Finn samtaleterapien som passer deg!

Tekst: Elisabeth H. Reynolds

Du trenger ikke å være psykisk syk for å gå i samtaleterapi. Det er nok å ha et ønske om personlig vekst og modning som menneske. Ulike former for veiledning og samtaleterapi benyttes av både psykologer, sosionomer, coacher og alternative behandlere. Innen psykoterapi er det flere forskjellige undertyper, blant annet gestaltterapi, kognitiv terapi, psykosyntese og behavioristisk og humanistisk psykoterapi. Ellers finnes det flere typer gruppeterapi, coaching, mental trening, hypnoterapi, regresjonsterapi, NLP, kunst- og uttrykksterapi og psykodrama. Utfordringen er å finne ut akkurat hva du har behov for.
Noen ønsker en kombinasjon av kroppsterapi og samtaleterapi, der man fokuserer på koblingen mellom kropp og sinn. Da forsøker man å få tilgang til de dype lagene av psyken ved å trykke på, stryke eller massere kroppen. Metoder med et slikt fokus er rosenmetoden, biodynamisk psykoterapi, BodySense, psykomotorisk fysioterapi, ArunA-metoden, Rolfing, Pulsing, postural integrasjon og polaritetsterapi.
I denne artikkelen vil det kun handle om de metodene der man i hovedsak anvender dialog, spørrekunst og rollespill som verktøyer.

Psykoterapi – et sekkebegrep
Flere forskjellige tilnærminger til psykoterapi benyttes av både alternative terapeuter, samtaleterapeuter, sosionomer, psykologer og psykiatere. Felles for alle er at man jobber med følelser og tanker for å endre tankemønstre og atferd, spesielt innen psykodynamisk psykoterapi som jungiansk terapi, psykodrama og psykoanalyse.
Det er et viktig skille mellom den medisinske og den humanistiske modellen av psykologi. I den medisinske modellen sees klienten på som syk. I humanistisk psykoterapi, blant annet gestaltterapi, vil terapeuten støtte en indre læring i klienten, og klientens egen prosess gjør ham i stand til å forstå seg selv bedre.
Personer med alvorlige psykiske lidelser bør utvise forsiktighet ved bruk av psykoterapeutiske behandlingsformer, fordi sterke følelser og emosjoner kan bli vekket og forverre situasjonen. Derfor bør de også følges opp av en psykolog.
Hvis man ikke er alvorlig psykisk syk eller i total psykisk ubalanse, er psykoterapi og samtaleterapi trygt så lenge man går til en godkjent eller sertifisert terapeut. Man kan ha et ønske om selvutvikling, økt selvinnsikt, sterkere egenverdi og større tro på egne ressurser.

Helhetlig selvinnsikt 
Gestaltterapi er en humanistisk, opplevelsesorientert, prosessorientert og eksperimentell form for psykoterapi. Metoden brukes både i egenutvikling og for å bearbeide tidligere, uferdige opplevelser og kriser.
Ordet gestalt er tysk og kan oversettes med «et meningsfylt hele» eller et komplett mønster. I gestaltterapi regnes ethvert menneske som ansvarlig for sine valg og handlinger innenfor de begrensinger omgivelsene gir. Her er metoder for å bli bevisst egne følelser, reaksjoner og handlinger, slik at man tydeligere kan erkjenne seg selv og sine valg. Denne bevisstgjøringen skapes gjennom samtale, eksperimenter, rollespill og klargjøring av roller.
Forholdet mellom klient og terapeut viktig i gestaltterapi. Terapeuten er ikke objektiv eller nøytral, men møter klienten i et «jeg–du»-forhold. Derfor må terapeuten ha bearbeidet egne uferdige opplevelser for å kunne være tilgjengelig for det klienten trenger.
Gestaltterapi egner seg både for individual-, par- og gruppeterapi, egenutvikling, i undervisning og i konsulentarbeid. Klienter, studenter og kursdeltakere får selv erfare hvordan de er i møte med andre. Men dette er ingen lettvint eller hurtig «kur». Det kan være smertefullt å gjenoppleve tidligere episoder i livet, erkjenne seg selv der man er, se egne begrensninger og ta valg. Det kan også være berikende, meningsfullt og inspirerende.
Norsk Gestaltterapeut Forening

Bevisstgjørende tanketerapi
Kognitiv terapi eller kognitiv atferdsterapi har blitt en etterspurt terapiform både i Norge og internasjonalt. Grunntanken her er at følelser og handlinger i høy grad blir styrt av hvordan du strukturerer din verden med tankene. Kognitiv betyr tankevirksomhet og omfatter sanseoppfatning, oppmerksomhet, forestillinger, hukommelse, språk, bedømming, resonnering og problemløsning.
Mye forskning viser god effekt av kognitiv terapi mot ulike psykiske lidelser, spesielt angst og depresjon, men også mot søvnproblemer, psykoser, spiseforstyrrelser, samlivsproblemer, alkoholproblemer og personlighetsforstyrrelser. Det har også vist god effekt mot en del somatiske lidelser, som vedvarende smertetilstander, utmattelse ved kreftsykdom og kronisk tretthetssyndrom (ME). Forskning på voksne viser at individuell kognitiv terapi virker bedre enn kognitiv gruppeterapi.
Målet med kognitiv terapi er å styrke evnen til å identifisere ubehagelige tanker og depressive følelser om verdiløshet, meningsløshet og håpløshet. Du blir gjort oppmerksom på virkningen av angstfremkallende, urimelig selvkritiske eller pessimistiske tankemønstre. Sammen med terapeuten drøfter du muligheten for ulike alternative tenke- og handlemåter.
Norsk Forening for Kognitiv Terapi (NFKT)

Åndelig viljepsykologi
Psykosyntese er en praktisk rettet, verdiorientert og helhetlig samtaleterapi som fremmer selvutvikling og modning. Her inkluderes arbeid med både kropp, følelser og intellekt. Det er en transpersonlig psykologi som forholder seg til menneskets iboende potensial av åndelig karakter. Derfor kalles den ofte «sjelens psykologi».
Kjernen i psykosyntese er at hvert eneste problem eller barriere man møter i livet, inneholder kimen til vekst. Spirituell utvikling sees på som en naturlig prosess, en bevegelse mot helhet og oppdagelsen av vårt eget sanne potensial. I likhet med humanistisk psykoterapi er psykosyntese en kreativ og ressursorientert psykoterapi med et positivt menneskesyn.
Psykosyntese kalles også «viljens psykologi» fordi man anser en velutviklet vilje som jegets og sjelens mest sentrale verktøy. Fokuset ligger på menneskets muligheter, indre visdom og utvikling av ressurser og vilje i arbeidet med å løse utfordringene som begrenser oss. Utgangspunktet for terapien er samtale, men man kan også ta i bruk visualisering, selvutviklingsteknikker, drømmearbeid, kroppsbevisstgjøring, meditasjon, fritegning, dagbokskriving og meditasjon. I større grad enn de fleste andre terapiformer er man opptatt av verdier, inspirasjon, mening og tjeneste.
Norsk Psykosynteseforening

Se og forstå familiespill 
Familiekonstellasjoner er en form for gruppeterapi og en selvutviklingsmetode som skaper et intuitivt skuespill ved å ta utgangspunkt i dynamikken blant familiemedlemmer. Konstellasjoner kan også settes opp i individuell terapi. Det er en form for psykodrama som kan vise dine egne tema og utfordringer i lys av hendelser i din familie, helt tilbake til dine oldeforeldre. Metoden er utviklet av psykoanalytikeren Bert Hellinger, som blant annet var inspirert av familieterapeuten Virginia Satir.
Først skal du forteller en konstellatør om et problem eller en utfordring du vil jobbe med. Siden plukker konstellatøren ut deltakere som skal spille deg og noen av dine familiemedlemmer, levende eller døde. Deltakerne får følge sin egen intuisjon for å iscenesette dine og dine familiemedlemmers følelser. Dermed kan du observere dynamikken utenfra samtidig som du kan få bearbeide opplevelser som følelser, ikke bare som minner eller tanker. Du slipper å spille ut følelsene selv, men ved å observere rollespillet utenfra vil du se kjernen i problemet og finne veien til balanse, styrke og fred i kropp og sjel.
Hellinger Instituttet

Målrettet utviklingsfokus
I coaching står utvikling, verdier, mål og interesser i fokus. Coachen skal være en katalysator som kan fremskynde prosessen din, uten å være rådgiver eller mentor. En coach er en person som bidrar til å frakte et eller flere mennesker til et ønsket sted.
Utgangspunktet er at alle svar og ressurser ligger i deg som klient. Coachen stiller deg en rekke vekkende spørsmål og guider deg gjennom teknikker som fører deg i riktig retning. Slik får du hjelp til å finne frem til dine egne svar og ressurser som kreves for å utvikle deg som du vil.
Du kan bruke coaching til å finne ut hva du vil, komme deg ut av kriser og videre i livet, for å bygge opp selvbildet og bli bedre på valgte områder eller bare for å få et bedre og mer meningsfylt liv. Det finnes flere typer coaching som er spesialtilpasset personlig utvikling, karriereutvikling, formidling, teambuilding og lederskap.
Den norske coachforening

Sterke endringsverktøyer
Nevrolingvistisk programmering (NLP) er et sett med verktøyer for å bedre kommunikasjon og skape endringer i fastlåste tankemønstre og atferd. En NLP-terapeut eller coach som bruker NLP vil ved hjelp av spesifikke spørreteknikker og verktøyer utfordre deg til å finne dine egne svar og endre på negative tanker, følelser og programmeringer i hjernen.
Et utgangspunkt i NLP er at mennesker har alle ressurser de trenger for å nå sine mål. Det finnes ingen ressurssvake mennesker, kun ressurssvake tilstander. Et annet utgangspunkt er at det er mulig å endre tanker og inngrodde overbevisninger om hva vi kan og hva vi er verdt. NLP er en slags «brukermanual for hjernen» som du kan ta frem og bruke ved behov. Betegnelsen nevrolingvistisk viser til at det er en sammenheng mellom sanseopplevelser og språk. Ordet programmering viser til måten vi bearbeider inntrykk, ord, følelser og tanker på i hodet, og at vi kan omprogrammere alt som skjer der.
En coach, trener eller terapeut som anvender NLP, hjelper deg til å skape endring, med et fokus på fremtid og handling. Du får innsikt i indre ressurser og verdier, blir bevisst dine muligheter og får hjelp til å avdekke det som begrenser deg. NLP kan hjelpe deg til å danne nye mønstre av ord, tanker og følelser, slik at du får hjelp til å oppnå mål og utvikle de ressursene du ønsker og trenger videre.
Norsk Forening for NLP

Svar i tidligere liv
En del følelser, irrasjonelle handlinger og fysiske sykdommer er vanskelig å finne årsaken til og bli kvitt, samme hvor hardt man prøver. Ifølge regresjonsterapi kan vi finne svar og forløse smerter og problemer ved å gå tilbake til opplevelser fra tidligere liv.
Man kan gå i regresjonsterapi for å bearbeide personlige kriser, enten det er sorg, depresjon, angst, relasjonsproblemer eller jobbkriser. Noen opplever å få forløst diffuse, psykosomatiske smerter ved å gå i regresjon. Ønsker du svar og en dyp forståelse for hvorfor du føler og tenker slik du gjør, er dette midt i blinken.
Du trenger ikke tro på tidligere liv for å kunne ha utbytte av regresjonsterapi, men det er en fordel å være åpen. Mange elementer fra hypnose brukes i regresjon, fordi man ledes inn i en dyp avslapning.
Norsk forbund for regresjonsterapi

Avhengighet, vaner og fobier
Hypnoterapi brukes ofte i forbindelse med vaneendringer og avhengighet samt for å endre følelser når man vil styrke selvtilliten, forbedre prestasjoner og bli kvitt frykt, angst og fobier. Det kan også brukes til å gjenoppleve tidligere hendelser – da kalles det regresjonshypnose eller regresjonsterapi (se over).
Hypnose er en naturlig sinnstilstand hvor kroppen din er svært avslappet mens bevisstheten din er fokusert om et snevert område. All hypnose er selvhypnose, fordi det er en form for konsentrasjon og mental trening. Hypnose er helt trygt. Det verste som kan skje, er at du sovner i stedet for å gå inn i hypnose. Alle med normal intelligens, konsentrasjonsevne og vilje til å følge instruksjoner kan gå inn i hypnose.
Norsk Forbund for Klinisk Hypnose

Den viktige kjemien 
Uansett hvilken terapiform du velger, er det viktig at du finner en terapeut du føler deg vel med og kan stole på. Forskning viser nemlig at relasjonen mellom terapeut og klient har større innflytelse på resultatet av terapien enn hvilken type psykoterapi som blir benyttet.
Før du velger terapeut, er det viktig å bestemme deg for hva du ønsker å oppnå med terapien. Er det å få bedre selvtillit på ett spesielt område, kan hypnoterapi eller coaching være smart. Men hvis du vil ha bedre selvfølelse generelt, kan det være smart å gå litt dypere med gestaltterapi eller psykosyntese. Ønsker du å endre vaner, bli kvitt fobier eller negative tankemønstre, kan hypnoterapi eller NLP være bra. Trenger du hjelp til å finne ut hva du vil og oppnå dine mål, er både NLP og coaching ideelt. Men hvis du trenger å gå mer i dybden for å bearbeide følelser og opplevelser, kan det være bedre med gestaltterapi, psykosyntese eller familiekonstellasjoner.
Det er også viktig å tenke over hva du tror på, hvilke verdier du setter høyest, og hva slags livssyn du har. Har du sterk tro på en åndelig virkelighet eller livet etter døden, kan psykosyntese eller regresjonsterapi være fint. Som nevnt er kjemien og tilliten mellom deg og terapeuten det viktigste av alt. Føler du deg tappet for energi, forvirret eller trist etter at du har vært hos en terapeut, bør du finne en annen. Det viktigste er at terapien skal gjøre deg fornøyd, glad, sterk og fredelig til sinns. Du skal føle at du vokser som menneske og får det bedre med deg selv og ditt liv.