Bilder: Privat

Det fem uker lange kursopplegget består av fem moduler av fem dagers varighet, med 6 timer klasseromsundervisning per dag. Mange av deltakerne har diagnoser som angst, depresjon og bipolar lidelse.

– De fleste av disse diagnosene har sin opprinnelse i at de ikke lever i kontakt med den de egentlig er – noe som vi alle har tilgang på med enkle verktøy, hevder Lykseth.

Erfaring gir forståelse

Lykseth har bakgrunn som miljøterapeut innen psykiatrien, dokumentarfilmskaper og coach. Hun har en rekke formelle opplæringer, men er like opptatt av mer uformell læring via «livets tradisjonelle, erfaringsbaserte skole».

– Sistnevnte er viktig for å omdanne teoretisk kunnskap til forståelse. Kunnskap i seg selv er verdiløs inntil den har blitt integrert i vårt eget liv gjennom erfaring. Først da har vi en reell forståelse. Mye av kunnskapen fra ordinær skolegang er vanskelig å forstå, hevder hun.

Hovedbase og administrasjon ligger i Skien, men kursene tilbys også i Finnmark og Troms, innlandet, Vestfold, Telemark og Agder-fylkene. Noen deltakere er tilreisende, men helst bor de i nærheten av kursstedet. På slutten av hver kursdag skal deltakerne trene på ferdighetene i sitt nærmiljø.

– Det beste er om integreringen foregår i miljøet som har vært skremmende, undertrykkende, ekskluderende og forbundet med rus. Det er her den viktigste treningen foregår. Hadde vi hatt treningen på fjellet kunne man følt seg fri og glad, fordi det ikke er den type utfordringer der.

Engasjement for mennesker

Lykseth startet som miljøterapeut i psykiatrien, men kunne ikke forholde seg til innelåste mennesker som ble lagt i belter. Hun ønsket å kommunisere på vegne av de stemmeløse menneskene som ingen ser og hører. Derfor begynte hun på filmskole og produserte 100 filmer, blant annet kortfilmer og dokumentarfilmer, for å styrke menneskers rettigheter. På sin ferd for å lage disse filmene møtte hun mange som levde i «utenforskapet».

Da hun begynte med filmproduksjon laget hun eget firma og jobbet med film i mange år. Under etableringen av den utradisjonelle bedriften ble hun opprørt over hvordan hun ble møtt i samfunnet.

– Jeg følte meg som en forbryter. Jeg ble sablet ned med idiotiske tilbakemeldinger som «bare glem det, du kan ikke leve som dette, slutt å drømme, finn deg en jobb».

Å virkeliggjøre drømmer

Med utgangspunkt i egen gründerreise som filmskaper, begynte hun å veilede hvordan mennesker kunne virkeliggjøre drømmene de bar på. Da møtte hun mange av de samme menneskene hun hadde forholdt seg til under arbeidet med film.

– Mange av dem var ressurssterke, men de trengte støtte. Det handlet mye om å tydeliggjøre hvem de er og hvordan de bedre kunne implementere dette i sin forretningsidé. Jeg støttet dem i å finne sin nisje, det som var autentisk og unikt for dem, og hvordan de bedre kunne kommunisere dette til omverdenen. Utdannelse i seg selv er ikke noen garanti for å lykkes, hevder hun.

– Man kan klare å utdanne seg til frisør, men det garanterer ikke at man kan se hva folk kler. Kanskje vedkommende egentlig burde blitt bonde eller designer. Allerede i en alder av 15 år skal unge mennesker ta viktige yrkesvalg. Mange opplever at dette kommer for brått på, ifølge Lykseth.

– Mange av disse kom til meg. De hadde masse formell kompetanse, men manglet troen på at det var mulig å følge drømmen. De hadde ikke tillit til at de kunne klare seg og at de kunne håndtere perioder hvor de opplever dårlig økonomi og tap.

«Vi tilbyr bare teknikker til å avdekke det som allerede ligger i individet. Svarene og ressursene finnes i hver og en av oss.»

Jobbet med krigsofre

Via en av sine mentorer, Steinar Østgård fra NORAD, fikk hun et to-årig oppdrag i Kroatia. De 20 deltakerne i alderen 16–44 år var alle krigsofre. Lykseth skulle hjelpe dem til å starte sine egner virksomheter. Ingen av dem var interesserte.

– Alle jobbene var bombet vekk. De hadde mistet foreldre, familie, hjem og jobb og ville helst bare dø. Likevel klarte 16 av 20 deltakere å fullføre programmet og å starte to bedrifter som fortsatt eksisterer.

Erfaringen la fundamentet for det som senere ble Frog Leadership. Tilbake i Norge tok hun kontakt med NAV for å starte et liknende opplegg. NAV var skeptiske, de hadde ikke vært borti et lignende program tidligere. Etter seks års venting fikk Lykseth gjennomføre en pilotstudie i regi av NAV i arbeid med «langtidsledig» ungdom mellom 18 og 30 år.

Allsidig faglig fundament

Den faglige grunnmuren består blant annet av:
• Nevrofysiologi, særlig fra Benjamin Libet – om ubevisste beslutningsprosesser, hvordan vi velger og menneskets frie vilje
• Den kognitive lære (blant annet fra Arron Beck) – som omhandler det å avdekke og forstå dysfunksjonelle tankemønstre og erstatte dem med noe mer konstruktivt
• Coaching fra amerikanske Coach Training Institute (CTI), den største coachingskolen internasjonalt
• Leadership-modellen, som har vokst ut fra et samarbeid mellom CTI og et spansk selskap
• Verktøy fra psykiatrien
• Kommunikasjonsverktøy fra filmfaget

Kursprogrammet er tverrfaglig og med veletablerte teorier fra de forskjellige fagområdene, ifølge Lykseth, som utdyper bruken av verktøy fra filmfaget.
– Film kan gjennom bilder bringe folk i kontakt med følelsene sine. Via bruk av blant annet bilder støtter vi deltakerne i å få kontakt med vanskelige følelser, som eksempelvis frykt.

Fem kraftfulle moduler

Programmet har fem moduler som hver er på fem dager.

Modul 1 – visjon

Hva ser deltakerne for seg at livet kan være? Modulen innebærer viktigheten av å drømme og å leke. Deltakerne ser på sammenhengen mellom nåtid og framtid.

Modul 2 – identitet

Gjennom øvelser og aktiviteter kartlegger deltakerne sine styrker og egenskaper. Ved å identifisere og navngi disse kan de bevisst nyttiggjøre seg dem.

– Kanskje en deltaker finner ut at en av kjerneegenskapene er å være utholdende. Vedkommende kan så finne ut hvorfor den egenskapen har vært så viktig. Kanskje egenskapen har vært brukt feil, som til å holde ut slag, spark og nederlag. Samtidig kan egenskapen brukes konstruktivt. Kanskje vedkommende finner ut at utholdenhet er viktig for mestring, resultater og inkludering. Med denne erkjennelsen og et konstruktivt fokus får personen en helt annen energi. Kanskje drømmer deltakeren om å jobbe i markedsavdelingen i et hotell.

– Vedkommende oppdager at utholdenheten nærmest er uknuselig og liker å skape resultater, som å utvide nettverket til hotellet. Med resultater følger lykke, suksess og glede. Da har vedkommende kartlagt i sin identitet en egenskap som har en verdi og har kartlagt hvilken følelse som skapes når denne egenskapen brukes konstruktivt. «Denne egenskapen kan støtte meg i drømmen jeg har om å bli hotelldirektør.»

3. Kommunikasjon

Hvordan kommuniserer deltakeren med omverdenen i hverdagslivet? Mange formidler, direkte eller indirekte, at de er destruktive og negative. Da er det begrenset hvilke muligheter de får. Etter kurset begynner alle å kommunisere basert på kjerneverdiene sine. Eksempler på dette kan være:

• Nettverk
• Inkludering
• Suksess
• Resultater
• Gjennomføring

– Kjerneverdiene er fundamentet som driver oss. Når disse har blitt bevisstgjort kan vi bruke våre unike personlige egenskaper til disse verdiene. Da gis egenskapene en konstruktiv retning, sier Lykseth.

4. Impact

Hvilken «impact» ønsker deltakerne å ha på verden? Denne modulen er spesielt utfordrende og deltakerne kommer i kontakt med egen motstand, selvsabotasje og frykt. Det resulterer i masse gråt, sinne og sterke reaksjoner. Dette skal Frog-trenerne møte uten å bli redde, forlate rommet eller å ta fokuset over på seg selv.

– Jeg synes det er et merkelig fenomen at det i møte med sterke reaksjoner er så mange som skal klemme andre og si; «jeg har opplevd det samme og jeg gjorde sånn og sånn». Det er et overgrep å kaste seg over noen som kommer i kontakt med egne følelser og å skulle rådgi dem. Vedkommende må få være i sitt følelsesmessige utbrudd og få lære gjennom egne erfaringer og sin egen refleksjon.

5. Big Leap

Med utgangspunkt i deltakernes identitet, verdier og egenskaper lager de sin personlige plan for veien videre. Denne inneholder aktiviteter som skal gjennomføres og omgivelser man skal oppsøke. De får med seg en stor plakat som henges opp på veggen hjemme. Der står veien videre beskrevet.

For hver aktivitet eller delmål er følgende elementer kartlagt:

• Hva de skal gjøre
• Hvorfor de vil gjøre det
• Når det skal gjøres
• Hvem de skal gjøre det sammen med
• Hvilke egenskaper som er involvert for å gjennomføre det
• Hvilken verdi de da tar vare på i seg selv
• Hva de kjenner mens de holder på
• Hva målet er og hva skal de skape utenfor seg selv

Deltakerne gjennomfører planene med støtte fra nettverket til kursskaperens bedrift lyk-z & døtre. Nettverket består av organisasjoner, bedrifter og frivillige initiativ. Deltagerne følges opp i minimum seks måneder etter kurset.

Mange unge blir misforstått

Lykseth opplever at mange unge som faller utenfor blir misforstått av omverdenen.
– De får ofte høre at de er ubrukelige, late og uvillige til endring. Mange av dem er overdiagnostiserte. Min erfaring er at unge som faller utenfor er ressurssterke, men ulykkelige og ensomme. De er villige til å skape seg en bedre tilværelse, de bare klarer det ikke på egenhånd.

– Hva er de vanligste årsakene til at de faller utenfor?
– De begynner tidlig å si ja til ting de skulle sagt nei til. De sier ja fordi det er kult å være den første i gjengen som bruker rus, skulker eller er på hasardiøse fester – uten at de klarer å se hvor dette kan føre dem. Plutselig står de på bar bakke og spør seg selv «hvor ble det av vennene mine, hva skjedde med skolen, hvem er jeg blitt?»

Samfunnets strenge krav

Lykseths erfaring er at 7 av 10 som faller utenfor i det sosiale livet begynner med rus.

– Rusen gir en midlertidig følelse av frihet. Hvis de er veldig redde for å gå ut av hjemmet sitt eller ta telefonen, kan rusen gi en kraft til å gjøre det der og da. Når rusen er ute av systemet er det enda vanskeligere enn det var i utgangspunktet. Da straffer de seg ofte ved selvskading, sulte seg eller overspise. Mange unge rømmer også inn i en spillverden, sier Lykseth, som forstår dette godt.

– Der vinner de, de er seierherrer og bygger sine egne slott.

Hun tror denne adferden har en sammenheng med at samfunnet stiller for strenge og rigide krav.

– Man må gjennomføre videregående skole og minst få seg en bachelorgrad. Gjør du ikke dette, er du per definisjon «dømt til mislykkethet». Det er en nådeløshet i dette som er mer enn mange klarer å håndtere.

Fulgt av kronprinsparet

Når de unge har funnet kjernen i seg selv gjennom Frog Leadership-treningen, skaper de seg en helt ny hverdag. 75 prosent av de som har gått kurset lykkes i å finne sin løsning og å integrere denne i sitt liv. Tallet er basert på undersøkelser med et målebarometer utviklet av kronprinsparets fond.

Lyk-z & døtre ble kåret til årets sosiale entreprenør i 2012 av organisasjonen FERD. Under en av de andre utdelingene var kronprinsesse Mette-Marit på scenen for å intervjue Lykseth og to av ungdommene som har gjennomført FROG om metoden. Lykseth har også mottatt flere internasjonale priser for arbeidet med ungdom. I 2018 ble firmaet hennes utnevnt som ekspertpartner i et internasjonalt prosjekt for arbeidsløse i alderen 17–25 år i Romania, Bulgaria, Italia og Spania, der tilsammen 1600 personer skal gjennom programmet.

Likeverd, verdi og tillit

Likeverd og tillit til egne og andres ressurser er blant kjerneholdningene som ligger til grunn for opplegget. Lykseth og kollegene har hundre prosent tillit til at alle som kommer i kontakt med dem og ønsker en forandring kan få til dette gjennom sine egne ressurser.

– Vi tilbyr bare teknikker til å avdekke det som allerede ligger i individet. Svarene og ressursene finnes i hver og en av oss.

For å beskrive denne tilliten bruker hun bildet av et barn som hives opp i lufta av foreldrene som stråler og ler. Øyeblikket der barnet og den voksne ikke er i fysisk kontakt, er for Lykseth et symbol på den optimale tillit.

– Dette er noe vi er født med, men det skrus av underveis fordi vi blir såret og ødelagt. Den graden av tillit har vi hele tiden til våre deltakere, som lærer å gjenfinne denne tilliten i seg selv.

Tro på seg selv

Religion og politikk er bannlyst i kursrommet. Lykseth opplever at dette lett kan bli en distraksjon og kilde til konflikt.

– Det å tro på noe er selvsagt helt nødvendig, og da oppfordrer vi deltakerne til å tro på seg selv. Deltakerne kan hente spørsmål utenfor seg selv, men svarene har de inni seg.
Hun legger til at selv om mange deltakere blir sendt via foreldre, onkler og tanter eller via skolen og NAV, har de også gjennomført kurs med folk som er over 60 år.

– Det er ingen absolutt aldersgrense. Kurset er åpent for alle som ønsker å leve ut fra den de dypest sett er!

Les mer: www.lyk-z.no

Ta kontakt

Lykseth oppfordrer leserne til å ta kontakt hvis de selv eller noen de kjenner trenger hjelp. Hun er tilgjengelig på mail, sms og messenger og setter pris på om folk ringer og stiller spørsmål. Send gjerne en sms på forhånd. Hvis hun er opptatt, ringer hun tilbake.
Mobiltelefon: 91 59 40 80
Nettside: lyk-z.no/nb
Facebook/Messenger: Ingeborg Lykseth
Epost: ingeborg@lyk-z.no
Instagram: ingeborg_lykseth

Lyk-z og døtre

Kursene holdes i regi av Lykseth sitt firma lyk-z & døtre. Det består ikke bare av Lykseth og hennes døtre, men også av andre som jobber med samme visjon – å skape et bedre liv for mennesker.

Eksempel på suksesshistorie

«Ida» var 30 år da hun deltok og hadde aldri hatt en jobb. Framtidsutsiktene var å være uføretrygdet resten av livet.

– Hun var dypt ulykkelig og «ville få en jobb og ha et liv», slik hun uttrykte det. Hun jobber nå som miljøgartner i 40 prosent stilling og kommer snart over i full stilling. Folk som har kjent henne i ti år kan nesten ikke tro endringen som har skjedd, forteller Lykseth.