Tiden er virkelig inne for varmende krydderurter i te og bakst som gir varme og stimulerer blodsirkulasjonen. Tradisjonelt sett er vi ikke kjent for å være så rause med krydderne her oppe i nord. Men når vinterkulda setter inn og det nærmer seg jul, skeier vi ut med varmende krydderurter både i bakverk, på grøten, i middagsretter som surkål og sylte og ikke minst i gløgg og te. Nå er det også vanlig her å tilsette kryddere i smoothier, kakao og kaffe – både for smaken og helsens skyld.

I gamle dager visste kloke koner råd ved å bruke flere typer krydder og urter mot ulike helseplager. Denne kunnskapen holdt på å dø, men blir i dag brakt videre av naturterapeuter, urtemedisinere, ernæringsterapeuter, bloggere, magasiner og nettaviser.

Nå vet også vi at krydder inneholder høyest innhold av antioksidanter per vektenhet av alle matvarer som finnes. På toppen ligger nellik, som har 55 ganger mer antioksidanter enn blåbær og over 11 ganger mer antioksidanter enn nyper. Sistnevnte har flere antioksidanter enn alle andre matvarer. Innholdet av antioksidanter i grønnsaker, frukt, bær og krydder er en av de viktigste grunnene til at vi bør spise slik mat hver dag for å forebygge sykdom.

Baking av pepperkaker til jul gir klassisk juleduft i huset. Og for deg som er glad i eteriske oljer: Bruk gjerne eteriske krydderoljer i vaskevannet og i duftsprederen hjemme til jul for å skape et ekstra løft til julestemningen. Mange av disse krydderoljene har antiseptiske og antivirale egenskaper du kan dra nytte av ved å lage egne hudoljer. Det er viktig å blande dem godt ut i nøytrale baseoljer, for de er veldig sterke og kan irritere huden om du drypper de ufortynnet på huden.

Kryddernellik

Kryddernellik kommer fra nelliktreet (Syzygium aromaticum, clove), et eviggrønt tropisk tre med grønne, aromatiske blader som opprinnelig stammer fra Indonesia. De umodne soltørkede blomsterknuppene fra treet brukes til krydder.

Nellik anvendes i ost, som i norsk nøkkelost, i middagsretter, julesylte og baking, spesielt i pepperkaker. I India brukes nellik i garam masala, te (chai) og i retten biryani. I kinesiske retter brukes nellik som en del av femkrydderblandingen.

Nellik er krydderet med høyest innhold av antioksidanter (456,32 mmol/100g i Black Boy nellik). I urtemedisin anvendes nellik mot munnplager, tannverk og dårlig ånde.

Kanel

Ekte kanel (Cinnamomum zeylanicum eller Cinnamomum verum) skrapes fra innsiden av barken på Ceylonkaneltrær. Kanel blir brukt i bakverk, desserter og indisk te.

Den medisinske effekten av ekte kanel har vært kjent i flere tusen år. Kanel inneholder virus-, sopp- og bakteriehemmende stoffer, og har blant annet vært brukt mot diarè og infeksjoner.

Studier har vist at kanel kan forbedre glukose- og lipidmetabolismen hos personer med diabetes type-2 eller redusert glukosetoleranse. Effekten skyldes polyfenoler, en type antioksidanter, som kanel har mye av (98,36 mmol/100g i Santa Maria kanel).

Det finnes to typer kanel, cassia og ceylon. Cassia er den kanelen vi får kjøpt i vanlige matvarebutikker og går for å være uekte kanel. Den er litt mørkere i fargen. Ceylonkanel sies å være ekte kanel og smaker mindre søtt og mer sitrusaktig enn cassiakanel.

Ulempen med cassiakanel er at den inneholder veldig mye kumarin som vi ikke skal ha for mye av, fordi det kan skade leveren. Så kjøp helst ceylon-kanel hvis du skal bruke kanel i flere dager, for den inneholder mye mindre kumarin.

Ingefær

Ingefær (Zingiber officinale) er roten på ingefærplanten som har vært dyrket i mange tusen år i India og Kina. Ingefær anvendes i matlaging, kaker, godteri, ingefærøl, te og likør.

Ingefær er en varmende, stimulerende og oppkvikkende urt som er fin å bruke i matlaging og til te, gjerne med sitron.

Urtemedisinsk brukes ingefær ved magebesvær, forkjølelse og hoste, leddsmerter og hodepine. Det er påvist at ingefær virker mot kvalme som er forårsaket av reisesyke. Ingefærøl (ginger ale) har også alltid vært anbefalt mot kvalme.

Kardemomme

Kardemomme (Elettaria cardamomum)er en flerårig urt i ingefærfamilien. Europeere bruker kardemomme i bakverk (spesielt boller) og enkelte kjøttretter, mens det i Midtøsten også brukes i kaffe og te. I India er kardemomme også en del av karri- og teblandinger.

Prøv noen dryss kardemomme og/eller kanel i kaffen eller i sort te med melk, i smoothien eller i frokostgrøten din, det er kjempegodt!

Kardemomme har blitt brukt mot kvalme, spesielt morgensyke hos gravide. Det styrker fordøyelsen, virker slimløsende og kan åpne opp tette luftveier ved forkjølelse.

Allehånde

Allehånde (Pimenta dioica, allspice) kommer fra de umodne bærene av et tropisk tre (pimenta officinalis).

Navnet allehånde kommer av at det har en kombinert smak av kryddernellik, pepper, kanel og muskat, og fordi det er så allsidig i bruk. Det passer i alt av fisk og kjøtt, risretter, sursylting, bakverk, pølser og posteier.

Allehånde har høyt innhold av antioksidanter (101,52 mmol/100g). I folkemedisinen har allehånde blitt brukt mot forstoppelse, tarmgass, muskelsmerter og tannverk.

Karve

Kummin eller karve (carum carvi, caraway) er et krydderfrø fra skjermplantefamilien med en smak som ligner litt på anis. Karve forveksles lett med spisskummen, som har lignende frø.

Karve brukes for å smaksette surkål, brød, akevitt, blodmat, kjøttretter, pultost og fete silderetter. Frøene kan tygges for å fjerne hvitløksånde.

I folkemedisinen er karve brukt som et middel mot luft i magen. Inhalasjon av damp fra kokende vann med karvefrø kan også brukes for å åpne luftveiene. Karvete har vært en svært vanlig drikke mot hikke, forstoppelse og magekramper.

Spisskummen

Spisskarve eller spisskummen (Cuminum cyminum, cumin) blir ofte forvekslet med karve. Det mye brukt i Mexico, Midtøsten og i flere typer indiske retter. I Norge er spisskummen mest kjent som krydder i nøkkelost sammen med nellik. Det blir også brukt i likører, bakevarer, marinader og til å krydre supper, grønnsaker, ris, belgfrukter og stuinger.

Spisskummen kan stimulere fordøyelsen, leveren og tarmene. Det er en god kilde til jern og hjelper kroppen med å absorbere næringsstoffer. Spisskummen har antiseptiske egenskaper og kan lette luftsmerter i magen og stimulere ammende mødre til å produsere mer melk.

Anis

Anis (pimpinella anisum) er en ettårig skjermplante. De modne frøene fra anisplanten brukes som krydder i likør, brød, boller og annet bakverk, spesielt anisboller.

I folkemedisinen ble anis brukt sammen med karve i grøt til omslag og i kokt melk mot hoste og heshet. Anis virker slimfortynnende og bakteriehemmende. Det kan brukes i te mot hoste, luftsmerter, heshet, bronkitt, astma, halsbetennesler, feber, hodepine, kolikk, dårlig apetitt, menstruasjonskramper og tannpine.

(Kilder: Wikipedia, Store norske leksikon, Rolv.no, Rune Blomhoff)

Relaterte saker: 

Eteriske oljer påvirker sjel sinn og kropp

10 urter som varmer og fremmer blodsirkulasjonen

Urter med livskraft og bølgelengder

Bjørns livsforsikring – en frisk start på dagen!

Chaga – en sjelden juvel i naturmedisin