Søndag 7. september markerer FN den internasjonale dagen for ren luft og blå himmel, for å sette søkelys på hvor viktig god luftkvalitet er for livet på jorda. Luftforurensing er faktisk den største miljørisikoen for menneskers helse i vår tid. Så mange som ni av ti mennesker puster inn forurenset luft.
Årets tema for denne merkedagen er «Sammen for ren luft». Dagen har vært markert siden 2020.
Forurenset luft er årsaken til rundt 7 millioner for tidlige dødsfall hvert år, hvorav hele 600 000 er barn. Hvis vi ikke gjør nok for å redusere utslipp av klimagasser, kan tallet doble seg innen 2050.
Hele 87 % av dødsfallene fra utendørs luftforurensning skjer i lav- og mellominntektsland. Kvinner, barn og eldre i utviklingsland er spesielt utsatte fordi de er mer avhengig av ved og parafin til oppvarming, matlaging og belysning. Et viktig mål for FN er derfor å sørge for ren energi til alle.
De menneskeskapte utslippene av klimagasser skyldes først og fremst forbrenning av fossile brensler (kull, olje og gass) og avskoging i tropiske strøk.
Slik påvirkes helsen vår
Når vi puster inn forurenset luft øker risikoen for sykdom. Forurenset luft er årsaken til omtrent ett av tre dødsfall i verden fra hjerneslag, kroniske luftveissykdommer, lungekreft og en fjerdedel av alle dødsfall fra hjerteinfarkt.
Bakkenært ozon er også en årsak til astma og kroniske luftveissykdommer. Dette dannes av mange ulike forurensninger som reagerer med hverandre i sollys og varme. Flyktige hydrokarboner fra eksos og industri kan påvirke ozonsyklusen og gi økte ozon-konsentrasjoner, spesielt ved solrike varme sommerdager nær byer.
Her kan du se en video fra Verdens helseorganisasjon om hvordan luftforurensing påvirker kroppen:
Slik påvirkes klimaet
Klimagassen CO2 varmer opp jorda i mange 100 år etter etter utslipp.
Kortlivede klimaforurensere (SLCP) er blant de forurensende stoffene som er mest relatert til både helseeffekter og kortsiktig oppvarming av planeten. De vedvarer i atmosfæren i alt fra bare noen få dager til opptil noen tiår.
Eksempler på SLCP er metan, hydrofluorkarboner og svart karbon/sot. Hvis vi klarer å redusere utslippet av dem, kan det gi en nesten umiddelbar helse- og klimagevinst for dem som bor der nivåene faller. Etter CO2 er det metan som bidrar mest til oppvarmingen.
Hvis vi reduserer forurenserne over tid, kan vi redusere hastigheten på den globale oppvarmingen.
Dårlig luftkvalitet går også utover mindre matsikkerhet, biologisk mangfold og plantevekst. Redusert plantevekst på grunn av luftforurensing gjør at plantene absorberer mindre CO2 og dermed svekkes deres evne til å regulere klimaendringene.
