Når folk har «vondt i magen», er det sjelden de mener selve magesekken. De fleste snakker om å ha vondt lenger nede i fordøyelsessystemet. Likevel blir ordet «mage» brukt litt diffust om hele mageregionen. I naturmedisinske kretser sies det ofte at mange sykdommer og plager starter med en dårlig fungerende fordøyelse. Ofte fokuseres det mest på tarmene, tarmfloraen og «for høyt syrenivå» i kroppen. Relativt få har snakket om magesekken og magesyrens viktige oppgaver.
Ernæringsterapeut Jens Veiersted kaller magesekken «vårt glemte organ», både i skolemedisinen og i naturmedisinen. Han har holdt flere foredrag om magesekken og naturlige løsninger på plager som halsbrann og sure oppstøt.
– Vi har knyttet fordøyelsesproblemer til mikrofloraen, for mye eller for lite fiber, stress, bekymringer og enzymer. Men hva med magesekken? spør han.
Veiersted er utdannet ved Institute for Optimum Nutrition i London og har over 15 års erfaring som ernæringsterapeut. Nå underviser han i ernæringsterapi og kostveiledning ved Tunsberg Medisinske Skole. Rundt 75 til 80 prosent av hans pasienter har hatt et eller annet fordøyelsesrelatert problem, selv om det ikke nødvendigvis er derfor de oppsøker ham.
– Dessverre blir ikke vanlige fordøyelsesplager tatt helt på alvor av skolemedisinen. Det kan være en feil i konstruksjonen, og da er det ikke sikkert at maten hjelper. Men det er ingen tvil om at mat og livsstil er en viktig del av problemet, sier Veiersted. Han tror på enkle virkemidler som kosthold og bruk av ulike kosttilskudd og urter for å hjelpe folk til å bli bedre.
Halsbrann og brystsmerter
Omtrent annenhver nordmenn har sure oppstøt, brystbrann eller halsbrann minst én gang i måneden. Røykere, gravide, diabetikere, overvektige, store kaffedrikkere og de som drikker mye alkohol, er oftere plaget enn andre.
Hos legen får man vite at halsbrann skyldes at lukkemuskelen i bunnen av spiserøret ikke fungerer skikkelig. Den fungerer som en ventil som holder maten nede i magen. Skolemedisinens forklaring på at lukkemuskelen blir svak er at vi enten har for mye magesyre eller mat i magen, eller at noe klemmer på magesekken. Man får som regel beskjed om å ta syrenøytraliserende medisiner som hemmer magesyreproduksjonen. Slike medisiner er blant de mest solgte reseptfrie medisinene i Norge.
Store, fete måltider og inntak av mye raffinerte karbohydrater øker tendensen til å få halsbrann og sure oppstøt. Det samme gjelder ved forstoppelse og etter inntak av koffein, kakao, sjokolade, koffein, alkohol og mye peppermynte, samt ved røyking. Alt dette reduserer presset i lukkemuskelen og hemmer den i å lukke seg skikkelig, slik at vi lettere får halsbrann.
Skyldes for lite magesyre?
Veiersted og mange andre terapeuter mener at bruken av syrenøytraliserende og syrehemmende midler er sterkt overdrevet og skadelig for kroppen, fordi det hemmer fordøyelsen og næringsopptaket. De har en annen oppfatning av de sure oppstøtene enn skolemedisinen. Deres forklaring er at lukkemuskelens svakhet skyldes for lite magesyre, fordi magesyre bidrar til at lukkemuskelen i spiserøret holder seg sterk og fungerer skikkelig.
Erfaringer fra terapeuter som jobber med dette som utgangspunkt, tilsier at det ofte blir svært gode resultater ved bruk av tilskudd eller noe som stimulerer magesyreproduksjonen. Veiersted har interessert seg for dette i over ti år og har sett mange tilfeller der folk blir kvitt halsbrann ved å ta preparater for å stimulere magesyren i stedet for syrenøytraliserende og syrehemmende medisiner.
– For å hindre at maten kommer opp, så må vi lukke spiserøret ordentlig og øke presset. Det foregår ved hjelp av syre. Magesyre stimulerer kraften i lukkemuskulaturen. Protein i måltidet gjør det samme, sier Veiersted. Han anbefaler alle å spise proteiner i hvert eneste måltid, også mellommåltider, for å stimulere fordøyelsessaftene og forhindre halsbrann.
Tegn på lav magesyre
Det som er litt forvirrende, er at symptomene på lite magesyre er de samme som når man har for mye magesyre – halsbrann, dårlig ånde, oppblåsthet og gassdannelse, maten blir liggende lenge i magen, kronisk diaré, hudproblemer, flisete negler, belegg på tungen, ufordøyd mat i avføringen, kvalme etter å ha tatt kosttilskudd og kronisk candidainfeksjon. På grunn av den brennende følelsen i spiserøret er det mange som tror at halsbrann skyldes for mye magesyre. Men i de aller fleste tilfellene er det stikk motsatt.
– Mange tror at de har for mye syre. Som regel har de normale syremengder, men de gulper opp syre i spiserøret, sier Per Farup, spesialist i fordøyelsessykdommer og indremedisin. Han er også forskningsrådgiver ved Sykehuset innlandet HF og professor ved NTNU.
I stedet for å symptombehandle halsbrann med syrenøytraliserende eller syredempende medisiner bør man derfor finne ut hvorfor man gulper opp syre, og hvorfor lukkemuskelen ikke fungerer skikkelig. For å finne ut om halsbrannen skyldes for lite eller for mye magesyre kan det være lurt å oppsøke en kyndig naturterapeut. Du kan eventuelt ta rødbettesten selv (se egen tekstboks), men dette er ingen sikker test. Ellers kan du prøve ut behandlingen for lav magesyre (se egen tekstboks) for å se om du blir bedre. Men hvis du har åpent magesår, skal du ikke ta saltsyretilskudd.
Livsviktig magesyre
Uten magesyre ville vi ikke overlevd. For lite magesyre kan være kritisk, og mange har for lite magesyre uten å være klar over det. Magesyre steriliserer maten – den dreper skadelige bakterier. Derfor kan mangel på magesyre gi økt risiko for infeksjoner.
Magesyre sørger for å blande maten med enzymer og bearbeide den til en løsere masse som porsjoneres ut i tolvfingertarmen. Hvis vi mangler magesyre, går fordøyelsen tregere.
I magesekken er det magesyren som sørger for å omdanne pepsinogen til fordøyelsesenzymet pepsin. Pepsin er helt nødvendig for å kunne bryte ned proteiner i maten til aminosyrer og peptider, slik at kroppen klarer å ta dem opp. Denne omdannelsen fungerer dårlig hvis vi har lite magesyreproduksjon etter måltider. Dette kan føre til fordøyelsesbesvær og matintoleranser. Omdannelsen virker optimalt hvis magesekken får en pH-verdi på 1,8 til 3,5, men den virker ikke ved pH på mellom 7 og 8. Derfor er det ikke så smart å innta basisk pulver eller for mye vann sammen med måltider, for dette nøytraliserer magesyren og hemmer dermed fordøyelsen. Vann har stort sett pH på 7, og basiske pulver utblandet i vann gir enda høyere pH.
– Hvis du putter i deg fullt av basepulver når du spiser og får pH på opp til 7–8, kan du risikere å ødelegge pepsinproduksjonen, advarer Veiersted. Hvis du tar et basisk pulver (Urbase, Basica Vital, spirulina, chlorella, hvetegress) eller natron for å nøytralisere syre i kroppen generelt, bør du ta det på tom mage, og helst før du legger deg om kvelden. En teskje natron i et glass vann på tom mage er ifølge Veiersted det beste og rimeligste syrenøytraliserende middelet.
Lite magesyre kan også gi mangel på B-vitaminer, spesielt vitamin B12. Magesekken produserer en rekke hormoner og ioniserer mineraler for å klargjøre dem for opptak i tarmen. Magesyre er nødvendig for at kroppen skal klare å ta opp disse livsviktige mineralene. Har vi for lite magesyre, kan vi få mangel på blant annet kalsium, magnesium, sink, jern og kalium.
Hva bidrar til lite magesyre?
Saltsyre – hydrogenklorid (HCl) – er magesaftens hovedbestanddel, og den produseres i parietalcellene i magesekken. Produksjonen av saltsyre er avhengig av at kroppen har god tilgang på blant annet salt, sink, jod og vitamin B6.
– Vi kan ikke produsere magesyre uten sink, og vi kan ikke ta opp sink uten magesyre. Når mister vi sink? Under stress. Her ser vi hvordan starten på en dårlig magefunksjon kan være, sier Jens.
Stress kan føre til lav magesyreprodusjon både fordi stress tapper kroppen for sink, og fordi stress øker aktiviteten i det sympatiske nervesystemet. Da dempes utskillelsen i fordøyelseskjertlene, inkludert magesyren. Det parasympatiske nervesystemet, som styrer innvollsorganene og fordøyelsen, blir mindre aktivt. Fordøyelsen nedprioriteres og går tregere, mens kroppen prioriterer økt årvåkenhet og muskelaktivitet.
Hvis vi ofte får høyt blodsukker med påfølgende høyt insulinnivå i blodet, kan det svekke produksjonen av magesyre. Høyt insulin gir dårlig saltsyreproduksjon. Det er derfor mennesker med diabetes og insulinresistens oftere får halsbrann enn mange andre.
Kroniske sykdommer kan også føre til lite magesyre, fordi det stresser kroppen over tid og fører til et økt forbruk av salt, mineraler og vitaminer. Veiersteds erfaring er at lavt stoffskifte (hypotyreose) og svake binyrer kan gi dårlig magesyreproduksjon.
– Har du svake binyrer, er faren for å få hypotyreose veldig stor. Og har du hypotyreose, så har du som regel lite magesyre, sier Veiersted.
– Salt er ikke farlig
I mange år har offentlige helsemyndigheter advart oss mot å spise for mye salt. De viser til en sammenheng mellom saltinntak, høyt blodtrykk og økt risiko for hjerte- og karsykdommer. Det er spesielt bearbeidede matvarer, posemat og bearbeidet kjøtt som bidrar til for høyt saltinntak.
Men hele kroppen og saltsyreproduksjonen i magesekken er avhengig av salt for å overleve. Og for noen grupper kan inntak av litt mer sunt salt faktisk være terapeutisk.
– Det er ikke farlig med salt. Jeg holder hjerterytmen min i orden med salt. Når det begynner å gå i ball i brystet, tar jeg litt salt. Dette har med elektrolytter å gjøre. Blodtrykket mitt har også tendens til å bli for lavt. Salt holder det oppe. Men salt gir ikke høyt blodtrykk – det gir bare normalt blodtrykk, sier Veiersted.
Når han snakker om salt, mener han ikke vanlig raffinert bordsalt eller koksalt – dette og bearbeidet mat med mye salt oppfordrer han oss til å holde oss langt unna. Det sunne saltet han snakker om er uraffinert havsalt eller bergsalt, som inneholder et mye bredere og mer naturlig spekter av mineraler enn raffinert salt.
Veiersted understreker også at de som begrenser karbohydratinntaket sitt, trenger ekstra salt. Ifølge forfatterne av Art and Science of Low Carbohydrate Living, Stephen D. Phinney og Jeff S. Volek, trenger vi fem gram salt per dag.
– Ved et lavkarbokosthold skiller vi ut ekstra natrium, og da drar vi med oss kalium. Da får vi dårligere potensial over cellemembranen, som skal være 70 millivolt. Hvis ikke vi har det normale potensialet, kan funksjonen til cellen bli dårligere. Blant annet har man funnet lavere potensial hos noen pasienter med ME (myalgisk encefalomyelitt) eller kronisk utmattelse. Så for noen kan salt være viktig, sier Veiersted.
Han er ikke tilhenger av ekstrem lavkarbo for enhver pris, men oppfordrer alle til å finne sin karbohydrattoleranse. Hvor mye karbohydrater man har godt av, kan variere veldig – alt etter hva slags livsstil man har, insulinfølsomhet, genetisk utgangspunkt, symptomer og sykdommer.
Har du for lite magesyre?
Mange av symptomene på for lite magesyre ligner på symptomene ved for mye magesyre. Men ifølge mange ernærings- og naturterapeuter er årsaken som regel for liten magesyreproduksjon. Dette er varseltegnene på for lite magesyre:
- Halsbrann
- Maten blir liggende lenge i magen
- Oppblåsthet og gassdannelse
- Kronisk diaré eller forstoppelse
- Kronisk candidainfeksjon
- Dårlig ånde
- Hudproblemer og flisete negler
- Belegg på tungen
- Ufordøyd mat i avføringen
- Kvalme etter å ha tatt kosttilskudd
- Matintoleranser
- Dysbiose – ubalanse i tarmens bakterieflora
- Mangel på kalsium, magnesium, sink, jern og kalium
- Mangel på aminosyrer
- Høy alder – jo eldre du er, jo mindre magesyre produserer du
Test din produksjon av magesyre:
For å teste om du har for lite magesyre, kan du prøve rødbettesten. Spis 100 gram ferske, nykokte rødbeter, og ikke spis noe annet før du går på do. Hvis urinen blir rød eller rosa, kan det være et tegn på for lite magesyre og/eller dårlig næringsopptak. Rundt 10–14 prosent av alle mennesker får rød urin fra rødbeter, som kalles beeturia.
Går du til en naturterapeut som kan irisdiagnose, kan du få indikasjon på om du mangler magesyre ved å se på pupillen. En kobberfarget ring rundt pupillen er tegn på lite magesyre. Er ringen gråblå eller gråhvit, er det tegn på mye magesyre.
Slik behandles lav magesyre:
- Drikk utenom måltidene – minst en halvtime før eller etter.
- Hold blodsukkeret konstant ved å redusere inntaket av raffinerte karbohydrater, sukker og fruktose.
- Spis proteiner i hvert måltid.
- Spis uraffinert havsalt eller bergsalt, unngå raffinert koksalt og bordsalt.
- Bruk gjerne litt bitterurter før måltider – de stimulerer produksjonen av magesyre (Bitterstern/Appital/Floradix Gallexier). Ikke kombiner syredempende medisiner med bitterurter, for de motvirker hverandre slik at effekten uteblir.
- Reduser inntak av kaffe, svart te, alkohol, sjokolade, kakao og peppermynte.
- Ta saltsyretabletter før måltider i en periode: Aciglumin fra apoteket i Norge, Hypochyllin fra svenske apotek (billigere) eller HCl + pepsin fra utlandet (f. eks. BioCare). Ta litt vann i munnen før du legger 1–4 tabletter i munnen og svelger dem raskt. Ikke sug på tablettene. Doseringen er er avhengig av hvor stort måltid du spiser. Ikke ta saltsyre om du har magesår som ikke har grodd, for da må slimhinnen bygges opp først.
- Ta eventuelt tilskudd med sink, jod og B6.
- Ved mistanke om helicobacter pylori-infeksjon (vanlig årsak til magesår), ta en bivirkningsfri kur med Mastic Gum, Manuka honning og hvitløk.
(Kilde: Ernæringsterapeut Jens Veiersted)
