Funksjonell medisin – fremtidens medisin?

Mange funksjonellmedisinske leger og European Science Foundation (ESF) mener vi står foran et paradigmeskifte i moderne helsetjenester og at mer persontilpasset medisin vil prege fremtidens helsevesen. Hva innebærer egentlig dette og hva er funksjonell eller persontilpasset medisin? 

Stadig flere leger i USA, Norge og andre land videreutdanner seg innen funksjonell medisin. Dette er en form for individuelt passet forbedring og optimalisering av helsen gjennom en rekke miljø- og livssstilstiltak. 

I funksjonell medisin er det stort fokus på å identifisere grunnleggende årsaker og faktorer som kan forklare hvorfor en sykdom eller symptomer oppstod, fordi den samme sykdommen kan ha forskjellige årsaksfaktorer og forløp. På samme måte kan én årsaksfaktor gi opphav til flere forskjellige symptomer og sykdommer. Manifestasjonene av hvert symptom er avhengig av både personens gener, miljø og livsstil.

En funksjonell medisinsk lege prøver å forstå individuelle faktorer i gener, biokjemi, miljø og livsstil, for så å lage en personlig tilpasset behandlingsplan med mål om å reversere sykdomsprosesser. Utgangspunktet er at hvis man vil ha en behandlingseffekt utover det å dempe symptomer og forsinke sykdomsutvikling, så må man behandle de riktige årsakene.

Dette minner mye om tankegangen innen naturmedisin og annen komplementær behandling: I stedet for å behandle kun symptomene på overflaten, søker man i dybden hos hver enkelt og finner ut av hvilke faktorer som skapte plagene eller sykdommen for å legge opp individuelt tilpasset behandling. Og de fleste naturterapeuter og alternative behandlere forteller at det som oftest ligger mer enn én eneste faktor til grunn for en sykdom.

Helhetlig tilnærming

Funksjonell medisin har en systembiologisk tilnærming med fokus på å identifisere og adressere grunnårsakene til sykdom. I stedet for å fokusere på enkelte sykdomstegn eller symptomer, søker man å dykke ned i grunnleggende biologiske og biokjemiske prosesser, samt livsstil og faktorer i miljøet som skaper sykdom eller helse.

Systembiologi er det komplekse nettverket av enzymer, metabolitter og biosynteseveier, deres regulering og styring i en organisme, inkludert genregulering. Målet i systembiologi er å få en overordnet forståelse av interaksjonen mellom alle biokjemiske reaksjoner i en organisme. Det gir en helhetlig oversikt over organismen, i motsetning til reduksjonistiske studier av de enkelte delene. (4)

Leger innen funksjonell medisin tar i bruk både de siste forskningsfunnene innen medisin, biokjemi og biologi, samt eldre medisinsk kunnskap. Riktig, persontilpasset kosthold og vitamin- og mineraltilskudd sammen med en sunn livsstil er fundamenter i behandlingen. Avgiftning kan også være aktuelt. Man tar for eksempel også hensyn til pasientens stressnivå, betennelsesmarkører, forurensing og giftstoffer i mat, klær, kosmetikk og drikkevann.

På Wikipedia kalles funksjonell medisin for alternativ medisin, men det synes å være mer riktig å kalle det integrert eller komplementær behandling. For det første praktiseres det offisielt kun av leger, og for det andre er det ikke et hovedmål i seg selv å skulle erstatte vanlige medisiner ved behov for dette. I stedet bruker man det som et tillegg, men hvis man oppnår bedring i symptomer og sykdomsbilde, kan man der det er aktuelt gradvis trappe ned på medisiner i samråd med lege.

På nettsiden til Funksjonellmedisinsk Institutt i Oslo og Trondheim beskrives arbeidet slik:

«Vi har fokus på alle faktorene du potensielt kan påvirke selv, som for eksempel maten vi spiser, mikrobene som bor i og på kroppen, stress, søvn, eksponering for miljøkjemikalier, trening, vekt og andre livsstils- og miljøfaktorer. Lang erfaring og et tungt vitenskapelig fundament viser at mennesker med egeninnsats og kompetanse både kan endre og oppnå bedre helse – ved å adressere alle faktorene som gjelder for seg.»

Her kan du høre et spennende og fint intervju med lege Anders Krokfoss fra Funksjonellmedisinsk Institutt i podcasten Lilalife ved ernæringsterapeut Line Holdal. Anders forteller både om sin personlige reise inn i funksjonell medisin da han selv ble rammet av ulcerøs kolitt, og han gir konkrete råd om hvordan vi kan styrke mikrobiomet vårt spesielt i tarmen.

Opphav

Begrepet funksjonell medisin kommer fra kjemikeren Jeffrey Bland i USA, som sammen med kona Susan Bland grunnla The Institute for Functional Medicine i 1991. Deres visjon var å bevege seg bort fra en medisinbasert modell for å bekjempe infeksjonssykdommer til en mer systemorientert (helhetlig) og pasientfokusert klinisk modell med mål om å reversere den voksende epidemien av kroniske sykdommer. De anerkjente at dagens største helseproblemer stort sett forårsakes av interaksjoner mellom gener, livsstilsvalg og alt vi utsettes for i miljøet. De innså at behandlingen av dette krever forståelse for disse interaksjonene og personlig tilpassede behandlinger. (1)

Funksjonell medisin er i rask vekst, spesielt i USA. For noen få år siden ble Cleveland Clinic i USA det første sykehuset i verden som la om til funksjonellmedisinske prinsipper. Her arbeides det effektivt med å dokumentere effektiviteten av denne formen for behandling.

Den amerikanske legen Terry Wahls er en funksjonellmedisinsk lege i USA som gjør kliniske studier med MS-pasienter. Hun fikk selv kronisk progressiv multippel sklerose og kom seg opp fra rullestolen ved hjelp av en total omlegging av kosthold og ulike livsstilsstiltak. Hun jobber nå med å hjelpe andre MS-pasienter og andre som ønsker å bli friske fra autoimmune sykdommer. Boken hennes The Wahls Protocol kan anbefales for alle som virkelig ønsker å ta tak i helsen sin, spesielt om man har alvorlig kronisk sykdom.

Fokus på mat som bedrer tarmhelse og hjernehelse er gjennomgående tema hos Wahls, og hun anbefaler generelt et betydelig økt inntak av alle slags forskjellige typer grønnsaker, bær og litt frukt i regnbuens farger – faktisk så mye som ni amerikanske cups daglig, som tilsvarer 2,16 liter! Hun anbefaler et gluten- og melkefritt kosthold, og i tillegg anbefaler hun å velge økologisk mat, daglig inntak av fermentert mat og kjøttkraft, samt kjøtt og innmat fra gressbeitende dyr. I boken forklarer hun grundig hvorfor hun anbefaler alt hun gjør. Lær gjerne mer om hennes spennende og inspirerende historie her på TedX: 

Paradigmeskift i helsevesenet?

Mange leger rundt om i verden og den uavhengige ideelle forskningsorganisasjonen European Science Foundation (ESF) mener vi står foran et paradigmeskifte i moderne helsetjenester og at mer persontilpasset medisin vil prege fremtidens helsevesen. 

«EU-kommisjonen har konkrete planer om å ta en ledende rolle i verden innenfor persontilpasset medisin – og ønsker å kunne tilby et mer holistisk persontilpasset helsevesen til alle europeiske innbyggere før år 2030.

Dette bygger på en tidligere EU-rapport om hvordan vi nå står foran et paradigmeskift i helsevesenet – fra et «one size fits all» og reaktivt helsevesen til et proaktivt og preventivt fokus på persontilpasset medisin, eller persontilpasset helse, som flere nå velger å kalle det.

De beskriver at persontilpasset medisin handler om å gjøre helsevesenet smartere og bedre ved å bruke mange informasjonskilder om personen, hans eller hennes miljø og livsstil med fokus på prediksjon og forebygging som endring – fra å behandle sykdom til å optimalisere helse. 

De mener vår økte forståelse av biologiske, livsstils- og miljøfaktorer som underliggende årsaker til sykdomsutbrudd og progresjon, som den drivende kraften for implementering av et persontilpasset helsevesen.» (5,7)

EU og ICPerMed beskriver at:

«Informerte, myndiggjorte, engasjerte og ansvarlige borgere er en helt sentral faktor i et persontilpasset helsevesen.»

Få i Norge enda

I Norge er det enda veldig få leger som har tatt denne 3-årige videreutdannelsen i USA. Den første funksjonellmedisinske legen i Norge og den eneste legen som per i dag er registrert på The Institute for Functional Medicine (ifm.org) er Irene Shestopal. Men det er også andre leger i Norge som også jobber med dette, blant annet Funksjonellmedisinsk institutt i Oslo, Funksjonellmedisin Trondheim, Alexander Rafto i Bergen og Nina Willumsen ved Nimo-klinikken i Drammen.

Funksjonellmedisinsk Institutt i Oslo har sitt vitenskapelige fundament i tusenvis av internasjonalt og bredt publiserte studier videreformidlet på deres nettside, samt via det nevnte IFM.org. De kjente sykehusene Cleveland Clinic, Johns Hopkins, Mayo klinikken og mange andre amerikanske og internasjonalt ledende sykehus er faglig tilknyttet IFM.org.

WHO om kronisk sykdom

Fordelen ved funksjonell medisin ser ut til å være størst vedrørende kroniske sykdommer, langvarige og diffuse helseplager, samt livsstilssykdommer.

Nettopp kronisk sykdom er den største trusselen mot menneskers helse, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO). Forekomsten av sykdommer assosiert med kronisk betennelse forventes å ytterligere øke kraftig.

Ifølge WHO er det en myte at kronisk sykdom ikke kan gjøres noe med eller forhindres – tvert imot mener de at livsstilstiltak og adressering av kjente risikofaktorer kan bidra til at de aller fleste tilfellene kan unngås. De skriver på who.int at 80 prosent av tidlig hjertesykdom, slag og diabetes kan forebygges:

«Ved å innta en pessimistisk holdning, mener noen at det ikke er noe som kan gjøres med dette. I virkeligheten er de viktigste årsakene til kroniske sykdommer nå kjent, og hvis disse risikofaktorene ble eliminert, ville minst 80 prosent av all hjertesykdom, hjerneslag og diabetes type 2 bli forhindret og minst 40 prosent av alle krefttilfeller ville bli forhindret.» (WHO) (6)

Nettopp her kommer persontilpasset medisin og behandling inn, fordi mye av det handler om opplæring i gode livsstilsvaner. Det er her både komplementær og alternativ behandling, samt nå også funksjonell medisin, virkelig kan hjelpe oss med å bli friskere på sikt.

Kilder:

  1. www.ifm.org/functional-medicine/what-is-functional-medicine
  2. Funksjonellmedisin-oslo.no/funksjonell-medisin
  3. Wikipedia.org: Functional Medicine
  4. Institutt for biovitenskap. Systembiologi definisjon
  5. Funksjonellmedisin.no/om-oss
  6. WHO.int: Chronic Diseases and health promotion
  7. Personalised Medicine for the European Citizen