Sommeren 2016 fikk Terje Toftenes en såkalt «uhelbredelig» kreftdiagnose som ingen i Norge hittil hadde blitt frisk av. Fire år etter friskmeldingen er han fortsatt kreftfri. Han ble frisk etter at han fastet i ti dager, så gikk han på en streng diett og tok kosttilskudd i flere måneder før han bestemte seg for å fjerne de største svulstene med stråling. Siden har han vært kreftfri, og dette har dokumentert i en flott film som gir oss håp og kunnskap om hvordan vi selv kan støtte kroppens eget forsvar mot og helbredelse av kreft.

Terje er filmskaper og har mange års erfaring med å lage informasjonsfilmer og dokumentarer. I sin siste film Fri fra kreft forteller han hva han gjorde for å bli kreftfri og om sin oppdagelsesreise i en mer ukjent del av kreftverdenen. Han har reist land og strand for å intervjue en rekke forskere og eksperter som trekker frem nyere forskning på de bakenforliggende årsakene til kreft.

Det som er oppløftende ved denne filmen er at den gir håp, ved å vise at det er mye vi kan gjøre selv som støtter kroppens eget forsvar mot kreft.

Filmen belyser spesielt den nye teorien om kreft som en metabolsk sykdom, med skade i cellenes stoffskifte og mitokondrier, som er cellenes energifabrikker der energi omsettes. Ifølge denne nye teorien er disse skadene i mitokondriene noe av det som forårsaker endringer i cellekjernens DNA (arvestoff) og dermed utvikler ukontrollert celledeling og kreft.

Denne nye forskningen åpner opp for en bredere forståelse og en mer helhetlig behandlingstilnærming til kreft enn det skolemedisinen har gjort frem til nå. Kan dette være svaret på den store kreftgåten som vi alle venter på? Tiden får vel vise det.

Spurte om betenkningstid

Terje fikk en sjelden form for Non-Hodgkins lymfekreft, kalt Mucosis fungoides/Sézary syndrom. Bare 5-6 får dette i Norge hvert år.

Det begynte med utslett og kløe over store deler av kroppen i 2009, og legene gav ham ulike diagnoser fra atopisk eksem til psoriasis. Men over de seks neste årene utviklet det seg stadig mer betent hud, hovne lymfeknuter og til slutt store, synlige kreftsvulster på huden våren 2016. I juni samme år ble riktig diagnose stilt på Radiumhospitalet.

‒ Behandlingen er ofte like skremmende som sykdommen selv. Slik var det også for meg da jeg kom hit, sier Terje i filmen.

Onkologene fortalte ham at ingen noensinne har blitt frisk fra denne kreftformen, og at den er uhelbredelig. Det de kunne tilby var strålebehandling, deretter immunterapi med sprøyter tre ganger i uken livet ut. Hvis ikke dette fungerte skulle han få cellegift.

Da Terje spurte hvorfor han fikk kreft og hva han kunne gjøre selv, svarte onkologen at det kan gjerne kalles uflaks og at han skulle fortsette å leve som normalt.

Terje ville ikke inn i en behandling med mye bivirkninger og bad om betenkningstid. Kreften var ikke hurtigvoksende, den hadde ikke spredd seg til indre organer og han følte seg ikke syk, bortsett fra hudproblemene. Derfor ville han teste ut naturmedisinsk behandling først.

Flere svar fra biopat

Hos en dyktig ernæringsmedisiner og biopat fikk han en levende blodanalyse med mørkefeltsmikroskop. Den viste spor av mikroorganismer i blodet, tegn til sopp og markører for systemisk betennelse i kroppen. Han fikk også bekreftet at han hadde en overbelastet lever, dårlig fordøyelse, ugunstige tarmbakterier og lekk tarm, som betyr at toksiner og andre ugunstige stoffer lekker fra tarmen til blodet og skaper systemisk lavgradig inflammasjon. Dårlige cellemembraner hadde han også på grunn av for lite riktige næringsstoffer. På toppen av dette hadde han tungmetallbelastning, spesielt kvikksølv og aluminium.

‒ Ditt immunforsvar fører en kamp på tusen fronter, sa biopaten, som vil være anonym. Han er allerede nedringt og vil ikke bli beskyldt for å drive med kreftbehandling, noe han ikke gjør.

Alternativ behandlere har ikke lov til å behandle kreft og alvorlige sykdommer, noe biopaten heller ikke gjør. Han frarådet aldri Terje skolemedisinsk behandling. Men han fortalte hva Terje kunne gjøre selv ved å avgifte kroppen, bygge opp tarmen og styrke immunforsvaret, slik at kroppen blir bedre i stand til å håndtere situasjonen.

Onkologene frarådet Terje å følge biopatens råd, men Terje bestemte seg for å gjøre det fordi han mente det ville angripe den bakenforliggende årsaken. Han ville unngå bivirkninger av kreftbehandling, men likevel bli frisk og leve.

Faste og streng diett

Kuren Terje fikk er helt individuell og spesielt tilpasset hans behov, og den måtte følges opp av en spesialist. Dette er veldig viktig å være klar over, for man bør ikke gjøre slikt på egenhånd. En risiko ved kuren er at man kan gå for mye ned i vekt, spesielt om man ikke passer på å få i seg nok fett.

Han startet med 10 dagers vannfaste med åtte glass vann daglig tilsatt fiberhusk og knuste linfrø. I tillegg tok han Zeolite for å rense ut tungmetaller. Hvis blodsukkeret falt drastisk, var et eple en nødløsning. Han kunne også drikke te av ingefær og sitron.

Deretter skulle han over på en streng lavprotein- og lavkarbodiett bestående av grønnsakssupper to ganger daglig og mye fett i form av meierismør, kokosolje og olivenolje. Alle typer kål, løk og rotfrukter var lov, bortsett fra potet som har mye stivelse. Han kunne ikke spise noe som inneholder proteiner og raske karbohydrater, sukker og alt som omdannes til sukker i kroppen, samt alt av brus, alkohol og melkeprodukter, bortsett fra meierismør. Helst skulle alt være økologisk.

I tillegg skulle han ta en rekke kosttilskudd: B-vitaminkompleks, vitamin A, C, D og E, sink, selen og magnesium for å styrke cellene og biologiske funksjoner. Mariatistel og aminosyren L-Cystine skulle han ta for å styrke avgiftning, samt omega-3 og antioksidanter for å senke nivået av frie radikaler.

Etter fire uker kunne han spe på grønnsakssuppene med kylling eller fisk en gang i uken, men ellers fortsette. Biopaten sa det ville ta tid å endre kroppen, kanskje opp til seks måneder.

‒ De første resultatene kom allerede etter to uker. Kløen jeg hadde hatt i seks år ble plutselig borte. Det som kortisonkrem ikke hadde klart på alle disse årene, klarte denne kuren på bare få uker. Men jeg gikk mye ned i vekt, både på grunn av sykdommen, men også fordi jeg ikke fikk i meg nok fett, forteller Terje i filmen.

Huden begynte sakte, men sikkert å leges. Svulstene sluttet å vokse og ble fylt av gul materie, og de luktet ille. Onkologene sa dette var helt normalt, for sykdommen kunne gå litt opp og ned. De anbefalte ham å starte med behandling med en gang. Men Terje ville vente, for han følte at han var på riktig spor.

Etter fire måneder var huden mye bedre og frisk hud gjenvant terreng. Men Terje begynte å bli skikkelig lei av grønnsakssuppe, og med mange store bursdager i familien stod fristelsene i kø. Så han begynte å skulke dietten, og etter dette begynte de store svulstene å vokse igjen.

Frisk etter strålebehandling

Terjes fastlege er åpen for komplementær behandling, og han anbefalte nå Terje sterkt om å få strålebehandling. Nå takket Terje ja, takk begge deler. Han ville fjerne de største svulstene med stråling, samtidig som han fortsatte med dietten og kosttilskuddene.

Etter to runder med åtte strålebehandlinger krympet svulstene og ble borte på få uker. Egentlig skulle Terje begynt med medisiner ikke lenge etterpå. Men det har ikke vært nødvendig.

‒ Det som skjedde videre var nærmest som et mirakel. Frisk hud gjenvant terreng hver dag. De hovne lymfeknutene krympet tilbake til normalen og de mindre svulstene forsvant. Resten av kreften og alle betennelsene tok kroppens immunforsvar seg av.

På få uker var kroppen og huden tilbake til normalen, og siden dette har han vært helt frisk. Bare noen små arr minner Terje om det han har vært igjennom. Ifølge onkologene skulle ikke dette være mulig.  

‒ En benmargsbiopsi i slutten av mars 2017 gav bekreftelsen: Jeg var kreftfri, som den første i Norge noensinne fra denne spesielle sykdommen. «Et sjeldent lykkelig tilfelle, en kombinasjon av stråling og flaks», sa onkologen.

Men Terje selv er nesten helt sikker på at det var kombinasjonen av rensekuren og stråling som gjorde ham frisk.

‒ Flaksen var at jeg fant noe som tok tak i den bakenforliggende årsaken, mener han.

I dag spiser Terje fortsatt mye grønnsaker og mye sunt fett, samt rent kjøtt og fisk. Han holder seg unna sukker og raffinerte karbohydrater som pasta, ris og bakevarer, og han spiser minimalt med brød. Øl holder han seg også unna, men det hender han tar seg et glass rødvin.

Ti grep man kan gjøre selv

Opplevelsen Terje hadde inspirerte ham til å finne ut mer om hva som er de grunnleggende årsakene til kreft, hvilke prosesser som skjer i kroppen og dokumentere alt på veien i en film.

En av de han har intervjuet er lege Øyvind Torp, som også fikk en kreftdiagnose og begynte å gjøre flere grep selv for å styrke kroppens egen selvhelbredelse. I filmen gir han flere tips om hvilke grep man kan gjøre, og mer om dette kan man lese om i boken han har skrevet med Geir Stian Ulstein: Selvforsvar mot kreft: Ti grep du selv kan ta.

Torp er blant annet inspirert av forskeren og professoren dr. Thomas N. Seyfried, som også er intervjuet i filmen. Han har utviklet strategien Press-Pulse og skrevet den banebrytende forskningsbaserte boken Cancer as a Metabolic Disease.

Ett av tiltakene han skriver om er en ketogen diett med mye fett og lite karbohydrater, og om hvorfor det er effektivt å kombinere flere tiltak for å forsterke muligheten til å bli frisk. Han anbefaler en kombinasjon av konvensjonell og komplementær behandling ved kreft.

Hvorfor får vi kreft?

Den forklaringen vi har på kreft i dag er at det skjer tilfeldige delinger som følge av mutasjoner (skader) i cellekjernens arvemateriale, DNA. Men hvorfor disse feilene skjer, har vi ikke klare svar på enda og man kaller det uflaks. Det eneste man vet om som årsaksfaktorer er røyking, asbest, flere giftige kjemikalier og radioaktiv stråling. I filmen går Terje atskillige skritt videre og dypere inn i dette.

‒ For cirka 50 år siden fikk 1 av 10 kreft i løpet av levetiden. I dag får omtrent en av tre personer kreft i løpet av levetiden. Og det skyldes ikke at vi blir eldre, for det er også stadig flere yngre som får kreft. Hver tredje kreftpasient dør. Av de som overlever sliter mange med senskader og mange opplever tilbakefall. På tross av en enorm satsing på kreftforskning verden over er ikke kreftgåten løst, sier Terje i filmen.

Kreftforeningen skriver at «mellom fem og ti prosent av krefttilfellene skyldes arv; det betyr at de fleste krefttilfeller ikke er arvelige». En logisk slutning fra dette ville være å si at 90 til 95 prosent av krefttilfeller skyldes faktorer i miljøet – livsstilen, kostholdet, psykiske faktorer og/eller traumer eller skader vi har vært utsatt for.

Nettopp dette er det Terje utforsker i filmen. Blant annet har han snakket med sjefsredaktør Anna Bohlmark, som har laget filmen Cancer og mikrober.

https://youtu.be/x1L6wqZ_l-o

‒ Selv om mange blir friske er det enda mange som dør. Det er en eksplosjon av forskning nå som begynner å vise en sammenheng mellom kreft og mikrober. Det viser at Erik Enby var på rett spor allerede for over 30 år siden, sier hun i filmen Fri fra kreft.

Dr. Erik Enby er en av dem Toftenes har intervjuet. Han har studert levende blod i mikroskop i over 30 år og har i mange år hevdet at mikroorganismer spiller en vesentlig rolle i de fleste kroniske sykdommer. Han har produsert et omfattende forskningsmateriale som støtter dette. Enby har studert mange kreftsvulster og mener at kreft skyldes infeksjoner.

Mikrobiomet og betennelser

Nyere forskningsfunn antyder at kroppens mikrobiom nå begynner å bli ansett som en viktig årsaksfaktor til kreft, fordi det spiller en rolle i å regulere genuttrykket. Dette bekreftes i filmen av dr. Maria Dominguez Bello, professor i mikrobiologi ved Rutgers University. Mikrobiom eller mikrobiota er den samlingen av alle mikroorganismer som lever på indre og ytre overflater hos mennesker, dyr, planter og sopp. Den største samlingen finnes i tarmene våre – noe som blant annet tyder på at maten vi spiser har stor betydning.

‒ Den siste forskningen viser at kronisk inflammasjon (betennelse) lyser sterkest når det gjelder kreft. Mange forskere er ganske overbevist om at inflammasjoner er en årsak til kreft, sier Martina Johansson i filmen. Hun er sivilingeniør med master i medisinsk bioteknikk og i biofysikk og medforfatter av boken Betennelsesfri.

Når man har en systemisk inflammasjonsprosess i kroppen, begynner cellene å fungere dårlig. De får problemer med sine energiforsyninger og kan etter hvert gå inn i en annen type metabolisme som senere utvikles til kreft. Dette forklares grundig i filmen.

Noe som påvirker både mikrobiomet og inflammasjonsprosesser negativt er sprøytemiddelrester, konserveringsmiddel og giftstoffer i maten vi spiser. Dette snakker Eva Fjeldstad om både i filmen og i sine bøker Takk for maten? (2015) og Takk for maten! (2017). Hun oppfordrer alle til å kjøpe økologisk mat.

‒ For 60-70 år siden hadde vi 5-6 giftstoffer i blodet, mens nå har vi mellom 2-300 giftstoffer. I Norge har vi høyere nivåer enn andre steder det er målt, sier hun i filmen.

Videre snakker Terje med professor i klinisk kjemi dr. Per-Arne Öckerman i Göteborg, som snakker om betydningen av frie radikaler og antioksidanter for om vi utvikler kreft eller ikke. Antioksidanter finnes i alle slags grønnsaker og frukt, spesielt mye i alt med sterke farger. Det er viktig å få i seg et tilstrekkelig og bredt spekter av antioksidantrik mat for å forebygge kreft.

− Kreftpasienter er tarmvrak

Dr. Thomas Rau ved Swiss Biological Medicine i Sveits er en av dem Terje intervjuer. Han har jobbet med kreftpasienter daglig i over 25 år, både med konvensjonell og komplementær medisin. Mer om hans metoder kan man lese om i hans siste bok The Swiss Secret.

‒ Når vi tar imot kreftpasienter, tester vi dem for lekk tarm, tarmintegritet og tarmbakterier fra første dag. Du kan være sikker på at kreftpasienter alltid er tarmvrak. Så du må gjenoppbygge det indre systemet i det største organet – tarmen. Feil ernæring gir kreft. Derfor er det etter min mening helt feil å si at kreftpasienter ikke trenger å tenke på å endre kostholdet, sier han i intervjuet med Terje Toftenes.

Skader i mitokondriene

I boken Tripping over the Truth dokumenterer Travis Christoffersen at mutasjoner i cellekjernens DNA er sannsynligvis et resultat av skader på mitokondriene. Toftenes kom over en bokanmeldelse av denne boken i Helsemagasinet VOF, skrevet av Dag Viljen Polizsynski, som fikk ham til å oppsøke både sistnevnte og Travis Christofferson.

Ernæringsfysiolog og redaktør i Helsemagasinet VOF Dag Viljen Poleszynski er intervjuet i filmen. Han snakker blant annet om ketogen diett og Otto Warburgs teorier om kreft. Han fikk nobelprisen i medisin/fysiologi for noe annet i 1931.

− Forskning tilbake til tidlig på 1900-tallet viser at kreftceller har ødelagte mitokondrier. Mitokondrier er cellenes energifabrikker, hvor energimolekylene ATP blir produsert. ATP er nødvendig for at cellen skal kunne utføre sitt arbeid. Så hele prosessen starter i mitokondriene, ikke i kjernenes DNA slik mange har trodd, sier Poleszynski.

− Warburg viste allerede at alle normale celler som får for lite oksygen omdannes til kreftceller. Kreftceller er altså en form for gjærceller, for de lager melkesyrer ved å bryte ned glukose, og de lager altfor lite ATP fordi de har så mange skadde mitokondrier. Egentlig er alle typer kreft samme type kreft – det er altså en celle som har fått ødelagt energistoffskiftet sitt på grunn av skader på mitokondriene, fortsetter han.

Et høydepunkt i filmen er når Terje intervjuer dr. Thomas Seyfried ved Boston College, som har jobbet som forsker og professor innen nevrogenetikk, nevrokjemi og kreft i over 30 år. Nå leder han et arbeid med å videreutvikle Otto Warburgs teorier om kreft.

Seyfrieds bok «Cancer as a metabolic disease» (2012) vekte stor internasjonal oppsikt, fordi den utfordrer det rådende paradigmet om kreft. Den er basert på over 1000 studier og systematisk kunnskapsoppsummmeringer.

− Elektronmikroskoper viser skader i mitokondrier i alle typer kreftceller. Kreftcellene fermenterer fordi den må fermentere. Den fermenterer fordi mitokondriene ikke fungerer, så det er en kompenserende fermentering, sier Seyfried. Mer om dette kan man høre om i filmen og lese om i de nevnte bøkene.

Andre som intervjues er dr. Lee Know og Oddveig Myhre, som begge er Naturopathic Medical Doctor, samt krefterfarerne Kari Lindbäck-Johnsen og Caja Demmink.

Dokumentarfilmen «Fri fra kreft» fra New Paradigm Films kan lastes ned på Vimeo for kr 49,25. Se nettsiden www.frifrakreft.no.

Anbefalte informasjonskilder:  

• Dokumentarfilmen Cancer og mikrober av Anna Bohlmark
• Tripping over the Truth av Travis Christofferson
• The Swiss Secret av dr. Thomas Rau
• Cancer as a metabolic disease (2012) av dr. Thomas Seyfried
• Selvforsvar mot kreft: Ti grep du selv kan ta av dr. Øyvind Torp og Geir Stian Ulstein
• Betennelsesfri av Martina Johansson
• Mitochondria and the Future of Medicine av dr. Lee Know
• Dokumentarfilmen Gull i tarmen på NRK
• Takk for maten? (2015) og Takk for maten! (2017) av Eva Fjeldstad