Psykiske lidelser er et stort og økende problem både i Norge og andre vestlige land. Mange får symptomdempende legemidler uten at det løser de grunnleggende problemene. Det er ikke nok å bare gi sterke antidepressive medisiner hvis man ikke prøver å finne og behandle selve rotårsaken(e) til depresjonen.

Depresjon er den aller vanligste psykiske lidelsen både på verdensbasis og i Norge. En av fire av oss vil en eller annen gang i løpet av livet være deprimert. Til enhver tid lider 6-12 prosent av Norges befolkning av depresjoner. Og salget av «lykkepiller» eller antidepressiva vokser jevnt og trutt hvert år som går, viser tall fra Reseptregisteret.

Hva er depresjon?

En deprimert person har dårlig humør, negative tanker og føler seg nedtrykt over en viss tid. Depresjon går under kategorien stemningslidelser, som preges av humørsvingninger i ulike grader. Omtrent 40 prosent av alle kvinner og 20 prosent av alle menn får en stemningslidelse i løpet av livet. I denne artikkelen tar vi for oss depresjoner generelt, men først gir vi en kort oppsummering om ulike stemningslidelser.

Bipolar lidelse er det som før het manisk-depressiv lidelse, og er preget av tidvis friske perioder og tidvis deprimerte eller oppstemte perioder. Cyklotymi kjennetegnes av lignende symptomer som ved bipolar, men svingningene er for små til å være bipolar. Mani er preget av et unormalt og langvarig løftet, ekspansivt eller irritabelt humør, og kan forekomme som ledd i bipolar lidelse.

Dystym lidelse, tidligere kalt kronisk eller langvarig depressiv nevrose, kjennetegnes av vedvarende symptomer på lett til moderat depresjon. Forskjellen fra bipolar og syklotym lidelse er fravær av oppstemte perioder. Melankoli er dyp tungsindighet og håpløshet. Endogen depresjon oppstår uten sikre ytre påkjenninger som årsak, og antas å ha biologiske årsaker. Det motsatte er reaktiv depresjon, som oppstår etter forandringer i livssituasjonen, større hendelser eller belastninger.

Et bredt årsaksspekter

Inntil nylig ble årsaken til de fleste psykiske lidelser sett på som psykologiske eller genetiske. Behandlingen ble begrenset til medisiner og psykologisk rådgivning, elektrisk sjokk eller kirurgi. I dag har mange psykiatere, psykologer og forskere tatt flere andre faktorer inn i årsaksbildet. Sosiale og kulturelle årsaker, alder, kjønn, ernæring, biokjemiske ubalanser, allergier, matintoleranse, rusmisbruk, alkoholisme og medisinavhengighet tas hensyn til.

Sykdom, kronisk og akutt stress, både fysisk og emosjonelt, kan være viktige bidragsytere til depresjon. Næringsmangel, skjoldbruskkjertelsykdommer, bivirkninger av medikamenter er spesielt avgjørende. Stoff- og alkoholmisbruk vil forverre depresjoner.

For lavt østrogennivå i kvinner og for lav blodprosent kan også bidra til depresjon. Mange som har depresjon har også lavt blodsukker (hypoglykemi), et symptom ved diabetes. I noen tilfeller er dette hovedårsaken til depresjonen.

For høy eksponering av kjemikalier, giftstoffer og elektromagnetisk stråling kan spille en stor rolle ved psykiske lidelser. Utallige studier har vist at det å bli utsatt for tungmetaller, løsemidler, maling og andre giftige stoffer kan resultere i depresjon, tretthet og voldelig atferd. De fleste av oss er omgitt av skadelige miljøgifter og tungmetaller, som bly, kadmium og kvikksølv. Mange puster inn luft med høyt blyinnhold. Røykere får i seg kadmium, og de som har amalgam i tennene får jevnlig tilførsel av kvikksølv. Kroppens avgiftningsmekanismer er for dårlige til å bli kvitt alle disse tungmetallene. Derfor hoper de seg opp i kroppen, blant annet i hjernen, og dette kan gi kjemiske ubalanser.

Foruten emosjonelle, psykologiske og genetiske årsaker, er kost og ernæring veldig viktig for psykiske lidelser. De fleste næringsmangler kan resultere i depresjon. Forskning viser at mangel på vitamin C, B₁, B₃ og B₆, B₁₂ og folsyre kan være spesifikt forbundet med depresjon og andre stemningslidelser.

Dessuten er alle mennesker ulike fra naturens side og har forskjellige gener. Noen tåler en viss type mat, mens andre ikke gjør det. Matvareintoleranse kan gi ubalanse mellom kjemiske stoffer i hjernen. Depresjon kan derfor oppstå dersom man er sensitiv eller allergisk for spesifikke matvarer og stoffer, som proteinene gluten i korn og kasein i melk.

Overforbruk av det kunstige søtstoffet aspartam har vist seg å være en mulig kilde til depresjon. Aspartam er laget av aminosyrer, og når de metaboliseres kan de forårsake ubalanse i hjernekjemien.

Lyset og kvaliteten på lyset vi utsettes for kan også påvirke den mentale tilstanden. Lysmangel kan forstyrre kroppens optimale absorbasjon av næring, som igjen kan føre til både depresjon, energitap og nedstemthet. Mange lider av sesongstyrte lidelser som vinter- og høstdepresjon, nettopp på grunn av lysmangel.

Les også: De mest effektive grepene mot vinterdepresjon

Depresjon kan også skyldes elektromagnetiske ubalanser i kroppen, som fremkaller en unormal økning i sentralnervesystemets elektriske aktivitet. For mye eller for lite histamin er avgjørende, og mangel på den essensielle aminosyren L-tryptofan eller for lavt nivå av gamma-aminosmørsyre (GABA) kan gi depresjon. Disse er viktige for overføring av nerveimpulser mellom nerveceller.

Kroppen vår trenger ca  4-5 mg tryptofan per kilo kroppsvekt per dag. Veier du 60 kilo betyr dette til en dagsdose på cirka 300 mg tryptofan. Ost, nøtter, frø, egg og kjøtt er gode kilder på tryptofan, og 50 gram av disse matvarene tilsvarer cirka 300 mg av tryptofan. (Kilde: balanseihverdagen.no)

Individuell veiledning 

Ved alle typer depresjon blir man anbefalt å gå til personlig veiledning eller samtaleterapi. Mange depresjoner forårsakes av traumer, vonde opplevelser, negative følelser og begrensende tanker. Derfor er det viktig å gå til en god terapeut, veileder, psykolog, psykoterapeut eller eventuelt en coach som kan hjelpe deg på vei.

Psykoterapi er et samlebegrep for ulike former psykologisk behandling, som omfatter kognitiv atferdsterapi, psykodynamisk psykoterapi, humanistisk terapi (gestaltterapi), korttidsterapi, transpersonlig (psykosyntese) og behavioristisk psykoterapi.

Ulike typer psykoterapi og samtaleterapi kan ha god effekt på depresjon og øke livskvaliteten til dem som får behandling. Men vi mangler fortsatt skikkelig kunnskap om hvor godt ulike typer psykoterapi virker, hvem som har nytte av å gå til psykolog og hvilke metoder som virker best til hvilke diagnoser. Les om dette her.

Kognitiv atferdsterapi og emosjonsfokusert terapi (EFT) er to behandlingsformer som er mye anvendt av psykologer i Norge. Kognitiv atferdsterapi retter seg mot problemløsning og innsikt i sammenhengen mellom tenkning, handlinger og følelser. Et viktig mål er å bryte selvforsterkende onde sirkler som opprettholder psykiske helseproblemer. Grunnholdningen i EFT er at det er følelsene våre som avgjør hvordan vi har det, hvordan vi tenker, hvordan vi forstår oss selv og andre og hvordan vi opptrer i livet. ​

Forskning innen psykoterapi viser at det er nesten umulig å påvise noen forskjell mellom resultater av forskjellige terapeutiske metoder, skriver Norsk forbund for psykoterapi. De skriver også: at «det kan se ut som forholdet mellom terapeut – klient er den viktigste faktor for et positivt behandlingsforløp og ikke metodene som anvendes. Det finnes ellers forskning innen psykoterapi som viser at det er nesten umulig å påvise noen forskjell mellom resultater av forskjellige terapeutiske metoder.»

Psyke og fysikk i samspill

Hvor mange ganger har vi ikke hørt «du er det du spiser»? Det gjelder også psyken. Maten har mye å si for hvordan hjernen og psyken fungerer. Omvendt blir også kroppens fysikk og næringsopptak påvirket av hvordan vi reagerer på stress.

Flere alternative behandlere har erfart at individuelt tilpasset ernæringsterapi kan hjelpe mennesker med depresjon og andre psykiske lidelser. Ulike tester, blant annet hårmineralanalyser, gir svar på hvordan det står til med kroppen, hvilke mineraler man mangler og hvilke man har for mye av.

– Det er en viktig link mellom psyke og fysikk. Når du stresser eller har en tanke som stresser deg, kan du miste mineraler fra kroppen. Det første mineralet som ryker ut når du stresser er magnesium. Ved depresjoner, lettere angst og vanskelige psykologiske situasjoner har vi sett kjempegode effekter av å gjenopprette kroppens mineralbalanse på en ordentlig måte, sier ernæringsterapeut Stein Flaatrud i Oslo, som har praktisert som terapeut siden 1983.

Erfaring og enkelte undersøkelser tyder på at en del mennesker med psykiske plager nyttiggjør seg næringsstoffer dårligere enn de som ikke har slike plager. Derfor kan mange ha positivt utbytte av vitamin- og mineraltilskudd i tillegg til et sunt kosthold.

Ernæringsterapi for psykiske lidelser

Ett av verdens beste behandlingssenter for psykiske lidelser er Pfeiffer Treatment Center (PTC) i Illinois, USA. Hemmeligheten er individuelt tilpassede kosttilskudd med vitaminer, mineraler, aminosyrer og fettsyrer. De hjelper rundt 3500 pasienter i året med alt fra depresjon, schizofreni, autisme, lærevansker, hyperaktivitet, voldelig og aggressiv atferd.

Hver pasient ved PCD undersøkes først fysisk for å spore årsaken til problemet. De tar tester og analyser av blod, urin og hår, og nedtegner pasientenes medisinske og sosiale historikk. Ofte har pasienten for mye eller for lite av et stoff, noe som gir en biokjemisk ubalanse.

Ubalansen kan ligge i kroppens omsetning av næringsstoffer og metaller. Folk med psykiske lidelser har ofte for mye kobber og for lite sink, for eksempel. Testene kan også finne ut om man har for mye tungmetaller, som er en viktig årsak til psykiske lidelser. Noen har mangelfullt opptak av næringsstoffer, ubalanse i essensielle fettsyrer eller aminosyrer.

Testresultatene er avgjørende for å vite om pasientene trenger kosttilskudd, eventuelt hvilke tilskudd og doser de skal ha, og for å kunne gi kostholdsråd. Tilskuddene er vitaminer, mineraler, fettsyrer og aminosyrer. Målet er å gjenopprette normal biokjemisk balanse og funksjon.

Når en pasient har lavt sinknivå og/eller skiller ut for mye kryptopyrroler i urinen, behandles det med B₆ og sink, som ofte gir raske resultater. Hvis testene viser at pasienten ikke klarer å nyttiggjøre seg vanlig mat, som proteiner i korn (gluten) og melk (kasein), tas det hensyn til dette i behandlingen. I tillegg til individuelle anbefalinger får pasientene generelle råd om å unngå kobber, koffein, sukker og syntetiske fargestoffer (særlig gule og røde) i mat og brus. (Les også Sint uten sink).

Biokjemisk ernæringsterapi brukes som et tillegg, men ikke som et alternativ til medisiner. Når den biokjemiske balansen gjenopprettes, kan man i samråd med lege gradvis trappe ned eller i beste fall slutte med medisiner. Pasientene ved PTC oppfordres dessuten til å bruke rådgivning og andre terapier som fungerer sammen med senterets behandling.

Fettsyrer

Mange av de samme kostholdsfaktorene som beskytter mot hjerte- og karsykdommer, beskytter også mot psykiske lidelser som depresjon, angst og Alzheimers. Man tror at omega-3-fettsyrer er hovedårsaken – særlig EPA. Lavt EPA er forbundet med lavt nivå av lykkehormonet serotonin.

En vanlig observasjon i forskningsmiljøer er at depresjon er en sjelden sykdom i befolkninger som spiser mye fisk. Peptider fra fiskeproteiner og omega-3 har vist seg å ha god effekt på depresjon, schizofreni, Alzheimers og bipolar lidelse.

For høyt inntak av omega-6, fra for eksempel soyaolje og margarin i forhold til omega-3, kan virke negativt både på psykisk og fysisk helse. Fettfattig kost har vist seg å øke depresjonssymptomer, trolig på grunn av reduksjon av omega-3. Kalsium og fiskeolje, som hele sardiner i boks, har vist seg å kunne redusere risikoen for depresjoner etter en fødsel.

Kronisk overforbruk av raske og raffinerte karbohydrater øker sjansene for depresjon. Slike matvarer gir øker insulinnivået i blodet, forhøyer nivået av arakidonsyre (omega-6) og reduserer B-vitaminnivået.

B-vitaminer

Flere B-vitaminer er viktige for å forebygge og lindre psykiske lidelser. Mangel på vitamin B₁ (tiamin) kan føre til depresjoner og demenssymptomer. Kronisk alkoholbruk er den viktigste årsaken til vitamin B₁-mangel. Vitamin B₆ (pyridoxin) er nødvendig for normal serotoninproduksjon.

Opptaket av vitamin B₆ kan bli forstyrret av p-piller og østrogentilskudd. Derfor blir en del kvinner deprimerte når de starter østrogenbehandling. I så fall kan B₆-tilskudd hjelpe.

B₃ (niacin) øker aminosyren tryptofan, som er byggestein for lykkehormonet serotonin. Folat reduserer forekomsten av depresjoner og øker opptaket av serotonin i kroppen. Lavt nivå av vitamin B₁₂ er forbundet med hyppigere depresjoner.

Inositol (uoffisielt kalt B₈) er et B-vitamin som er effektivt mot depresjon. En dose inositol på 12 gram daglig i fire uker er effektivt mot depresjon, panikkanfall og tvangslidelse, ifølge lege Audun Myskja. Mye alkohol, kaffe, samt sterk oppvarming og bearbeidelse av mat senker inositolnivået.

Energipsykologisk hjelp

Lightning process er en metode som har hjulpet tusenvis av mennesker med å komme seg på bena igjen etter psykiske utfordringer. Metoden er spesielt kjent for å hjelpe mennesker med ME, utbrenthet, fibromyalgi, MS, stress, angst og depresjoner. Livssenteret ved Lars Kvikstad er en av de første som startet med Lightning Process i Norge.

Biodynamisk psykoterapi har hjulpet mennesker med angst, depresjon og psykosomatiske symptomer. Metoden ble utviklet av den norske psykologen og fysioterapeuten Gerda Boyesen. Den er basert på biologisk og energipsykologisk teori om den organiske sammenhengen mellom kropp og psyke.

Tankefeltsterapi (TFT), Emotional Freedom Technique (EFT) og Tapas Acupressure Technique (TAT) er selvhjelpsmetoder som kan brukes for å bearbeide følelsesmessige problemer. Verktøyene bidrar til å balansere energisystemet og stabilisere følelseslivet. Teknikkene har vist å gi rask og langvarige lindring for mild til moderat angst, depresjon, avhengighet, fobier, stress og traumer.

Kinesiologi og nevrotrening eller moderne kinesiologi, er behandlingsformer som sporer opp årsaken til problemer i det underbevisste og løser opp blokkert energi og stress på alle plan. Begge metoder har vist gode resultater på nedstemthet og depresjon.

Johannesurt og andre urter

Johannesurt eller Prikkperum (hypericum perforatum) er et godt alternativ til antidepressiva, ifølge forskning. Ekstrakt fra johannesurt har vist seg overlegen i flere dobbeltblinde placebokontrollerte studier, og kan hjelpe mot tungsinn og lett til moderat depresjon uten bivirkninger.

Enkelte pasientgrupper advares mot å bruke Johannesurt, og det er generelt ikke anbefalt ved bruk av andre legemidler og da spesielt astmamedisinen teofyllin og den blodfortynnende medisinen Marevan. Pasienter som ikke bør ta Johannesurt er Hiv-positive og pasienter som har fått transplantert indre organer. Johannesurt kan også redusere virkningen av p-piller. På tidsskriftet.no kan du lese mer om Johannes urt mot mild depresjon. NHI.no har også en artikkel om det her.

Konklusjonen er basert på analyser av 29 studier fra forskjellige land med 5489 pasienter med depresjon. Resultatene var positive for de som fikk johannesurt, da den lettet pasientenes depresjon. Færre av disse pasientene hoppet av studien på grunn av bivirkninger, til forskjell fra de som fikk antidepressiv medisin.

Virkningsstoffene i johannesurt er litt usikre, men vi vet at den inneholder aktive stoffer som hyperforin og hypericin. Disse hemmer gjenopptak av seretonin fra hjernens synapser – en virkningsmekanisme mange antidepressive medisiner også har. For tunge og mer alvorlige depresjoner finnes ingen vitenskapelige bevis på at johannesurt er gunstig.

Andre urter som kan forebygge og lindre depresjon er agurkblomst, romersk kamille, geranium, rosenrot, outstraw, kvannrot, kyskhetstre, peppermynte, humle, timian, solblom (arnica montana), sitronmelisse, bukkehorn, røsslyng, legevendelrot og bukkeblad.

Blomstermedisin, essenser og steiner

En kombinasjon av blomstermedisin og psykoterapi har gitt fruktbare resultater i behandling av en del psykiske lidelser. Ellers kan depresjonssymptomer lindres med aromaterapi ved bruk av beroligende essensielle oljer som kamille, muskatsalvie, lavendel, ylang ylang og sandaltre. Neroli, jasmin, bergamot, melisse, rose og geranium har antidepressiv virkning. Appelsin, lavendel, rose og bergamot er essensielle oljer som kan ha lindrende effekt mot milde depresjoner. Depridix er et naturmiddel med blomsteressenser som kan dempe nedstemthet, tungsinn og depresjon. Her er det bare å prøve seg frem selv.

Som en ekstra selvhjelp mot depresjon og nedstemthet kan man bruke solstein, som er best egnet på kvinner. Dette er en skikkelig «gladstein» som kan lette humøret og øke lystfølelsen.  Solstein kan gi en ny, ren og frisk følelse, og kan brukes til å fjerne frykt, gi lykke og hell.

Les gjerne mer om solstein her.

Lys-, lyd- og magnetterapi

Hvis depresjon skyldes lysmangel i mørketiden, vil lysterapi være en god og sikker behandling. Ved å utsette øynene for kunstig dagslys, blir kroppen lurt til å tro at det er dag. Lysterapi kan ha positiv effekt på depresjon, nedstemthet, tungsinn, slapphet og energimangel.

Lys har direkte påvirkning på hypothalamus, som forbinder nervene våre med hormonsystemet og påvirker utskillelsen av søvnhormonet melatonin og lykkehormonet serotonin. Tre til fire dagers behandling med lysterapi gir ofte effekt for mennesker med sesongstyrt depresjon. Rundt 70 prosent av vinterdeprimerte som får lysterapi blir bedre etter en uke. Behandlingen utføres med en lyslampe, lyskasse eller lysklokke som har en frekvens på over 50.000 hertz, noe som gjør at dette kan gjøres hjemme.

Les også: Behandler traumer med lys- og frekvensterapi

Lydterapi, musikkterapi og toning har vist gode resultater mot moderate former for angst og depresjon. Hvem blir ikke løftet til sinns av vakker musikk? Og hvis en psykiske lidelse skyldes elektromagnetisk ubalanse i kroppen, kan magnetfeltterapi være verdt et forsøk. Angst, fobier, tvangslidelser, depresjon og psykoser trigger en unormal økning av elektrisk aktivitet i sentralnervesystemet. Ifølge magnetfeltterapeuter kan dette kontrolleres med riktig erstatning av negative magnetiske energigjenstander som eliminerer eller reduserer alvorlighetsgraden av psykiske lidelser.

Det foregår nå en studie på transkraniell magnetstimulering som behandling for depresjon ved Universitetssykehuset i Nord-Norge. Studien er åpen for inkludering fra 1. april 2022 frem til 30. mai 2024. Les om den pågående studien her.

Mosjon, qigong og yoga

Flere studier viser at mosjon og trening hjelper mot depresjon. Minst en halv times trening tre ganger i uken kan ha like god effekt på mild til moderat depresjon som medikamenter. Trening forebygger også tilbakefall.

Mosjonister, idrettsutøvere, personlige trenere og fysioterapeuter vet at trening gir et «psykisk løft» i hverdagen. Riktig trening fører til økt produksjon av velværehormonene endorfiner og enkefaliner. De gjør at man føler seg lettere til sinns. En del idrettspedagoger og fysioterapeuter tilbyr trening for å forebygge og behandle depresjon. I stedet for å fokusere på problemene, står mestringsfølelse og glede ved å få kroppen til å fungere bedre i fokus.

Kinesiske studier har vist at qigong-trening har like stor velværeeffekt og avstressende virkning som oppnås ved fysisk trening. Daglig trening med qigong i 14 uker kan senke produksjonen av stresshormonet kortisol. En studie ved Universitetet i Uppsala viser at qigong-trening demper depresjon, stress, spenninger og gir bedre livskvalitet.

Qigong er en 2500 år gammel kunst som består av milde øvelser med avspenning, bevegelse, konsentrasjon og pusteteknikker. De er lette å lære og kan utføres av de fleste. Øvelsene vil stimulere energiflyten i kroppen, løse opp blokkeringer og spenninger, øke blodsirkulasjonen og myke opp stive ledd.

Les også: Var utbrent – ble frisk gjennom medisinsk qigong

Legemidler mot angst og depresjon øker nivået av GABA-substanser (gamma-aminosmørsyre) i hjernen. Bare én times yoga-trening øker GABA-nivået i hjernen med 27 prosent, viser en studie ved Boston University School of Medicine og McLean Hospital. Yoga kan derfor være en lovende treningsform for å lindre depresjon.

Meditasjon

Stadig flere leger anbefaler meditasjon til å forebygge og dempe psykiske lidelser som depresjon. Noen ganger anbefales meditasjon og andre avspenningsøvelser når andre behandlinger ikke virker. Andre ganger brukes meditasjon i tillegg til annen behandling.

Erfaringen fra mennesker som mediterer er at de føler seg mer avslappet, uthvilt og positive fordi de mediterer. Deprimerte som begynner å meditere regelmessig hver dag vil ofte se lysere på livet og generelt få bedre humør. Men noen fagpersoner anbefaler ikke meditasjon for personer som har alvorlig depresjon eller står i fare for å utvikle schizofreni.

Mestring av negative tanker

Det finnes flere kurs hvor man lærer å mestre og forebygge depresjon, blant annet ved endring av tankemønstre. Nevrolingvistisk Programmering (NLP) er en effektiv metode for å snu begrensende og deprimerende tanker til ressurssterke mulighetstanker.

Rådet for Psykisk Helse tilbyr kurs i depresjonsmestring (KiD), hvor man lærer å endre på negative tanker man har om seg selv, verden og fremtiden. Kursene krever at deltakerne jobber aktivt selv, i motsetning til behandling og invividuell veiledning som kan være mer passiv. Deltakerne får verktøyer til å ta kontroll over sitt eget liv. Man kan ikke bare bestemme seg for å føle seg bedre, men det går an å endre på tankemønstre og handlingsmønstre. Metoden er utarbeidet i USA og utprøvet i Norge gjennom forskningsprosjekter. Effekten på depresjoner har vist seg å være svært god.

Forhåpentligvis har du nå fått et helt spekter av ulike behandlingsmetoder å velge mellom som kan forebygge og behandle depresjon. Selvsagt finnes det mange flere metoder som kan hjelpe. Vi håper å ha fått med de beste og viktigste poengene, men selvsagt må vi ta forbehold om feil. Hvis du har noe å tilføye, korrigere eller fjerne, så nøl ikke med å ta kontakt på e-post elisabeth@mediumforlag.no.

Typiske tegn på depresjon

Vær på vakt dersom du kjenner deg igjen i de fleste av disse symptomene. De som har depresjon har mange av dem, men ikke nødvendigvis alle.

• Følelse av å være trist og nedstemt.
• Manglende interesse for aktiviteter som pleier å være lystbetonte.
• Slapphet og tretthet, konstant mangel på energi.
• Tiltaksløshet og mangel på initiativ.
• Lite matlyst eller økt trang til å spise usunn mat.
• Vekttap eller vektøkning
• Lite sexlyst
• Skyldfølelse og selvbebreidelser.
• Redusert selvtillit.
• Konsentrasjonsvansker og ubesluttsomhet.
• Våkner tidlig om morgenen, ofte et par timer tidligere enn vanlig.

Forebygg depresjon med sunn kost:

• Velg giftfri, økologisk mat når det er mulig, og unngå mat du reagerer på.
• Spis fersk ubehandlet mat som varierte grønnsaker og rotfrukter, fullkornsprodukter, fisk, rent kjøtt og belgfrukter.
• Spis regelmessig.
• Kutt ned på raske og raffinerte karbohydrater.
• Unngå sukker, kunstige søtningsstoffer og syntetiske tilsetningsstoffer.
• Unngå stimulerende midler som kaffe, tobakk, svart te og cola.
• Unngå friterte produkter og reduser inntaket av raffinert koksalt.
• Drikk rikelig med vann, grønnsakssafter og naturlig mineralvann.
• Spis fiberrik mat som opprettholder en sunn bakterieflora og holder magen i form.

Spis mer av dette:

• Omega-3: linfrø, fet fisk som sardiner, makrell og laks.
• Cholin: fisk, skalldyr, egg, lever og hvetekim.
• Folat: spinat, asparges, beter, brokkoli, rosenkål, endiver, blomkål og avokado.
• Vitamin B₁: lamme- og svinekjøtt, peanøtter, pistasjenøtter, ananas, aprikos, paprika, upolert ris, hele gryn av havre og hvete og belgfrukter som soyabønner og linser.
• Vitamin B₃: fet fisk, vilt, kylling, erter, bønner, hele gryn, linser, soyabønner og frø.
• Vitamin B₆: bananer, rødbeter, hasselnøtter, valnøtter, solsikkefrø, hvetekim og soyabønner. Rå mat inneholder mer B₆ enn kokt.
• Vitamin B₁₂: fisk, kylling, egg, meieriprodukter og kjøtt, spesielt vilt.
• Inositol: oksehjerte, hvetekim, lever brun ris, havre, nøtter, banan, grapefrukt, rosiner og limabønner/hvite kjempebønner .
• Selen: paranøtter (maks 2-3 daglig), fisk, sjømat, kjøtt, kalkun, hele gryn, sesamfrø, valnøtter og soyabønner.

En av flere kilder som er brukt i denne artikkelen er «Psykiske lidelser og kosthold», en informasjonsbrosjyre om kosthold for mennesker med angst og depresjon av overlege dr. Audun Myskja, ved Stiftelsen psykiatrisk opplysning, utgitt i 2006

Les mer om behandling av depresjon her:

• Pfeiffer Treatment Center i USA: hriptc.org
• Earth House www.earthhouse.org
• Rådet for Psykisk Helse: www.psykiskhelse.no

Relaterte saker:

Bli en mer effektiv hjelper ved depresjon
De mest effektive grepene mot vinterdepresjon
Solskinn og fet fisk kan motvirke depresjon – og mye annet!
Sliter du med nedstemthet eller depresjon? Slik finner du veien ut av mørket!