Fjæras supersalat for kropp og jord

Peggy Ellingsen Lunde er en pionér som har viet livet til å utforske og formidle algenes kraft. Hun er oppvokst i Laukvik i Lofoten med fjæra som nærmeste nabo, og nå bor hun i Malangen en time fra Tromsø. Som barn lekte hun ofte ute mellom tang og tare, men det var først i voksen alder hun lærte å sanke alger og bruke dem – både som næringsrik mat og som verdifull gjødsel for jorda.

Sanking og tilberedning av alger skulle bli en viktig del av en nødvendig endring i Peggys liv. Året hun ble 42 år, skrantet helsen betydelig og hun slet med utmattelse. I januar 2018 ble det påvist unormal celledeling i livmorhalstappen, og hun fikk fjernet en liten del av denne i mai 2018. Da viste det seg at hun hadde hele 73 HPV- og Epstein Barr-virus i kroppen, og legene fortalte at hun måtte fjerne livmoren senere.

På den tiden jobbet hun som lærer i barne- og ungdomsskolen, men hun følte på stadig mer press i arbeidet. Da hadde hun også levd med diabetes type 1 i 10 år, tarmproblemer og betennelser. Hun hadde prøvd nærmest «alt som fantes» av kosttilskudd i håp om å bli bedre, og brukte opp til 2000 kroner hver måned på dette.

La om alt og fordypet seg

Peggy var allerede en sanker, men inntil da hadde det gått mest i bær, sopp og alt som kunne sankes på høsten. Fra 2018 begynte hun å lære seg om alger og andre spiselige ville vekster som også kan sankes på våren og sommeren. Tilbake i barndommens paradis, begynte hun å eksperimentere med tang og tare som en naturlig støtte til kroppen. Hun meldte seg på et kurs om ville vekster og alger i Lofoten.

– Før jeg begynte med alger var jeg sliten og treg i kroppen, jeg hadde gusten hud, hjernetåke og lav energi. Jeg var lei av å være syk og hadde et inderlig ønske om å være frisk. Det var da jeg startet for fullt med å sanke fra naturens spiskammers, forteller Peggy.

Samtidig vendte hun blikket mer innover i seg selv og hun tilbrakte mer tid ute i naturen. For å prøve å «sulte ut» virusene, la hun om kostholdet totalt og begynte å spise kun rene råvarer uten tilsetningsstoffer og rene kosttilskudd. Hun lagde selvplukket brennesle-te og tok i bruk rene eteriske oljer.

– I dag har jeg fremdeles livmoren. Jeg kom tilbake i august 2018 for å ta nye prøver. Da var det ingen virus – alle prøver var fine. Algene er en stor grunn til at jeg er frisk, sier Peggy. Energien steg, hjernetåken forsvant, huden fikk glød og tarmen kom i balanse etter at hun innførte alger i kosten.

Fra Amazon kjøpte hun alt som fantes av bøker om alger, tang og tare for å virkelig fordype seg. Etter hvert fikk hun kontakt med et internasjonalt nettverk av sankere, kokker og mentorer. Snart begynte hun å holde fysiske kurs i Tromsø og i Lofoten. Etter hvert startet hun med webinarer og nettkurs for å nå flere som vil lære å sanke og tilberede alger på en bærekraftig og trygg måte.

– Det er et kall, en vekkelse og en slags oppvåkning i meg. Og det stopper ikke, smiler Peggy med en sterk glød i øynene. Medium fikk gleden av å både intervjue henne over Zoom og deltok på et av hennes gratis webinarer, som hun kaller for Algetreff.

I september 2021 bestemte Peggy seg for å slutte med alt av kosttilskudd, selv om hun var kjemperedd for å bli sykere. Men dette har gått over all forventning siden Peggy følte seg bare friskere og bedre, noe hun takker algene for. Det eneste hun tar nå er D-vitamin i vinterhalvåret. I stedet tørker hun selvplukkede alger i dehydrator og lager sitt eget algepulver. Hun kaller algene «fjæras salat» og bruker dem daglig i alt fra smoothies og salater til brød, middager, desserter og drikke. Det er ikke en selvstendig matrett, men en smaksforsterker og gir næring til livskraften i kroppen.

Et hav av helse

Det finnes over 10 000 arter av makroalger i verden, og Norge har noen av de mest næringsrike. Alger omfatter alle typer tang, tare og rødalger – og Peggy kaller dem også «supermat for både tarm og jord». De inneholder rikt med enzymer, aminosyrer, vitaminer, mineraler og antioksidanter, og har unike egenskaper som adaptogen effekt og avgiftende virkning.

– I tang har du alle vitaminer og mineraler som kroppen trenger, sier Peggy.

Hun opplever at algene er intelligente, fordi de virker der kroppen trenger det mest og fungerer som adaptogener.
– Algene er adaptogene, akkurat som rosenrot, ginseng og chaga.  Adaptogen betyr at de er adaptive og går til der kroppen trenger det mest. Algene vet hvor de skal begynne, og de vil jo ivareta de mest sentrale organene først.

Alger gir også næring til mitokondriene – cellenes livskraftsentre, forteller Peggy.

– Algene bryter gjennom cellemembranen og begynner å jobbe fra innsiden av hver celle. Når cellene vekkes til live igjen, begynner de å kommunisere med de andre cellene i kroppen og med immunsystemet og det endokrine systemet. Slik spiller alle systemene på lag. Det er som om symfoniorkesteret stemmes. Du må stemme fiolin, cello og alle instrumentene for at musikken skal få utspille seg og lytterne kan kjenne seg løftet og i godt humør etter konserten.  Algene stemmer cellene dine slik at de kan spille sammen, akkurat slik det er med instrumentene i symfoniorkesteret og du får den livskraften du var ment å skulle ha. Din helse og kropp våkner opp og er i den symfonien som du lengter etter. Cellene får den næringen de har lengtet etter. Cellene våkner av algene. Alt i kroppen komplementeres, alt blir sterkere og mere kraftfullt sier hun.

Ellers påpeker Ellingsen-Lunde at «virus hater alger». Her trekker hun særlig frem rødalgen krusflik (chondus chrispus), på engelsk kjent som Irish Moss, som kan virke virusdrepende på grunn av sitt innhold av organisk carragenan. Den er også kjent som havets pust, fordi den kan styrke bronkier og lunger, selve livspusten. Rødalgen søl (palmaria palmata) inneholder rikelig med B12, protein og aminosyrer. Den er også kjent som dulce på engelsk.

Støtter kroppens detox

Et viktig kjennetegn ved alger er at de kan støtte kroppens indre avgiftning, gjennom en prosess som kalles kelatering.

– Alginatene i alger kelaterer rundt tungmetaller og annet kroppen ikke skal ha. De hjelper kroppen med å kvitte seg med avfall – og gir samtidig næring som cellene har lengtet etter. Algene renser havet, og den prosessen fortsetter i kroppen, forklarer Peggy.

Alginater er en naturlig type løselige kostfibre som finnes celleveggene til alger. De har en unik evne til å absorbere vann og danne en geléaktig masse, noe som gjør de nyttige både i kroppen og i matlaging. Kelateringen går ut på at alginatene danner en gelé som omslutter eller binder seg til uønskede stoffer som tungmetaller og toksiner og gjør dem lettere for kroppen å skille ut.

Reparerer tarmen

Alger er også kjent for å bidra til bedre tarmhelse, bedre opptak av næringsstoffer og bedre hudhelse.
– Algene går inn og nærer og reparerer tarmen, slik at du får et bedre og mer optimalt opptak av alle de gode næringsstoffene. Når vi begynner å innta tang og får god tarmhelse på innsiden, vil det avspeiles i huden på utsiden, forklarer Peggy.

I forhold til hennes egen helse med type 1-diabetes og betennelser i tarmen, har dette vært en helt avgjørende faktor med algene.
– Algene gjør at blodsukkerstigningen går saktere, for de inneholder mye fiber. Det gir ro i kroppen, sier hun.

Hva med jod?

Før du begynner å spise mye alger, skal du vite at mange alger har et høyt innhold av organisk jod. Og jod skal man verken ha for mye av eller for lite av. Men Peggy er tydelig på at organisk jod fra alger er tryggere og lettere for kroppen å håndtere enn uorganisk, syntetisk jod i kosttilskudd.

– Organisk jod bruker 3-4 dager inne i kroppen. Syntetisk jod bruker 3-4 timer, og gir en helt annen type belastning på kroppen enn om du får i deg organisk jod, sier hun.
Tang inneholder balanserende mineraler som selen og kalium, som gjør det tryggere for kroppen å regulere opptaket selv, i motsetning til konsentrerte tilskudd.
– Veldig mange har for lite jod, sier Peggy, og anbefaler spesielt gravide og ammende å sørge for å ha et høyt jodnivå. Selv en mild jodmangel i graviditeten kan gi varige mén for barnet, fordi jod er helt avgjørende for normal utvikling av fosterets hjerne og nervesystem. Jodmangel i svangerskapet kan også gi varige mén for moren.

Norske undersøkelser viser at unge kvinner, gravide og ammende ofte har jodmangel. Eldre fra 65 år, veganere og vegetarianere er også utsatt, samt alle som drikker lite melkeprodukter eller spiser lite sjømat (1).

Samtidig kan for mye jod gi forstyrrelser i stoffskifte og overbelaste skjoldbruskkjertelen, så vi skal ikke ha for mye heller. Før du begynner å spise mye alger er det nok tryggest å teste jodnivået hos lege med en urinprøve. Tare inneholder spesielt mye jod, med høyest konsentrasjon i brunalgene (butare, fingertare, stortare, blæretang, sauetang og sukkertare), mens tang inneholder også mye. Nori-tang som brukes i sushi har en moderat mengde jod. (2)

Spirituell næring

Peggy beskriver en dypere ro og kontakt med kroppen etter å ha innlemmet alger i sitt daglige kosthold. Mange av hennes kursdeltakere opplever også økt klarhet og energi etter at de har begynt å spise alger. Noen rapporterer til og med en forsterket spirituell kontakt.

– Det er mat til vår pinealkjertel, og det er jo intuisjonen. Algene gir også næring til de gode bakteriene. Det er fiber i dem, og de inneholder både pro- og prebiotika.
For å forsterke de gunstige effektene algene har på tarmhelsen, fermenterer Peggy noen av algene – slik man gjør med kål og andre grønnsaker. Denne prosessen bryter ned komplekse stoffer og gjør næringsstoffene lettere tilgjengelige for kroppen, samtidig som det tilfører gunstig probiotika. Dette er for supermat å regne.

Start i det små med tang

Hvis du vil begynne å sanke alger, anbefaler Peggy alltid å begynne i det små. Ta et steg i gangen, og lær å sanke og tilberede én alge i gangen. Det tryggeste er å starte med tang, som sauetang, blæretang, grisetang eller sagtang.

– All tang og tare er næringsrik. Men desto dypere vi kommer, desto mer spesifikk næring har algene. Det er veldig trygt å begynne med å sanke tang, og tangen ligger øverst i fjæra. Når det er veldig sterkt lavvann, kan man gå lenger og dypere ut – da kommer du til taren.

Mikrodosering i starten er lurt – da tar man veldig lite først, fordi algene er så næringsrike og små doser kan ha stor effekt, ifølge Peggy.

– Du må starte forsiktig og kjenne din egen kropp, og så øker du på etter hvert, anbefaler Peggy. Det er viktig at du drikker mye vann når du spiser alger, fordi de inneholder mye kostfiber som trekker til seg væske.

Tips til trygg sanking

En viktig del av Peggys budskap er å gjøre kunnskapen tilgjengelig. Hun har utviklet onlinekurs og holder digitale «algevandringer» hvor hun underviser i trygg sanking, konservering og hvordan man bruker alger i mat. Hun oppfordrer alle til å «gå i fjæra og se om igjen», for å oppdage naturens spiskammer med respekt og glede.

Hun har også utviklet en «Algeguide» og tilbyr både fysiske og digitale kurs. Blant rådene for trygg sanking er å:

• Unngå stillestående vann – se etter god gjennomstrømming.
• Klipp tang ytterst.  
• Klipp de innerste delene av tang.
• Unngå forurensede områder som Oslofjorden, men Vestlandet og Nord-Norge har rikelig med ren og potent tang og tare.

Blant favorittene er:

• Blæretangens og grisetangens blomster (reseptakler): Brukes ferske i salat eller syltet som snacks.
• Søl (palmaria palmata): Rødalge med mye B12 og protein. Kalles også «fjæras bacon».
• Sukkertare: Har naturlig søt smak og brukes til pannekaker, hummus og som lasagneplater.
• Grisetang: Rik på karoten, E-vitamin og tryptofan – god for søvn og nervesystem.

Smaksforsterkere

Algene virker som smaksforsterkere og gir en umami-lignende effekt i mat. Det finnes oppskrifter på alt fra søl-øl og trøffeltangpasta til panna cotta av krusflik.

– Alger fremhever smak i all annen mat, sier Peggy.

Alger kan brukes på mange måter – ferske i salat, tørket som krydder, som base i panna cotta, eller til og med som pastaplate-erstatning for de som unngår karbohydrater.

– Jeg lager min egen panna cotta, fordi du får kelateringseffekten. Rød alger er agar-agar, som gjør kalde retter stive. Det kan brukes litt som gelatin.

En annen populær variant er trøffeltang – en alge som smaker som fransk trøffel.

– Ungdommene mine sanket trøffeltang og lagde seg trøffelpasta. De så jo bare gratis mat og gratis næring. De elsker det!

God gjødsel for jorda  

Noe av det mest inspirerende med Peggys arbeid er helhetsperspektivet. For alger er ikke bare god næring for kroppen – de gir også næring til jorda. Dette er naturlig gjødsel som beriker jordsmonnet og styrker plantenes immunforsvar.

– Vi er også ganske utarmet i våre tarmsystem, så det er egentlig både næring til hagen og næring til magen. Gjødsling med tang er «the missing link» i jordbruket.

– Gi tangvann til plantene – jeg vanner alt med dette. Du kan også legge tang rett oppå jorda, på jordbærene og alt i kjøkkenhagen, tipser hun.

Fremtidens mat

For Peggy er arbeidet med alger ikke bare en jobb, men et kall.

– Dette er fremtiden. Det er fremtidens næring. Og spesielt for den oppvåkningen vi står i nå, så er det mat til oppvåkningen – fordi det nærer cellene, og vi skal våkne opp på cellenivå.

Dette holder hun gratis webinarer og kurs om, og hun veileder mennesker til å finne tilbake til urkraften og næringen som havet gir oss – med respekt, kunnskap og glede.

– Naturhjertene vekkes. Vi skal endre verden.

For deg som vil dypdykke i tang og tare – fra fjæra til din egen helse, kan du lese mer på Peggys nettside: naturhjerte.no

Peggy Ellingsen er fra Laukvik i Lofoten og er oppvokst med fjæra som nærmeste nabo, hvor hun ofte var å finne som barn. I dag bor hun i Malangen en times kjøring fra Tromsø og holder kurs om alger.

Tidligere jobbet Peggy som lærer i barne- og ungdomsskolen og hun har en master i pedagogikk. I dag jobber hun i sin egen bedrift med kursportal om alger på nettet, naturhjerte.no. Hun holder kurs om sanking og bruk av alger og er forfatter av boken «Algenes hjemkomst».

Når Peggy veileder andre om å sanke alger, anbefaler hun å starte med tang, som sauetang, blæretang, grisetang og sagtang.

5 grunner til å sanke og bruke alger

1. Rik på næring, blant annet B12 og jod.
2. Fremmer smak i all annen mat.
3. God gjødsel for jorda.
4. Du kommer deg ut i naturen.
5. Det koster ikke penger, annet enn din tid og bruk av strøm på kjøkkenet.

Referanser:
1) FHI
2) Helsedirektoratet

Les også:

Vagusnerven – kroppens hvileanker mot stress og slitenhet

Hjemmelaget probiotika: Lag mat som tarmene dine elsker

Urter som gleder og beskytter mot sykdom

Naturens hemmelighet til et friskt og sunt liv?

Bli friskere og gladere med fermentert mat