– Jeg har fått tilbake livet!
Anne Qvigstad Søberg (44) fra Sørumsand merket at dagene stadig ble vanskeligere å komme seg gjennom. Overskuddet var borte, hun følte seg trøtt og begynte å «surre» litt. Etter hvert ble det bare verre og verre, og til slutt følte hun at livet var som i en boble.
– Jeg var trøtt hele tida og ble aldri helt uthvilt. Jeg oppsøkte lege som tok de vanlige prøvene, inkludert en rekke blodprøver. Han konkluderte med at jeg var sliten, men det visste jeg jo allerede, forteller Anne, som er gift og har to barn.
På tross av at hun var helt utkjørt, fortsatte hun å jobbe fulltid et år til. Da var hun helt knekt. Anne husker godt da det begynte å gå i nedoverbakke.
– Det begynte så smått i 2009. Fra da og frem til i 2016 ble alt bare mye verre. Jeg kunne sitte på stolen på jobb og sovne under møter, jeg kunne sove over alt når som helst og hvor som helst, men jeg ble aldri uthvilt, forteller hun.
Utløst av psykisk stress

Anne selv tror at den utløsende årsaken er en kombinasjon av mye psykisk stress og svineinfluensavaksinen. Det var veldig mye som skjedde i 2009, året hun begynte å merke at noe var galt. I januar døde faren hennes, i april ble hun mor for første gang og i juni samme året flyttet den lille familien.
– Det var så mange store ting som skjedde det året. Så skulle jeg tilbake til jobben etter barselpermisjon. Jeg pendlet og brukte tre timer hver dag bare for å komme meg frem og tilbake til en jobb jeg ikke trivdes i lenger, forteller hun.
I 2011 ble hun mor igjen, i 2015 døde svigermoren hennes og to år etter det døde svigerfaren. Det var veldig mye som ballet seg på hele tiden, samtidig som hun mistrivdes på jobben.
– Det var et evig jag som gjorde at jeg ble utslitt. Jeg har jo alltid tenkt at jeg er av den typen som skal gjøre alle til lags uten tanke på meg selv, sånn «snill-pike-syndrom». Jeg fikk jo veldig dårlig samvittighet overfor ungene som jeg ikke klarte å følge opp. Det går ikke an å være til stede over alt hele tiden. Det stopper av seg selv til slutt, det gjorde i hvert fall det for meg, forteller Anne.
Kostholdet var heller ikke mye å skryte av i denne perioden. Hun spiste mye usunt. Hun brukte gjerne «sukkerkick» for å holde seg våken. Det gikk mye i boller, brus, sjokolade og is – hva som helst for å holde seg våken. I 2009 tok hun svineinfluensavaksinen, noen hun tror kan ha vært medvirkende.
– Det var uansett da alt startet, sier hun.
Møtte veggen
Det første Anne tenkte på selv, var at hun hadde møtt den berømte veggen. Da hun snakket med legen om dette, fortale han at hun hadde noe han kalte «slitenhetssyndrom». Dette hadde ikke Anne hørt om før, så hun googlet det, men det var ikke mye å hente der. Slitenhetssyndrom er ingen diagnose.
Tilbudet Anne fikk var først og fremst sykmeldinger. I en kort periode var hun hos en psykiatrisk sykepleier som fungerte som en slags psykolog uten at dette hjalp. Hun var også seks uker på Friskgården uten at dette hjalp, selv om hun syntes oppholdet her var bra. Her gikk hun turer og fikk sunt kosthold, lærte om kroppen og hvordan denne fungerte, men hun ble ikke frisk av å gå tur. Deretter bar det til en indremedisiner for full sjekk av kroppen og en rekke nye prøver. Men det var ikke noen behandling å få. Det var ikke noe konkret som kroppslig eller fysisk var feil.
– Jeg fikk også tilbud om å være med på samtalegrupper på Ullevål Sykehus som ble kalt «å leve med det», men det kunne ikke jeg leve med. Det ville jeg ikke! Det var da jeg googlet «frisk av ME». Min tanke var at det måtte være noe i den retningen, tenkte jeg.
Googlet «frisk av ME»
Anne har aldri fått en ME-diagnose, men da hun gikk gjennom lista på symptomer på ME, kunne hun klikke av på alle boksene med unntak av influensliknende symptomer.
– Følte du at du ble tatt på alvor av helsevesenet i denne tiden?
– Ja, jeg følte at jeg ble tatt på alvor, men det var liksom ikke noe å gjøre med det. Jeg var ganske «lost» og fortvila og lurte på hvor lenge jeg skulle være slik. Det er jo ikke noe liv, forteller hun.
På den tiden var de to barna hennes små, men hun klarte så vidt det var å jobbe halv tid. En vanlig hverdag bestod av at hun dro på jobb, kom hjem og la seg på sofaen før hun slepte seg i seng senere på kvelden. Det var alt hun klarte.
– I ettertid ser jeg jo at jeg burde vært 100 prosent sykmeldt, men det er lett å si nå. Det var sikkert mye annet jeg kunne gjort annerledes også, som å oppsøke psykolog for å få hjelp mot stresset og spist sunn mat, men det skjønte jeg ikke da. Jeg hadde ikke noe liv, jeg sov så fort jeg fikk en mulighet til det, sier Anne, som i dag jobber i barnehage.
«Åpenbaringen» kom da hun googlet «frisk av ME» og fant en artikkel i Se og Hør om en dame som hadde vært hos helhetsterapeuten Reidun Syversen (69) i Fredrikstad og blitt frisk. Tittel på reportasjen var; «Lene fikk ME – havnet i rullestol: – Kjempet meg tilbake til livet.» Saken handlet om Lene som jobbet i helsevesenet og som etter å ha tatt den omstridte vaksinen mot svineinfluensa i 2009 fikk ME. Anne kjente seg veldig godt igjen i reportasjen, og tok derfor kontakt med Reidun i desember 2016.

– Hvordan var den første timen hos Reidun etter alt det andre du hadde prøvd?
– Det var veldig mye som var nytt og rart. Det var rett og slett forvirrende den første gangen. Men positivt da! Reidun fortalte at hun har hjulpet mange med slike plager, men har ikke lov til å love noe. Vi satt lenge og pratet. Jeg fortale hvordan de siste årene hadde vært. Reidun brukte mye tid på å forklare hvordan hun skulle gå frem for å få meg på beina igjen.
Etter å ha hørt Anne fortelle om livssituasjon sin, kjente Reidun godt igjen symptomene som Anne strevde med fra tidligere tilfeller hun har vært borti.
– ME er en sykdom jeg har mye erfaring med fra før av. Det er mye syre i kroppen og det er en sopp og virus som skaper denne ubalansen. Dette er noe jeg tester blant annet ved hjelp av kinesiologi, forklarer Reidun.
Komplementær behandlingsform
Kinesiologi er en komplementær behandlingsform som baserer seg på muskeltester, som er en måte å kommunisere med nervesystemet på. I kinesiologien prøver man å gjenopprette muskelbalansen og starte prosesser som skal gjøre at kroppen helbreder seg selv. Det kan også være blokkeringer i meridianbanene som oppstår i fosterstadiet og frem til nåtid.
Blokkeringene kan være fysiske, mentale, emosjonelle eller «meridianer». Systemet for diagnostisering og behandling er utviklet med bakgrunn i at kinesiologer mener det er en sammenheng mellom visse muskler og dysfunksjoner i bestemte organer og kjertler.
For å slå fast hvilke ubalanser og blokkeringer en person kan være plaget av, brukes muskeltesting som verktøy hvor man undersøker musklenes evne til å opprettholde motstand. Dersom muskelen gir etter, tyder det på ubalanse i kroppens meridiansystem. Muskeltesten fungerer som kommunikasjon med nervesystemet på et dypt nivå.
– Gjennom disse testene finner jeg ut hvordan organene jobber. Jeg ser også hvordan personen fungerer mentalt. Anne mistrivdes veldig i den tidligere jobben som hun ble permittert fra, noe som gjorde at hun slet mentalt. Hele hennes vanskelige arbeidssituasjon og livssituasjon førte at jeg fikk utslag på muskeltesten da jeg undersøkte henne. Hun manglet helt motivasjon for å gå på jobben og presset seg selv altfor mye. Foruten den kroppslige ubalansen på grunn av sopp- og virusproblemet og mye syre i kroppen, trengte hun også å lære seg stressmestring.
Snudde negative opplevelser
Sammen med Reidun gikk Anne gjennom hele livet helt fra barndommen og frem til 2016. Hensikten er å snu de negative opplevelsene og legge dem bak seg. I tillegg jobbet de mye med å fjerne frykt – for eksempel frykt for ikke å få jobb i voksen alder, ting som Anne slet med.
– Det handler om å få bort usikkerheten og erstatte den med trygghet og selvtillit, påpeker Reidun, som har brukt verktøy som soneterapi, TFT og akupunktur for å bygge Anne hormonelt opp igjen.
– Det handler om å få hele kroppen med på laget, både den fysiske og psykiske biten, legger Reidun til. – Når dette kommer på plass, sover du bedre og tankene og underbevisstheten er på plass.

Samtalen hun tar innledningsvis er kognitiv coaching og positiv psykologi for å finne mulighetene fremfor å fokusere på problemene. Men for å få pasienten til å slappe av setter Reidun først akupunkturnåler i hodet. Da skal pasienten tenke på symptomene og kjenne på tretthetsfølelsen og stedene i kroppen hvor det gjør vondt. Så bruker hun muskeltesten for å teste forskjellige problemer mens pasienten fortsatt tenker på alt som er vondt og problematisk. Hun spør da underbevisstheten om forskjellige plager, som om man tåler sukker, er overfølsom for allergi, har problemer med magen og mye mer, og får et ja eller nei svar. For å teste at det virkelig har skjedd en endring, bruker også Reidun en «blindtest» hvor hun gjør testen omvendt for å sjekke resultatet.
– Hvis man da sier at man er 100 prosent bra på alle plan, så blir man det! Det vi sier til oss selv, det blir vi, forklarer Reidun. – Hjernen følger dette og gir signaler til kroppen om nødvendig endring.
Etterpå tester hun på nytt for å få bekreftet at det har skjedd en endring til ønsket tilstand.
Hos Anne fant Reidun at hun var overfølsom blant annet for gjær, eddik, te, kaffe, sukker og kornprodukter. Dette mener hun påvirker hjernen og fører til en kroppslig reaksjon, som i Annes tilfelle var utmattelse.
Skeptisk til vestlig kosthold
Reidun er veldig opptatt av at kostholdet vi har i Vesten langt fra er ideelt. Hun mener vi spiser for mye syreholdig mat som sukker, gjær, hvetemel, rug, bygg, havre, sure frukter, svin, okse, øl, vin og sprit. Derfor er det viktig å først rense kroppen for giftstoffer. Blant annet henviser hun til en svensk professor ved Karolinska universitetssykehus i Sverige som mener at kornprodukter som brukes i brød har 70 prosent mindre næring, mineraler og vitaminer i dag enn på 1950-tallet. Hun mener kroppen må bli mere basisk for å fungere riktig.
– Kroppen danner sopp, infeksjoner og betennelser som utvikler seg til det personen er disponert for gjennom vårt genetisk arvemateriale. Mentalt stress gjør at vi blir mer følsomme for det vi er disponert for, og syreholdig mat gjør dette ennå verre. Derfor er det viktig å se på helheten og spørre seg selv hvorfor blir vi svekket og syke. Jeg behandler ut fra helhetsbehandling mentalt, den genetiske arven og den fysiske tilstanden som vedkommende har. Vi blir det vi tenker, og vi blir det vi spiser. Derfor er stressmestring viktig i alle sammenhenger, forklarer Reidun, som legger vekt på at klienten får verktøy som gjør at de kan bli sin egen coach og terapeut både i privatlivet og i jobbsituasjoner.
– Min erfaring er at alle som jobber med helse vil få en tankevekker ved å se behandling ut fra et helhetlig system. Reverseringsteknikken ligner på vaksineprinsippet og homøopatsystemet. Jeg kan i ettertid se at det kan ligne litt på prinsippet til tankefeltterapi (TFT). Programmet jeg følger har jeg utviklet for ca. 30 år siden og har hele tiden videreutviklet dette. Det handler om å omprogrammere et mønster av dårlige følelser til gode følelser. Dette er lett å lære og kan gjøres både på barn og voksne, forklarer Reidun, som blant annet har god erfaring med å reversere pollenallergi og kroniske lidelser med systemet sitt, samt å hjelpe barn som sliter med lese- og skrivevansker.
Endret kostholdet
Da Anne fikk vite at hun hadde et ugunstig kosthold, tok hun umiddelbart konsekvensen av dette.
– Jeg sluttet å spise brød, gjær sukker, ja alt det som Reidun påpekte. Veldig mye av dette er syrerik mat som jeg ikke tålte. Disse rådene fulgte jeg slavisk – jeg var desperat etter å bli frisk og var beinhard mot meg selv. Jeg ville jo bli bra, sier Anne!
Men det tok tid før endringen kom. Etter tre måneder begynte hun å bli utålmodig fordi hun ikke hadde merket noe særlig bedring. Hun kontaktet Reidun som satte henne i kontakt med Lene som hadde stått frem i Se og Hør, og alle tre møttes hos Reidun i Fredrikstad.
– Lene anbefalte meg å holde ut. Det var veldig godt å få snakke med en annen som hadde vært gjennom det samme som meg. Så gikk det noen uker til. En morgen jeg våknet opp kjente jeg plutselig på en energi jeg ikke hatt på mange år. Jeg fikk det for meg at jeg måtte ut og sykle og dro med meg hele familien på tur. Det var bare så deilig å kjenne på det å kunne gjøre noe igjen. Forbedringen kom nok litt snikende, men det var akkurat som at jeg plutselig kom ut av bobla den morgenen. Jeg spiser fortsatt ikke vanlig brød, jeg baker brød selv av jyttemel og andre typer glutenfrie melblandinger. Men sukker – det spiser jeg på lørdag – da koser jeg meg med litt sjokolade. Jeg var også litt redd i begynnelsen da jeg begynte å jobbe igjen og ble sliten. Da fryktet jeg for at jeg skulle bli dårlig igjen. Jeg måtte jo venne meg til tanken på at det er helt naturlig å bli sliten, men det går over. Herregud, jeg er jo blitt et nytt menneske, jeg har fått tilbake livet, jubler Anne.
For mer informasjon, se helhetsterapeut.no
Helse & Allergisenter, OpplæringSenter
For å lese resten av denne artikkelen må du bli abonnent.
Er du allerede abonnent? Logg inn her.

Medium Digital
Fri tilgang til Medium +
Tilgang til digitale magasiner

Medium Magasin
6 utgaver i året
Mediums årshoroshop inkludert

Medium Komplett
Fri tilgang til Medium +
Tilgang til digitale magasiner
6 utgaver i året