Høysesong for spiselige ville vekster

Naturen bugner nå av gode smaker. Stadig flere får nå øynene opp for naturen som matfat, melder Norges Sopp og Nyttevekstforbund.

Tekst: NTB/Norsk Friluftsliv og Elisabeth H. Reynolds

Det å bruke ville vekster i matlagingen er både billig, sunt og bærekraftig. En fersk Ipsos-undersøkelse viser at 48 prosent av nordmenn har forsøkt seg på sanking av spiselige vekster, som ikke er sopp eller bær. Det er Norsk Friluftsliv, fellesorganisasjonen for de 18 store friluftslivsorganisasjonene, som har tatt initiativ til undersøkelsen.

– Tallene viser at rundt halvparten har erfaring med å plukke spiselige ville planter og blomster, og en god del har gjort dette flere ganger. Det ser også ut til at det er kvinner og eldre som er mest ivrige sankerne, forteller generalsekretær Bente Lier.

Økt interesse i byene

I undersøkelsen oppgir 23 prosent at de har høstet slike vekster flere ganger.

Daglig leder i Norges sopp- og nyttevekstforbud (NSNF), Pål Karlsen, forteller at de opplever stor interesse for sine aktiviteter. De ser også en endring i hvem som oppsøker dem.

– Selv om de fleste medlemmene våre fortsatt er godt voksne, er det stadig flere i ulike aldre som får øynene opp for naturen som matfat. Det er også økt interesse i og rundt de store byene, forteller han.

De siste par årene har NSNF opplevd en årlig medlemsvekst på over ti prosent. Til sammen har de nå rundt 6300 høstingsglade medlemmer over hele landet.

Gourmetmat rett utenfor døra

RUSSEKÅL: Russekål er en av de mange næringsrike vekstene som mange lett vil kunne finne rett utenfor døren. Dette er en svartelistet fremmedart det er bra å høste mye av, fordi man ønsker å begrense den i naturen vår. Foto: Pål Karlsen

– Nå bugner det av spiselige vekster, og mange vokser nærmest rett utenfor døra di. Jeg vil absolutt oppfordre alle til å lære seg noen enkle arter og gi dem et forsøk i salatbollen, i gryta eller andre retter, oppfordrer Karlsen. Og ifølge ham har det å sanke maten selv også andre fordeler enn det at den er kortreist og gratis.

– Restauranter benytter seg i stadig større grad av ville vekster fra norsk natur. Det gjør de rett og slett fordi det gir fantastisk gode råvarer med spennende smaker og teksturer.

Under får du tre tips fra sankeentusiastenes ville vekster som de fleste vil kunne finne ute nå i mai. De er alle trygge for nybegynnere, og har ingen farlige forvekslingsarter. De siste fem tipsene under er fra Ellen-Beate Wollen og hennes flotte, inspirerende bok Gratis mat: 50 ville og velsmakende vekster.

Åtte spiselige vekster for nybegynnere

Løkurt: En super sak som har en mild hvitløksaktig smak. Den finnes i nesten hele landet, kommer i store mengder og vokser nærmest over alt.

LØKURT: Løkurten vokser nesten over alt, og kjennetegnes sine hjerte- eller nyreformede, ofte tannede blader. Planten har en tydelig hvitløksaktig duft når man knuser bladene. Foto: Pål Karlsen

Russekål:

Bladene har en mild kålsmak, og før de springer ut i gule blomster er de som en liten brokkolini. Denne arten er det supert å høste mye av, da det er en fremmedart som man ønsker å begrense i naturen vår.

Russekål (Bunias orientalis), på engelsk Turkish Rocket eller Turkish wartycabbage er i rask spredning i Sør-Norge og langs kysten nord til Polarsirkelen. Den etablerer seg spesielt langs mange veganlegg, på eng og skrotemark og strandarealer. Russekål finnes på Fremmedartslista 2018. Arten er svartelistet, fordi den har stort invasjonspotensiale og utgjør en svært høy økologisk risiko.

Russekål kan brukes som mat på samme måte som vinterkarse (Barbarea vulgaris). Disse to artene ligner hverandre og vokser ofte i samme områder, men russekål er en større og kraftigere plante enn vinterkarse. Ifølge botaniker Rolv Hjelmstad er det spesielt de brokkolilignende blomsterknoppene som er mest anvendelige som mat. Unge blad som plukkes om våren har en smak som minner om sennep og kan brukes i en blandet salat. Kokte blad og unge stengler kan være en fin grønnsak og anvendes på samme måte som spinat eller grønnkål. Blomstene er vakkert gule, har en søt og behagelig lukt og smaker som kål, og de kan brukes som pynt i salatbollen eller som garnityr på andre matretter.

Engkarse:

Engkarse har en skarp, noe bitter smak av karse. Den er lett å finne, og egner seg godt i salatbollen med sine vakre, lyst fiolette blomster. Se bilde av engkarse øverst i saken.

Engsyre:

Unge skudd av engsyre kan faktisk brukes akkurat som «baby-leaf» salat som fås kjøpt i butikken. Engsyre blir faktisk også solgt som salatblader i mange supermarkeder verden over. I naturmedisinen har engsyre blitt brukt mot feber og for sin urindrivende effekt. Bare ikke spis den rå i veldig store mengder, fordi den inneholder oksalsyre, som er giftig i store mengder (det samme gjelder vanlig rå spinat).

Ramsløk – nordens hvitløk:

Nordens hvitkløk blir den kalt, og den regnes som en delikatesse i gourmetrestauranter. Dens hvite, stjerneformede blomster springer ut i mai.

RAMSLØK: Er du i tvil om det du holder i hendene er ramsløk eller giftig liljekonvall, gni bladene mellom fingrene og lukt på dem. Lukter det løk, er det ramsløk. Lukter det ingenting, er det liljekonvall og skal absolutt ikke spises.

Planten har en karakteristisk hvitkløksduft du ikke kan ta feil av. Bladene ligner litt på den giftige liljekonvallen, og er du i tvil kan du gni bladene mellom fingrene og lukte på dem. Lukter det løk, er det ramsløk.

Du kan bruke hele ramsløkplanten og lage ramsløkpesto, ramsløkpuré med bare olje og salt, ramsløksnurrer eller fiskepai med ramsløk, for å nevne noen spennende eksempler fra Ellen-Beate Wollens inspirerende bok, Gratis mat, som har over 100 oppskrifter og beskrivelser av 50 ville, velsmakende vekster.

Brennesle:

Nesler er på sitt beste i mai, og du kan bruke nesler nesten som du bruker spinat, men spis dem aldri rå. Og husk å bruke hansker og langermede klær når du plukker dem. Når du forveller, koker kjapt eller steker neslen i olje til den faller sammen, så brenner den ikke lenger. Nesle kan brukes i supper, omeletter, paier, brød og i rundstykker. Nesle-te er kjempegodt og har en fin grønn farge.

Bruk gjerne saks og klipp planten ned – da kommer den raskt tilbake slik at du igjen kan få unge, friske skudd. Brennesle er rik på protein, C- og A-vitamin, og er i urtemedisinen kjent for å fremme blodsirkulasjonen og regulere fordøyelsen.

Bjørkeblader:

Bjørkeblader kan plukkes fra mai til august og kan brukes i te. Innen urtemedisin sies det at bjørkeblader kan virke rensende, vanndrivende og hemmende på spesielt urinveisinfeksjon, men også på infeksjoner generelt. Den kan også virke blodrensende og er bra å drikke ved ødemer. En huskeregel er imidlertid at urtetinkturer og ekstrakter har generelt mye bedre virkning enn urtete.

Skvallerkål:

De lysegrønne skuddene av skvallerkål er de aller beste og kan kokes hele, eller de kan hakke bladene og ha dem i supper, sauser og stuinger, i frittata og omeletter. De unge skuddene kan brukes i salater. De større bladene er for tøffe og beske til det. Skvallerkålen er på sitt mest smakfulle fra april til juni. Denne veksten er full av C-vitaminer og jern. I folkemedisinen har den blitt mye brukt til te mot giktplager.