssykdommer, hjerte-karsykdom, sklerose, bindevevssykdommer og kreft.

− En ny studie på Covid-19 fra Kina har vist at en god selenstatus er forbundet med bedre utfall etter smitte med koronaviruset. Noen forskere har også foreslått at mangel på selen i jordsmonn i flere land kan ha bidratt til SARS-utbruddet i 2003, påpeker Fedon Lindberg.

Fagfolk ved Universitetet for miljø- og biovitenskap har også formidlet tidligere at norske jordsmonn er svært selenfattige, noe som blant annet gir selenfattig hvete.

Matvarer med mye selen er paranøtter, sesamfrø uten skall, sennepsfrø, grønne og brune linser, svinelever, reinsdyrkjøtt, andekjøtt, kylling, egg, ost og sjømat – spesielt tunfisk, krabbe, kokt blekksprut og rå torskerogn. Kun to paranøtter dekker dagsbehovet. For å sikre et optimalt seleninntak på 100-200 mcg kan man spise fra 10-20 gram paranøtter som gir opptil 200 mcg selen, men ikke mer fordi det kan være helseskadelig.

Proteiner og grønne kålplanter

Et tilstrekkelig og variert inntak av fargerike grønnsaker, bær og frukt sammen med proteinrik mat og sunt fett er viktig for immunforsvaret. Aminosyrer er det proteiner består av, og 9 av de 20 aminosyrene vi trenger er essensielle. Det betyr at vi lager dem ikke selv, så de må tilføres via mat.

− Essensielle aminosyrer er viktig for immunforsvaret. Hvis vi ikke har nok protein i kosten klarer ikke kroppen å lage nok antistoffer, og hvis vi ikke har nok antistoffer får vi et dårlig immunforsvar. Underernærte barn (som ikke får nok proteiner) dør av infeksjoner fordi immunforsvaret deres er svekket, sier immunolog Spurkland. I Norge får de fleste nok aminosyrer gjennom kosten hvis man spiser variert, også ernæringsbevisste veganere.

Blant grønnsakene nevner Spurkland at brokkoli og andre grønne kålplanter er spesielt gunstig for immunforsvaret. De inneholder stoffer som påvirker en kjernereseptor som finnes i tarmen, og som minner om kjernereseptorene som vitamin A og D bruker.

− Denne kjernereseptoren, som heter aryl-hydrokarbonreseptor (AHR), har stor betydning for hvordan immunforsvaret i tarmen fungerer. Kjernereseptoren reagerer på mange ulike stoffer, blant annet stoffet IC3 fra kål. Binding til IC3 aktiverer reseptoren, som går inn i cellekjernen og får til en endring av cellens oppførsel. Aktivering av AHR gjør at forbindelsen mellom overflatecellene blir tettere. AHR gjør også at det blir flere immunceller innimellom overflatecellene. De fungerer som vaktpostceller og er med på å gjøre immunforsvaret i tarmen mest mulig årvåkent. Dette er et veldig godt argument for å spise grønne planter. Det vil ha direkte effekt på hvordan immunforsvaret i tarmen fungerer, sier Spurkland.

Probiotika og prebiotika

Stadig mer ny forskning viser at mat, drikke og tilskudd med ulike typer probiotika og prebiotika kan regulere og optimalisere immunforsvaret. Probiotika er gunstige bakterier for tarmfloraen vår, mens prebiotika er næring for de probiotiske bakteriene, slik at de kan vokse og bli sterkere. Vi vet at immunsystemet vårt er avhengig av disse bakteriene for å kunne fungere. Det antas at et mangfold av visse typer bakteriestammer er gunstig, men vi vet enda ikke nøyaktig hva som er et ideelt forhold mellom de ulike typene.

− Mat og tilskudd av bifidobakterier og lactobacillus-arter har vist seg å kunne redusere forekomsten, alvorlighetsgraden og varigheten av virusinfeksjoner i luftveiene som influensa. Lactobacillus acidophilus kjemper aktivt mot sykdomsfremkallende bakterier som salmonella og shigella, hjelper oss å bli kvitt ulike typer diaré og hjelper til og med å bekjempe virusinfeksjoner. En annen vennligsinnet bakterie, bifidobacterium lactis, har vist seg å styrke immunsystemet hos eldre, sier Lindberg.

Både han og flere andre fagfolk innen ernæring anbefaler at vi får i oss probiotisk yoghurt og drikke med levende bakteriekulturer hver dag. Det kan være kefir, vannkefir, fermentert myse eller kombucha. Fermenterte eller melkesyregjærede grønnsaker som kimchi og surkål anbefales også, samt prebiotisk mat, som kokte, kalde poteter, artisjokk, jordskokk, gul løk, purre, asparges, rå hvitløk, hvetespirer, soyabønner, honning, kald kokt ris (sushi) og sikorirot.

Om du foretrekker å ta tilskudd, kan Lindberg anbefale pulveret Lepicol fra helsekost. Det består av probiotika og prebiotika i form av inulin, loppefrøskall og levende melkesyrebakterier og bifidobakterier.

Sopp, mat og urtemedisin

Mange andre typer mat, tilskudd og urtemedisiner har vist seg å kunne stimulere eller regulere immunforsvaret, samt styrke kroppens slimhinner – som er en livsviktig barriere i forsvaret vårt. Undersøkelser viser for eksempel at sopp hjelper hvite blodlegemer å fungere optimalt. Hvite blodlegemer er nødvendige for å bekjempe infeksjoner.

− Alle typer sopp har en gunstig innvirkning på de hvite blodlegemene. Claricell og NBG24 er kosttilskudd som er laget av 1-3 og 1-6 beta-glukan fra gjær, og er en kraftig immunforsterker. Selv om det medfødte immunsystemet ikke nødvendigvis kan beskytte deg fullstendig, vil et optimalt fungerende immunsystem minske risikoen for å få influensa og gjøre deg bedre i stand til å bekjempe virus og bakterier, sier Fedon Lindberg.

Blant urter som har vist seg å stimulere immunsystemet kan vi nevne rød solhatt, russisk rot, hvitløk, olivenblad, alanrot, ginseng, propolis, lindeblomst, asphaltum, andrographis paniculata og atractylodes. En del urter virker immunregulerende og kan være bra ved autoimmune lidelser, som for eksempel indisk sarsaparilla (hemidesmus indicus). Husk at både urter og kosttilskudd bør brukes i riktig tilpasset mengde og i balanserte kombinasjoner, og man bør helst bruke urter og høydose kosttilskudd i samråd med en god behandler.

12 steg til et bedre immunforsvar

1. Få nok søvn, helst 7-8 timer hver natt og ikke under 6 timer.
2. Ha gode metoder for å mestre stress i hverdagen.
3. Spis mye grønnsaker og litt frukt, spesielt grønne kålplanter og andre grønnsaker med sterke farger – velg mat alle regnbuens farger.
4. Spis variert – både egg, fet fisk og annen sjømat, forskjellige typer kjøtt (gjerne viltkjøtt og økologisk) og ulike typer naturlig fett fra både dyr, fisk og planter.
5. Få i deg alle typer aminosyrer – altså varier hvilken type proteinrik mat du spiser. Dette er spesielt viktig om du er veganer eller vegetarianer.
6. Hold blodsukkeret stabilt ved å unngå sukker, næringsfattig og høyglykemisk mat. Spiser du noe søtt, bør du spise noe fettholdig eller fiberrikt samtidig.
7. Sørg for å få i deg nok av alle typer vitaminer og mineraler, spesielt D-vitamin, C-vitamin, A-vitamin, sink, selen, magnesium og jod. Ta gjerne C-vitamin daglig. Det er trygt og anbefalt å ta fra ett til flere gram daglig for å forebygge infeksjoner.
8. Vær ute i sola om sommeren med bar hud på soldager i minst 15-20 minutter før du tar på solkrem. Ta D-vitamintilskudd eller spis mer fet fisk i måneder med «r» i navnet.
9. Spis mat rik på omega-3 (fet fisk) eller ta tilskudd av dette.
10. Unngå alkohol, siden det demper immunforsvaret (ref.10 Fedon)
11. Slutt å røyke om du røyker, da det demper immunforsvaret og skader slimhinnene.
12. Mosjon og moderat trening styrker immunforsvaret og kan gi betydelig redusert sjanse for å få infeksjoner. Gå gjerne 2-3 korte turer daglig på minst 10 minutter.

Verdens beste militærvesen

Immunforsvaret vårt er verdens mest unike og intelligente forsvarssystem. Dette systemet er delt i to – det ene er medfødt og uspesifikt, mens det andre er ervervet, tilpasset og spesifikt. De fleste immuncellene tilhører det medfødte forsvaret, som kommer og rydder opp når det oppstår skade og spiser opp fremmede inntrengere som ikke skal være der. Det ervervede og spesifikke forsvaret består av lymfocytter og antistoffer, som har evne til å danne antistoffer og dermed huske hvordan ulike mikrober skal bekjempes.  

I disse koronatider venter vi spent på om vi får en vaksine, men det er fortsatt mye usikkerhet og folk er redde for å bli syke. For før vi får den, vil store deler av befolkningen bli smittet. Men takket være immunforsvaret vårt, som er ervervet og nedarvet gjennom millioner av år, så blir de fleste infeksjoner av alle slag bekjempet. Og kroppen danner antistoffer, som er en del av det ervervede, spesifikke forsvaret som bidrar til at kroppen husker hvordan ulike fremmede stoffer skal angripes og bekjempes.

Det betyr imidlertid ikke at vi kan gjøre som vi vil og tenke at alt går bra uansett hva vi gjør. Vi må alle sørge for å følge anbefalte smittevernsråd, ta godt vare på den fantastiske kroppen vår og sinnet vårt ved å spise sunt, bevege oss, glede oss over livet og ikke minst unngå sinne og bitterhet over tid.

Ta vare på tarmhelsen

Tarmens immunsystem utgjør hele 70-80 prosent av kroppens totale immunsystem. Slimhinnene som bekler tarmveggen, inneholder en hær av ulike immunceller som effektivt kan nøytralisere og fjerne sykdomsfremkallende mikroorganismer.

For å unngå at det samme immunforsvaret ikke går til angrep på de ufarlige bakteriene som normalt er i tarmen, er det viktig at immuncellenes aktivitet er nøye regulert og at immunforsvaret kan skille mellom skadelige og uskadelige stoffer.

Tarmens immunceller mottar signaler fra tarmbakteriene, og tarmbakteriene hjelper i sin tur systemet med å holde seg på vakt, men ikke i full forsvarsmodus. De varsler andre immunceller i kroppen når de møter på farer og de overvåker og «lærer opp» immunsystemet, slik at ikke immunsystemet reagerer uhensiktsmessig på næringsmidler og setter i gang autoimmune reaksjoner.

Helsetilstanden til våre tarmslimhinner og bakteriefloraen i tarmen har stor betydning for hele kroppens helsetilstand. Tarmveggen og slimhinnene i fordøyelsessystemet grenser til verden utenfor, og foruten huden og luftveiene er det tarmen som har størst sjanse for å treffe på fremmede stoffer og truende organismer. Visste du at den følsomme tarmoverflaten er bare én celle tykk? Den må være intakt og fri for skader for å fungere optimalt som en kanal for signaler mellom tarmbakteriene og immunforsvarets celler.

Det er også viktig å opprettholde en sunn bakterieflora i tarmen. Et sunt kosthold med mye probiotika og prebiotika, og gjerne fermenterte grønnsaker som surkål og kimchi og probiotisk drikke som vannkefir, myse og kombucha kan bidra til dette. (1)

Fedon Lindberg:

Lege Fedon Lindberg hans team kan hjelpe og veilede folk ved deres klinikk i Oslo blant annet med å optimalisere immunforsvaret og ved problemer med overvekt eller fordøyelse.

De tilbyr avansert testing og helhetlig behandling. Nettside: Fedon.no

Referanser:

1. Sunn tarm klart hode (2019) av lege og hjerneforsker David Perlmutter
2. Foodnavigator.com: «Coronavirus and obesity: Industry urged to act post-crisis» og «Doctors take aim at food industry over poor diets»
3. Webinar på Melk.no ved Immunolog Anne Spurkland: «Hva betyr kostholdet for hvordan immunforsvaret fungerer?»
4. nhi.no: «Vitamin D tar vare på immunforsvaret»
5. «Evidence that Vitamin D Supplementation Could Reduce Risk of Influenza and COVID-19 Infections and Deaths», Grant WB, Lahore H, McDonnell