Hvordan kan vi gjøre overgangen smidigere?

Helen Aasrud er en erfaren terapeut med spesialisering i hormonhelse, og har i mange år jobbet med kvinner i overgangsalderen. I dette intervjuet vi hadde med henne deler hun sin innsikt om de ulike fasene av overgangsalderen, vanlige symptomer, naturlige behandlingsmuligheter og hvordan livsstilsvalg kan gjøre hele perioden fra perimenopause til postmenopause lettere.

For veldig mange kvinner kommer denne overgangen med en rekke utfordringer.

– Jeg ser så mange kvinner som ikke skjønner hva som skjer med kroppen deres. De føler seg plutselig slitne, urolige, temperamentsfulle eller frustrerte, og forstår ikke hvorfor, sier Aasrud. Med over 20 års erfaring med kvinnehelse hjelper hun kvinner med å navigere i denne overgangen på en trygg og informert måte.

– Kunnskap om perimenopausen og de svingende hormonene er utrolig viktig – ikke bare for oss selv, men også for de rundt oss. Perimenopausen er kanskje den mest underkommuniserte og misforståtte alderen for oss kvinner. Faktisk er det slik at flest selvmord hos kvinner begås mellom alderen 45 til 55 år, sier Helen.

Hun ble ferdig utdannet homeopat, soneterapeut og øreakupunktur ved Norsk Akademi for Naturmedisin (NAN) i 1995, og det er en 5-årig utdannelse. Siden har hun jobbet som terapeut i hele sitt voksne liv, med fokus på kvinnehelse og hormonell ubalanse som overgangsalder og fertilitet. Hun har sin egen praksis «En glad kropp» på Skøyen i Oslo, i Hoffsveien 13.

Klimakteriets ulike faser

På norsk har vi sekkebetegnelsen «overgangsalder», som rommer både perimenopausen, menopausen og postmenopausen. Overgangsalderen strekker seg over flere år, fra vi er i slutten av 30-årene eller i begynnelsen av 40-årene og til postovergangsalderen som vi er i resten av livet.

Klimakteriet er et annet navn på overgangsalderen som omfatter perioden før og etter den siste menstruasjonsblødningen.

Selve menopausen er definert som den dagen en kvinne ikke har hatt menstruasjon på ett år. Gjennomsnittsalderen for menopause i Norge er 51-53 år, men alt mellom 45-55 år regnes som normalt.

«Kunnskap om perimenopausen og de svingende hormonene er utrolig viktig – ikke bare for oss selv, men også for de rundt oss.»
– Helen Aasrud, kostholdsveileder og homeopat

Perimenopause – en undervurdert fase

«Peri» betyr «rundt», men perimenopause betyr egentlig årene før du har din siste menstruasjon. Det er da eggstokkene begynner å fungere ustabilt og hormonproduksjonen svinger, noe som kan føre til ubehag. Dette er altså tiden før menopausen og starter vanligvis i 40-årene, men for noen kvinner kan symptomene dukke opp allerede i slutten av 30-årene. Denne perioden kan vare i så mye som 8-10 år før menstruasjonen opphører.

– Det hormonet som synker først i perimenopausen er progesteron, som er med på å balansere østrogenet. Mindre progesteron vil føre til svingende østrogen, og det kan gi en kaosfornemmelse i kroppen. En dag kan du ha det veldig bra, mens neste dag kan du kjenne deg urolig og angstfylt. Progesteronet blir også kalt kroppens eget valium, forklarer Helen.

Når progesteron begynner å synke, kan det altså føre til flere fysiske og emosjonelle endringer i kroppen:

• Økt uro og angst: Progesteron virker beroligende, og lavere nivåer kan gjøre at kvinner føler seg mer engstelige eller irritable.
  
  
• Søvnforstyrrelser: Progesteron hjelper til med å fremme god søvn, så et fall i nivåene kan føre til oppvåkninger og dårligere søvnkvalitet.
  
  
• Ustabile østrogennivåer: Progesteron balanserer østrogen. Når det synker, kan østrogen svinge mer, noe som kan føre til humørsvingninger, hetetokter og uregelmessige menstruasjoner.
  
  
• Mensen endrer seg: Enten så får du større og/eller hyppigere blødninger, eller så blir det mindre og/eller sjeldnere blødninger. Syklusen altså blir mer uregelmessig.
  
  
• Væskeretensjon og oppblåsthet: Lavt progesteron kan bidra til at kroppen holder på mer væske, noe som kan gi oppblåsthet.
  
  
• Vektøkning og endret fettfordeling: Noen kvinner opplever at fett lettere lagres rundt magen når progesteronet synker.
  
  
• Dårligere sexlyst og tørrere slimhinner

Mange kvinner er ikke forberedt på denne fasen og at den kan komme så tidlig som i slutten av 30-årene. Symptomene kan komme overraskende og mange opplever at de ikke kjenner igjen kroppen sin. Noen får kanskje beskjed om at de stresset eller at det er psykisk. Men alt dette kan skje fordi hormonene endrer seg. Derfor er det så viktig med økt kunnskap, slik at vi kan sette inn riktige tiltak for å påvirke situasjonen positivt.

«Perimenopausen er kanskje den mest underkommuniserte og misforståtte alderen for oss kvinner».
– Helen Aasrud, kostholdsveileder og homeopat

Postmenopause – en ny livsfase

Etter menopausen, altså ett år etter siste menstruasjonsblødning, har eggstokkene sluttet å produsere hormoner. Symptomene fra perimenopausen kan vedvare, men ofte på en annen måte.

– Ofte ser jeg at de som har hatt mye plager i perimenopausen også kan dra dette inn i postmenopausen. Der angst og uro var dominerende i perimenopausen, kan postmenopausen være preget av lav energi og nedstemthet, forklarer Aasrud.

Vanlige symptomer er hetetokter, nattesvette, tørre, såre slimhinner, urinveisinfeksjoner, nedsatt sexlyst og ømme, vonde ledd.

– Aktiviteten i eggstokkene avtar, og det er minimal produksjon av østrogen, progesteron og testosteron. Vi har reseptorer for østrogen, progesteron og testosteron overalt i kroppen, så mangel på kjønnshormoner påvirker egentlig alle områder i kroppen, også hjernen. Det kan være en forklaring på hvorfor vi kanskje blir nedstemte, utmattet, får tåkehjerne, dårligere konsentrasjonsevne og dårligere søvn, sier Aasrud.

Hvordan kan vi lindre symptomene?

1. Kosthold og ernæring

Et blodsukkervennlig kosthold med proteiner, sunne fettkilder og redusert inntak av ultraprosessert mat kan bidra til bedre hormonbalanse.

– Små endringer i kostholdet kan ha enorm effekt. For eksempel å bytte ut raske karbohydrater med mer balanserte måltider som stabiliserer blodsukkeret, anbefaler Helen.

2. Stresshåndtering

Aktive hvilemetoder som yoga, meditasjon og pusteøvelser kan hjelpe kroppen med å roe ned.

– Stress kan forverre absolutt alle symptomer. Derfor anbefaler jeg kvinner å legge inn aktiv hvile i hverdagen – og med det mener jeg ikke bare å ligge på sofaen og scrolle på telefonen, men faktisk roe ned nervesystemet med pust, meditasjon eller en tur i naturen, sier Helen.

Yoga nidra er noe hun selv bruker og anbefaler sine pasienter som en hjelp til avspenning. Dette er en form for kroppsskanning der man guides gjennom avspenning i hver kroppsdel.

I klinikken bruker hun også øreakupunktur og fotsoneterapi både for å stimulere kroppens indre prosesser og for å roe ned nervesystemet.

3. Fysisk aktivitet

Styrketrening er spesielt viktig for kvinner i overgangsalderen. Lange, intensive økter og hardtrening er noe Aasrud generelt ikke anbefaler, fordi det kan øke stresshormonet kortisol – noe som igjen kan fremme vektoppgang og hormonell ubalanse.

– Det handler ikke om å trene hardere, men smartere. Små styrkeøvelser i hverdagen kan være mer effektivt enn lange, harde økter som bare tapper kroppen, forklarer Helen.

4. Hormonbehandling

Bioidentisk hormonterapi kan være en god hjelp for kvinner i overgangsalderen, og det blir gitt ut ifra symptombildet. Det kan for eksempel være progesteronkrem eller mikronisert progesteron.

– For mange er dette en «gamechanger», men det viktigste er å finne det som passer for deg, sier Helen.

5. Urtemedisin

Urter som rødkløver og kyskhetstre (agnus castus) kan bidra til hormonbalanse. Kyskhetstre kan stimulere progesteronproduksjonen og virke regulerende, mens rødkløver kan stimulere østrogenproduksjonen. Men det er veldig viktig å konsultere en terapeut eller lege før bruk av urter i kombinasjon med hormonbehandling.

– Ikke alle urter er bra å ta sammen med hormonterapi. Det må gjøres riktig. Noen urter kan faktisk ha motsatt effekt om de brukes feil, så det er viktig å få veiledning. For eksempel er det ikke nødvendig å ta rødkløver hvis du får østrogenbehandling av legen. Individuell tilpasning er den beste behandlingsformen, enten du får urter, vitaminer, mineraler eller om du går til legen og får hormonterapi, sier Aasrud.

En ny start

Som vi har sett er klimakteriet – altså tiden fra perimenopause til postmenopause, en tid med store fysiologiske endringer for alle kvinner. Men med god veiledning, kunnskap og individuelt tilpassede tiltak kan perioden bli en ny start fremfor en utfordring.

– Dette kan faktisk være en tid for vekst og utvikling. Jeg ser kvinner som tar tak i egen helse og kommer styrket ut av det. Det handler om å lytte til kroppen og gi den det den trenger, sier Helen.

Hun understreker viktigheten av en helhetlig tilnærming til helse, der kosthold, stressmestring og individuell tilpasning av behandling spiller en stor rolle, eventuelt ved siden av tradisjonell medisinsk hormonell behandling. Ved å lytte til kroppens signaler og gjøre justeringer i livsstil, kan kvinner ta styringen over sin egen helse og velvære.

På sin nettside engladkropp.no har Helen skrevet mange lærerike og nyttige artikler om kvinners hormonhelse, både i forhold til menstruasjonssyklusen og overgangsalderen. Hun deler også informasjon på Facebook-siden «Helen Aasrud – En Glad Kropp» og på Instagram-kontoen @engladkropp.

Helen har også en lukket gruppe på Facebook, kalt «Overgangsalder – En glad kropp sin gruppe». Den har over 15 000 medlemmer og er for alle som er ønsker mer kunnskap og enkle råd om det som skjer før, under og etter overgangsalderen.

Kilder til fakta om overgangen i kvinners liv:

• Overgangsalder – Helsenorge
• Norsk Helseinformatikk: Overgangsalderen
• The North American Menopause Society, menopause.org: Menopause Topics, The Menopause Society
• Verdens helseorganisasjon, WHO: Menopause
• Journal of Endocrinology