Få tilbake roen i kropp, sinn og sjel

Hvordan kan yoga bygge bro mellom kropp og sinn? Psykolog og yogaterapeut Karen Kollien Nygaard underviser yoga til sine klienter for at de lettere skal kunne logge seg på kroppen og følelsene. Slik blir de veiledet innenfra og ut fra seg selv, i stedet for utenfra og innover.

Tekst og foto: Elisabeth Hægeland

Når livet er tungt og vanskelig og ting ikke blir som forventet, har mange lett for å falle inn i en offerrolle der man synes synd på seg selv. Kanskje føler man seg urettferdig behandlet og usynlig, eller kanskje blir man irritert på seg selv, andre personer eller ulike omstendigheter man står i. Spesielt når livet ser ut til å stritte imot, er det fint å ha tilgang til verktøy som kan dra en ut av kaoset og tilbake til en klar og god sinnstilstand.

Yogaterapeut og psykolog Karen Kollien Nygaard anbefaler sine klienter å bruke enkle, fysiske yogaøvelser til å komme i kontakt med følelsene slik at det blir lettere å bearbeide dem. Hennes erfaring er at bare ved å puste rolig, «logge seg på» sin egen kropp og bevege seg akkurat som man har behov for, kan man komme på plass i seg selv og få tilbake roen i kropp, sinn og sjel.

Pusten kan styre sinnet

Kollien Nygaard er en av få kliniske psykologer i Norge som også jobber som yogaterapeut. Hennes pasienter får veiledning i enkle yoga- og avspenningsøvelser, og de blir ofte anbefalt å begynne med yoga. Karen er sikker på at yoga kan hjelpe mot både angst, nervøsitet, stress, depresjoner, nedstemthet, utbrenthet, konsentrasjonsvansker og lav selvfølelse. I dette arbeidet spiller pusten en svært viktig rolle.

– Tanken er at du ikke kan styre sinnet ditt, for sinnet er springende. Men hvis du kan styre pusten din, så kan du påvirke sinnet ditt, sier hun.

I mange år har hun hatt stor lidenskap for forholdet mellom kropp og sjel, og hun har holdt mange spennende foredrag om sine erfaringer med å integrere yoga og psykologi. Mens hun utdannet seg til psykolog, jobbet hun som yogalærer og utdannet andre yogalærere. Før dette hadde hun lang fartstid som aerobicinstruktør. I dag driver hun selvutviklingshuset House of Flow ved Bislett i Oslo, hvor hun underviser i yoga og tar imot klienter. Ved siden av skriver hun fast for bladene Kamille og Tidsskrift for Norsk Psykologforening. Hun har skrevet bøkene Balanse, verktøy for livet (2006) og Fitness Yoga (2004).

Et anker i urolig sjø

Når man blir overveldet av følelser som usikkerhet, nervøsitet, angst, nedstemthet, tristhet eller redsel, er det spesielt to måter yoga kan brukes til. Som nevnt er det ene pusteøvelser eller pranayama som de kalles på yogaens orginalspråk Sanskrit.

– Det å puste rolig er en måte å få kroppen til å roe ned på. Du kan bruke pusten og bli bevisst på at den er med deg hele tiden. Pusten går aldri fra oss. Ved å hvile i pusten er du aldri alene. Pusten er som kroppens gass og bremser. Når vi er hektiske, puster vi raskt. Når vi er rolige, puster vi sakte, sier Karen.

Det å bevisst puste rolig er ifølge Karen en av de viktigste måtene å roe seg ned på, både fysisk og psykisk. Når du er i en stresset situasjon og jobber bevisst og aktivt for å roe ned pusten, blir det som å kaste ut ankeret på en båt i urolig sjø. Pusten gir et holdepunkt, et anker som holder oss fast, selv om det stormer rundt oss.

Det andre du kan gjøre for å roe deg ned psykisk, er bevisst å vende fokuset innover og kjenne etter hvordan du har det i kroppen. Når vi har det hektisk, har vi som oftest ensidig fokus utenfor kroppen. Ved å søke innover, stenge omgivelsene ute og fokusere oppmerksomheten innover i kroppen, kommer vi i kontakt med oss selv og det virker jordende og beroligende på både kropp og sinn.

Mot psykisk ubalanse

I sin praksis har Karen opplevd at mange som sliter med uro, angst og bekymringer, opplever at yoga gir dem noe å holde fast i. Det ser hun også hos dem som er alvorlig psykisk syke, selv dem som sliter med psykoser og dyp depresjon.

– Veldig mange av de som sliter med psykoser har glede av yoga. Det er en måte å komme tilbake til kroppen igjen og finne et holdepunkt. De har ofte en slags «utenfor-kroppen-følelse». Det å komme i sterkere dialog med kroppen er godt og lindrende for psykiske smerter. Det gir også bedre resultater på sikt hvis det praktiseres over lang tid, forklarer Karen.

Helt siden hun begynte å jobbe som psykolog har hun inkludert yogaterapien i sin praksis. Begrepet yogaterapeut bruker hun fordi hun er terapeut og fordi hun ønsker å skille yogaterapi fra andre typer yoga som har større fokus på mer fysiske yogastillingene som de fleste forbinder med yoga.
– Egentlig er all yoga terapeutisk. Yoga har alltid en psykologisk komponent. Det mest kraftige yoga gjør, er å samle oss innover, og det er nesten uavhengig av hvilken yogastilling man gjør. Hvis oppmerksomheten ikke er vendt innover i kroppen, er det ikke yoga. Det tilbys for tiden mye yoga i Norge som ikke er det. Mye er ren gymnastikk, og det har lite med yoga å gjøre, mener Karen.

Bakenfor mas, kav og krav

På Karens yoga- og selvutviklingssenter House of Flow jobbes det mye med roe ned nervesystemet. Meningen er at du skal komme til et sted hvor du virkelig kjenner etter hvordan du har det, både fysisk og psykisk. Da skal du glemme alt som handler om «å ta seg sammen», gå bakenfor alt mas og glemme alle krav til å yte og prestere.

Mange i vårt samfunn utvikler sterke evner til å ta seg sammen, holde ut og prestere mye. Det er ikke noe galt i det, men hvis vi aldri roer ned kan vi lure oss selv til å tro at vi har det mye bedre enn vi har det.

– Kroppen er født med en fantastisk programvare – stressresponsen – som gjør oss i stand til å prestere utover kreftene vi i utgangspunktet har tilgjengelig. Dette kjenner vi før en deadline. Du kan ha en dårlig dag og være halvsyk, og plutselig setter kroppen i gang med å frigjøre blant annet adrenalin og endorfiner. Plutselig kjenner du ikke at du er sliten, men bare kjører på. Det er en gave kroppen er født med. Utfordringen er at den også kan kamuflere viktig informasjon fra kroppen, og da er det lett å ende opp med en fysisk eller psykisk ubalanse som på sikt fører til skader eller sykdom, sier Karen.

Når vi begynner å roe oss ned, kommer vi til en tilstand hvor kroppen ikke produserer hormonene som er viktig for prestasjon – kortison, adrenalin og endorfiner. Først når disse stoffene ikke lenger flyter rundt i blodet, kan vi virkelig kjenne etter hvordan kroppen har det.

– Det er da vi får kontakt med ting vi trenger å kjenne på, sier Karen.

Noen tror det ikke er så farlig om de sover gjennom yogatimen, men da får man ikke like bra utbytte. For selv om man faller til ro og jobber innover, er man egentlig utrolig våken når man gjør yoga. Kunsten er å falle til ro i en årvåken tilstand, og det handler om konsentrasjon. Noen trenger å ha øynene åpne for å holde seg våkne, andre kan lukke dem.

Åpner og lukker

Ulike fysiske stillinger i yoga kan brukes for å komme inn i en ønsket følelsesmessig tilstand, eller for å forsterke en tilstand du allerede er i. For eksempel er det stor forskjell på hvordan åpne og lukkede stillinger påvirker oss psykisk.

– Alle lukkende stillinger er med på å gjøre det lettere å komme i kontakt med deg selv, fordi du fysisk lukker deg innover, sier Karen.

Lukkende yogastillinger er «barnet», bønnestillinger og alle typer foroverbøy. Alle lukkende og foroverbøyde stillinger virker også jordende og beroligende – man lander i seg selv. Når man åpner opp brystet og strekker armene ut eller bak, er det lettere å være opptatt av omgivelsene rundt.

I «barnet» kneler man og krøller seg sammen mot gulvet som et foster. Denne stillingen kan gi en følelse av trygghet og omsorg, men for noen kan den ha motsatt effekt.

– Mange av de som har hatt en god oppvekst, liker å ligge lenge i «barnet». De som har hatt en mindre bra oppvekst liker denne stillingen dårlig. Yogastillingene vi liker dårligst, er ofte de som er best for oss. De kan minne oss om glemte opplevelser vi trenger å bearbeide, sier Karen. Yoga er som en nyttig verktøykasse. Det betyr at ikke alle verktøyene skal brukes på samme tid og sted for alle mennesker. I yoga er det derfor viktig med kyndig veiledning.

Bygger krisekompetanse

Som psykolog har Karen mye erfaring med å bruke yoga som et verktøy for mennesker i krise. Med krise mener hun opplevelsen av å bli revet opp, som ofte starter med en fase av sjokk. Kriser kan oppstå ved sykdom, skader, beskjed om diagnose, graviditet, fødsel, dødsfall og samlivs- og jobbproblemer. Kriser rammer alle mennesker forskjellig. Noe som oppleves som krise for én person, trenger ikke være krise for en annen.

– Når man er i krise, har man et enormt kommunikasjonsbehov. Ofte snakker man mye om seg selv, og man mister den sosiale vinklingen. En del av veien tilbake til balanse er å komme i kontakt med seg selv og smerten man føler på grunn av det man har opplevd, sier psykologen.

Her kommer yoga inn som et nyttig virkemiddel. Ved å roe ned kroppen og nervesystemet med puste- og avspenningsøvelser, får personen logget seg på kroppen. Slik pålogging inn i seg selv er noe av det aller mest verdifulle med yoga i terapi.

– Yogapraksis bygger opp krisekompetansen. Det handler om å lytte til sin egen kropp og gå varsomt frem med seg selv, sier Karen.

Lotusblomsten er et viktig symbol i yoga. Hvert kronblad representerer en mulighet til vekst.

– Hvis du er nysgjerrig på livet, vil alle overganger og kriser oppleves som en mulighet til personlig vekst symbolisert ved lotusens blomstring, sier psykologen.

Slippe forventninger

Tiden vi lever i, har mye fokus på at hvis vi tenker positivt, så går alt bra. Men dette stiller også flere krav og forventninger til oss om hvordan vi skal være og hva vi skal gjøre. På den måten gir samfunnet en falsk opplevelse av kontroll.

– Vi lever i en tid med mye fokus på å tenke positivt. Jeg liker positivitet, samtidig som jeg er skremt av det. Noen ganger er det helt nødvendig å kjenne på de tunge følelsene i oss for å komme oss videre, som når vi opplever kriser. Da må vi slippe alle forventninger om kontroll og slippe følelsene til her og nå uten å sammenlikne med hvordan det kunne vært eller burde vært. Hvis vi har mye oppmerksomhet i fortid eller fremtid, har vi mindre kraft her og nå. Yoga handler om å slippe seg fri fra planer og slippe seg inn i her og nå. Det å være i her og nå er den eneste veien ut av en krise. Når vi er der vi er, kan alt skje, smiler Karen lurt.

Organisk i en mekanisk verden

Ved å praktisere yoga blir vi påminnet om at vi er organiske mennesker skapt for å leve i fri flyt. Det står i kontrast til samfunnet vi lever i, fordi det har blitt veldig mekanisk. Mange lever i kamp mot klokka og tidsfrister i stedet for å nyte livet.

– Vi må anerkjenne at vi trenger noe annet i tillegg. Yoga handler om å holde fast i at vi er organiske i en mekanisk verden. Mennesker er ikke stabile. Kvinner er jo ikke stabile med sine menstruasjonssykluser. Det er ganske viktig å være bevisst på det, sier psykologen.

Et tips hun kan gi til unge jenter, er at de sørger for å vite når de venter neste menstruasjon, spesielt hvis de har PMS-plager. Da kan de forberede seg, støtte seg selv gjennom de tyngste dagene og ikke legge opp til de mest krevende aktivitetene.

En vei til selvutvikling

Selv om yoga over lang tid gjør deg fysisk sterk og fleksibel, er ikke det hovedformålet med yoga.

– Yoga er i utgangspunktet ikke en treningsform. Det er et selvutviklingsverktøy, og det har det vært siden det oppstod for 5000 år siden, forklarer Karen. I yogaens barndom var det kun soldater og munker som fikk lov til å lære yoga. Gradvis ble yoga allemannseie, men det tok lang tid før kvinner fikk lov til å lære verktøyene.

I militæret stilles det store krav til konsentrasjon og tilstedeværelse – noe som har paralleller til hva meditasjon og yoga bygger opp gjennom regelmessig praksis. Yogastillingene er skapt for å støtte aktivitetene hverdagen består i. Du trenger balanse, fokus, styrke og fleksibilitet i både kropp og sinn.

Karen jobber en del med stillinger som utfordrer balansen, men hun er også opptatt av å få tatt bort generelle spenninger i kjever, hofter, skuldre og rygg. Store deler av yogatimene hennes handler om å kjenne etter hvor du er, og bevege deg akkurat slik du har behov for. Derfor er de annerledes enn mange andre yogatimer, som følger et spesielt program med forhåndsbestemte bevegelser og posisjoner. I stedet bestemmer hver enkelt deltaker hvordan de skal bevege seg, ved å gå inn i seg selv og kjenne etter hvordan de har det. Da handler det ikke bare om å være oppmerksom på spenninger og smerter, men like mye om å observere hva man tenker og føler.

– Yoga handler om å logge seg på kroppen for å kunne bli veiledet innenfra og ut. Mye av prosessen går ut på at når vi er snille mot oss selv, blir vi også snillere mot andre, sier Karen. Når hun hører noen snakke om selvutvikling som noe selvsentrert og egoistisk, blir hun lei seg. Dette er misbruk av ordet, synes hun.

– De har ikke skjønt at når man driver med selvutvikling, blir man mer sosial. Kanskje var det noen som flyttet til India, forsvant i et ashram og aldri kom tilbake. Men selvutvikling handler ikke om det. I yoga handler det om at yogamatta er et lite laboratorium, sier Karen.

Som psykolog er hun interessert i hvilke tendenser som rører seg i mennesket, slik at vi kan bli bevisste på dem og velge å oppføre oss annerledes hvis vi har behov for det. Målet hennes er at yogaen skal flyte fritt i livet uansett hvor vi er.

– Tanken er at vi skal være mer til stede, mer bevisst, mer aksepterende, ha mindre smerter og få mer ut av oss selv og omgivelsene. Midt i det hele må vi ikke glemme kroppen. Mye av det som skjer i hodet, kommer nemlig ikke fra deg selv. Mange av stemmene er ikke dine egne, men en klang av alt folk rundt deg har sagt og ment. Det er andres lyster og stemmer om hva du bør gjøre, og de er ikke nødvendigvis autentiske for den du er. Man må tørre å følge sin egen vei, tørre å være seg selv og leve det livet som er riktig for en selv.

Les mer på Karen Kollien Nygaards nettside, www.kolliennygaard.no

Denne artikkelen handler om...

Forrige artikkelMot plager i overgangsalderen
Neste artikkelØstlig inspirert naturmedisin
Trine Åldstedt driver Sjelscoaching og er en av Norges første sertifiserte coacher og stiftet MetaResource i 2004, som hun ledet helt til hun faktisk bestemte seg for å gi det bort i 2018. Der drev hun mentaltrening, coaching, studier i nevrolingvistisk programmering (NLP), sertifiseringer, kortere kurs og opp til 2 ½ års lange kurs. I dag tilbyr hun Sjelscoaching, healing og ulike kurs i personlig utvikling, både på nettet og med fysisk oppmøte. Nettside og blogg: www.trinealdstedt.no