Skip to main content

Naturens eget sommerapotek

Sommeren byr på sol, badeliv og lange dager ute, men også myggstikk, solbrent hud, små sår og brennmaneter. Heldigvis kan finnes det mange planter og naturlige midler som kan lindre slike plager. Her er tips et lite sommerapotek som du kan få bruk for i ferien.

Urter, eteriske oljer og naturlige råd som kan hjelpe ved vanlige sommerplager.

Myggstikk og insektbitt

Det er hunnmyggen som stikker for å suge blod. Når den stikker, sprøyter den litt spytt i huden. Spyttet inneholder blodfortynnende stoffer som hindrer at blodet levrer seg (koagulerer) mens myggen suger blod. Immunforsvaret vårt oppfatter proteiner og fremmedstoffer i myggens spytt og frigjør histamin, som utvider blodårene og fører til hevelse, rødhet og kløe. Spyttet inneholder også stoffer som kan dempe smerteopplevelsen, slik at vi ofte ikke merker stikket med én gang.

Mygg, knott, klegg, veps og bier kan alle gi rødhet, hevelse og smerte, men reaksjonene skyldes ulike mekanismer. Mygg, knott og klegg sprøyter inn spytt som kan utløse en histaminreaksjon med kløe og hevelse. Veps og bier stikker derimot med en giftbrodd. Giften kan gi smerte, hevelse og betennelsesreaksjoner, og hos personer med allergi kan stikkene føre til en alvorlig allergisk reaksjon (anafylaksi) som krever øyeblikkelig medisinsk hjelp.

Første råd ved vanlige stikk av mygg, knott og klegg er å unngå å klø, men skyll gjerne stikket med kaldt vann.

Naturlige råd:

  • Kulde: Kjøl ned huden med en ispose pakket inn i et håndkle, kaldt vann eller en kald klut. Kulde trekker sammen blodårene og kan dempe både hevelse og kløe.

  • Natron: Bland natron med litt vann til en tykk pasta og smør på stikket. Mange opplever at dette lindrer kløe, selv om den vitenskapelige dokumentasjonen er begrenset.

  • Aloe vera: Ren aloe vera-gelé virker kjølende og beroligende på irritert hud og kan bidra til å dempe rødhet og ubehag.

  • Lavendelolje: Fortynnet eterisk lavendelolje brukes for å lindre kløe og irritasjon etter insektstikk. Husk å fortynne den i en baseolje før bruk på huden.

  • Rescue Remedy og Rescue Cream: Mange opplever at Rescue Remedy eller Rescue Cream virker beroligende på insektstikk og mindre hudirritasjoner.

  • Groblad (Plantago major): Knus et friskt blad mellom fingrene til plantesaften kommer frem, og legg bladet direkte på stikket. Groblad har vært brukt mot insektstikk i folkemedisinen i generasjoner. Planten inneholder blant annet slimstoffer, garvestoffer og iridoidglykosider, som kan virke kjølende og lindrende på irritert hud. Selv om forskningen spesifikt på myggstikk er begrenset, tyder studier på at groblad kan ha betennelsesdempende og sårhelende egenskaper.

  • Tetreolje: Eterisk tee tree-olje er kjent for sine antimikrobielle egenskaper og brukes ved mindre hudirritasjoner og insektstikk. Den kan dempe kløe og holde huden ren. Tea trea bør alltid fortynnes i en baseolje.   

  • Aloe vera: Ren gelé fra aloe vera-planten virker kjølende og fuktighetsgivende, og brukes ofte ved solbrenthet, insektstikk og annen irritert hud. Gelen kan bidra til å dempe rødhet og gi en behagelig, avkjølende følelse. Det finnes også forskning som tyder på at aloe vera kan støtte hudens naturlige reparasjonsprosess ved mindre hudskader.

  • Trollhassel: Ekstrakt fra trollhassel kan bidra til å redusere hevelse og irritasjon. Det kan virke kjølende og lindre kløe.

  • Peppermynteolje: Mentol i peppermynteolje aktiverer kuldereseptorer i huden og gir en umiddelbar kjølende følelse som kan dempe kløe og ubehag. Peppermynteolje må alltid fortynnes med baseolje før bruk, og vær forsiktig med barn og personer med sensitiv hud.

  • Ringblomst (Calendula): Salve eller krem med ringblomst kan virke beroligende og betennelsesdempende på irritert hud, og bidra til å redusere rødhet, kløe, hevelse og ubehag. Den kan også støtte hudens naturlige reparasjonsprosess.
Groblad blir kalt «naturens plaster», fordi bladene tradisjonelt har vært brukt direkte på små sår, skrubbsår, insektstikk og brenneslesvie når man har vært ute på tur. Groblad vokser vilt i veikanter, langs stier og gangveier, ofte på steder hvor jorden blir tråkket på. Knus bladene litt mellom fingrene, og legg bladet på myggstikket, brenneslesvien eller et lukket sår som skal gro.
Foto: Robert Flogaus-Faust, Wikipedia Commons

Dette kan bidra til å holde myggen unna:

Enkelte planter og eteriske oljer er kjent for å virke avskrekkende på mygg. Effekten varierer, og de må som regel påføres jevnlig for å gi god beskyttelse.

  • Sitroneukalyptus (Corymbia citriodora): Eteriske olje av sitroneukaluptus har den beste vitenskapelige dokumentasjonen blant plantebaserte myggmidler.

  • Citronella brukes tradisjonelt som myggmiddel, men gir ofte kortere beskyttelse enn sitroneukalyptus.

  • Kattemynte inneholder nepetalakton, som i studier har vist en myggavskrekkende effekt.

  • Lavendel kan bidra til å holde mygg unna, selv om dokumentasjonen er mer begrenset.

Merk: Eteriske oljer bør fortynnes før de påføres huden, og noen kan gi hudirritasjon eller økt lysfølsomhet. Test alltid på et lite hudområde først, og følg produsentens anbefalinger.

Les også: Urter som holder insekter vekk

Brennmaneter

Brennmaneter har lange tentakler med millioner av mikroskopiske brennceller (nematocyster). Når de kommer i kontakt med huden, avfyres små «harpuner» som sprøyter gift inn i huden. Dette kan gi en umiddelbar brennende smerte, røde striper, kløe og hevelse. Reaksjonen varierer fra person til person og avhenger blant annet av hvor mye hud som er eksponert og hvilken manetart det er.

Brennmaneter er en vanlig manet langs norskekysten som gir smertefulle brennskader. De lange tentaklene er dekket av millioner av mikroskopiske brennceller som kan avfyre gift ved berøring.

Hva bør du gjøre først?

  • Sjøvann: Skyll godt med sjøvann eller saltvann, men unngå ferskvann da det kan aktivere mer gift og få flere brennceller til å avfyres.

  • Fjern tentakler: Fjern eventuelle tentakler forsiktig med pinsett, handler eller kanten av et bankkort. Unngå å gni på huden.

  • Varmebehandling: Ved sterke smerter kan det hjelpe å legge området i varmt vann (40–45 °C) eller bruk varme omslag i 20–45 minutter, så lenge det føles behagelig. Varme kan bidra til å redusere smerten ved stikk fra flere manetarter.

  • Lege ved behov: Oppsøk lege ved kraftige smerter, utbredte hudreaksjoner, pustevansker eller andre tegn på en alvorlig allergisk reaksjon.

Etter at tentaklene er fjernet og huden er renset, kan flere naturmidler bidra til å lindre irritasjonen:

  • Aloe vera: Ren aloe vera-gelé virker kjølende og kan dempe rødhet og irritasjon.

  • Ringblomst (Calendula): Salve eller krem med ringblomst kan virke betennelsesdempende og beroligende på irritert hud, og bidra til å redusere rødhet og ubehag.

  • Lavendelolje: Fortynnet eterisk lavendelolje kan lindre mindre hudirritasjoner og kan virke beroligende på huden.

  • Groblad (Plantago major): Et knust grobladblad har lenge vært brukt i folkemedisinen for å lindre svie og irritasjon etter insektstikk og mindre hudplager.

  • Rescue Cream eller Rescue Remedy: Mange som bruker Bachs blomstermedisin forteller at Rescue Cream eller Rescue Remedy kan virke lindrende etter kontakt med brennmaneter. Denne bruken bygger hovedsakelig på erfaringer, og det finnes foreløpig lite vitenskapelig forskning som dokumenterer effekten ved slike hudplager.

Mange som bruker Bachs blomstermedisin forteller at Rescue Remedy eller Rescue Cream kan virke lindrende ved brennmanetstikk. Dette bygger i hovedsak på erfaringsbasert bruk, og det finnes foreløpig lite vitenskapelig forskning som dokumenterer effekten ved slike hudplager.

Solbrenthet

Solbrenthet oppstår når huden utsettes for mer ultrafiolett stråling enn den tåler. UV-strålene skader hudcellene og utløser en betennelsesreaksjon. Huden blir rød, varm, øm og kan svi eller klø. Ved kraftig solbrenthet kan det også dannes blemmer, og huden kan flasse når den gror. Gjentatt solbrenthet øker risikoen for tidlig aldring av huden og hudkreft.

Strender med skygge og tilgang til parasoller er fint for å unngå solbrenthet. Bruk solkrem med faktor 30 eller mer og smør deg ofte. Det er vondt å bli solbrent, og det skader huden.

Hva bør du gjøre først?

Kom deg ut av solen så snart som mulig og avkjøl huden med en kjølig dusj, et bad eller kalde omslag. Drikk rikelig med vann, siden kroppen mister væske når huden er brent. Unngå å utsette den skadde huden for mer sol til den har grodd.

Naturlig lindring

  • Aloe vera: Ren aloe vera-gel virker kjølende, fuktighetsgivende og kan bidra til å dempe rødhet og irritasjon.

  • Ringblomst (Calendula): Salve eller krem med ringblomst kan virke betennelsesdempende og beroligende, og støtte hudens naturlige reparasjonsprosess.

  • Kamille: Avkjølt kamillete eller kompresser med kamille kan virke lindrende på irritert hud. Personer med allergi mot planter i kurvplantefamilien bør være forsiktige.

  • Havrebad: Finmalte havregryn eller kolloidalt havremel i badevannet kan virke beroligende på tørr, kløende og irritert hud.

  • Grønn te: Avkjølte omslag med grønn te inneholder antioksidanter og kan gi en svalende og lindrende effekt.

  • Kokosolje: Når den akutte varmen og rødheten har gitt seg, kan kokosolje bidra til å tilføre fuktighet og mykgjøre huden. Den bør ikke brukes på nylig solbrent hud som fortsatt er varm, da den kan holde på varmen.

  • Lavendelolje: Fortynnet eterisk lavendelolje brukes ved mindre hudirritasjoner og solbrenthet, da den kan virke beroligende på huden og redusere ubehag. Men ikke smør olje på huden mens den fortsatt er varm etter solbrenthet. Baseoljer og lavendelolje egner seg best når den akutte varmen har avtatt og huden trenger fuktighet og pleie.

Oppsøk lege dersom du får store blemmer, kraftige smerter, feber, kvalme, svimmelhet eller tegn på heteslag.

Pollenallergi

Pollenallergi oppstår når immunforsvaret reagerer på pollen fra blant annet bjørk, gress eller burot. Kroppen frigjør histamin og andre signalstoffer som kan gi rennende eller tett nese, kløende øyne, nysing og tretthet. Mange opplever at symptomene blir verre på varme, tørre og vindfulle dager når pollenmengden i luften er høy.

Hva kan du gjøre?

I tillegg til allergimedisiner kan det hjelpe å følge med på pollenvarselet, lufte boligen når pollennivået er lavt, skylle håret om kvelden og bruke solbriller utendørs for å beskytte øynene.

Naturlige råd

  • Brennesle: Brennesle har lange tradisjoner som naturmiddel ved sesongallergier. I naturmedisin har den vært brukt for å hemme allergiske reaksjoner, både ved pollenallergi og utslettet elveblest (urticaria). Enkelte studier antyder at planten kan ha betennelsesdempende egenskaper, men dokumentasjonen er fortsatt begrenset.

  • Quercetin: Quercetin er en antioksidant som finnes naturlig i blant annet løk, epler, kapers og bær. Forskning tyder på at quercetin kan bidra til å stabilisere mastceller og redusere frigjøringen av histamin, men det trengs flere studier før effekten ved pollenallergi kan fastslås.

  • Vitamin C: Vitamin C fungerer som en antioksidant og kan bidra til å støtte immunforsvaret. Enkelte studier tyder på at vitamin C kan ha en mild antihistaminlignende effekt, men bør ikke erstatte ordinær behandling ved kraftige allergiplager.

  • Lokal honning: Mange mener at små mengder lokal honning kan gjøre kroppen mer vant til pollen og dermed redusere allergiplager. Så langt har forskning ikke kunnet dokumentere en sikker effekt, men noen opplever likevel at det hjelper.

  • Saltvannsskylling: Skylling av nesen med fysiologisk saltvann kan bidra til å fjerne pollen fra neseslimhinnen og lindre tett nese og irritasjon. Dette er et enkelt råd som anbefales av mange leger og allergiorganisasjoner, og kan brukes alene eller sammen med annen behandling.

Når bør du kontakte lege?

Dersom allergiplagene er kraftige, varer over lang tid eller påvirker søvn, arbeid eller livskvalitet, bør du kontakte lege. Ved pustevansker eller astmasymptomer er det viktig å få medisinsk vurdering.

Småsår og skrubbsår

Det viktigste er å skylle såret godt med rent, rennende vann og fjerne grus og smuss. Rent vann er som regel tilstrekkelig for å rense vanlige småsår og skrubbsår. Ved behov kan antiseptiske sårmidler som Pyrisept, klorheksidin eller steril saltvannsløsning brukes etter rengjøringen – særlig dersom såret er skittent eller det er økt risiko for infeksjon. Slike produkter erstatter imidlertid ikke en grundig rengjøring.

Stopp eventuelle blødninger ved å legge et lett trykk på såret med en ren kompress eller klut. Ved større eller dype sår, dersom såret er sterkt forurenset, eller hvis det senere viser tegn til infeksjon som økende rødhet, varme, hevelse, puss eller feber, bør du kontakte lege. Det kan også være lurt å kontrollere at stivkrampevaksinen er oppdatert.

Naturlige midler som kan støtte sårheling

Når såret er rent, kan ulike naturmidler bidra til å berolige huden og støtte kroppens naturlige reparasjonsprosess. De egner seg først og fremst til mindre sår og skrubbsår, og bør ikke erstatte medisinsk behandling ved dype eller infiserte sår.

  • Ringblomst (Calendula): Salve eller krem med ringblomst kan virke betennelsesdempende og beroligende på irritert hud. Den kan bidra til å redusere rødhet og ubehag, og støtte hudens naturlige reparasjonsprosess.

  • Ryllik: Ryllik har lange tradisjoner som sårurt i europeisk folkemedisin. Planten brukes tradisjonelt for å dempe mindre blødninger, virke betennelsesdempende og støtte sårhelingen ved mindre overfladiske sår.

  • Groblad (Plantago major): Knuste grobladblader har vært brukt mot små sår og skrubbsår i generasjoner, særlig når plaster ikke har vært tilgjengelig. Planten inneholder blant annet slimstoffer, garvestoffer og iridoidglykosider, som kan virke lindrende og støtte hudens naturlige reparasjonsprosess. Rens alltid såret grundig først. Bruk bare rene, friske og uskadde groblad som ikke er forurenset av sprøytemidler eller dyreavføring. Skyll bladet godt og knus det lett slik at plantesaften kommer frem, før du legger det på mindre skrubbsår eller irritert hud i en kort periode.

  • Tetreolje): Tetreolje er kjent for sine antimikrobielle egenskaper og brukes ofte ved mindre hudskader for å bidra til å holde huden ren. Oljen skal alltid fortynnes i en baseolje og bør ikke påføres direkte i åpne sår.

  • Medisinsk honning: Dette er sterilisert og renset honning som fås kjøpt på apotek, ofte basert på manukahonning, og brukes som medisinsk utstyr ved sårbehandling. Den virker antibakterielt, demper betennelse, opprettholder et fuktig sårmiljø og kan fremme sårheling. Vanlig mathonning bør ikke brukes i åpne sår, da den kan inneholde bakteriesporer og ikke er steril.

Brennesle mot brennesle

Brennesle er dekket av små, hule brennhår som brekker når de kommer i kontakt med huden. Da frigjøres blant annet histamin, acetylkolin og andre irriterende stoffer som kan gi en sviende eller brennende følelse, etterfulgt av rødhet, hevelse og kløe. Ubehaget går som regel over av seg selv i løpet av noen timer, men hos enkelte kan reaksjonen vare lenger.

Hva bør du gjøre?

Skyll huden med kaldt vann så snart som mulig, og dersom du ser små brennhår kan de forsiktig fjernes med tape eller pinsett. Unngå å gni eller klø på området, da det kan forsterke irritasjonen. Kjøl ned området med en kaldt klut eller et kjøleelement pakket inn i et håndkle.

Dersom reaksjonen blir kraftig, sprer seg eller du får tegn til en allergisk reaksjon, bør du kontakte lege.

Naturlig lindring

Flere naturmidler brukes tradisjonelt for å dempe svie og irritasjon etter kontakt med brennesle:

  • Groblad (Plantago major): Groblad vokser ofte i nærheten av brennesle og har lenge vært brukt som førstehjelp ved små hudirritasjoner som brenneslebrent hud. Knus et friskt blad mellom fingrene til plantesaften kommer frem, og gni forsiktig på det brente området. Mange opplever at det virker kjølende og lindrende.

  • Aloe vera: Ren aloe vera-gel virker avkjølende og kan bidra til å dempe rødhet, svie og irritasjon. Den passer spesielt godt dersom huden fortsatt føles varm etter brenneslekontakten.

  • Natron: Bland litt natron med vann til en tykk pasta og smør den på området. Mange bruker dette som et husråd mot kløe og svie, selv om den vitenskapelige dokumentasjonen er begrenset.

Reisesyke og feriemage

Lange bilturer, båtturer, flyreiser og uvant mat kan gi kvalme, oppblåst mage, luftplager eller urolig fordøyelse. Reisesyke skyldes at hjernen mottar motstridende signaler fra øynene og balanseorganet i det indre øret, mens feriemage ofte skyldes endringer i kosthold, døgnrytme eller bakteriefloraen i tarmen.

Hva kan du gjøre?

Spis lette måltider før reisen, drikk godt med vann og unngå store mengder fet mat eller alkohol dersom du lett blir kvalm. Ved reisesyke kan det hjelpe å sitte vendt i kjøreretningen og feste blikket mot horisonten.

Naturlige råd

  • Ingefær: Ingefær er et av de best dokumenterte naturmidlene mot kvalme. Den kan brukes som te, kapsler, kandisert ingefær eller fersk rot, og mange opplever god effekt både ved reisesyke og lettere magebesvær.

  • Peppermynte: Peppermynte virker avslappende på muskulaturen i fordøyelseskanalen og kan bidra til å lindre oppblåsthet, luftplager og lettere magekramper. Den kan nytes som te eller brukes som fortynnet eterisk olje i aromaterapi.

  • Fennikel: Fennikelfrø har lange tradisjoner som middel mot luft i magen og oppblåsthet. En kopp fennikelte etter et måltid kan virke beroligende på fordøyelsen.

  • Kamille: Kamillete brukes tradisjonelt ved urolig mage og kan bidra til å roe både fordøyelsen og kroppen. Personer med allergi mot planter i kurvplantefamilien bør være forsiktige.

  • Bitterurter, f.eks. Bitterstern: Bitterurter har lange tradisjoner som støtte for fordøyelsen. Bitterstoffene stimulerer fordøyelsessaftene og kan bidra til å redusere følelsen av oppblåsthet og tung mage etter et stort måltid. Mange tar noen dråper bitterurter 10–15 minutter før eller etter mat.


    Merk:
    Bitterurter anbefales vanligvis ikke ved magesår, sure oppstøt (refluks) eller gallestein uten å rådføre seg med lege eller annet kvalifisert helsepersonell. Gravide bør også være forsiktige med enkelte bitterurter.

Når bør du kontakte lege?

Ved kraftige magesmerter, høy feber, blod i avføringen eller langvarig diaré bør du kontakte lege.

Les også: 10 tips til bedre magehelse og Lege: – Irritabel tarm er en undervurdert folkesykdom

Vanskelig å roe ned etter lange, aktive sommerdager

Selv om sommeren forbindes med avslapning, kan lange lyse dager, mange inntrykk, reiser og endrede rutiner gjøre det vanskelig å finne ro om kvelden. Kroppen trenger tid til å skifte fra aktivitet til hvile, og den lyse sommerkvelden kan forsinke utskillelsen av søvnhormonet melatonin.

For mange virker en kopp kamillete beroligende og søvnfremmende på kropp og sinn.
Foto: Ebru Dogan, Pexels 

Hva kan du gjøre?

Prøv å skru ned tempoet den siste timen før leggetid. Demp belysningen, legg bort mobil og nettbrett, og gi kroppen et tydelig signal om at dagen går mot slutten.

Naturlige råd

  • Lavendel: Lavendel er en av de mest brukte eteriske oljene for avslapning. Duften kan bidra til å skape en rolig stemning og gjøre det lettere å finne hvile. Noen dråper i en diffuser eller på puten kan være nok.

  • Sitronmelisse: Sitronmelisse har vært brukt som beroligende urt i flere hundre år. Den drikkes ofte som te og kan bidra til å dempe uro og fremme avslapning.

  • Kamille: En kopp kamillete om kvelden er et klassisk husråd for å roe kropp og sinn før leggetid.

  • Pusteøvelser: Rolig diafragmapust eller en enkel øvelse med forlenget utpust kan aktivere det parasympatiske nervesystemet og hjelpe kroppen over i hvilemodus. Bare fem minutter kan gjøre en forskjell.

  • Rescue Remedy: Mange bruker Rescue Remedy fra Bachs blomstermedisin når de føler seg stresset, overveldet eller har vanskelig for å falle til ro. Bruken bygger hovedsakelig på erfaringer, og den vitenskapelige dokumentasjonen er begrenset.

Et lite kveldsritual

Noen minutter med rolige pust, en kopp urtete og en dempet duft av lavendel eller sitronmelisse kan være en enkel måte å markere overgangen fra en aktiv sommerdag til en god natts søvn.

Naturen kan ikke løse alle helseutfordringer, men gjennom generasjoner har mennesker funnet lindring i planter, urter og enkle naturmidler. Kanskje er det nettopp sommeren som minner oss om at det enkle ofte kan være verdt å utforske – enten det er en groblad på stien, en dråpe lavendelolje eller noen rolige pust i skyggen av et tre.

Les også:

Topp 10 adaptogene urter mot stress og belastninger
Blomstermedisin: Naturens vei til indre balanse
Slik bruker du eteriske oljer
Avspenning viser vei
Urter som holder insekter vekk
10 naturlige råd mot virusinfeksjoner
− Ayurveda er som en god venn
Vagusnerven – kroppens hvileanker mot stress og slitenhet
Skogens helbredende kraft
Aloe vera-plantens mange helsefordeler
Høysesong for spiselige ville vekster


For å lese resten av denne artikkelen må du bli abonnent.

Er du allerede abonnent?

Medium Digital

Vipps
Kortbetaling
Faktura
  • Fri tilgang til Medium +
  • Tilgang til digitale magasiner
Fra 39 kr / mnd Bestill nå

Medium Magasin

Vipps
Kortbetaling
Faktura
  • 6 utgaver i året
  • Mediums årshoroshop inkludert
Fra 449 kr / år Bestill nå

Medium Komplett

Vipps
Kortbetaling
Faktura
  • Fri tilgang til Medium +
  • Tilgang til digitale magasiner
  • 6 utgaver i året
Fra 59 kr / mnd Bestill nå

Jeg har vært en ivrig og engasjert journalist i Medium siden 2007 og ble også redaktør der i 2014. Jeg tok en bachelor i journalistikk ved The University of Sunderland i England, er utdannet biopat ved Tunsberg medisinske fagskole og polaritetsterapeut hos Unnolv Bjerknes og Morag Campbell. Ta gjerne kontakt på e-post for tips og tilbakemeldinger: elisabeth@medium.no