Posturologi er enklere enn det høres ut. Det handler rett og slett om musklene som holder oss oppreiste og i balanse. Disse musklene er ubevisste, såkalt toniske, og vil reagere dersom vi er skjeve et sted i kroppen. Har du feil vektfordeling på føttene eller kjeveleddet litt ute av stilling, trekker musklene seg feilaktig sammen og drar skjelettet ut av posisjon. Eller kanskje du egentlig står rett, men at skoene dine er bygd opp slik at nervesensorene under fotsålene tolker at du står skjevt. Da vil de sende informasjon om dette til hjernen, som feilaktig vil korrigere og skape skjevhet. Også er det alt stresset, da, og angst, fobier og traumer.

Slikt manifesterer seg raskt som spenninger i kroppen, som igjen fører til smerter og betennelser. Sammenhengen mellom det kroppslige og hjernens nervesentre er nemlig tett. Påvirker du kroppen, påvirker du hjernen, og vice versa. Posturologi er mye brukt av leger og fysioterapeuter, men likevel er behandlingsformen relativt ukjent i Norge. Olav Ramstad er en av få som tilbyr nordmenn dette, dog ikke på gamlemåten. Han har funnet ut at resultatene blir best hvis han kombinerer det med alternative behandlingsformer.

Det beste fra skolemedisin og alternativ terapi

– Det som gjør min posturologiske behandling unik, er at jeg kombinerer den med øreakupunktur og lysbehandling, forklarer Ramstad.

– I Frankrike er øreakupunktur et fag ved flere av legestudiene, men jeg er fortsatt en av få i Norge som jobber slik jeg gjør. Jeg behandler ikke bare symptomene, slik den klassiske posturologen gjør, hvor han retter opp skjevheten så den lokale smerten forsvinner. Jeg er mer opptatt av hvorfor smerten oppstår, hvor synderen er. Smertelokalisering er oftest kun et åsted for meg.

Ramstad støtter den grunnleggende anatomiske læren, som viser at muskelsystemet er en fungerende enhet. Hvis du behandler én del, så påvirkes hele systemet. En skjev fot kan gi smerter oppover ryggen. Samtidig hører han på de franske legene som har oppdaget at nerver i øret henger sammen med hjernestammen og hjernen.

– Øret blir ofte sett på som et bilde av kroppen, men det er feil, sier han.

– Øret er et bilde av hjernen. For eksempel har ikke skulderen et punkt i øret, men skulderens lokalisering i hjernen kan vi nå via øret. Altså skulderens sensoriske og motoriske nervepunkter, ikke den fysiske skulderen. Hvis noen sparker deg på kneet, går det en smerteimpuls opp til hjernestammen. Videre går impulsen til knepunktet i øret og så opp til kneets sensoriske lokalisering i hjernen. Smerten du følte i kneet, påvirker altså hjernen på flere måter.

Utsatt fordi vi går på to bein

Men hvordan foregår egentlig en time hos posturolog? Før vi stuper inn i det, vil Ramstad kort forklare hvorfor så mange sliter med skjevheter.

– Menneskets posturale system er rett og slett umodent, forklarer han.

– Hvis vi ser på jordens utvikling, så har ikke mennesker gått lenge på to bein, så systemet er fortsatt umodent og åpent for feilkilder. I tillegg har fysisk og motorisk utvikling egentlig stått på stedet hvil de siste 15 000 årene. Vi er det eneste pattedyret som går på to og ikke fire bein, og derfor trenger vi lengre tid som babyer på å lære å gå. Det stiller krav til en mer utviklet hjerne enn hos de firbeinte, så det kan lett oppstå feilskjær underveis. Ofte oppstår skjevhetene i ung alder, allerede før barnet fyller 12 år, men plagene blir først merkbare i førtiårene.

En helhetlig tilnærming til pasientenes vansker

Ramstads pasienter har i hovedsak fire primærvansker. Balanseproblemer, smerter i muskler og skjelett, kognitive problemer eller traumer. Det første Ramstad gjør med nye pasienter, er å undersøke om problemet faktisk ligger i det posturale systemet. Framgangsmåten avhenger av type problemer.

– Hvis pasienten har plager i muskler og skjelett, for eksempel smerter i ryggen, undersøker jeg dem først stående. Jeg ser etter skjevheter eller feilstilling i fot og bekken. Bekkenet sjekker jeg faktisk med vater. Deretter tester jeg kjeveleddet. Klikker det når pasienten åpner munnen? Åpnes det i s-form? Så tester jeg pasientens fokuseringsevne og ser etter falsk skjeling. Deretter ber jeg pasienten legge seg på benken så jeg kan se om eventuelle skjevheter forandrer seg i liggende posisjon. Når jeg får inn pasienter med balanseproblemer, trekker jeg også inn en øre-nese-hals-spesialist. Balanseorganet i øret gir nemlig informasjon om tyngdekraft og rotasjon av kroppen. Dersom kroppen står skjevt, kan man bruke øreakupunktur til å trigge kroppen til å rette seg opp igjen. Når folk kommer med psykologiske plager, samarbeider jeg med en psykolog. Jeg er veldig opptatt av å jobbe tverrfaglig og helhetlig.

Kalibrerer hjernen med nåler

Etter den fysiologiske undersøkelsen sjekker han pasientens puls. Den kan si noe om det autonome nervesystemet og legger grunnlaget for hvor akupunkturnålene skal settes.

– Øreakupunkturen handler om å kalibrere hjernens styring av muskelcellene, sier han. – Jeg setter som regel bare tre nåler, men alle i ørenes nervepunkter. Med det forandres den nevrologiske informasjon til musklene slik at impulsene blir normale igjen. Kanskje musklene slapper mer av slik at skjevheten eller spenningene opphører. Ofte får pasienten umiddelbare reaksjoner, men hele kalibreringsprosessen kan ta opptil ti måneder. Jo mer fysisk aktiv pasienten er underveis, desto fortere lærer hjernen hvordan den skal styre musklene riktig, fordi hjernen kalibrerer seg via bevegelse. Det hender jeg erstatter nåler med laser, dersom det er hensiktsmessig for pasienten.

Hjernens problemer med å orientere seg i rommet

Ikke alle pasientene har utelukkende fysiske plager. Mange sliter også med angst, balanseproblemer og depresjoner, ofte fordi hjernen ikke klarer å orientere seg i rommet. Hvis ikke hjernen klarer å tolke informasjon fra netthinnen og øyemuskulaturen, blir den forvirret og utløser fysisk ubehagelige reaksjoner.

– Et eksempel er de som har agorafobi, altså angst for åpne plasser, sier Ramstad. – Denne frykten skyldes faktisk problemer med det posturale system. Øynene våre orienterer kroppen i rommet og sender informasjon til hjernens motoriske senter. Derfra går informasjonen videre til de ubevisste musklene i kroppen. Ved agorafobi sliter øynene med å orientere seg på åpne plasser. Resultatet er at hjernen blir forvirret og skaper en angstfølelse, slik at vi fortest mulig trekker oss inntil husveggen, så hjernen klarer å orientere seg. Hjernen, som styrer vår evne til å stå balansert på to føtter, er jo lukket inne i kraniet, så den blir forvirret hvis den sensoriske informasjonen utenfra er uklar.

Overfører traumene til venstre hjernehalvdel

Ramstad har oppdaget at også traumer kan gi posturologiske symptomer som bekkenskjevhet og stramme muskler. Han har utviklet sin helt egen teknikk når det kommer til fight-, flight- og freeze-reaksjoner.

– Når vi blir redde, kan vi enten kjempe, rømme eller fryse. Det er tre automatiske reaksjoner som ligger i oss, forklarer han.

– Jeg har utviklet egne behandlingsmetoder for disse instinktive forsvarsmekanismene. Det er punkter på øret primært knyttet til det limbiske systemet (strukturen rundt hjernebjelken), som blant annet påvirker frykt og sinne. Ved å sette nåler i disse punkene tar jeg kroppen ut av de instinktive forsvarsreaksjonene. Mange traumepasienter kjenner umiddelbart en indre ro når nålene er satt.

Selv om hver pasient trenger sitt unike behandlingsforløp, får alle den samme kickstarten.

– Jeg starter alltid med å balansere samarbeidet mellom hjernehalvdelene slik at de jobber i symfoni. Ofte kan det oppstå funksjonelle forstyrrelser som gjør at høyre hjernehalvdel jobber for mye og pasienten mister kontroll på tankemønster, hukommelse, angst og andre kognitive egenskaper. Nøkkelen er å få i gang venstre hjernehalvdel, som innehar kontroll og positivitet. Traumer ligger nemlig i høyre hjernehalvdel, så hvis man engasjerer venstre halvdel i forhold til traumet, blir det omgjort til en erfaring og kroppen går ut av traumetilstanden.

De fleste blir helt slått ut etter behandlingen. For noen varer det noen timer, for andre i flere dager.

– Det som skjer, er at kroppen slutter å produsere stresshormoner, noe som gir falsk energi. Da møter pasienten seg selv i døren og kjenner hvor sliten han egentlig er. Etterpå kommer overskuddet gradvis tilbake. Jeg jobber alltid non-verbalt med traumer. Vi snakker aldri om hva som har skjedd. Grunnen er at den fysiske kroppen reagerer likt om du snakker eller den utsettes for fysisk påvirkning.

Farger og visualisering kan kurere fobier

Hvis pasienten har konkrete traumer hun ikke blir kvitt, hender det Ramstad benytter farger og visualisering.

– Disse teknikkene fungerer også utmerket på angst og fobier. Jeg kan for eksempel fjerne flyskrekk på én behandling. Da bruker jeg en kombinasjon med visualisering og farger. Pasienten visualiserer traumet eller fobien mens jeg bruker farget lys på punkter i øret. Det høres merkelig ut, men er ekstremt effektivt og kalles chromopsykoterapi. Det som skjer, er at fargene stimulerer hjernens limbiske system, spesielt amygdala og hippocampus, områder som har ansvar for emosjonell regulering, frykt, stress, hukommelse og romlig orientering.

Det er svært individuelt hvor lang behandling man trenger.

– Når det handler om fobier eller spesifikke traumer, trengs sjelden mer enn fem behandlinger, mens andre trenger hjelp i mange måneder. Jeg har akkurat avsluttet behandling av en mann i slutten 20-årene som har ligget på et svartmalt soverom i tre år grunnet ME. I dette tilfellet behandlet jeg vedkommende hjemme, og vi startet med én gang i uka. Etter hvert kom jeg hver tredje måned, og etter ti måneder kom han seg ut av soverommet. Nå klarer han faktisk å komme seg ned på klinikken innimellom.

Jobber tett med landslaget i langrenn

Ramstad har fått en viktig rolle hos skilandslaget i Trøndelag. En av hans faste pasienter er den unge OL-vinneren Johannes Høsflot Klæbo, som har gått i behandling hos ham i tre år.

– Det jeg gjør i forhold til idrettsutøvere, er å passe på at de har perfekt styring av muskulatur og perfekte skjelettlinjer samt så raske nevromuskulære reaksjoner som mulig. Dette gjør at teknikken deres blir optimal. Jeg jobber med nesten alle på skilandslaget som bor i Trøndelag, og jeg merker at Olympiatoppen er nysgjerrig på hvordan vi jobber. To ganger har de tatt kontakt og sendt over fysioterapeuter for å se hvordan jeg jobber. Det vil si, fysioterapeutene skjønte ikke bæret av hva jeg gjorde, skjønt den ene endte opp som pasient selv, avslutter han.