Skip to main content
For Viridiana ble akupunkturutdanningen en indre reise som gav forankring i livet, både personlig og faglig. Akupunkturfaget gav ikke bare kunnskap, men dyp selvinnsikt, et forankret ståsted i verden og ikke minst en meningsfull livsvei. Foto: Nirav Jørgen Eggli

Når kunnskap sender deg hjem igjen

Fra en oppvekst på landsbygda i Colombia, der urter, naturmedisin og ritualer var en del av hverdagen, kom Viridiana til Norge for å finne sin egen vei. Ved Vestfold Akupunkturskole opplevde hun å bli frisk fra langvarig migrene og endometriose. Her gjenkjente hun et språk for kroppen, livet og mennesker som føltes som å komme hjem igjen.

Leder Vestfold akupunkturskole

I dag er akupunkturen ikke bare et yrke for Viridiana Avendaño Marín, men en livsvei. Hun elsker faget og brenner for å spre verdifull kunnskap om tradisjonell kinesisk medisin (TKM) og akupunktur, og for å få akupunktur anerkjent som et komplementært behandlingsvalg i helsevesenet.

– Helheten var det som tiltrakk meg ved akupunktur og TKM. Det har gitt meg et språk for å se sammenhenger mellom kropp, sinn og livssituasjoner. Akupunktur representerer en måte å forstå mennesket på som er både presis og dypt menneskelig, sier Viridiana.

Hun er leder og lærer ved Vestfold Akupunkturskole i Larvik, som er en treårig utdanning i akupunktur. Ved siden av tar hun imot pasienter og hun underviser i qigong og latinamerikansk dans. Underskrevne i Medium tok toget til Larvik for å treffe Viridiana en guffen januardag, og hun kjørte oss til klinikken og skolen i Nansetgata 5.

Viridiana er fagansvarlig og leder ved Vestfold akupunkturskole. Foto: Nirav Jørgen Eggli

Opprinnelig fra urfolkfamilie

Viridiana ble født inn i en urfolkfamilie i Santa Marta i Colombia i 1968, men som lite barn ble hun adoptert inn i en mer spansk og latinamerikanskpreget familie uten urfolksbakgrunn. Med unntak av adoptivmoren og en synsk tante, opplevde hun at alle i den nye familien var strenge.

– Jeg hadde en veldig streng og hard oppvekst. På den tiden ble urfolk sett ned på og ikke likeverdig behandlet. Mange urfolkfamilier gav bort sine barn til andre familier for at de skulle passe på dem, gi dem mat, tak over hodet og kanskje utdanning. Adoptivmoren min ble veldig glad i meg, så jeg fikk mye kjærlighet. Men hun var mye syk, og jeg måtte passe på henne og gjøre en del for henne til tider.

Adoptivfamilien bodde på en gård på landsbygda, litt utenfor hovedstaden Bogotá, hvor de dyrket og solgte mat og urter – uten å ha verken innlagt vann eller strøm. De bar vann ned fra fjellet.

– Det var veldig fint. Lyset var så pent, og vi hadde mange ildfluer om natten. Det så ut som jul hele året. Jeg savner det, for det var enkelt. Man levde her og nå.

Familien hadde også fine hus i Bogotá. De syv årene Viridiana gikk på grunnskole, bodde hun hos to tanter i Bogotá i ukedagene. Utenom dette tilbrakte hun alle helger og ferier på gården. Tantene var to single søstre uten barn, og Viridiana var den eneste de oppdro.

– Jeg opplevde dualiteten i disse to damene. Den ene var kjempesnill, mens den andre var kjempestreng og slem. Så det var litt tøft. Men hvis ikke det hadde vært slik, ville jeg ikke vært her i dag. Det var meningen og de er alle tilgitt. Jeg elsker dem, smiler Viridiana.

Den ene tanten var synsk, forteller hun og den andre var kunstner. Begge brukte naturen og lagde ting – ikke for å selge noe, men for å gi det bort eller bytte mot andre ting de trengte. De hjalp hverandre, og slik var det før i disse miljøene.

Barndom full av naturmedisin og ritualer

Hele oppveksten til Viridiana var preget av nærkontakt med naturen og arbeid med naturmedisin. Moren og tantene tilberedte urtetinkturer og behandlet med både urtemedisin, kopping og infrarød lysbehandling. Senere i livet, da hun studerte akupunktur i Norge, gjenkjente hun mange av begrepene som familien brukte da hun var barn – som varme, kulde, tørrhet, fuktighet og vind.

– Da jeg begynte å lære akupunktur og lære alle de uttrykkene, fikk jeg gåsehud og «deja vu»-følelse. Det var mange aha-opplevelser, for jeg kunne disse uttrykkene fra før. Familien min snakket om dette. De brukte urter og varme eller kulde for å fjerne vind fra kroppen. Vi brukte massevis av urter og hadde ritualer for å lage «heksegryter», forteller hun med et lurt og varmt smil.

I oppveksten lærte Viridiana å tilberede og bruke urtemedisin rett fra naturen.

Opprinnelig ville Viridiana bli kardiolog, og hun pleide å følge sin storesøster på sykepleierstudiet hvor hun lærte mye. Hun var sterkt preget av at moren var hjertepasient og trengte mye omsorg. Hun ville ikke miste henne. Moren tok hjertemedisiner hele livet, hadde flere andre komplikasjoner og gjennomgikk to hjerteoperasjoner.

– Jeg ville hjelpe moren min og ta vare på henne. Jeg elsket henne veldig mye. Som barn hjalp jeg henne med å huske å ta medisiner, og blant annet ved å gi henne naturmedisin for å hjelpe blodsirkulasjonen i beina, forteller hun.

Da brukte de tinktur fra barken av det store Amazonas-treet chuchuhuasi, for å styrke blodsirkulasjonen. Viridiana forteller at de lagde en alkoholbasert tinktur av dette. De lagde en pinne med en bomullsklut bundet med hyssing rundt som de dynket med tinktur. Moren la så beina opp mot en vegg og Viridiana strøk tinkturen på beina.

Kjærlighet og nye drømmer i Norge

Da Viridiana kom til Norge i 1996, var hun 27 år gammel og alenemor for sitt første barn, en sønn. Barnets far døde mens hun var gravid. Det var kjærligheten som i utgangspunktet førte henne til Norge. Flyttingen innebar ikke bare en ny kultur og et nytt språk å lære, men et brudd med alt som var kjent.

– Universet elsker deg så mye at det viser deg menneskene og omstendighetene som leder deg dit du skal, smiler hun.

Til Norge kom hun med kun 7 ½ års grunnskole, og mest av alt ønsket hun seg et yrke hun kunne være stolt av. Drømmen nå var å bli jordmor, så hun gjorde alt hun kunne for å få realkompetanse eller studiekompetanse for å bli tatt inn på sykepleiestudiet. Hun begynte med å ta norskkurs, før hun gikk helse- og sosialfag grunnkurs og allmenne fag på videregående. Parallelt tok hun oppdrag som morsmålslærer i spansk, portugisisk og engelsk. Men selv om hun søkte seg inn på sykepleie flere ganger, nådde ikke poengsummen på vitnemålet opp til kravene. Skolen tok kun imot elever med de høyeste karakterene, 5 og 6.

– Noen ganger er det slik at du ønsker noe i livet, men du får ikke alt det du peker på, fordi du skal gå en annen vei, sier hun.

En venn av henne frarådet henne å bli sykepleier: «Viridiana, du er spesiell. Du skal ikke ta den veien, for du er en menneskekjenner. Sykepleien kommer til å spise deg opp, det kommer til å tære deg.» Viridiana stod på sitt: «Ja vel, men jeg vil bli jordmor.» Men vennen insisterte: «Nei, det er ikke veien å gå. Bli akupunktør, bli akupunktør, du kommer til å bli en stjerne!»

Det viste seg at hver gang hun nærmet seg en annen vei, opplevde hun å bli stoppet. For eksempel da hun stod på 50. plass for å komme inn på sykepleierstudiet, ble hun anbefalt å gå førskolestudiet. Men etter kun én uke på dette studiet og en dags praksis i barnehage, falt hun i feber og ble syk hele påsken 2003.

– Her var det noe som ikke stemte. Det var ikke den veien jeg skulle gå.

Akupunkturnåler er svært tynne. Foto: Nirav Jørgen Eggli

– Dette må være et tegn

Som barn i Colombia hadde Viridiana fulgt tanten sin til en akupunkturklinikk, hvor hun fikk behandling for astma og ble bedre. Hun husket en flott klinikk med fine møbler i venterommet, og hvordan hun i sitt barnesinn forestilte seg at hun lå på en seng og hadde kroppen full av nålene som måtte være store, siden behandlingen tok så lang tid.

Da akupunktur dukket opp igjen i Norge som et konkret utdanningsalternativ, ble hun nysgjerrig. Hun begynte å lese om akupunktur, undersøke mulighetene og tok kontakt med en av lærerne ved Vestfold akupunkturskole.

Viridiana søkte seg inn på Vestfold Akupunkturskole, samtidig som hun for siste gang forsøkte å komme inn på sykepleierstudiet. Men i august fikk hun et brev i posten: «Velkommen til skolestart ved Vestfold Akupunkturskole».

– Det var som om universet snakket til meg. Jeg tenkte: «Dette må være et tegn. Det føles som om universet konspirerer til min fordel og gir meg alt jeg trenger», sier Viridiana og ler.

Som å komme hjem

Allerede fra de første ukene ved Vestfold Akupunkturskole i 2003, kjente Viridiana en dyp gjenklang. Det hun tidligere hadde kjent intuitivt fra barndommen, fikk nå struktur, retning og faglig dybde.

– Det føltes som å komme hjem. De snakket om kulde og varme, vind, fuktighet og tørrhet – begreper vi har jobbet med i min familie. Det var gøy å komme inn i et flott miljø, synes hun.

Viridiana var en av Vestfold Akupunkturskoles første studenter i 2003. Hun forteller at studietiden var mye mer enn en opplæring i teknikker og kunnskap. Det ble også en personlig utviklingsprosess som lærte henne å forstå seg selv og andre mennesker.

I starten meldte likevel tvilen seg, og hun tenkte: «Hjelp meg, hva har jeg rotet meg bort i? Tenk om jeg ikke bruker dette til noe?» Slik hun alltid har gjort, lot hun nysgjerrigheten lede seg videre og oppsøkte biblioteket. Bøker som Akupunktur – en annen måte å tenke på av lege George Bentze og Frisk uten piller av lege Bjørn Johan Øverbye ble viktige døråpnere.

– Da jeg leste den førstnevnte, fikk jeg mange aha-opplevelser og jeg begynte å justere; «Her er det logisk, her er det naturlig, dette er noe for folk og for meg».

Men studietiden bestod ikke bare av å lære et fag. Den ble en reise innover der hun forstod sammenhenger mellom teori, erfaringer og livshistorier. Kompendiene leste hun igjen og igjen, og hun oppdaget at kunnskapen fungerte som speil for virkeligheten.

Parallelt med at hun lærte om sykdom, symptomer og årsakssammenhenger, ble hun også kjent med sine egne mønstre, reaksjoner og sårbarheter. Det ble en slags selverkjennelsesreise innover i kroppen og bevisstheten.

– Da jeg gikk på akupunkturskolen, fant jeg meg selv og hvem jeg er i forhold til andre. Samtidig forstod jeg også andre mennesker bedre, og hvorfor de er som de er. Vi lever i en verden full av fordommer, og mange er såret. Jeg har lært å være takknemlig for alle erfaringer jeg har hatt – de er våre læremestre. Det er derfor vi skal elske mennesker mer, fordi vi er her for å lære av hverandre.

Hun smiler når hun ser tilbake på seg selv slik hun var før.

– Jeg var en skikkelig latino-primadonna. Når jeg ikke forstod mennesker, kunne jeg bli såret. Studiet lærte meg å se mer, lytte mer og ta ting mindre personlig.

For Viridiana ble akupunkturutdanningen en indre reise som gav forankring i livet, både personlig og faglig. Akupunkturfaget gav ikke bare kunnskap, men selvinnsikt og et ståsted i verden.

Ble kvitt migrene og PMS

Parallelt opplevde Viridiana fysiske endringer i kroppen. Siden hun var åtte år gammel hadde hun slitt med migrene, og i tillegg hadde hun hormonelle plager som PMS og endometriose. Da studentene tidlig i studiet begynte å behandle hverandre og lærte den første beroligende behandlingsprotokollen, opplevde hun at migrenen forsvant.

– Det føltes som om et lokk ble tatt av, så all dampen gikk ut. Jeg begynte å se lysere farger og alt så mye finere ut. Jeg hadde hatt et slør foran meg, det var migrenen. Jeg hadde også hormonelle forstyrrelser, og jeg var så krakilsk. Akupunkturen beroliget meg mye. Det ble en åpning til en ny verden, forteller hun.

Slik erfarte hun på kroppen det hun allerede forstod intuitivt – at akupunktur ikke bare behandler symptomer, men tar tak i årsakene og skaper balanse i kroppens grunnleggende energisystem.

Fordypning om endometriose

Senere fordypet hun seg særlig i kvinnehelse og endometriose, blant annet gjennom videreutdanning hos den anerkjente akupunktøren Giovanni Maciocia. Dette ble et viktig vendepunkt, der Viridiana tok et oppgjør med emosjonelle sår hun hadde båret på.

– Innen skolemedisin handler endometriose mye om hormoner, hormonbehandling og operasjoner. I kinesisk medisin ser vi to forskjellige årsaker, både fysiske og psykiske. Det psykiske kan handle om å tro du er ubrukelig og utilstrekkelig, om skam, skyldfølelse og gamle traumer. Dette kan sette seg i kroppen, sier Viridiana.

I hennes tilfelle handlet det mye om dårlige erfaringer og psykiske sår fra oppveksten som hadde satt spor i både kropp og sinn. Viridiana beskriver prosessen som en grundig indre opprydning.

– Jeg brøt med alt det vonde. Det handlet om å finne veien min tilbake og få tilbake selvstendigheten, energien min, og slutte å gi meg selv bort uten grenser. Jeg mener ikke å være egoistisk, men jeg vil heller ikke være en dørmatte. For det var jeg. Det var litt som å vaske hyller. Du tar ut alt sammen, vasker og setter alt på plass igjen. Og så ser det mye finere ut. Det var det som skjedde i livet mitt, smiler Viridiana.

Erfaringene med egen helse og akupunkturbehandlinger ble avgjørende for hennes forhold til akupunktur. De forankret faget i kroppen, ikke bare som en teori i hodet.

Akupunktur er som kjæresten min, det er livsstilen min som jeg har dyrket og som har hjulpet meg til å huske hvem jeg er, sier Viridiana med et smil.

Å forvalte en arv

Vestfold Akupunkturskole ble etablert i 2003 av Wenche Kjølner og Liv Di Sansimone, og hadde i mange år undervisning i Tønsberg. Viridiana var blant skolens første studenter, og i 2019 overtok hun ansvaret som daglig leder og fagansvarlig. Med dyp respekt for faget og skolens grunnleggere og tidligere lærere, har hun samlet og videreført undervisningen til Larvik.

– Wenche og Liv var de beste lærerne jeg kunne ha hatt. De har satt et kjempedypt spor i mitt hjerte og min sjel.

For Viridiana handler lederskapet først og fremst om å videreføre verdier. Skolens fundament er bygget på grundighet, etikk og respekt for både akupunktur, TKM og menneskene som søker seg dit. Arbeid med akupunktur og mennesker krever tilstedeværelse, nøyaktighet og modenhet. Det handler ikke bare om å lære teknikker, men om å utvikle dømmekraft, etisk bevissthet og evnen til å se mennesket bak symptomene.

– Kunnskap former holdninger og ansvar. Derfor må læring også handle om etikk og menneskelig modenhet, og om hvordan du møter mennesker, medarbeidere og samfunnet rundt deg.

Vestfold Akupunkturskole er i dag et sted for fordypning, der små grupper, tett oppfølging og langsiktig veiledning gir rom for både faglig og personlig utvikling. Viridiana følger gjerne studentene etter endt utdanning, som mentor og samtalepartner. For henne handler arbeidet om å skape sammenheng mellom det faglige og det menneskelige, og gi rom for at både akupunkturfaget og mennesker kan vokse.

Akupunkturskole i Larvik:

Vestfold Akupukturskole i Larvik tilbyr en treårig utdanning i tradisjonell kinesisk akupunktur. Skolen har også kurs i øreakupunktur og kopping. Undervisningen og kompendiene er på norsk. Akupunkturutdannelsen er godkjent av Norges Landsforbund av Homøopraktikere (NLH). Dersom studentene i tillegg består eksamen i grunnmedisinske fag og VEKS-fag, kvalifiserer utdanningen til medlemskap i NLH.

Mer informasjon: vestfoldakupunkturskole.no

Anbefalte bøker

Her er bøker Viridiana kan anbefale bøker om akupunktur og kinesisk medisin:
The Fundaments of Traditional Chinese Medicine avGiovanni Maciocia
– Akupunktur – en annen måte å tenke på av George Bentze
– Frisk uten piller av Bjørn Johan Øverbye

Les også:

Bedre syn av akupunktur og MicroStim

Akupressur-tips mot engstelse og indre uro

Behandler årsakene til sykdom etter naturlover


For å lese resten av denne artikkelen må du bli abonnent.

Er du allerede abonnent?

Medium Digital

Vipps
Kortbetaling
Faktura
  • Fri tilgang til Medium +
  • Tilgang til digitale magasiner
Fra 39 kr / mnd Bestill nå

Medium Magasin

Vipps
Kortbetaling
Faktura
  • 6 utgaver i året
  • Mediums årshoroshop inkludert
Fra 449 kr / år Bestill nå

Medium Komplett

Vipps
Kortbetaling
Faktura
  • Fri tilgang til Medium +
  • Tilgang til digitale magasiner
  • 6 utgaver i året
Fra 59 kr / mnd Bestill nå

Jeg har vært en ivrig og engasjert journalist i Medium siden 2007 og ble også redaktør der i 2014. Jeg tok en bachelor i journalistikk ved The University of Sunderland i England, er utdannet biopat ved Tunsberg medisinske fagskole og polaritetsterapeut hos Unnolv Bjerknes og Morag Campbell. Ta gjerne kontakt på e-post for tips og tilbakemeldinger: elisabeth@medium.no